| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det i den senere tid har vært alvorlige hendelser og avisartikler om vold, rus og overgrep på barnevernsinstitusjoner. I tillegg til at undersøkelser i den senere tid også viser at barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner, langt fra føler seg trygge der. Dette er svært uheldig all den tid mange av disse barna og ungdommene har levd et liv i utrygghet før de kom til en institusjon.
Komiteen vil understreke at hensynet
til personvern og den enkeltes frihet og integritet hele tiden må balanseres
opp mot bruk av tvang. I barnevernloven § 5-9 med tilhørende forskrift om
rettigheter og bruk av tvang, er det angitt regler for når det kan benyttes
tvang overfor beboere på barnevernsinstitusjoner, og hva slags tvang som kan
benyttes. Komiteen vil peke på at dette er forankret i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen og i FNs barnekonvensjon, og at det altså er
mulig å benytte tvang når nærmere vilkår for dette er oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid
presisere at all tvangsbruk på institusjonene må vurderes ut fra den
aktuelle, konkrete situasjon. Det er derfor nødvendig å utøve et skjønn for
bruk av tvang innenfor de rammer som settes av lovverket.
Komiteen understreker at det er viktig
å få en felles forståelse av regelverket og en ensartet praksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
Barne- og likestillingsdepartementet kommenterer enkeltbestemmelser i
rettighetsforskriften, og åpner for å vurdere institusjonenes behov for å
kunne foreta ransaking ved mistanke om oppbevaring av tyvegods på
institusjonen - først og fremst med tanke på riktig oppfølging av beboerne
og ikke primært for å avdekke kriminell atferd. Flertallet er enig i at det
kan være formålstjenlig å vurdere dette, og slutter seg til departementets
resonnement knyttet til at det ikke er barnevernsinstitusjonenes, men
politiets oppgave å avdekke kriminell atferd.
Komiteen møtte i den åpne høringen 8. oktober 2007 representanter fra både institusjonene og de ansatte. Institusjonene var bekymret over at mobiltelefon og Internett gir ungdommene fri tilgang til de miljøene mange av disse ungdommene var flyttet bort fra. Kontakt med narkolangere ble nevnt som eksempel. Mobiltelefon og tilgang til Internett blir også tolket som en rettighet barna og ungdommene har for å kunne kommunisere med omverdenen. De organiserte kriminelle miljøene vil da samtidig vite hvor ungdommene befinner seg. Dette gjør igjen stoff lettere tilgjengelig også innenfor institusjonene. Representanten fra institusjonene mente det definitivt var på sin plass med en full gjennomgang av forskriftene.
Også Fellesorganisasjonen (FO)
imøteser en gjennomgang av aktuelle lovbestemmelser og forskrift, men
forventet at gjennomgangen burde ha et sterkt fokus på det faglige innholdet
og rammebetingelsene i hjelpetilbudene til barn og unge med store
hjelpebehov. Kontinuerlig kunnskaps- og metodeutvikling er nødvendig for å
møte eksisterende og nye utfordringer innenfor barnevernet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, er
fornøyd med at Barne- og likestillingsdepartementet vil følge praktiseringen
av lovverket på barnevernsfeltet nøye, og at man fortløpende vil vurdere
behovet for endringer for å sikre at regelverket er tilpasset de aktuelle
utfordringene man står overfor. Flertallet merker seg også at
oppsummeringsrapporten fra det landsomfattende tilsynet med
barnevernsinstitusjoner i 2006, ført i pennen av Fylkesmannen i Buskerud,
peker på at det er et stort behov for fortsatt opplæring av de ansatte med
tanke på bruk av mulige restriksjoner og tvang, og hvordan dette skal
håndteres korrekt og i henhold til regelverket. Flertallet merker seg at
fylkesmannen ikke foreslår at regelverket endres, men at det framholdes at
god og målrettet opplæring i praktisering av reglene vil kunne gi de ønskede
resultater. Flertallet er enig i dette og noterer seg at Barne- og
likestillingsdepartementet har sendt ut et brev til alle institusjoner med
presiseringer om hvilke muligheter og rammer dagens regelverk gir for bruk
av tvang.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at
regelverket må sikre de ansatte tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag til å gripe
inn for å gi barn på institusjon mulighet til å bli kvitt problemer knyttet
til rus, vold og annen kriminalitet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at
det er svært viktig å hindre overgrep mot barn som bor på institusjon, og at
det til enhver tid må foretas en grundig avveining mellom hensynet til
rettssikkerhet og bruk av tvang. Disse medlemmer viser videre til at det er
behov for opplæring av de ansatte for å gi dem bedre kjennskap til hvilke
muligheter dagens regelverk gir for bruk av tvang, samt å bedre
rammebetingelsene for barnevernsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget fra forslagsstillerne og ser at det er helt klart en nødvendighet at man får en full gjennomgang av forskriftene. Dette fordi det i dag er et langt tøffere kriminelt miljø i Norge og fordi det ikke bare er det offentliges ansvar, men også ønske å beskytte og behandle barn og ungdommer med store hjelpebehov. Dette kan kun gjøres gjennom en enhetlig oppfatning av forskriftene og en mulighet til å ha virkemidler som gjør det mulig å beskytte barna mot seg selv.
Disse medlemmer fremmer forslag i
samsvar med dokumentet:
« Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige endringer i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon, slik at ansatte gis et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag til å gripe inn med nødvendige kontrolltiltak og frihetsbegrensninger i forhold til beboere med særlige utfordringer knyttet til atferdsproblemer, rus- og voldsproblematikk. »