| |
KILDEDOK.: St.meld. nr. 24 (1993-1994)
DATO: 1994-05-11
UTGIVER: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
SIDETALL: 6
Til Stortinget.
Meldingen trekker opp retningslinjer for det framtidige arbeidet med informasjonsteknologi i utdanningssektoren og utgjør departementets bidrag til de nasjonale handlingsplaner for IT. Meldingen omfatter hele utdanningssektoren, også høyere utdanning, og ikke bare grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring som tidligere meldinger. Begrepet IT er gitt et videre innhold og omfatter tradisjonell edb/databehandling, telekommunikasjon og multimedia.
Departementet legger ikke opp til tiltak som forutsetter økning av bevilgningene utover dagens nivå.
Departementet gjennomgår mål og resultatet av handlingsprogrammene for IT fra den første meldingen om datateknologi i skolen ble lagt fram i januar 1984, med vekt på den siste fire-årige planperioden 1990-93.
Når det gjelder spørsmål knyttet til kommersialisering av dataprogrammer, viser departementet til at Stortinget i vedtak 4. juni 1993 har gitt Riksrevisjonen i oppdrag å « gjennomgå og vurdere ulike sider ved departementets generelle IT-satsing og med spesiell vekt på Winix-saken ».
Departementet ser det som et overordnet mål at bruk av IT i utdanningen skal bidra til å bedre elevers læringssituasjon, skape grunnlag for nye undervisningsformer og lette lærerens arbeid. IT skal sette den enkelte elev bedre i stand til å utvikle evner og realisere egne mål og gi den som bor utenfor skolesentrene mulighet for opplæring. Målet om utdanningsmessig likestilling på tvers av kjønn, alder, geografi og etnisitet understrekes. Bruk av IT i undervisningen skal bidra til å øke kunnskaps- og ferdighetsnivået i samfunn og arbeidsliv og til å skape økt internasjonal kontakt og forståelse.
Departementet mener IT skal inngå som et integrert hjelpemiddel i alle fag der det er naturlig, og på alle nivåer i utdanningssystemet. Bruk av IT i skolen skal primært skje gjennom de ordinære fag (integrasjonsveien). IT skal benyttes aktivt ved innlæring av ny kunnskap. Men IT som fag skal fortsatt tilbys spesielt interesserte som valgfag.
Departementet viser til at mange skoler allerede har hatt interessante erfaringer med bruk av datakommunikasjon, både for tilgang til ulike databaser, for kontakt med elever og lærere andre steder og for fjernundervisning. Departementet ønsker å utvide disse mulighetene ved at alle skoler gis mulighet til å knytte seg til nasjonale og internasjonale nettverk gjennom UNINETT.
Departementet understreker at det skal være den samme ansvarsfordeling mellom de ulike nivåene innenfor offentlig forvaltning på IT-området som på andre områder innen utdanning. Det skal ikke være spesielle regler eller opprettes spesielle organer som skal ha ansvar for IT-arbeidet. Kommunene og fylkeskommunene skal som skoleeiere ha det samme ansvar for IT som for andre deler av skolens virksomhet.
Når det gjelder arbeidsdelingen mellom utdanningsnivåene, vil departementet stille klare krav. Videregående opplæring må bygge på kunnskaper om IT fra grunnskolen, og tilsvarende skal en i høyere utdanning kunne bygge på kunnskapene fra videregående opplæring. Målet er at de ulike nivåene skal kunne forutsette visse grunnleggende kunnskaper.
Departementet finner det naturlig at Nasjonalt læremiddelsenter (NLS) får en sentral rolle i det videre arbeid på nasjonalt nivå. NLS skal ha nasjonale informasjons-, støtte- og koordineringsfunksjoner rettet mot grunnskole, videregående opplæring og spesialpedagogiske kompetansesentra, f.eks. videreføring av brukertjenester, utlån av demonstrasjonsmaskiner og pedagogisk programvare, eller veiledning i bruk av programvare. Departementet gir videre NLS ansvaret for å organisere et nasjonalt nettverk med utdanningskontorene for å sikre felles målforståelse, samordnet innsats og gjensidig utnyttelse av ressurser og kompetanse. NLS skal også bl.a. bidra til oversettelse av nødvendig programvare i samarbeid med Samisk læremiddelsenter.
For å oppnå gode prisavtaler og lisensordninger for utdanningssektoren skal NLS inngå sentrale avtaler for standard programvare som tekstbehandling, regneark, databasesystemer, tegneprogrammer, presentasjonsgrafikk o.l. NLS skal selv og i samarbeid med skoler, lærerutdanningsinstitusjoner, næringsliv, utviklings- og forskningsmiljøer arbeide med utprøving og vurdering av programvare, utvikling av kvalitetskriterier for pedagogisk programvareutvikling, utvikling av faglig-metodisk hjelpemateriell innenfor IT-området og av fagdidaktiske modeller for integrert bruk av IT i undervisningen.
Departementet ser utvikling av pedagogisk programvare som en oppgave for programvarehus og forlag. Bare for spesielle fag og for bruk i spesialpedagogikk er det aktuelt med statlig medvirkning i utvikling av programvare.
Departementet peker på at de spesialpedagogiske kompetansesentrene har viktige oppgaver når det gjelder læreplaner og i forhold til lærere, elever og foreldre. Det er også en oppgave for kompetansesentrene å informere, koordinere, spre og ta initiativ til utvikling av spesialpedagogisk programvare i samarbeid med NLS.
Departementet ser de statlige utdanningskontorene som sentrale aktører sammen med NLS i det videre arbeid med informasjon og spredning innenfor IT-området. Departementet peker spesielt på betydningen av lærerutdanningsmiljøene som støttespillere for lærere i deres daglige arbeid med å utprøve ny teknologi og av at utdanningskontorene er med på å bygge opp gode nettverk i den forbindelse.
Når det gjelde ansvaret på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, vil dette omfatte bl.a. innkjøp av utstyr og programvare, ansettelse av eventuelle IT-veiledere og personer med systemansvar på den enkelte skole. Ved de aller fleste skoler er det behov for bedre maskintilgang, og departementet peker på skoleeiernes ansvar for å skaffe til veie en hensiktsmessig maskinutrustning.
Departementet understreker at det ikke lenger er aktuelt å gi sentrale, nasjonale direktiver for utdanningsinstitusjonens valg av standard programvare og maskinvare.
Departementet mener at alle elever som går ut av grunnskolen, skal være fortrolig med bruk av tastatur og etter hvert enkel tekstbehandling. Barn fra teknologiorienterte hjem har allerede i dag slik erfaring. Departementet ser det som et mål på sikt at elever etter videregående opplæring behersker bl.a. tekstbehandling, regneark og enkle databaser. IT i fag- og yrkesopplæringen må være et satsingsområde dersom Norge skal holde et internasjonalt høyt nivå på fagarbeidere.
Når det gjelder tilrettelagt opplæring, legger departementet vekt på forbedret tilbud ut fra ulike behov og utarbeidelse av helhetlige, tilpassede undervisningsopplegg med nødvendig spesialutstyr.
Departementet legger vekt på at universiteter og høyskoler bidrar til å uteksaminere kandidater med den IT-kompetanse som trengs i utdanningssektoren. Bruk av IT må inngå i den praktisk-pedagogiske utdanningen.
Departementet peker på skoleverkets omfattende behov for etter- og videreutdanning på IT-området. Lærerutdanningsinstitusjonene skal følge opp bruk av IT i skoleverket både gjennom grunn-, videre- og etterutdanning og ved FoU-virksomhet. Videre må lærerutdanningsinstitusjonene samordne sitt IT-arbeid i Norgesnettet slik at de til sammen gir en rimelig nasjonal dekning av IT på høyt nivå i de forskjellige fagområder. Departementet vil sørge for at det blir lagt vekt på IT i de nye rammeplanene for lærerutdanningen, og at det blir utviklet reviderte rammeplaner for egne halvårsenheter i IT.
Departementet mener at ulike studiesentra i voksenopplæringen også skal gis anledning til å knytte seg opp mot de nasjonale nettverk for utdanningssektoren. For øvrig mener departementet at fjernundervisning ved hjelp av IT skal bygges videre ut, og peker spesielt på fjernundervisning som et alternativ for etter- og videreutdanning av lærere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen, Ottar Kaldhol, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H. Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, samt representanten Ellen Chr. Christiansen, vil innledningsvis understreke vår felles politiske målsetting om at det norske utdanningssystemet skal være blant de beste i verden både når det gjelder faglig nivå og bredde i rekrutteringen. Dette er et viktig ledd i arbeidet for å øke den enkeltes livskvalitet, øke verdiskapningen, øke sysselsettingen og tilrettelegge for en ytterligere utjevning mellom grupper i samfunnet. Et høyt utdanningsnivå i hele befolkningen er en forutsetning for å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, og til å kunne bidra til en videre velferdsutvikling i de fattige land. Lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet er et bærende og grunnleggende prinsipp for norsk utdanning.
Komiteen vil peke på at informasjonsteknologi (IT) spiller en stadig viktigere rolle som redskap og hjelpemiddel i nesten alle former for undervisning og opplæring. Samtidig kan IT, fordi dette er en så omfattende, komplisert, kostbar og stadig ekspanderende teknologi, også føre til økende forskjeller mellom ulike grupper, de som har tilgang til, kan og behersker IT, og de som ikke kan.
Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at utdanningsinstitusjonene på alle nivå, fra grunnskole til høyere utdanning, har oppmerksomheten rettet mot den utvikling som skjer på dette feltet.
Komiteen mener at utdanningssystemet har en viktig oppgave i å forhindre en utvikling hvor grupper kan bli utestengt fra yrkesliv eller høyere studier på grunn av manglende IT-kunnskaper.
Komiteen ser IT som et viktig hjelpemiddel til å opprettholde og videreutvikle det enhetlige skole- og utdanningssystem vi har i Norge. Brukt bevisst og på riktig måte kan denne teknologien bedre enn de fleste andre hjelpemidler utjevne og kompensere for forskjeller i språklig og kulturell bakgrunn, funksjonsdyktighet eller ferdigheter. Teknologien kan tilpasses den enkelte elevs eller students personlige forutsetninger og behov og dermed gi bedrede muligheter for individualisert undervisning kombinert med fellesundervisning.
Komiteen vil videre peke på at IT gjør det mulig å nyttiggjøre seg lærerkrefter og læremidler over store avstander. Dette er en stor fordel i vårt land med spredt bosetting og en desentralisert struktur på skole- og utdanningssystemet. Det gir også helt andre muligheter for etter- og videreutdanning, og når det gjelder utdanning for voksne.
Komiteen vil også understreke den betydning IT har som hjelpemiddel til å utveksle informasjon og erfaringer over landegrensene og slik bidra til å skape økt internasjonal kontakt og forståelse som en del av utdanning og studier.
Komiteen vil på bakgrunn av dette understreke den klare målsetting at IT må bli et positivt bidrag til å heve den totale kvaliteten i norsk skole- og utdanning. Komiteen vil derfor advare mot en utvikling i retning av store ulikheter i tilgangen på og bruken av IT i skoler og utdanningsinstitusjoner. Disse ulikhetene fører uvegerlig til forskjeller i elevenes muligheter til å nyttiggjøre seg denne teknologien. Dette kan i sin tur bidra til å øke forskjellene mellom ulike grupper elever, stikk i strid med vår målsetting om å utjevne forskjellene og gi like muligheter.
Komiteen viser i den sammenheng til de undersøkelser som tyder på at vi er i ferd med å få sosiale og kjønnsbetingede skjevheter når det gjelder innsikt i og bruken av informasjonsteknologien. Disse utviklingstendensene må etter komiteens oppfatning motvirkes ved at skole- og utdanningsinstitusjoner kan tilby alle kunnskap på dette området.
Komiteen vil be om at det vurderes tiltak som bør settes i verk for å sikre at elever får et likeverdig tilbud innen IT, uavhengig av bosted og kjønn, og at det legges en målrettet nasjonal plan for dette.
Komiteen vil peke på at IT i
utdanningen skal være et virkemiddel for å realisere målet om lik rett til
utdanning uavhengig av kjønn, sosial og geografisk tilhørighet. Komiteen
vil peke på at en forutsetning for dette er at skolen sikres tilgang på
programvareprodukter av høy kvalitet til bruk i undervisningen.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil presisere at norske forlag og norske programvaremiljøer skal stå sentralt i utviklingen av denne type programvare. Målet for utviklingen må være å skape et marked hvor forlag og programvareutviklere finner sin naturlige plass.
Når det gjelder programvare for områder med lavt elevtall og hvor det er spesielle elevbehov, kan det være nødvendig med et fortsatt engasjement fra det offentlige, f.eks. gjennom Nasjonalt læremiddelsenter (NLS).
Flertallet har merket seg at det er i gang en omfattende internasjonal aktivitet for å utvikle programvare til bruk i undervisningen. I denne sammenheng er det viktig å sørge for at norsk programvare, basert på norsk pedagogisk tradisjon og tenkning utvikles og finner sin plass.
Flertallet har den oppfatning at det
derfor i en overgangsperiode må vurderes spesielle stimuleringstiltak for å
bringe frem norsk pedagogisk programvare.
Komiteen ber om at departementet
utarbeider en plan for å sikre videre programvareutvikling. Planen må inngå
som del av IT-planen for utdanning og utvikles i samarbeid mellom
departement, forlag og aktuelle programvareprodusenter.
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Christiansen, vil peke på at en i utviklingen av norsk
pedagogisk programvare må søke å ta hensyn til behovene for nynorsk og
samisk programvare. Departementet bør ta initiativ overfor
programvareleverandørene for å få vurdert forutsetningene og mulighetene for
at f.eks. tekstbehandlingssystemer blir tilgjengelig også på nynorsk og
samisk. Flertallet forutsetter at deler av den pedagogiske programvare som
utvikles i regi av NLS, vil være tilgjengelig på nynorsk, bokmål og samisk.
Komiteen har merket seg den store aktiviteten i forbindelse med internasjonale nettverk.
Komiteen vil peke på at det er viktig å sørge for at norske og nordiske brukere av nettverkene får tilgang til norsk og nordisk informasjon, f.eks. tilgang til norsk nyhetsbase som NTB. Komiteen mener dette kan skje ved at en del av tilknytningsavgiften dekkes sentralt.
Komiteen har merket seg ønsker om at NLS' inntjeningskrav reduseres, og at den programvare som er utviklet ved hjelp av offentlige midler eller som hentes inn gjennom nordiske og europeiske avtaler, stilles til disposisjon for skolene til meget lave priser eller helt gratis. Det langsiktige mål må være at det utvikles et naturlig fungerende marked for pedagogisk programvare i likhet med andre læremidler, hvor forlag og programvareprodusenter finner sin plass og sin rolle. Gratis utdeling av offentlig utviklet programvare vil hindre en slik utvikling.
Komiteen mener imidlertid at det kan være behov for noen statlige incentivmidler de nærmeste årene for å få prosessen med utvikling av programvare til bruk i undervisningen i gang. Komiteen regner med at departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med fremleggelse av neste års statsbudsjett.
Komiteen har merket seg at det i løpet
av de senere årene har vært en relativt betydelig økning i
maskinutrustningen i skolene, samtidig som det kan fastslås at det fremdeles
er stort behov for mer og bedre datautstyr.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, finner at meldingen legger betydelig vekt på å skaffe maskinutrustning og programvare, mens det må være statens ansvar å legge til rette standarder, lærerutdanning, rammeavtaler for innkjøp av programvare og infrastruktur når det gjelder datakommunikasjon.
Flertallet legger vekt på at et
forsterket statlig engasjement bør settes inn på de områder som defineres
som statens ansvar. Nasjonalt læremiddelsenter må blant annet være i stand
til å sette i gang utvikling av pedagogisk programvare på områder hvor det
ikke vil være forretningsmessig mulig for forlag og programvareprodusenter å
dra i gang slik utvikling alene.
Representanten Christiansen mener produksjon av læremidler, bøker så vel som programvare innen data, bør overlates til private. Evt. behov for støtte til slik produksjon avgjøres gjennom de årlige budsjettene. Dette medlem mener det behovet som er for læremidler, kan dekkes uten NLS. Der det ikke vil være forretningsmessig mulig for forlag og programvareprodusenter å sette i gang slik utvikling alene, vil det offentlige kunne benytte negative anbud for å få arbeidet utført på rimeligst mulig måte. Dette medlem er sterk motstander av at det offentlige selv skal utvikle programvare.
Dette medlem mener videre at innkjøp
av datautstyr bør foretas på det nivå som har ansvaret for
utdanningsinstitusjonen. Dersom staten skal legge til rette for
rammeavtaler om innkjøp vil dette medlem understreke at dette kun bør være
en hjelp man kan benytte og ikke noe pålegg.
Komiteen har merket seg at skolenes IT-behov endrer seg i takt med den teknologiske utvikling, og at den også endrer karakter etter som erfaringene øker. Mens det tidligere ble sterkt fokusert på spesialprogram for de enkelte fag, er tendensen i dag at man er mer opptatt av å bruke generell programvare som verktøy i undervisningen. Utviklingen av generelle tilbud innenfor f.eks. kommunikasjon bidrar også til et bredere perspektiv på såvel behov som på anvendelsesmuligheter enn for få år siden.
Komiteen vil understreke viktigheten av det som sies i meldingen om at IT må inn som et viktig element i lærernes grunnutdanning. Nyutdannede lærere må kunne beherske bruken av moderne undervisningsteknologi, og må forventes å kunne gå inn som ressurspersoner når det gjelder bruk av IT i undervisningen.
Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at det stilles strenge krav til lærerutdanningsinstitusjonenes egen bruk av IT i undervisningen.
Komiteen viser til ulike forskningsresultater som bl.a. viser store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder bruken av informasjonsteknologien og tilgangen til teknologisk utstyr som det her er snakk om. En av disse undersøkelsene - publisert i Education and Computing nr. 7/91 - viste at av ungdommer mellom 13 og 16 år var det 56 % av guttene og 32 % av jentene som hadde tilgang til datamaskin hjemme.
Komiteen mener derfor at det i de IT-planer departementet arbeider med, må legges vekt på tiltak som inspirerer og oppmuntrer også kvinner til å ta i bruk moderne teknologi.
Komiteen mener at det ikke kan utelukkes at forskjellene mellom skoler på samme nivå i dag er store, både når det gjelder utstyr, programvare, kvalifisert personell og strategier eller arbeidsplaner.
Komiteen mener derfor at det må foretas en kartlegging av hva skolene på de forskjellige nivåer har av maskinvare, programvare og formell kompetanse innen IT-området.
Komiteen finner at en slik kartlegging også må omfatte skolens planer og gjennomføring av planer for etterutdanning av lærere innen IT-området.
Komiteen mener også at kartleggingen skal vise bruken av IT i ulike fag og sammenhenger i grunnskole, videregående utdanning, voksenopplæring og i høyere utdanning.
Komiteen mener at det må legges særlig vekt på å få frem de eventuelle forskjeller som eksisterer mellom undervisningsinstitusjoner på samme nivå.
Komiteen forutsetter at Stortinget
holdes orientert både om fremdriften og om resultatet av dette arbeidet.
Sosialistisk Venstreparti viser til at meldingen pålegger de enkelte kommuner ansvaret for utstyr, programvare og bemanning for IT-arbeidet i grunnskolen. Videre pålegges de enkelte fylker det tilsvarende ansvaret for videregående skole og staten for høyskoler og universiteter. Dette medlem viser til at det i meldingen ikke er tilstrekkelig redegjort for den faktiske situasjonen og de faktiske behovene i skolen i dag. Dette styrker behovet for en melding, men viser samtidig at innføring av et nytt element i opplæringsinstitusjoner er et ressurs- og prioritetsspørsmål for de enkelte skoler og kommuner.
Dette medlem viser til at det i dag er store forskjell på ressursene i skolene i de enkelte kommuner. Dette viser seg blant annet ved at det i enkelte kommuner brukes 20-30 år gammelt læremateriell. Innkjøp av utstyr og programvare, opplæring eller ansettelse av personell og ressurser til å foreta skikkelige vurderinger av behov og opplæringsmodeller er ressurskrevende. Dette medlem viser til at formålet med meldingen blant annet er å sikre alle elever på samme trinn omtrent de samme kunnskaper og de samme ferdigheter i omgang med informasjonsteknologi. Dette medlem mener en melding om IT i utdanningen ikke kan sikre dette formålet uten at det samtidig sies noe om økonomiske ressurser. Dette medlem vil gå imot vedtak om konkret oppfølging av IT-meldingen, dersom dette kan føre til økte forskjeller mellom kommuner og mellom skoler på samme nivå.
Dette medlem legger derfor til grunn at departementet presenterer en mer detaljert oversikt over utstyrs- og kompetansesituasjonen innen de forskjellige skoletrinn og i forskjellige kommuner og fylker før Stortinget skal kunne vedta mer konkrete krav til IT-strategi i skolen. I en slik sammenheng vil det også være nødvendig med en oversikt over antatte økonomiske konsekvenser, både i form av utstyrs- og programvareinvesteringer og i form av nyansettelser og videreutdanning, av den konkrete utfyllingen av IT-strategien. Dette medlem legger videre til grunn at Regjeringen fremmer forslag om hvordan merkostnadene på grunn av IT-investeringer og -opplæring skal fordeles mellom tilleggsbevilgninger og eksisterende økonomiske rammer.
