Velkommen til Stortinget

Link til innhold
  Hovedside
  Saker og publikasjoner
  Spørsmål
  Møter og referater
  Komiteer og høringer
  Representantene
  Presidentskapet
  Partigruppene
  Internasjonal virksomhet
  Om Stortinget
  Stortingets administrasjon
  English


Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Hva er Nordisk Råd?

Fakta om nordisk samarbeid
Om Nordisk Råd
Delegasjonene
Partigrupper
Utvalgene
Kontrollkomiteen og det nordiske budsjettet
Presidiet
Fra idé til resultat
Plenarforsamlingen
Nordisk Råds priser
Nordisk Råds sekretariat
Nasjonale sekretariater
Kommunikasjon

Fakta om nordisk samarbeid

Det nordiske samarbeidet er så naturlig for oss nordboere at vi ikke tenker på det til daglig. Vår nordiske historie, vår felles kulturarv og språkforståelse bidrar til dette. Vi tar det som en selvfølge at vi har nettverk over grensene, og at samarbeidet fungerer uten særlig mange formelle begrensninger. Men en rekke av våre muligheter for samarbeid har sin bakgrunn i avtaler som regjeringene i de nordiske landene har blitt enige om.

Siden 1952 har Nordisk Råd arbeidet med nettopp dette: At vi vinner på å opptre sammen, og ikke trenger å gjøre de samme tingene hver for oss. Derfor kan vi bevege oss fritt over våre grenser, vi kan arbeide og studere i hverandres land uten mange formaliteter, og vi får hjelp hvis vi blir syke i et annet nordisk land. Forsvaret i Norden gjør en del felles innkjøp, for bevaring av miljøet.

Om Nordisk Råd

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de fem nordiske parlamentene og regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt for de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk Råd tar initiativer og er rådgivende og kontrollerende i spørsmål og saker som vedrører det offisielle nordiske samarbeidet. Nordisk Råd møtes tre-fire ganger i året, samt til årsmøtet. Rådet ble opprettet i 1952, og reglene for Rådets arbeid er nedfelt i Helsingforsavtalen fra 1962. Der forplikter partene seg til… «å søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området, samt i spørsmål angående samferdsel og miljøvern».

Senere er det også åpnet for et mer forpliktende samarbeid i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. Nordisk Ministerråd, opprettet i 1971, er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan. Siden 1994 har Sametingene i Norge, Sverige og Sameparlamentet i Finland hatt observatørstatus i Nordisk Råd.

Delegasjonene

De enkelte nordiske parlamentene utpeker de 87 medlemmene i Nordisk Råd. Danmark, Norge, Finland og Sverige har 20 medlemmer hver. I Danmarks delegasjon inngår to medlemmer fra Færøyene og to fra Grønland. Finlands delegasjon omfatter også to medlemmer fra Åland. Island har 7 medlemmer. Partisammensetningen i de nasjonale delegasjoner skal i størst mulig grad gjenspeile maktforholdet i hjemlandets parlament.

Partigrupper

Medlemmene i Nordisk Råd arbeider sammen i partigrupper på tvers av landegrensene. I dag er det fire partigrupper i Nordisk Råd: Den sosialdemokratiske gruppe, Den konservative gruppe, Midtengruppen og Den Venstresosialistiske Grønne gruppe.

En partigruppe må omfatte minst fem medlemmer og representere minst tre nordiske land. Derfor er det også en del medlemmer av Nordisk Råd som ikke tilhører en av de nevnte partigruppene. Hver partigruppe har egne sekretærer. Flere opplysninger om partigruppene på www.norden.org.

Utvalgene

Nordisk Råd er inndelt i fem utvalg:

Kultur- og utdanningsutvalget

Kultur- og utdanningsutvalget har ansvar for kultur, undervisning, utdanning og forskning. Utvalget arbeider med følgende saker: allmenn kultur og kunst i Norden og internasjonalt, et flerkulturelt og multietnisk Norden, film og medier, språk, idrett, foreningene Norden og frivillighetssektoren, barne- og ungdomskultur, grunnskole og videregående skole, det nordiske utdanningsmarkedet, folkeopplysning og voksenundervisning, livslang læring, forskning, forskerutdanning og -utveksling.

Velferdsutvalget

Velferdsutvalget har ansvar for velferds-, sosial- og helsepolitiske saker. Utvalget arbeider med følgende områder: velferds- og trygghetsordninger, sosial- og helsesektoren, handikappede, bygg og bolig, familie, barn og unge, narkotika-, alkohol- og andre misbruksproblemer.

Medborger- og forbrukerutvalget

Medborger- og forbrukerutvalget har ansvar for saker som berører medborger- og forbrukerrettigheter samt overordnede spørsmål om demokrati, menneskerettigheter og likestilling. Utvalget arbeider med følgende områder: demokrati, menneskerettigheter, medborgernes rettigheter, likestilling, forbrukerspørsmål, sikker mat, kamp mot kriminalitet, herunder internasjonal kriminalitet og terrorisme, rettspolitiske saker, innvandring og flyktninger og samarbeid mot rasisme.

Miljø- og naturressursutvalget

Miljø- og naturressursutvalget skal behandle saker som angår beskyttelse av vår natur og vårt miljø. Utvalget arbeider med følgende områder: miljø, jord- og skogbruk, fisk, bærekraftig utvikling og energi.

Næringsutvalget

Næringsutvalget skal behandle rammevilkårene for økonomi, produksjon og handel, inkludert fri bevegelighet på markedene og arbeidsmarkedet i Norden. Utvalget arbeider med saker som: næringsliv/industri, indre marked, fri bevegelighet, avskaffelse av grensehindre, handel, regioner og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur/ transport, kommunikasjon og IT.

Kontrollkomiteen og det nordiske budsjettet

Kontrollkomiteen i Nordisk Råd har som en av sine oppgaver å utøve den parlamentariske kontrollen av virksomhet som finansieres med felles nordiske midler. Budsjettet for Nordisk Råd finansieres av bidrag fra parlamentene, og er på ca. 30 mill. danske kroner. Budsjettet for Nordisk Ministerråds virksomhet er på ca 830 mill. danske kroner og finansieres av de nordiske regjeringene. Hvert land bidrar etter en fordelingsnøkkel som tilsvarer landets BNI (Brutto nasjonalinntekt). Hele budsjettet fins på hjemmesiden www. norden.org, under avsnittet «Om organisasjonen».

Presidiet

Presidiet i Nordisk Råd er Rådets styre. Det består av en president og 12 øvrige medlemmer. Presidenten velges hvert år på omgang fra et av de nordiske landene. Hovedoppgavene til Presidiet er å behandle overordnede politiske og administrative saker, utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, budsjettet samt ha den overordnede kontakten til nærområdene og regionale og internasjonale organisasjoner. De regionale organisasjonene Nordisk Råd har tettest kontakt med er Baltisk Forsamling, Det parlamentariske Østersjøsamarbeidet, Vestnordisk Råd, Barentsregionens parlamentarikernettverk, Sammenslutningen av parlamentarikere fra Nordvest Russland og Den parlamentariske arktiske samarbeidskomité

Fra idé til resultat

Saksgangen i Nordisk Råds arbeidet ligner på mange måter parlamentenes. Nordisk Ministerråd fremsender sine forslag til behandling og uttalelse i Rådet. Når et medlem, en partigruppe eller et utvalg i Nordisk Råd har en idé, formes den til et skriftlig spørsmål eller et medlemsforslag. Medlemsforslag behandles i utvalgene, som gir en innstilling til behandling på sesjonen. Spørsmål skal besvares av de berørte regjeringer innen en viss tidsfrist.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen er Nordisk Råds øverste besluttende organ. Den består av de 87 valgte medlemmene av Nordisk Råd, samt av regjeringenes representanter (uten stemmerett). Plenarforsamlingen møtes til sesjon en gang i året, som oftest i november. Sesjonen holdes i de nordiske landene etter tur, og er åpne for publikum. Forsamlingen skal godkjenne budsjettet for det nordiske samarbeidet, og vedtar rekommandasjoner og uttalelser etter foregående debatt. Plenarforsamlingen velger Rådets president, de øvrige presidiemedlemmer, utvalgsledere og medlemmer av Kontrollkomiteen. De fordeler også medlemmene til de fem utvalgene.

Temamøter

Nordisk Råd arrangerer hvert år et temamøte om aktuelle temaer i tiden. De siste årene har Rådet for eksempel fokusert på kulturspørsmål, barn og unges situasjon, kunnskapssamfunnet, bærekraftig utvikling og demokratispørsmål.

Øvrige møter

Partigruppene, presidiet, utvalgene og kontrollkomiteen møtes tre-fire ganger i året, samt i forbindelse med sesjonen (årsmøtet) og temamøtet, for behandling av Rådets saker.

Nordisk Råds priser

Nordisk Råd utdeler Litteraturprisen, Musikkprisen, Filmprisen og Natur- og Miljøprisen. Hver pris er på 350 000 danske kroner og overrekkes i forbindelse med sesjonen eller et temamøte. Informasjon om prismottakerne og bedømingskomitéene fins på hjemmesiden, www.norden.org

Administrasjon

Nordisk Råds sekretariat

Nordisk Råds sekretariat ligger i København på samme adresse som Nordisk Ministerråds sekretariat. Sekretariatet ledes av en rådsdirektør som samarbeider med de nasjonale sekretariatene og partigruppene om forberedelsene til Rådets møter.

Nasjonale sekretariater

Hvert lands nasjonale delegasjon har egne sekretariater som forbereder møter, hjelper med praktiske spørsmål og gir råd og veiledning til publikum.

Kommunikasjon og informasjon

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har felles informasjonsavdeling i København. Herfra publiseres daglig nyheter på hjemmesiden, et ukentlig nyhetsbrev, Analys Norden, Top of Europe samt mye annet informasjonsmateriale.
Abonnement på informasjon fra Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd

Det utgis en rekke publikasjoner og rapporter om alle aspekter av nordisk samarbeid og utviklingen i Norden. Disse finner du her:
Rapporter og publikasjoner.

For ytterligere informasjon om Nordisk Råd se: www.norden.org


Sist oppdatert 09.10.2007



Utskriftsvennlig versjon