Lenke til Stortingets hovedside  

Lagtinget
Møte torsdag den 5. desember kl. 12.35 1996


Sak nr. 3
Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl.O.nr.13 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.13 (1996-1997) og Ot.prp.nr.1 (1996-1997))

TALERE:


       Peter Angelsen (Sp) : På vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti skal jeg fremsette følgende forslag:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       § 77 nr. 3 antas å burde utgå. »

       Videre fremsetter jeg på vegne av Senterpartiet følgende forslag:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       § 44 første ledd bokstav g nr. 4 antas å burde lyde:

       « Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med et beløp som overstiger kr 6.000. Reiseutgiftene beregnes etter en kronesats pr. kilometer som fastsettes av Stortinget i de årlige skatte- og avgiftsvedtak. »

       § 44 første ledd bokstav b nr. 1 annet ledd første punktum antas å burde lyde:

       « Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen » »


Presidenten: Peter Angelsen har tatt opp de forslagene han refererte.


       Ole Johs Brunæs (H) : Jeg skal få lov å ta opp to forslag, først et forslag på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       Under I:

       § 42 trettende ledd antas å burde lyde:

       « Fordel vunnet ved salg eller innløsning av rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til arbeidsgiver regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Hvis en slik rett til dels innenfor en ordning hvor alle bedriftens ansatte kan delta skal beskatning skje på innløsningstidspunktet. Ved innløsning av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen, fratrukket den ansattes kostpris for retten. Skattefritak for et mindre beløp kan fastsettes i forskrift av departementet. Ved salg av retten skal den skattepliktige fordel settes til differansen mellom salgssum og kostprisen. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den ansatte. »

       Under II:

       1. § 44 første ledd nytt punkt n antas å burde lyde:

       « Utgifter til Forsknings- og Utviklingsarbeid (FOU) kan etter nærmere regler fradras med 140 % av utgiftene. Kongen gir nærmere regler. »

       2. § 44 ellevte ledd nr. 1b antas å burde lyde:

       « Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6, 7. og 8. ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til disponering over avkastning på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen og skattyter disponerer midlene på en annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt. » »

       Dernest tar jeg opp følgende forslag på vegne av Høyre:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       Under I:

       1. § 26 bokstav k, annet avsnitt, siste punktum antas å burde lyde:

       Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomheten ved omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr 77.000. »

       2. § 37 første ledd bokstav a siste punktum antas å burde lyde:

       « Av den samlede verdi av skattyters innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr 110.000. »

       3. § 37 tredje ledd bokstav c skal lyde:

       « Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvide midler blir for personlige skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr 3 500. »

       4. § 42 tredje ledd bokstav b antas å burde lyde:

       « Dagpenger som utbetales til private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 22 pr. dag. »

       5. § 42 tredje ledd, bokstav h, siste punktum antas å burde lyde:

       « Når sluttvederlaget etter 1. punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakeren mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefrihet for inntil kr 1 050 pr. måned. »

       6. § 42 niende ledd antas å burde utgå.

       7. § 42 bokstav b antas å burde utgå.

       8. § 43 første ledd bokstav c antas å burde lyde:

       « Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranse eller lotteriordninger ansees som skattepliktig inntekt, når verdien overstiger kr 11.000. »

       Under II:

       1. § 44 annet ledd nr. 1 antas å burde lyde:

       « Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av den skattepliktige inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskap innen selvangivelsesfristens utløp. »

       2. § 44 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 antas å burde utgå.

       3. § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a antas å burde lyde:

a)«Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i §§ 76 og 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. »

       4. § 44 syttende ledd første punktum antas å burde lyde:

       « Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 % - begrenset til kr 77 500 av skattepliktig inntekt om bord. »

       5. § 60 femte ledd antas å burde lyde:

       « Dersom skatteyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skatteyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til. »

       6. § 61 antas å burde lyde:

1.Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skatteyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skatteyterens samlede personinntekt fra foretak der det fattes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skatteyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskaper, jf. § 55, første ledd nr. 4 skal slik personinntekt ikke begrenses.
2.Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 5 mill. kroner årlig. Hvis bedriften har lønnskostnader mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner begrenses personinntekt som nevnt i nr. 1 til 20 ganger grunnbeløpet. For bedrifter med lønnskostnader over 50 mill. kroner begrenses personinntekten til 30 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
3.I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier.
4.I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1.
5.Personinntekt skal begrenses til 30 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for selskap med spesiell høy lønnsevne. Kongen gir nærmere forskrifter om kriterier.

       7. § 75 første ledd antas å burde lyde:

       «Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 26 100 kroner i klasse 1 og 52 200 kroner i klasse 2.»

       8. § 77 nr. 1 første ledd første punktum antas å burde lyde:

       « Fra og med den måneden skatteyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1 560 pr. påbegynt måned. » »

       For ordens skyld vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at Høyre og representanten Stephen Bråthen i Odelstinget også tok opp forslag om endringer i henholdsvis lov om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom og lov om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms. Disse forslagene ble avvist i Odelstinget, og siden det følgelig ikke foreligger odelstingsvedtak om endringer i disse lovene, finner ikke Høyre grunnlag for å ta opp igjen forslagene i Lagtinget i dag.


Presidenten: Ole Johs Brunæs har tatt opp de forslagene han refererte.

       Det er fremsatt fire forslag. Det er forslag referert og fremsatt av Peter Angelsen på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og forslag fra Peter Angelsen på vegne av Senterpartiet. Videre er det forslag fra Ole Johs Brunæs på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti og endelig forslag fra Ole Johs Brunæs på vegne av Høyre.

       Presidenten vil foreslå at vi først tar opp til votering det forslag som sist ble fremsatt av representanten Ole Johs Brunæs på vegne av Høyre.

Votering i sak nr. 3:
Forslaget fra Høyre ble med 22 mot 7 stemmer ikke bifalt.


       Presidenten: Vi går da til votering over det forslag som er fremsatt av Ole Johs Brunæs på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.

Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 21 mot 8 stemmer ikke bifalt.


       Presidenten: Vi går til votering over det forslag som er fremsatt av Peter Angelsen på vegne av Senterpartiet.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 23 mot 6 stemmer ikke bifalt.


       Presidenten: Vi går så til votering over det forslaget som ble tatt opp av Peter Angelsen på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 18 mot 11 stemmer ikke bifalt.

       Presidenten: Odelstingets beslutning blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.