Sak nr. 3
Odelstingets vedtak til lov om familievernkontorer (Besl.O.nr.92 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.70 (1996-1997) og Ot.prp.nr.6 (1996-1997))

TALERE:

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg skal få sette fram følgende forslag - det første på vegne av Senterpartiet

       Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       § 1 antas å burde lyde:

       Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 34 tredje ledd og § 44 tredje ledd.

       Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.

       Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor. »

       Så vil jeg sette fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik. Forslaget lyder:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       § 2 antas å burde lyde:

       Staten skal sørge for at familieverntjenesten finnes i alle fylker og på forsvarlig måte planlegge og dimensjonere tjenesten.

       Familievernkontoret kan eies og drives av fylkeskommuner, kommuner, kirkelige organer og stiftelser. »

       Fylkeslegen fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket. Fylkeslegens tilsynsansvar omfatter ikke mekling etter lov om ekteskap §26 og barneloven §§ 34 tredje ledd og 44 tredje ledd. Ansvaret for tilsyn med slik mekling tilligger fylkesmannen.

       Fylkeslegen har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelse av tilsynsoppgaven. »

       Og så vil jeg bare kort bemerke at det for så vidt nå er opp til Senterpartiet om det skal bli fylkeskommunen eller kommunen som har det forvaltningsmessige ansvar for familievernet. Dersom de stemmer subsidiært slik som Høyre og Kristelig Folkeparti gjorde i Odelstinget, vil det bli flertall for kommunal forvaltning.

       Når det gjelder forslaget fra representanten Wetterstad, vil Fremskrittspartiet stemme for det forslaget.

       Nå er det også slik at det vel kan antas at forslaget ikke får en betydelig grad av støtte, og da foreligger det altså en subsidiær måte å stemme på gjennom forslaget fra Riis-Johansen på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Haukvik, og i en slik grusom valgsituasjon vil Fremskrittspartiet subsidiært stemme for dette forslag.

       For ordens skyld vil jeg også gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet vil stemme for det andre forslaget fremsatt av hr. Riis-Johansen angående § nr. 1.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

       Det er da satt frem følgende forslag: Ett fra hr. Roy N Wetterstad (Uav), ett fra hr. Kjell Engebretsen på vegne av Arbeiderpartiet, ett fra hr. Terje Riis-Johansen på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, og ett fra hr. Terje Riis-Johansen på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad.

       Vi går da til votering over disse forslag i den rekkefølge som presidenten her refererte dem. Vi tar først opp til votering forslaget fra representanten Roy N Wetterstad.

       Roy N Wetterstad (Uav) (fra salen):

       Jeg vil bare få gjøre oppmerksom på at siden Høyre og Kristelig Folkeparti støttet dette forslaget subsidiært i Odelstinget, og det vel må forventes at de gjør det samme her, ville det vel være naturlig at voteringen over det forslaget kom etter deres eget, altså om at staten skal ha forvaltningsansvaret, slik at de får gitt uttrykk for det subsidiært.

Presidenten: Presidenten vil bare fastholde at han tar forslagene i den rekkefølge de er fremsatt, og med den tyngde de har formelt. Vi følger derfor det forslaget som er referert.

       Presidenten: Lovbeslutningen går dermed tilbake til Odelstinget med den vedtatte anmerkning.