Sak nr. 4
Odelstingets vedtak til lov om aksjeselskaper (aksjeloven) (Besl.O.nr.93 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.80 (1996-1997), Ot.prp.nr.23 (1996-1997) og Ot.prp.nr.39 (1996-1997))

TALERE:

       Dag C Weberg (H) : Jeg skal få fremsette følgende forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet:

       «Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       1. § 3-2 antas å burde utgå.

       2. § 6-1 første ledd antas å burde lyde:

       (1) Selskapet skal ha et styre med minst tre medlemmer. I selskaper med færre enn 30 ansatte kan det likevel fastsettes i vedtektene at styret skal ha færre enn tre medlemmer.

       3. § 6-2 første ledd antas å burde lyde:

       (1) Selskapet skal ha en daglig leder, med mindre styret bestemmer noe annet.

       4. § 6-35 antas å burde lyde:

       Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte, at selskapet skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4 tredje ledd. Bedriftsforsamlingen skal ha 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet.

       5. § 8-1 annet ledd antas å burde utgå.

       6. § 17-6 antas å burde utgå. »

       Jeg vil også få fremsette et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       1. § 17-4 første ledd annet punktum antas å burde utgå.

       2.   §19-2 antas å burde utgå. »

       (1) Den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil under utføringen av vervet, svarer for skaden som medvirkningen har forårsaket. Når noen har bidratt til valget av styremedlemmet, skal det ved vurderingen av vedkommendes medvirkeransvar legges vekt på om styremedlemmet har handlet i vedkommendes økonomiske interesse, og om foretaket der styremedlemmet virket, var en del av vedkommendes virksomhet.

       (2) Regelen i første ledd gjelder tilsvarende når annen tillitsvalgt i et selskap begår en ansvarsbetingende feil under utføringen av vervet.

       §§ 17-2 til 17-7 blir §§ 17-3 til 17-8. »

       Og så følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       1. § 4-15 Adgangen til å omsette aksjer

       antas å burde lyde:

       (1) Aksjer kan skifte eier ved overdragelse og på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksje-eierne.

       (2) Er det fastsatt i vedtektene at erverv av aksje er betinget av samtykke, at aksjeeier eller erverver av aksje skal ha bestemte egenskaper, eller at en aksjeeier eller annen skal ha rett til å overta en aksje som har skiftet eier eller som ønskes overført, gjelder bestemmelsene i §§ 4-16 til 4-23.

       (3) For omsetningsbegrensninger som er fastsatt i vedtektene eller avtale mellom aksjeeierne, gjelder avtaleloven § 36 tilsvarende.

       (4) Bestemmelsene i første til tredje ledd, jf. §§ 4-16 til 4-23, gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.

       Lov om aksjeselskaper, kapittel 4, V, overskriften skal lyde:

       V.Vedtektsbestemmelser om samtykkekrav ved eierskifte

       2. § 4-16

       antas å burde lyde:

       (1) Dersom erverv av aksje etter vedtektene er betinget av samtykke, hører det under styret å avgjøre om samtykke skal nektes, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet. Styret skal snarest mulig etter at ervervet er meldt til selskapet, avgjøre om samtykke skal gis.

       (2) Samtykke kan ikke nektes ved eierskifte ved arv når erververen er den tidligere eiers nærstående. For øvrig kan samtykke bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. I vedtektene kan det fastsettes nærmere vilkår for å nekte samtykke.

       (3) Erververen skal uten opphold underrettes om avgjørelsen. Gis det ikke samtykke, skal begrunnelsen angis, og erververen skal dessuten orienteres om hva som er påkrevd for å bringe forholdet i orden, jf. § 4-17.

       (4) Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet innen to måneder etter at melding om ervervet kom inn til selskapet, anses samtykke å være gitt.

       Lov om aksjeselskaper, kapittel 4, VII, overskriften skal lyde:

       VII. Vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett

       3. § 4-19

       antas å burde lyde:

       Det kan fastsettes i vedtektene at en aksjeeier eller en annen skal ha rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som ønskes overført. Er det fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.

       4. § 4-20

       antas å burde lyde:

       Når selskapet mottar melding om eierskifte etter § 4-12, skal det straks varsle rettighetshaverne skriftlig. Det samme gjelder dersom en aksjeeier underretter selskapet om at aksjer er avhendet eller ønskes avhendet.

       5. § 21-2

       Punkt 25

       antas å burde utgå.

       For selskaper som er stiftet før loven trer i kraft, gjelder § 4-15 annet ledd bare for så vidt selskapets vedtekter inneholder bestemmelser om at overdragelse eller annet eierskifte er betinget av samtykke fra selskapet. Har selskapet slik vedtektsbestemmelse, gjelder §§ 4-16 og 4-17 for eierskifter som finner sted etter lovens ikrafttredelse.

       For selskaper som er stiftet før loven trer i kraft, gjelder § 4-15 tredje ledd bare for så vidt selskapets vedtekter inneholder bestemmelser om forkjøpsrett ved overdragelse eller annet eierskifte. Har selskapet slik vedtektsbestemmelse, gjelder §§ 4-19 til 4-23 for eierskifter som finner sted etter lovens ikrafttredelse. »

       Høyre ønsker større handlefrihet for selskapene når det gjelder sammensetningen av styret, og når det gjelder daglig leder-funksjonen.

       Høyre er uenig med flertallet i synet på straffeansvar ved det som nevnes som grov uaktsomhet. Det er rettsmessig uheldig at en person kan ilegges straff uten at lovbestemmelser er overtrådt.

       Vi har registrert noen reaksjoner på hva styret er pålagt hva angår handleplikt. Det er nå lagt opp til overgangsordning på fem år når det gjelder å oppnå lovens nye krav til egenkapital, og det er videre klart at loven vil bli vurdert på nytt om fem år. Det er for Høyre en forutsetning for nyskaping og vekst i underskogen av vårt næringsliv at gründerbedriftene har rammebetingelser som bidrar til at disse kommer helskinnet ut av en robust svangerskaps- og fødselsperiode.

       Når det gjelder medvirkeransvaret, som nå ikke er tatt inn i loven, vil Høyre ta stilling til dette når det eventuelt måtte fremmes.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

       Det er satt frem følgende forslag: Ett fra Dag C Weberg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet, ett fra Dag C Weberg på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ett fra Kjell Engebretsen på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og ett fra Kjell Engebretsen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Vi går til votering over disse forslag i samme rekkefølge som de nå ble referert av presidenten.

       Presidenten: Lovbeslutningen blir dermed som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.