Sak nr. 18
Odelstingets vedtak til lov om Kystvakten (kystvaktloven) (Besl.O.nr.121 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.96 (1996-1997) og Ot.prp.nr.41 (1996-1997))

TALERE:

       Hans J Røsjorde (Frp) : Når det gjelder lov om Kystvakten, hadde forsvarskomiteen i sin innstilling en del merknader knyttet til forholdet mellom de rene militære oppgaver og de rene politimessige oppgaver. Det samme kom også til uttrykk ved debatten i Odelstinget.

       Det denne loven legger opp til, er en klar utvidelse av de oppgaver som har ligget til grunn for Kystvaktens virksomhet ut fra det som har vært de vanlige, tradisjonelle oppgavene for Kystvakten. I og med at man nå oppretter et lovverk som også dekker det som man forventer det indre kystoppsyn skal gjøre, utvides oppgavene ganske betraktelig, og etter Fremskrittspartiets mening slik at det kan reises tvil om Forsvarets rolle kontra det som naturlig vil være politiets rolle - ikke minst i forbindelse med oppgaver knyttet til lover som nærmest vil føre Kystvakten og dens mannskaper på grunn, også med pålegg om å utøve myndighet på land, slik loven legger opp til gjennom en ekstrem bruk.

       Det vil etter Fremskrittspartiet mening gi veldig uheldige signaler til publikum, dersom det som oppfattes som rene politimessige oppgaver, utøves av fagmilitære - og ikke minst også gjennom bruk av vernepliktige mannskaper. Det er en ganske annen bruk av lovverket enn hva som har vært vanlig når det gjelder å hevde våre rettigheter i 200 milssonen og ellers i fiskerivernesonen og andre områder hvor man naturlig har patruljert.

       Det som forbauser meg, er at partiet Høyre, som på mange måter prinsipielt sier seg enig i det uheldige i å blande sammen rollene for politi og forsvarsfartøyer - de er altså med i merknadene om dette - ikke tar konsekvensen av det gjennom sin votering. Det er etter min mening ganske oppsiktsvekkende, og det innebærer f.eks at når Kystvakten nå kan utøve kontroll av fritidsfartøy, kan Kystvaktens fartøy med uniformert militært personell måtte borde fritidsfartøyer for å sjekke at det redningsutstyr som skal være om bord, er på plass. Jeg er temmelig overbevist om at dette vil medføre betydelig irritasjon blant sivilbefolkningen. Dette er jo en lov som var veldig omstridt da den til slutt ble banket igjennom her i Lagtinget, og som i sin ytterste konsekvens er med på å danne motsetningsforhold mellom militære og sivilbefolkningen dersom dette blir gjennomført fullt ut. Det at politiet eller andre myndigheter utøver denne type kontroll, ville være langt mer naturlig. Så Fremskrittspartiet har i denne sammenheng ønsket å ta ut denne lovhjemmelen i § 12 i. Videre vil loven anvendt fullt ut, dekke følgende: lov om friluftslivet, lov om naturvern og lov om kulturminner.

       Det innebærer også i sin ytterste konsekvens at Forsvaret gjennom Kystvakten vil måtte ta på seg rene politimessige oppgaver ved strandsonen og også innover land. Vi fra Fremskrittspartiet har villet klart advare mot dette, nettopp for å unngå denne rolleblandingen som vi peker på er viktig å unngå. Det er full forståelse for at Kystvakten skal utøve denne myndigheten til sjøs, og der hvor den tradisjonelt har vært, men det nye er altså denne ekstra utøvelsen. Derfor går vi mot § 11 b, c og d som gjelder lov om friluftslivet, naturvern og kulturminner.

       Jeg skal ikke bidra til å forlenge denne debatten, men jeg har tillatt meg å stille spørsmål ved partiet Høyre, som har vært med på merknadene, men ikke tar konsekvensen. For så vidt kunne det samme sies om SV, men gjennom debatten i Odelstinget fikk man i hvert fall en klar markering av hva SV mente var skillet.

       Jeg tillater meg da å ta opp det omdelte forslag, nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet:

« Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1. § 11 antas å burde lyde:

Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende blir overholdt

a) lov av 9. juni 1903 m.v. kapittel 11,

b) lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

c) lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,

d) lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer vern av kulturminner, naturmiljøet og dyrelivet.

§ 12 antas å burde lyde:

Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

a) lov av 14. juni 1884 nr. 3 om Beskyttelse af undersøiske Telegrafkabler udenfor de territoriale Farvande,

b) lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. kapitlene 1 til og med 10,

c) lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster,

d) lov av 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer,

e) lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.,

f) lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,

g) lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven),

h) lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v.,

Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer andre forhold enn de som er nevnt i §§ 9 andre ledd og 11 andre ledd. »

       Ellers vil jeg henvise til representanten Godals innlegg i Odelstinget, hvor Høyres prinsipielle syn ble forklart. Jeg har også lyst til å føye til at den forvirring som måtte råde med hensyn til hva som er Kystvaktens oppgaver og hva som er politiets oppgaver, neppe eksisterer noe annet sted enn i Fremskrittspartiets forestillingsverden.

Rolf Ketil Bjørn (SV) : Også vi i SV ser helt klart at ved et utvidet arbeidsområde for Kystvakten kan en få uheldige sammenblandinger fra Forsvarets side av forsvarsoppgaver og politioppgaver. I enkelte situasjoner skal altså Forsvaret påta seg rene politioppgaver, som vi i utgangspunktet kan si kan være uheldig og føre til komplikasjoner, nemlig at Forsvaret må gjøre ting som kanskje ikke Forsvaret skal gjøre mot den norske befolkning. Derfor foreslo SV under behandlingen av saken at man skulle vurdere å overføre Kystvakten fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet. Dette forslaget ble i Odelstinget henvist til behandling i samlet storting.

       For å løse det problemet, som på mange måter kan være reelt, kan man jo stemme for SVs forslag om å få en slik vurdering, for da vil man på en helt annen måte få en avklaring av dette vanskelige grenseområdet mellom hva Forsvaret skal gjøre og hva politiet skal gjøre, og hva Forsvaret eventuelt skal gjøre på vegne av politiet.

       Jeg har lyst til å peke på at hvis representanten Hernæs og Høyre mener det representanten Hernæs nå sa, bør det være full anledning til å legge opp voteringen slik at Høyre da kan stemme for forslag nr. 1, § 12. Jeg oppfattet representanten Hernæs dit hen at man var motstander av å bruke lovbestemmelsen om « trygg bruk av fritidsfartøy » i denne sammenheng. Og hvis det er riktig oppfattet, er det i hvert fall et positivt steg videre dersom Høyre viser vilje til å stemme på denne måten. Slik oppfattet jeg representanten Hernæs, men jeg kan ha tatt feil - det hender det jo at også representanten Hernæs gjør, i hvert fall når det gjelder skyteretningen øst-vest.

Presidenten: Presidenten oppfattet det ikke slik at det fra representanten Hernæs side ble gitt noen stemmeforklaring som skulle indikere at Høyres representanter i Lagtinget skulle stemme for Fremskrittspartiets forslag. I så fall forutsetter presidenten at Bjørn Hernæs, som representant for den komite som har behandlet saken, ville ha sagt det klarere.

       Det foreligger altså et forslag, fra hr. Røsjorde på vegne av Fremskrittspartiet. Vi går da til votering over forslaget.

       Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.

       Sakene på dagens kart er dermed ferdigbehandlet.