Hans J Røsjorde (Frp) : Som saksordfører føler jeg behov for å si et par ord om en innstilling som i alle henseender er enstemmig. Med den historie som har vært rundt de såkalt hemmelige tjenester, må jeg si at jeg er svært glad for at vi nå er kommet dit hen at man har greid å komme fram til en så samlende innstilling om et lovverk for E-tjenesten. Det ville neppe vært like sikkert hvis vi hadde gått et år eller to tilbake.

       Det er svært viktig for tjenestene å få en lovregulering som gjør at man har et helt klart rammeverk å forholde seg til og innenfor. Dette, knyttet opp mot Stortingets kontrollvirksomhet gjennom EOS-utvalget, er med på å danne en helhet også i forhold til neste sak som Lagtinget skal behandle i dette møtet.

       Jeg har lyst til å understreke at det å ha en etterretningstjeneste som er effektiv, er av stor og vesentlig nasjonal betydning - ikke bare, som mange tror, i ufredstider, men kanskje ikke minst i en periode som utad er preget av avspenning og større grad av sikkerhet. For nettopp i en slik situasjon er det at man bevilger seg - kan vi si - en lengre varslingstid, som gjør at man kan redusere både kostnader og beredskap i eget land og i de land man samarbeider med. Og i en slik situasjon er det usedvanlig viktig, og kanskje mer viktig enn til andre tider, å ha en etterretningstjeneste som er i stand til å samle opplysninger og kontrollere, for at de utøvende myndigheter skal få en klar forståelse av at de tider man har bevilget seg for å sette landet i beredskap, er rimelig godt fundert, og at man da gjennom dette trenger et apparat som er velsmurt og som fungerer slik det skal etter hensikten. Ikke minst i dagens situasjon vil jeg hevde at det nettopp med en slik lang varslingstid som både vi og alliansen har bevilget oss, vil være svært uheldig om tjenesten av ulike grunner ikke skulle fungere på en hensiktsmessig måte. Også i forbindelse med det forhold at vi har styrker som opererer langt utenfor landets grenser under FN-operasjoner og NATO-ledede operasjoner, er nettopp det å innhente informasjon gjennom samarbeid med andre lands tjenester svært viktig. Vi kan ikke nødvendigvis ha ressurser som gjør at vi kan være primærinnsamler i de deler av verden der våre soldater er med i operasjonsteatre. Dermed er vi avhengig av å samarbeide med andre som kan gi oss informasjon som er av stor be-

       tydning for den sikkerhet som angår de styrkene vi har ute.

       Dette er et nokså « touchy » område, får vi vel kanskje si, for hvorledes man samarbeider. Det er viktig at det er et godt og etterrettelig samarbeid mellom andre lands tjenester og våre tjenester, slik at man gjensidig kan stole på hverandre når det gjelder utveksling og informasjon av sensitive opplysninger, som nødvendigvis er en del av denne virksomheten. Så jeg er da også glad for de komitemerknader som er knyttet opp mot behovet for å samarbeide med andre lands tjenester.

       Komiteen har også i sin enstemmige innstilling pekt på erfaringene fra okkupasjonstiden og pekt på nødvendigheten av at et land har en okkupasjonsberedskap. Og det, vil jeg hevde, slik det er nedfelt i komiteens merknader, er med på å underbygge og reetablere den praksis som har vært fulgt i tiden etter 2. verdenskrig innenfor den erfaringsramme som 2. verdenskrig gav oss, men med et blikk rettet fremover, og forhåpentligvis og nødvendigvis i en slik form at dette er fullt kontrollerbart med de kontrollordninger som Stortinget nå har. Det skulle således ikke lenger hefte noen tvetydighet ved det å ha en såkalt Stay Behind-organisasjon eller ha en beredskap for å håndtere en situasjon hvor landet helt eller delvis er eller måtte bli okkupert.

       Med det anbefaler jeg den enstemmige innstillingen, som vil være et meget positivt bidrag til å gi Etterretningstjenesten ro og orden og dermed sikre vår egen militære og operative sikkerhet.

Erik Solheim (SV) : Jeg skal få ta opp det forslag som er omdelt. Det ble begrunnet i Odelstinget, og jeg er overbevist om at den begrunnelsen som der ble gitt, var så overbevisende at det ikke er nødvendig å gjenta den her nå.

Presidenten: Representanten Erik Solheim har satt frem det forslag han refererte til. Forslaget lyder:

« Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1.	§ 4 første ledd antas å burde lyde:

       « Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer. »

2.	§ 5, overskriften antas å burde lyde:

       « Etterretningstjenestens arkiver og regnskaper. »

3.	§ 5, annet ledd, nytt siste punktum antas å burde lyde:

       « Dette gjelder også tjenestens regnskaper. »

4.	§ 6, nytt siste ledd antas å burde lyde:

       « Stortinget vedtar tjenestens budsjett. » »

       Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.