Hans J Røsjorde (Frp) : Den eneste dissensen i innstillingen som vi nå behandler, var det Fremskrittspartiet og Høyre som stod for, og den er knyttet til det forslag som er omdelt på representantenes plasser, og gjelder § 25. Den er knyttet opp til det som gjelder sikkerhetsklarering. Dissensen har gått på i hvilken grad en som nektes sikkerhetsklarering, skal få rede på grunnen til at man har nektet. Det er det striden har stått om, og jeg tror det vil være riktig å hevde at det svært ofte for klareringsmyndigheter nok vil være vanskelig under bestemte situasjoner å skulle grunngi i ett og alt hvorfor en person ikke får sikkerhetsklarering. Det kan f.eks være i en sak der det foreligger mistanke om spionasje - jeg skal ikke referere til saker med en viss relevans - hvor nettopp det å skulle vurdere på hvilken måte man skal forklare hvorfor en nektelse er gitt, ikke er uten problemer for sikkerhetsmyndighetene. Og det er bakgrunnen for at man fra Høyres og Fremskrittspartiets side rett og slett har ønsket at man skal slippe å gi en slik forklaring.

       Noen vil selvsagt hevde at dette har med personvern å gjøre, og andre vil kanskje også hevde at dette kan være nyttig dersom man skulle bruke klareringsnektelse for å la noen få opprykk i systemet og andre ikke. Jeg håper at det ikke er den type - den siste delen - vurdering som ligger bak, at det er - la meg kalle det det - rene fagforeningstanker. Fra Fremskrittspartiets og Høyres side har det hele tiden vært tuftet på den vanskelige balansegang som klareringsmyndighetene vil ha når det gjelder å gi begrunnelse for et avslag, hvor konsekvensene kan være at noen har lyst til å teste ut systemet i en tid med spenning. Det er ikke slik at det forslaget Høyre og Fremskrittspartiet her står for, vil være svært vanskelig å håndtere i en stabil fredsperiode, men det kan by på problemer i en periode med spenning, og det er det vi mener man skal ta høyde for når det gjelder lovgivningen. Den skal omfatte også perioder hvor de omliggende forhold er og kan være annerledes enn hva de er i dagens relativt fredfylte situasjon. Men vi får vel også legge til at det som tilsynelatende virker fredelig i vårt nærområde, jo er preget av begivenheter i andre deler av verden, som lett spiller tilbake.

       Med dette tar jeg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre opp følgende forslag:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       §25 antas å burde lyde:

« Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon.

Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har rett til å bli gjort kjent med resultatet. Ved negative avgjørelser skal resultatet uoppfordret gjøres kjent for vedkommende. Ved underretning om negativ avgjørelse skal det opplyses om retten til klage.

Klage på avgjørelse om sikkerhetsklarering sendes vedkommende klareringsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er klageinstans. Departementet er klareringsinstans for klareringsavgjørelser truffet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i første instans. » »

       Sikkerhetsloven vil, som mange har påpekt tidligere, medføre en styrket rettsstilling for den enkelte bl.a ved at den som undergis sikkerhetsklarering, i større utstrekning enn tidligere skal informeres om utfallet og få begrunnelse for avgjørelsen, som igjen vil medføre at klageadgangen blir mer reell.

       Representanten Hans J Røsjorde har redegjort for synet til mindretallet i komiteen, og dette mindretallet gikk da også i Odelstinget inn for at klareringsnektelse ikke skal begrunnes. Etter mitt syn vil dette innebære et tilbakeskritt når det gjelder rettighetene til den som skal klareres. Lovens begrunnelsesplikt formaliserer kun gjeldende praksis. I de fleste saker gis det i dag begrunnelse. Det åpnes imidlertid for at begrunnelsen kan unnlates når sterke hensyn taler for det.

       La meg også si på grunn av henvendelser til departementet og på grunn av at vi fra departementets side har gitt komiteen opplysninger om situasjonen i noen av de landene som vi ofte sammenligner oss med, at statsråden i dag i tillegg til de landene som er nevnt overfor komiteen og som også er berørt i innstillingen, har fått opplyst at det samme system for håndtering av klager på avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon og begrunnelsen for disse som det nå legges opp til i lovforslaget og i lovvedtak i Norge, allerede praktiseres i Storbritannia.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.

       Det forslag Hans J Røsjorde har satt frem på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

       Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.