Sak nr. 1
Referat
(6) Stortingets presidentskap melder at de innkalte vararepresentanter Lisbet Rugtvedt og Karin Lian er innvalgt i Lagtinget for den tid de møter for representantene Erik Solheim og Anne Helen Rui.
Enst.: Vedlegges protokollen.

       Aud Gaundal (A) : Jeg finner det ikke nødvendig å si noe om lovendringene generelt i denne saken, men vil konsentrere mitt innlegg til spørsmålet om hvorvidt kirken skal ha en egen lovhjemmel til å kunne diskriminere mennesker med homofil legning og deres samlivsform.

       Det er svært sjelden jeg i Stortinget er med og behandler saker som gjør meg trist, men denne gjør det. Jeg forstår meget godt at mange mennesker opplever direkte sorg over flertallets forslag til lovendring.

       Komiteen er enig om at mennesker ikke kan diskrimineres på bakgrunn av sin homofile legning og samlivsform. Vi erkjenner at diskriminering i ansettelsesforhold på bakgrunn av homofil legning og samlivsform « er et overgrep mot den enkelte arbeidssøker ».

       Vi konkluderer med at det er et sterkt behov for antidiskrimineringsvern ved ansettelser for lesbiske og homofile utover den beskyttelse mot diskriminering som ligger i loven i dag. Derfor var det nødvendig å ta med homofile i selve lovteksten. Alt dette er meget bra. Men det oppsiktsvekkende er forslaget til nytt tredje ledd i loven, hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om at Kirken skal unntas.

       En ting er at dobbeltmoralen har en egen evne til å overleve og bli tolerert, men nå skal den altså lovfestes. Det er forståelig at enkelte lurer på hvilke verdier regjeringspartiene egentlig snakker om. Det kan umulig være menneskeverd og menneskerettigheter når de vil lovfeste diskriminering av homofile og lesbiske.

       Etter min mening er Kirkens negative syn på tilsetting av homofile og lesbiske i samliv noe som hører inn under Kirkens indre anliggender. Bispe- og kirkemøtevedtak viser at holdninger stadig endres, også innenfor Kirken.

       Det er viktig å huske at et enstemmig bispemøte i oktober 1997 uttalte følgende:

       I tillegg gjorde Kirkemøtet i november i 1997 følgende enstemmige vedtak:

       « Kirkemøtet erkjenner at det er ulike syn i Kirken på dette spørsmålet og ber om at det blir utvist respekt for meningsforskjeller.

       Kirkemøtet sier seg glad for den dialog som pågår i Kirken, og ser det som viktig at forholdene legges til rette for at denne dialogen kan bli ført videre i større bredde. »

       Foruten å erklære seg enige med biskopene i at det pr. i dag finnes ulike syn, sa altså Kirkemøtet seg glad for dialogen med homofile og lesbiske. Kirkemøtets anmoding om å vise respekt for meningsforskjeller gjelder like mye oss i Stortinget som samfunnet for øvrig. Odelstingets flertall tok ikke dette innover seg da saken var til behandling den 19. februar.

       I beste fall vil et nytt tredje ledd i § 55 A slik det ble vedtatt av Odelstinget, trenere, vanskeliggjøre og begrense at « dialogen kan bli ført videre i større bredde », i verste fall mener vi i Arbeiderpartiet at mesteparten av dialogen stopper opp.

       Vi kan få en situasjon som gjør at motstanderne av homofile og lesbiske med loven i hånd kan tvinge igjennom et nei til homofile og lesbiske, uavhengig av Bispemøtets og Kirkemøtets anmodninger og vedtak.

       Arbeiderpartiet mener at flertallets vedtak i Odelstinget vil bli en ulykke for alle homofile og lesbiske kristne, med størst påkjenning for dem som i dag arbeider innenfor Kirken.

       Selv om det ser ut for at flertallet vil moderere seg noe og i dag fremme forslag om endret lovformulering, savner jeg en begrunnelse for at det er nødvendig med en ny lovformulering. Saksordfører Morten Lund fra Senterpartiet sa ved behandlingen i Odelstinget at forslaget sikrer at religiøse trossamfunn, herunder Den norske kirke, har full anledning til å innhente opplysninger om seksuell legning hos søkere så lenge organisasjonen selv har slike krav knyttet til enkelte stillinger ut fra organisasjonens formål. Han gav ingen begrunnelse for hvorfor de skulle ha denne anledningen. Jeg formoder imidlertid at vi får flertallets begrunnelse her i dag.

       Jeg viser til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis mindretallsforslag i Odelstinget og tar opp følgende forslag:

« Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1. § 55  A tredje ledd antas å burde utgå.

2. § 55  A nytt fjerde ledd antas å burde lyde:

« Arbeidssøker som mener seg forskjellsbehandlet kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Dersom det kan påvises forskjellsbehandling av arbeidssøkende, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette ikke skyldes forhold som nevnt i annet ledd. »

Vidar Kleppe (Frp) : Dette er ingen enkel sak. Vi i Fremskrittspartiet har hatt en grundig gjennomgang av dette og har satt oss inn i de forslagene som har vært fremmet . Vi vil også henvise til debatten i Odelstinget om denne saken.

       Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil i dag fremme et forslag som går på en endring av det vedtaket som ble gjort i Odelstinget, som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på. Vi vil signalisere at vi kommer til å støtte det forslaget.

       Vi synes det er viktig at vi har vern overfor arbeidstakere og andre som går på at en ikke skal forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av rase, hudfarge, nasjonalitet, etnisk opprinnelse, homofil legning eller andre ting. Men vi må ha forståelse for at Kirken på visse punkter må få lov til å ha sitt syn. Stortinget, Odelstinget eller Lagtinget kan ikke binde opp religiøse holdninger med politiske vedtak som strider mot disse. Fremskrittspartiet mener prinsipielt at Kirken i størst mulig grad må få lov å styre seg selv og det indre liv der, men selvsagt skal man holde seg innenfor det regelverket og de lovene vi har på dette området. Derfor vil Fremskrittspartiet støtte det forslaget som vil bli fremmet på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet.

       Frank Grimstad i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon sier i et intervju med Vårt Land at han nærmest er i sjokktilstand over den nye loven, som gir Kirken lov til å diskriminere på grunnlag av seksuell legning. Han sier at Kirken for lengst har forlatt seksuell legning som kriterium i ansettelsessaker. SV stemte i Odelstinget sammen med Arbeiderpartiet for å fjerne hele siste ledd i § 55  A.

       Siden 1982 har Norge i mange forskjellige sammenhenger og i internasjonale fora talt og stemt for resolusjoner og anbefalinger som på det kraftigste fordømmer diskriminering av lesbiske og homofile. Anbefalingene har også dreid seg om forbud mot diskriminering ved ansettelse og i arbeidsforhold. Når flertallet i Odelstinget i det hele tatt har gått inn for å opprettholde og utvide § 55A siste ledd, er det derfor å tale med to tunger. De fordømmer diskriminering av lesbiske og homofile i arbeidslivet på internasjonalt plan, samtidig som flertallet i Odelstinget går inn for at man skal kunne diskriminere i Norge.

       Partnerskapsloven har om kort tid femårsjubileum. Da Stortinget i 1993 vedtok denne loven, gav man en klar aksept av lesbiskes og homofiles samliv. Med den paragrafen som nå er til behandling i Lagtinget, skal vi altså gjøre det totalt motsatte etter at fem år har gått. Kjærlighet mellom to mennesker og forpliktende samliv foreslås nå straffet med mulighet for utestengelse fra arbeid innenfor trossamfunn. Når en går til angrep på menneskers kjærlighet til hverandre, må vi spørre oss selv hvilket samfunn vi er i ferd med å lage lovregler for. Et flertall vil nå si at lesbiske og homofile som eneste gruppe mennesker i Norge ikke skal kunne jobbe i et trossamfunn, ikke bare hvis de lever sammen, men også bare fordi de er dem de er.

       Flertallet i denne saken har gått inn for å lovfeste retten til å diskriminere en av de største minoritetsgruppene i Norge ved ansettelse i visse typer stillinger. I SV undrer vi oss over hva som virkelig er grunnen til at vi skal ha en antidiskrimineringslov med rett til å diskriminere. Dette fremstår som ganske paradoksalt og grovt i et land som nylig har fått en egen menneskerettighetsminister.

       I Stortingets spontanspørretime 4. mars sa Hilde Frafjord Johnson at tvangsekteskap er et overgrep mot kvinner, og at Regjeringen har en klar holdning på dette området. Hvordan kan en forsvare at en gruppe mennesker skal tvinges til ikke å inngå forpliktende samliv med et annet menneske?

       SV oppfordrer derfor Lagtinget til å stemme for forslaget fra SV og Arbeiderpartiet, som vil åpne for en mulighet til å rette opp den uretten som nå er i ferd med å begås.

Petter Løvik (H) : Representanten Gaundal seier at ho føler sorg over det vedtaket som truleg vil få fleirtal i Lagtinget i dag. Også den førre talaren utrykkjer det nærast som om vi er i ferd med å vedta ein paragraf som er noko nytt, revolusjonerande og diskriminerande i norsk historie. Eg synest det er grunn til å understreke at det ikkje ligg noko nytt og meir diskriminerande i dette, det er ei vidareføring av dei unntaka som finst i norsk lovgiving i dag.

       Så til det vedtaket som Odelstinget inviterte oss til å gjere. Høgre har ikkje skifta meining sidan behandlinga av denne saka i Odelstinget. Når vi som medforslagsstillar likevel er med på det forslaget som representanten Skarbøvik la fram, er det fordi alt oppstyret omkring og utleggingane av odelstingsvedtaket klart viser at den aktuelle formuleringa var uheldig og i alle fall opnar for misforståingar.

       Personleg er eg likevel ikkje overtydd om at den reelle situasjonen vil vere vesensforskjellig frå den formuleringa vi støttar i dag, men dersom endringa Lagtinget i dag forhåpentlegvis sluttar seg til, kan medverke til å fjerne misforståingar, er det i seg sjølv ein god ting. Lovtekster skal vere presise og ikkje invitere til misforståingar.

       Det viktigaste for oss i Høgre er at lovteksta respekterer at religiøse trussamfunn ikkje gjennom lov skal tvingast til tilsetjingar som trussamfunna sjølve meiner strid mot eigne formål og eiga vedkjenning.

       For Høgre er det òg avgjerande at norsk lov respekterer at Den norske kyrkja er eit trussamfunn på linje med andre trussamfunn. Dette har alltid vore Høgre si linje, sjølv om det ikkje er nokon grunn til å legge skjul på at også innanfor vårt parti er det mange som av og til kan ha sine tvil om måten Kyrkja forvaltar den fridomen på. Men det må vere opp til Kyrkja sjølv å finne eigne løysingar - det er i alle fall ikkje noka oppgåve for oss politikarar å tvinge våre løysingar på Kyrkja.

Aud Gaundal (A) : Siri Frost Sterri påstår at vi i Arbeiderpartiet nærmest ikke vet hva vi holder på med. Det kan jo slå litt tilbake på Høyre også, for jeg tror at det er noe av grunnen til at de i en antidiskrimineringslov ved-

       tar en formulering om diskriminering. Det er det som etter vårt syn er så hårreisende. De er altså med på en antidiskrimineringslov der vi forteller hvorledes situasjonen skal være i forhold til homofiles legning og samlivsform. Men så ser det ut til at de nærmest har fått panikk fordi de er med på første og annet ledd, og så vil de med loven nærmest slå i det hjel i tredje ledd. Det er det som for oss i Arbeiderpartiet er så helt feil.

Lisbet Rugtvedt (SV) : Jeg vil bare gi en kort kommentar til Siri Frost Sterri. Det er mulig at misforståelsene her går i litt forskjellige retninger, men jeg har altså lest det forslaget som er lagt fram på bordet fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, og jeg kan ikke se at dette rokker ved hovedankepunktet vårt, nemlig at vi skal få en arbeidsmiljølov som åpner for å kunne diskriminere. Det problemet blir ikke løst med det forslaget som er lagt fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

       Det foreligger et forslag fra representanten Aud Gaundal på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og et forslag fra representanten Elsa Skarbøvik på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, med støtte fra Fremskrittspartiet.

       Vi går da til votering over disse forslagene.

Votering i sak nr 2:

       Presidenten: Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       « Arbeidssøker som mener seg forskjellsbehandlet kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Dersom det kan påvises forskjellsbehandling av arbeidssøkende, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette ikke skyldes forhold som nevnt i annet ledd. » »

       Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

1.	§ 55 A første ledd, 2. punktum antas å burde lyde:

       « Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller homofil samlivsform. »

2.	§ 55 A annet ledd antas å burde lyde:

       « Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, homofil legning eller homofil samlivsform. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av rase, hudfarge eller etnisk eller nasjonal opprinnelse, homofil legning eller homofil samlivsform. »

3.	§ 55 A tredje ledd antas å burde lyde:

       « Unntatt fra forbudet i andre ledd om diskriminering på grunn av homofil samlivsform skal være stillinger knyttet til religiøse trossamfunn der det i utlysning av stillinger er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet. » »

       Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet bifaltes med 16 mot 11 stemmer.

       Presidenten: Lovbeslutningen går dermed tilbake til Odelstinget med den vedtatte anmerkning.