TALERE:
Erik Dalheim (A) : Med henvisning til debatten i Odelstinget om opplæringsloven vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslå følgende:
« Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Lagtingets anmerkning:
1. § 9-1 andre ledd nytt siste punktum antas å burde lyde: « Departementet skal utarbeide normalinstruks for rektor. »
2. § 9-2 annet ledd første punktum skal lyde: « Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. »
3. Ny § 10-11 Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen antas å burde lyde: « Som arbeidsgivar for personale i opplæringsverksemd etter lova her skal fylkeskommunen eller kommunen reknast som ei verksemd i forhold til § 60 nr. 2 og § 67 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø. » »
Jeg vil videre på vegne av Arbeiderpartiet foreslå følgende:
« Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Lagtingets anmerkning:
1. § 1-2 første ledd antas å burde lyde: « Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »
2. § 2-3 første ledd, andre, tredje, fjerde og femte punktum antas å burde lyde: « Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane pliktar å tilby elevane minst eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisninga skal vere gratis, innafor eit rammetimetal etter nærare forskrifter frå departementet. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast. »
3. § 10-6 nytt annet ledd antas å burde lyde: « Tilsette, som samanhengande i meir enn fire år har vore tilsette i skolen og som ikkje fyller kompetansekrav fastsett i lova her, skal i samarbeid med arbeidsgjevar innan ein nærare gitt tidsfrist gjennomføre naudsynt utdanning som kvalifiserer for tilsetjing og arbeid i skolen. Arbeidsgjevar og arbeidstakar påleggast eit gjensidig ansvar for at slik kvalifisering finn stad. » »
Presidenten: Representanten Dalheim har tatt opp de to forslagene han
refererte. Vidar Kleppe (Frp) : Jeg vil vise til
den grundige debatten som var i Odelstinget om disse viktige sakene vi
behandler i Lagtinget i dag, og til den grundige begrunnelsen fra våre
talskvinner og -menn i denne saken, og vil på vegne av Fremskrittspartiet ta
opp en rekke forslag som etter vår mening vil bedre opplæringsloven:
« Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Lagtingets anmerkning:
1.§ 1-1 første og annet ledd antas å burde lyde: « Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og offentlege lærebedrifter, dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. »
2. § 1-3 antas å burde lyde: « Departementet kan gi forskrifter for å fylle ut de overordna målene og prinsippene for opplæringa.
Forskrifter som rører ved formål og prinsipp i denne lova, skal behandlast og godkjennast av Stortinget. »
3. § 2-1 første ledd antas å burde lyde: « Barn og ungdom har rett til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld ikkje dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring. »
Tredje ledd antas å burde lyde:
« Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare, eller eitt år før når det innan 1. mars har fylt 5 år. »
Sjette ledd antas å burde lyde:
« Den ordinære undervisninga i grunnskolen skal ikkje baserast på eigenandelar. »
4. § 2-3 første ledd første punktum antas å burde lyde: « Grunnskoleopplæringa skal omfatte religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring med fokus på allmenn dannelse/(folkeskikk), moral og etikk. »
Annet ledd første punktum antas å burde lyde:
« Departementet gir forskrifter om fag- og timefordelinga og om læreplanar som fastsett innhaldet i opplæringa. »
Tredje ledd annet punktum antas å burde lyde:
« Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3. »
5. § 2-10 første ledd antas å burde lyde: « Kommunen kan fastsetje i ordensreglement at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1.- 7. kan visast bort frå undervisninga for inntil ein dag. »
Annet ledd annet punktum antas å burde lyde:
« Foreldra skal varslast før det blir sett i verk bortvising. »
6. § 2-11 annet ledd første punktum antas å burde lyde: « Elevar som høyrer til eit trudomssamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen inntil to dagar i året dei dagane trudomssamfunnet deira har høgtidsdagar. »
7. § 3-4 første ledd antas å burde lyde: « Departementet gir forskrifter om kurstilbud, fag- og timefordeling og om læreplaner som fastset innhaldet i opplæringa. »
Annet ledd annet punktum antas å burde lyde:
« Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3. »
8. § 3-5 nytt annet ledd antas å burde lyde: « Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak. »
9. § 3-8 første ledd nytt tredje punktum antas å burde lyde: « Foreldre må informerast inntil barnet er fylt 18 år, jf. § 15-3.
§ 4-8 blir ny § 15-5. »
10. § 5-1 første ledd antas å burde lyde: « Alle har rett til tilrettelagt undervisning ut fra evner og forutsetningar. Det skal utarbeidast individuell læreplan for kvar elev der dette er nødvendig. Elevar som ikkje har eller som kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. »
Annet ledd annet punktum antas å burde lyde:
« Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. »
11. § 5-4 tredje ledd antas å burde lyde: « Tilbod om spesialundervisning skal formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. »
12. § 5-7 første ledd annet punktum antas å burde lyde: « Hjelp bør omfatte tilbud om foreldrerådgivning. »
13. § 5-8 antas å burde lyde: « Departementet gir forskrifter om helsetilsyn for alle elever i skolen. »
14. § 6-4 annet ledd første punktum antas å burde lyde: « Departementet gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. »
15. § 8-1 første ledd antas å burde lyde: « Foreldrene og/eller grunnskoleelevene har til vanlig rett til å velge skole. »
16. § 9-4 første ledd antas å burde lyde: « Departementet ved Nasjonalt læremiddelsenter er ansvarleg for godkjenning og kvalitetssikring av lærebøker i offentleg skole. »
Fjerde ledd blir annet ledd.
17. § 9-5 siste ledd antas å burde lyde: « På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting i den ordinære skoletid. »
18. § 10-2 antas å burde lyde: « Den som skal tilsetjast som skoleleiar må oppfylle dei kompetansekrava som skoleeigar fastset som ønskelige for å nå den enkelte skoles målsetting. »
19. § 10-5 antas å burde lyde: « Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på skolens behov, utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga. »
20. § 10-7 antas å burde lyde: « Kommuner og fylkeskommuner kan gi studenter frå universitetet og høgskolar praksisplass og rettleing i skolen. »
21. § 10-9 første ledd antas å burde lyde: « Den som skal tilsetjast i skolen må leggje fram politiattest. Personar som har vært dømd for sedelighetsforbrytingar kan ikkje tilsetjast. »
Tredje ledd blir annet ledd.
22. § 10-10 antas å burde lyde: « For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkår fastsette i tariffavtale mellom skoleeier og arbeidstakere. »
23. § 11-1 Driftsstyre ved grunnskolar antas å burde lyde: « Ved kvar grunnskole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »
24. § 11-5 antas å burde lyde: « Ved kvar vidaregående skole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre og elevar, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »
25. § 11-9 Foreldreutval, antas å burde lyde: « Foreldre med barn i offentlig skole velger et nasjonalt foreldreutvalg. Medlemmene velges av og blant foreldrene på landsbasis. Departementet lager forskrifter. »
26. § 13-6 antas å burde lyde: « Alle kommunar kan aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. »
27. § 13-8 antas å burde lyde: « Staten gir tilskudd til å dekke utgiftene ved opplæring etter denne lov.
Finansieringen følger eleven etter prinsippet om stykkprisfinansiering pr. elev. »
28. § 14-2 Tilsyn med heimeopplæring, antas å burde lyde: « Departementet oppnemner ei nemnd som fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Nemnda skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte. » »
Presidenten: Representanten Vidar Kleppe har på vegne av Fremskrittspartiet
fremsatt de forslag han nå selv refererte. Anne Brit Stråtveit (KrF) : Det er
skolen som står for det forebyggende arbeidet blant barn og unge med hensyn
til alkohol. Og den loven vi har hatt, har vært til støtte for dette
holdningsskapende arbeidet. Det er derfor viktig å holde skoleanlegg som er
barnas område, barnas miljø, alkoholfrie også utenom skoletiden.
De skolefaglige miljøene,
lærerorganisasjoner og kommuner har heller ikke gjennom høringene ønsket en
endring av dagens lov.
På vegne av Kristelig Folkeparti
fremmer jeg følgende forslag:
« Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Lagtingets anmerkning:
§ 9-5 siste ledd skal lyde:
« På grunnskoler og i kombinerte anlegg for grunnskoler og andre formål skal det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting. » »
Presidenten: Representanten Anne Brit Stråtveit har på vegne av Kristelig
Folkeparti fremmet det forslag hun nå selv refererte. Petter Løvik (H) : Eg viser til den
breie og prinsipielle debatten om opplæringslova som var i Odelstinget.
Med bakgrunn i dette vil eg fremje
forslag på vegner av Høgre, og eg skal prøve å få fram min like viktige
bodskap raskare enn representanten Kleppe nettopp gjorde. De forslag eg vil
fremje lyder som følgjer - og det er berre 15 punkt:
« Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Lagtingets anmerkning:
| 1. | § 1-1 annet ledd antas å burde lyde: |
« Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova. »
| 2. | § 1-3 antas å burde lyde: |
« Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytt til skolen, skal arbeide for å hindre at elevar kjem til skade eller blir utsett for krenkjande ord eller handlingar. »
Nåværende § 1-3 blir § 1-4.
| 3. | § 2-1 første ledd antas å burde lyde: |
« Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning. »
| 4. | § 2-1 tredje ledd annet og tredje punktum antas å burde lyde: |
« Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »
| 5. | § 2-2 tredje ledd antas å burde utgå. |
| 6. | § 2-3 annet ledd første punktum antas å burde lyde: |
« Departementet fastset lære- og timebyteplanar for alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning og spesialundervisning. »
| 7. | § 2-8 antas å burde utgå |
| 8. | § 2-10 første ledd antas å burde lyde: |
« Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil ei veke, og at elevar på klassetrinna 1-7. kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. »
| 9. | § 2-13 antas å burde utgå. |
| 10. | § 3-2 annet og fjerde ledd antas å burde utgå. |
| 11. | § 3-8 annet ledd annet og tredje punktum antas å burde lyde: |
« Vedtak om bortvisning fra resten av kurset fattes av rektor.
Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter leddet her om tap av retten til vidaregåande opplæring »
| 12. | § 6-4 nytt siste ledd antas å burde lyde: |
« I det samiske forvaltningsområde skal ikke-samiske foreldre ha rett til å velge mellom nasjonal læreplan eller samisk læreplan for sine barn. »
| 13. | § 8-2 første ledd tredje punktum antas å burde utgå. |
| 14. | § 9-4 annet ledd første punktum antas å burde lyde: |
« I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. »
Tredje ledd utgår.
| 15. | § 14-2 annet punktum antas å burde utgå. » |
Presidenten: Representanten Petter Løvik har på vegne av Høyre fremsatt det
forslag han nå refererte. Inge Myrvoll (SV) : Jeg hadde tenkt å
gjøre voteringa litt mer komplisert. Representanten Dalheim fremmet et
forslag på vegne av Arbeiderpartiet. Det han fremmet som et felles forslag
med SV, er greit, men i Odelstinget stemte vi subsidiært for to av punktene
i Arbeiderpartiets forslag, nemlig punkt 1, § 1-2 første ledd og punkt 3, §
10-6 nytt annet ledd. Så jeg har et ønske om å få stemme for disse punktene
i forslaget, men ikke for punkt 2 - hvis det er mulig. Jeg tror ikke det er
avgjørende for voteringsresultatet, men det er et ønske fra min side.
[Neste innlegg av Inge Myrvoll]
Presidenten: Representanten Inge Myrvoll har fremsatt det forslag han nå refererte. Det er riktignok et forslag som i henhold til forretningsordenen er kommet inn etter tidsfristen, men det er vel av en slik karakter at presidenten regner med at forsamlingen er enig i at vi kan godta dette forslaget. - Er det noen som ønsker å stemme mot det? - Det er det ikke.
Flere har ikke bedt om ordet, og vi
går til votering over de forslag som er satt fram. Da starter vi med å
stemme over dette forslaget fra Sosialistisk Venstreparti som minste
fraksjon.
Inge Myrvoll (SV) : Dette gikk egentlig på voteringsopplegget, at jeg ønsket å stemme for Arbeiderpartiets forslag, punktene 1 og 3, men ikke punkt 2.
Presidenten: Da venter vi.
Presidenten vil la votere over forslagene i følgende rekkefølge: Først over forslaget fra Høyre, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti, så over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over forslaget fra Arbeiderpartiet og til slutt over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
| 1. | Forslaget fra Høyre ble med 23 mot 4 stemmer ikke bifalt. |
| 2. | Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 21 mot 6 stemmer ikke bifalt. |
| 3. | Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 23 mot 4 stemmer ikke bifalt. |
| 4. | Forslaget
fra Arbeiderpartiet ble med 16 mot 11 stemmer ikke bifalt. |
Presidenten: Så vil vi gå til votering
over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg
forstår det slik på representanten Inge Myrvoll ...
Inge Myrvoll
(fra salen):
Det jeg tok opp, gjaldt den forrige voteringen, men vi legger det til side.
Presidenten: Presidenten beklager.
Vi går da til votering over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.