Header dokumenter

Lagtinget
Møte torsdag den 10. juni kl. 13.00 1999


Sak nr. 4
Odelstingets vedtak til lov om endringer i regnskapsloven m.v. (
Besl.O.nr.73 (1998-1999), jf. Innst.O.nr.67 (1998-1999) og Ot.prp.nr.43 (1998-1999) )

TALERE:


       Vidar Kleppe (Frp) : Jeg viser til diskusjonen og debatten i Odelstinget om denne loven og til de forslagene som ble fremsatt der, og vil på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremme følgende forslag:

       « Odelstingets vedtak bifalles ikke.

       Lagtingets anmerkning:

       § 3-6 første ledd antas å burde lyde:

       « Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd. »

       § 4-4 annet ledd antas å burde lyde:

       « I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig. »

       § 5-17 annet ledd antas å burde lyde:

       « Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. »

       § 5-18 første ledd antas å burde lyde:

       « Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler. »

       § 6-1 første ledd antas i innledningen å burde lyde:

       « Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk: » »


Presidenten: Vidar Kleppe har tatt opp det forslaget han nå refererte.

       Flere har ikke bedt om ordet.

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 18 mot 7 stemmer ikke bifalt.

       Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.