Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Andre komiteer

Fullmaktskomiteen
Valgkomiteen
Den utvidede utenrikskomiteen

FULLMAKTSKOMITEEN
(Jf. Stortingets forretningsorden § 1)

Den forberedende fullmaktskomité
(Jf. Stortingets forretningsorden § 23)

I siste samling i Stortingsperioden velger Stortinget, etter innstilling fra valgkomiteen, en komité til foreløpig prøving av fullmaktene for medlemmene og varamedlemmene i det nye Stortinget. I fullmaktskomiteen bør partigruppene så vidt mulig være forholdsmessig representert. Stortinget velger samtidig like mange varamedlemmer som medlemmer, og komiteens leder og nestleder. Som sekretær for komiteen fungerer en fast ansatt etter nærmere bestemmelse av komiteen. Komiteen trer sammen etter innkalling fra lederen. Den forberedende fullmaktskomité gjennomgår og gjør rede for innholdet av de dokumentene som i henhold til valgloven er kommet inn til Stortinget. Det vil si alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid og som har noe å si for fullmaktsavgjørelsene. Komiteen har på vegne av Stortinget fullmakt til å skaffe fram alle opplysninger som den finner nødvendig i denne sammenheng.

Før det nye Stortinget trer sammen, leverer den forberedende komiteen en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som kan få innvirkning på sammensetningen av det nye Stortinget. Dagen før det nye Stortinget trer sammen, slutter den forberedende komiteen å fungere. Hvis den foreløpige innstillingen inneholder godkjennelse eller forkastelse av fullmaktene før komiteen ennå har rukket å skaffe fram nødvendige opplysninger om hver enkelt fullmakt, må det i innstillingen gjøres særskilt rede for årsakene til forsinkelsen og når et endelig resultat kan foreligge. Den foreløpige innstillingen og alle bilagene til den skal legges fram for fullmaktskomiteen i det nye Stortinget straks den trer sammen.

Den endelige fullmaktskomités sammensetning
(Jf. Stortingets forretningsorden § 1)

Den endelige fullmaktskomiteen velges umiddelbart etter at Stortinget åpner om høsten. I perioden 2005-2009 har fullmaktskomiteen 16 medlemmer. Partigruppene er forholdsmessig representert i komiteen. Dette er en rent matematisk fordeling. Det er de politiske partiene selv som foreslår aktuelle representanter.

På grunn av de matematiske fordelingene får partier med få representanter ofte ikke sine representanter med, men det gjøres unntak. For eksempel satt Erling Folkvord i fullmaktskomiteen da han satt på Stortinget som eneste representant for RV i Stortingsperioden 1993-1997.

Oversikt over medlemmer i fullmaktskomiteen

Fullmaktskomiteens arbeidsoppgaver

Når et nyvalgt Storting trer sammen, har den første representanten fra hvert fylke med seg en fullmakt fra valgstyret i sitt fylke. Fullmakten sier hvilke representanter som har mandat til å møte i Stortinget. Disse fullmaktene blir kontrollert av fullmaktskomiteen. Komiteen gjennomgår fullmaktene og behandler innstillingen fra den forberedende fullmaktskomiteen (§ 23). Inntil fullmaktene er godkjent, har Stortingets medlemmer midlertidig sete og stemme. Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdigbehandlet, velger Stortinget presidenter og sekretærer.

Den forberedende fullmaktskomiteen har hyppige møter, en uke til fjorten dager etter før Stortinget åpner. Den endelige fullmaktskomiteen møter etter at det nyvalgte Stortinget har kommet sammen for å gjennomgå valget og for å se om eventuelle uregelmessigheter foreligger. Fullmaktskomiteen bygger sitt arbeid på det den forberedende komiteen har foreslått. Fullmaktskomiteen kommer med en endelig innstilling til Stortinget, og så går saken til behandling i Stortinget i plenum.

Fullmaktskomiteen er altså stort sett passiv gjennom en stortingsperiode, men har følgende hovedfunksjoner:

1) Fullmaktskomiteen gjennomgår fullmaktene i Stortinget.

2) Hvis det er behov for å fylle opp vararepresentanter i rekken nomineres, nye vararepresentanter for å fylle de ledige plassene.

3) Rett etter valget, når de offisielle resultatene har kommet inn til Stortinget, kontrollerer fullmaktskomiteen om det er uregelmessigheter ved et valg.
- Fullmaktskomiteen vurderer også forkastede stemmer ved et valg.
- Fullmaktskomiteen gjennomgår alle klager i forhold til stortingsvalget eller stemmegivningen ved et valg. Klagene gjennomgås for å kontrollere om det er nødvendig med nyvalg, og normalt er det ikke det.
- Det er Stortingets fullmaktskomité som behandler klager i forbindelse med valglovens § 70, som gjelder spørsmål om stemmerett. For eksempel kan det være en person som mener at han ikke har fått stemmerett som han faktisk har krav på. Dette gjelder også ved lokalvalg, men forekommer svært sjelden.

VALGKOMITEEN
(Jf. Stortingets forretningsorden § 8, § 10 og § 11)

Sammensetningen av valgkomiteen
(Jf. Stortingets forretningsorden § 8)

Valgkomiteen består av 37 medlemmer. Medlemmene velges etter at Stortinget har behandlet fullmaktene og konstituert seg. Partiene er forholdsmessig representert. Det tas hensyn til fordeling etter valgdistrikt. Det er praksis at parlamentariske ledere sitter i valgkomiteen.

Valgkomiteens medlemmer fungerer i hele stortingsperioden. I tilfelle avgang erstattes vedkommende ved nytt valg snarest mulig. Stortinget velger også varamedlemmer til valgkomiteen, etter de samme prinsippene. Varamedlemmene innkalles ved ethvert forfall blant komiteens medlemmer.

Oversikt over medlemmer i valgkomiteen

Valgkomiteens oppgaver
Valgkomiteen forbereder og gir innstilling om alle valg som Stortinget ønsker at komiteen skal gjøre. Innstillingen skal gjøres ferdig snarest mulig etter at oppdraget er gitt. Noen saker avgjøres av komiteen, men de fleste behandles av Stortinget i plenum.

Valgkomiteens hovedoppgave er imidlertid å fordele 169 representanter på de 13 faste komiteene (jf. §10) og også de særskilte komiteene som fullmaktskomiteen (jf. §§ 1 og 23) og den utvidede utenrikskomité (jf. §13). De 13 faste komiteene er:

Arbeids- og sosialkomiteen.
Energi- og miljøkomiteen.
Familie- og kulturkomiteen.
Finanskomiteen.
Forsvarskomiteen.
Helse- og omsorgskomiteen.
Justiskomiteen.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Kommunal- og forvaltningskomiteen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Næringskomiteen.
Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Utenrikskomiteen.

Valgkomiteen samarbeider med partigruppene, der den reelle valgprosessen foregår. Representantene kommer med egne ønsker i partigruppen om hvilken komité de vil sitte i. Valgkomiteen etterfølger disse ønskene så langt det lar seg gjøre. Når valgkomiteen møtes, er valg av medlemmene til komiteene egentlig alt avgjort. Justeringer av antallet medlemmer i en komité utføres av valgkomiteen.

Valgkomiteen har også ansvaret for valg av medlemmer til følgende utvalg, komiteer og representantskap:

1. Norges Banks Representantskap
2. Nobelkomiteen
3. Riksrevisorer
4. Stortingets ombudsmann for forvaltningen
5. Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige
6. Stortingets kontrollutvalg for etteretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
7. Styret for domstoladministrasjonen
8. Personvernnemda
9. Kringkastingsrådet
10. Norsk kulturråd
11. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
12. Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling
13. Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteen og den felles EØS-parlamentarikerkomiteen
14. Stortingets delegasjon til NATO-parlamentarikerforsamlingen
15. Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarikerforsamling
16. Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet
17. Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling
18. Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union
19. Styret for pensjonordningen for stortingsrepresentanter
20. Styret for stiftelsen til støtte for jødiske institusjoner eller prosjekter utenfor Norge

Valgkomiteens møtevirksomhet
Valgkomiteen har sjelden møter. Det er vanlig at saker avgjøres ved sirkulasjon av et skriv til medlemmene. Det er likevel ett formelt møte i den første stortingssesjonen i en periode. I dette møtet besluttes hvilke representanter som blir medlemmer av de ulike komiteene. Av og til har valgkomiteen møter når for eksempel regjeringsskifte fører til omfattende endringer i komiteene.

DEN UTVIDEDE UTENRIKSKOMITEEN
(Jf. Stortingets forretningsorden § 13)

Sammensetningen av den utvidede utenrikskomiteen
(Jf. Stortingets forretningsorden § 13)

Den utvidede komité består av de ordinære medlemmer av utenrikskomiteen og forsvarskomiteen, av Stortingets president og lederne i partigruppene (hvis de ikke allerede er medlemmer av en av komiteene).
Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en gruppe, oppnevne ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.

Stortingets visepresident er varamedlem for Stortingets president, og nestlederne i partigruppene er varamedlemmer for lederne i partigruppene.
Presidentskapet kan, etter anmodning fra vedkommende gruppe, bestemme at en vararepresentant som møter i forsvarskomiteen eller utenrikskomiteen, skal møte også i den utvidede komité.

Oversikt over medlemmer i den utvidede utenrikskomiteen.

Den utvidede utenrikskomités oppgaver
Den utvidede utenrikskomité har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Slike drøftinger finner sted før viktige beslutninger fattes. Saker som tas opp i den utvidede utenrikskomité, er gjerne saker der regjeringen ønsker råd og støtte fra Stortinget. I særlige tilfelle kan den utvidede komiteen avgi innstilling til Stortinget.

Den utvidede utenrikskomités møtevirksomhet
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende mener det er nødvendig, eller når statsministeren, utenriksministeren eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.

Forhandlingene i den utvidede komité skal holdes hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes.
Det samme gjelder for fellesmøter denne komité har med andre komiteer.
Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være hemmelig.

En sak som står på dagsordenen for et møte i den utvidede utenrikskomité, skal legges fram for Stortinget i møte når minst seks komitémedlemmer krever det i et møte hvor saken står på dagsordenen.
Komiteen prøver om vilkårene for stortingsbehandling etter første punktum foreligger, og tilskriver i bekreftende fall Presidentskapet om dette.
Komiteen kan beslutte å fortsette behandlingen av saken i samme møte eller i senere møte selv om det er fremsatt krav i samsvar med første punktum.
Stortinget avgjør i møte for lukkede dører om behandlingen i Stortinget skal holdes for åpne eller lukkede dører.
Behandlingen i Stortinget innledes med en redegjørelse av et medlem av regjeringen.
Debatt holdes enten umiddelbart etter redegjørelsen eller i et senere møte, etter Stortingets bestemmelse.
Forslag kan ikke sendes til komité.

Den utvidede utenrikskomité har et fast møterom. Komiteen møtes normalt annenhver måned. I spesielle saker, som for eksempel NATOs intervensjon i Kosovo i 1999, er det hyppige møter.

---

Sist oppdatert 18.10.2007