Spørsmål
og interpellasjoner
Debattene, som vanligvis skjer for "åpne dører", gir
Stortinget anledning til å kontrollere og eventuelt kritisere regjeringens
politikk. Som oftest er det slik at de sakene Stortinget behandler,
kommer fra regjeringen. Det er imidlertid mulig for stortingsrepresentantene
selv å ta initiativet.
Gjennom spørsmål og interpellasjoner
til regjeringsmedlemmene gis det mulighet til å få fram informasjon
om bestemte saker og/eller klarlegge regjeringens holdning til aktuelle
politiske spørsmål.
SPØRSMÅL
Stortinget har i alminnelighet muntlig spørretime
hver onsdag kl. 10.00 og ordinær spørretime annenhver
onsdag etter den muntlige spørretimen.
Spørsmålene er korte, og dreier seg ofte om helt konkrete saker. Representantene
kan spørre om hva de vil under spørretimen, fra små enkeltsaker til
større prinsippsaker. Ofte går spørsmålene på saker som har lokalpolitisk
opprinnelse og/eller massemedia har rettet søkelyset mot. Spørreren
vil gjerne vite hva statsråden mener om saken og/eller om departementet
vil gjøre noe med den. Det er ikke adgang til debatt, og det kan ikke
treffes vedtak.
Spørretimen er populær blant stortingsrepresentantene, og særlig opposisjonen
utnytter den flittig. I departementene nedlegges det et stort arbeid
for at statsrådene skal kunne svare på alle spørsmålene.
Muntlig spørretime
I den muntlige spørretimen svarer medlemmer av regjeringen på
spørsmål som stortingsrepresentantene stiller muntlig.
Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten
hvilke regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen
samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette.
Representantene kan stille korte spørsmål - begrenset
til to minutter - til ett av de regjeringsmedlemmer som er til stede.
En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål
i en muntlig spørretime. Representanter som ønsker å
stille spørsmål, bør melde fra om dette på
forhånd til presidenten gjennom Stortingets administrasjon.
Presidenten avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål,
og i hvilken rekkefølge.
Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål.
Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål
er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt.
Etter svaret har spørreren rett til å få ordet én
gang. Presidenten kan gi andre representanter ordet én gang om
den sak som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem
har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant,
for øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige
regjeringsmedlemmer. Presidenten bestemmer når en muntlig spørretime
skal slutte.
Ordinær spørretime
I den ordinære spørretimen svarer medlemmer av regjeringen
på spørsmål som representantene har innlevert skriftlig.
Spørsmålet skal være kort. En representant kan stille
ett spørsmål i en ordinær spørretime. Dersom
et spørsmål må utsettes som følge av at en
statstråd er bortreist, kan representanten stille to spørsmål
i neste spørretime.
Spørsmål til en spørretime må innleveres senest
siste torsdag før spørretimen kl. 14.00.
Presidenten bør avvise spørsmål til spørretimen
om noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og om saker
som det allerede er innlevert interpellasjon eller spørsmål
til spørretimen om, og som ennå ikke er besvart. Dessuten
kan presidenten gripe inn mot upassende og fornærmelige formuleringer.
Presidenten oversender spørsmålene til vedkommende regjeringsmedlemmer.
Regjeringsmedlemmet kan nekte å svare på et spørsmål.
Spørsmålene offentliggjøres på Stortingets
internettsider, www.stortinget.no.
Spørrerne får ordet etter tur, og ber uten å grunngi
spørsmålet statsråden om å svare på det.
Er spørreren ikke til stede, kan en annen representant ta opp
spørsmålet.
Hvis det ikke skjer, regnes spørsmålet som bortfalt. Statsrådens
svar i spørretimen bør ikke vare lenger enn tre minutter.
Etter at statsråden har svart, har spørreren og statsråden
lov til å ha ordet ytterligere to ganger hver til korte bemerkninger
- begrenset til ett minutt - om den sak som er tatt opp i spørsmålet.
Spørreren har derunder adgang til å stille korte tilleggsspørsmål.
Ved innledningen av spørretimen kan presidenten bestemme at
spørreren og statsråden kan få ordet bare én
gang hver etter at statsråden har svart, dersom presidenten finner
dette nødvendig for at sakene på dagsordenen kan bli behandlet
i løpet av den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet.
Ordningen med en ukentlig spørretime ble satt i gang som prøveordning
i 1949, og ble fast i 1950. Prøveåret ble det stilt 209 spørsmål til
statsrådene. Det har vært vanlig med 20 - 40 spørsmål i de tradisjonelle
spørretimene. I 2004-2005 ble det behandlet 277 spørretimespørsmål.
Spørsmål til skriftlig besvarelse
En representant kan også stille spørsmål til skriftlig
besvarelse. Spørsmålet skal være kort, men kan i
tillegg utdypes på inntil en A4-side. Vedkommende regjeringsmedlem
må svare innen seks hverdager etter at spørsmålet
ble oversendt fra Stortinget. Eventuelt må det gis melding om
hvorfor spørsmålet ikke er besvart innen fristen og om
når det vil bli besvart eller om at det ikke vil bli besvart.
Svaret bør ikke være lengre enn to A4-sider. Spørsmål
og svar blir publisert på Internett og trykt i Stortingsforhandlingene.
I løpet av en kalenderuke kan en representant stille sammenlagt
inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål
i en ordinær spørretime. I 2004-2005 ble det behandlet
991 spørsmål til skriftlig besvarelse.
Den nye ordningen med muntlig spørretime, ordinær spørretime og spørsmål
til skriftlig besvarelse trådte i kraft 1. oktober 1996. Representantene
kan også stille spørsmål til Presidentskapet vedrørende arbeidet i Stortinget
og/eller vedtak gjort av Presidentskapet.
INTERPELLASJONER
Interpellasjoner er en litt mer omstendelig spørsmålsform. En interpellasjon
sendes også skriftlig gjennom Stortingets president. Interpellasjonen
skal være kort. Presidenten kan avvise interpellasjoner om «noe som
faller utenfor regjeringens ansvarsområde», saker som er under behandling
i komiteene, eller som det er gitt innstilling om, men som ennå ikke
er behandlet av Stortinget eller dets avdelinger (Odelstinget og Lagtinget).
Videre kan Presidenten avvise interpellasjoner om saker som det allerede
er innlevert interpellasjon eller spørsmål om, og som ennå ikke er besvart.
(Også spørretimespørsmål kan avvises av nevnte grunner.)
Interpellasjonene gjelder ofte større og politisk viktigere saker,
og kan gi grunnlag for debatt. Statsministeren eller vedkommende
statsråd gir melding om når svar blir gitt. Det skal gjøres snarest
mulig og senest én måned etter at interpellasjonen ble stilt (den tid
Stortinget ikke er samlet om sommeren, regnes ikke med) hvis ikke Presidentskapet
samtykker i at den blir besvart senere.
Når saken tas opp i Stortinget, får interpellanten (stortingsrepresentanten
som har spurt) ordet i høyst 10 minutter, for å forklare innholdet av
interpellasjonen, dvs. spørsmålet. Statsråden kan bruke like lang tid
på svaret. Flere statsråder og statsministeren kan også få ordet, med
samme taletid. I den etterfølgende debatt har først interpellanten og
statsråden rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter. Deretter
kan andre representanter få ordet en gang hver, med taletid på
inntil fem minutter. Tilslutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet
rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter.
Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare lenger enn en time
og 30 minutter. Den taletid som eventuelt er brukt av statsministeren
og andre statsråder enn den interpellasjonen er rettet til, teller
ikke med.
Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning til behandlingen av en
interpellasjon. I 2004 – 2005 ble det behandlet 36 interpellasjoner.
Sist oppdatert 27.10.2005
