Hør   Søk   A til Å   Lyd og bilde   Publikasjoner   Kontakt og besøk   Lenker

Stortingsbygningen

Stortingets lokaler 1814 -1866

Riksforsamlingen i 1814 holdt møtene sine i hovedbygningen på Eidsvolds Verk, og jernverkseier Carsten Ankers hjem er fredet og gjort til et nasjonalt minnesmerke. Eidsvollsbygningen forvaltes i dag av stiftelsen Eidsvoll 1814, opprettet av Stortinget i 1998. Fra høsten 1814 og frem til 1854 holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, der hovedpostkontoret ligger i dag. Den gamle møtesalen ble i 1914 plassert på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I forbindelse med Folkemuseets 100-årsjubileum i 1994 ble det oppført et Stortingets Hus der den gamle stortingssalen og lagtingssalen finnes i nyrestaurert stand. Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i Universitetets gamle festsal.

Eidsvold 1814 Oscar A. Wergeland, 1885

Ny stortingsbygning 1866
Det var en nasjonal begivenhet da stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. I 30 år hadde det pågått en politisk strid om beliggenheten og den bygningsmessige utførelsen. Det var også et spørsmål om økonomi. Først skulle blant annet slottet og universitetet i Oslo bygges. I 1854 bestemte den norske regjeringen i Stockholm at bygningen skulle ligge der Stortinget ligger i dag, og Stortinget godkjente senere dette vedtaket. Flere utkast til utforming av bygningen ble diskutert og etter hvert forkastet. 18. mai 1860 ble det vedtatt med 59 mot 47 stemmer at man skulle satse på det bygningsprosjektet som var utformet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. I 1857 hadde han lagt frem et utkast som vakte stor oppmerksomhet, og som tydeligvis appellerte til et flertall av stortingsrepresentantene. Stilløsningen var basert på en blanding av italiensk og nordisk byggetradisjon. Den lombardisk-romanske stilen som Langlet brukte, var ny og bygningen som helhet hadde ikke noe kjent forbilde.

Langlet hadde en klar idé med formen på byggverket. Han ønsket å skape et byggverk som gjennom sin form kunne representere åpenhet, tilgjengelighet, verdighet, uavhengighet og frihet fra fortiden og tradisjonene. Viktige demokratiske verdier ble dermed på en fysisk måte nedfelt i den norske stats sentrale byggverk. Sidearmene på bygningen og store åpne rom skulle gi besøkende en opplevelse av å være velkomne.

Ombyggingsarbeider
I årene 1951-59 ble det foretatt store ombyggingsarbeider i stortingsbygningen. Byggearbeidene ble planlagt og ledet av arkitekt Nils Holter, som i 1950 hadde vunnet en arkitektkonkurranse som Stortinget hadde utlyst. Arbeidet ble utført i tre byggetrinn, og bl.a. ble stortingssalen utvidet og restaurert. Videre ble det oppført et nytt 4-etasjes tilbygg mot Akersgata (1956). Også i de siste årene har det pågått til dels store ombyggingsarbeider. Behovet for flere kontorer og konferanserom førte til at Stortinget i 1972 kjøpte Prinsensgate 26 (Alliansegården er fra 1881, der Halvorsens Conditori har holdt til siden den tid). I 1988 kjøpte Stortinget Akersgata 21 (Astoria hotell), i 1993 Nedre Vollgate 20, i 1997 Nedre Vollgate 18 (Perminalen) og i 1999 Tollbugaten 31 (NORAD–gården). I Akersgaten 18 leier Stortinget lokaler til et komitéhus. Bygningene har forbindelse med stortingsbygningen via underjordiske tuneller.

Stortingssalen
Stortingssalen er bygget som et amfiteater med presidentplassen rett under Oscar Wergelands berømte maleri (1885) av Eidsvollsforsamlingen fra 1814. Over bildet henger riksvåpenet. Representantplassene er plassert i vifteform i den store halvsirkelen. Plasseringen er geografisk etter valgdistrikter (altså fylkesvis) i alfabetisk orden, med innbyrdes plassering av representantene etter stemmetall.

Tak, gallerier og innredning er utført i trekonstruksjon i sveitserstil og engelsk sengotikk. Taket er inspirert av franske sirkuslokaler. Det har en rik dekor i gull og farger, med vakre ekeløvsbånd og har en stor lysekrone i midten. De dominerende fargene i salen er rødt og gull. Gulvet er dekket av et rødt teppe, og gardinene til de høye vinduene ut mot Eidsvolls plass er holdt i samme farge, likeså skinntrekkene i stolene. Alt er ellers eikemalt og gullstaffert, og flatene har dekor i rødt, hvitt, blått og grått. Møblene er, som i lagtingssalen, tegnet av Langlet selv.

Historisk sal
Historisk sal har 20 store mursteinspilarer i rød teglstein som bærer buehvelvet og gir hallen en historisk atmosfære. Her er det plassert 142 presidentportretter (1814-1940) og montre som forteller om viktige år i Stortingets historie: 1814, 1884, 1905 og 1940.

Eidsvollsgalleriet
Eidsvollsgalleriet, som tidligere ble kalt «Storthingets Forsamlingssal», ble brukt som arbeids-, lese- og røykeværelse og senere som representasjonsrom. Rommet har fått navn etter de 18 eidsvollsmennene som pryder veggene. Det er også fire større portretter av kjente stortingsrepresentanter og statsministre: Johan Sverdrup, Carl Berner, Christian Michelsen og Gunnar Knudsen. Her er også tolv byster av tidligere stortingsrepresentanter. Eidsvollsgalleriet er etter store oppussingsarbeider i 1959 og i 1991 et av de vakreste rommene i bygningen.

Lagtingssalen
Lagtingssalen er nærmest en miniatyr av stortingssalen, men enklere og ikke fullt så rikt dekorert. Fargevalget gjør også sitt til at salen virker mindre «strålende», men den er like fullt et praktfullt rom. Veggene er nærmest oppløst av vinduer, for å gi rommet mest mulig lys. De grønne fargene på vegger og i tak, kan få det hele til å minne om en lett paviljong som er stilt ut i naturen.

Sentralhallen
Sentralhallen eller «vandrehallen» som den kalles til daglig, ligger strategisk plassert mellom stortingssalen og lagtingssalen. Hallen benyttes ofte av journalister til intervjuer med representanter og statsråder som har vært på talerstolen.

Kunsten i Stortinget
Stortinget har en betydelig kunstsamling. Kunstverkene er først og fremst anskaffet i forbindelse med spesielle anledninger, bl.a. kongejubileer og grunnlovsfeiringer. Den kunstneriske utsmykningen av de sentrale delene av bygningen ble foretatt i forbindelse med ombyggingen i 1950-årene, da det ble avholdt en stor konkurranse. Gjennom årene har Stortinget mottatt et stort antall portretter som gaver fra enkeltpersoner, organisasjoner og andre. Høsten 1990 ble Utvalget for kunstnerisk utsmykning i Stortinget opprettet, og dette utvalget foreslår innkjøp. Ulike kunstarter er representert – ca. 300 grafiske arbeider og 150 malerier, men også keramikk, tekstil, tegning og skulptur. I tillegg kommer 33 malerier som er utlånt fra Nasjonalmuseet for kunst. I alt er det over 600 kunstverk i Stortinget.

---

Sist oppdatert 01.03.2007