Grunnlovsendringer

20. februar 2007 vedtok Stortinget følgende grunnlovsendringer: 1) Ny riksrettsordning og 2) opphevelse av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), hvilket innebærer en ny prosedyre for behandling av lovsaker.

Endringen i riksrettsordningen trer i kraft umiddelbart, opphevelsen av Odelstinget og Lagtinget trer i kraft 1. oktober 2009.

Ny riksrettsordning
Opphevelse av Odelstinget og Lagtinget

Ny riksrettsordning

Riksretten kan dømme medlemmer av regjeringen, Høyesterett og Stortinget dersom de gjør noe straffbart i kraft av sitt embete. Hovedtrekkene i den nye ordningen er:

►Etter den tidligere ordningen bestod Riksretten av dommere fra Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyesterettsdommere skal fortsatt inngå i Riksretten, men lagtingsmedlemmene er nå erstattet av et riksrettsutvalg – legdommere som velges av Stortinget for en periode på 6 år.
► Møtende stortingsrepresentanter skal ikke lenger være medlemmer av Riksretten. Riksretten består nå av 11 medlemmer – 5 dommere fra Høyesterett og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius er Riksrettens president.
► Stortinget i plenum har erstattet Odelstinget som påtalemyndighet i riksrettssaker.
► Kontroll- og konstitusjonskomiteen har erstattet protokollkomiteen som forberedende organ, og komiteens funksjon reguleres i Stortingets forretningsorden.
►Et nytt, uavhengig særorgan – kalt Stortingets ansvarskommisjon – skal innlede undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen.
► Grunnlovens § 20 er endret slik at det skal være adgang til å benåde en som domfelles av Riksretten dersom Stortinget samtykker.

I tillegg er sentrale parlamentariske prinsipper som regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, og plikt til å søke avskjed etter mistillitsvotum, blitt grunnlovsfestet.

Carl I. Hagen (FrP) er en av forslagsstillerne bak grunnlovsforslaget. Han forklarer behovet for en ny riksrettsordning slik: «Mens det er laget lover med straffereaksjoner for personer i mange yrkesgrupper som leger, tannleger, sjåfører, etc., var ikke den gamle riksretten et aktuelt og brukbart system for å stille regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og dommere til straffeansvar for brudd på ansvarlighetsloven av 5. februar 1932. Den nye riksrettsordningen vil gjøre dette straffeansvar reelt, fordi den er langt mindre omfattende og inngripende i den daglige politiske virksomhet enn den gamle.»

Les mer om den nye riksrettsordningen:

Innst.S.nr.94 (2006-2007).
Innst.S.nr.107 (2006-2007).
Innst.O.nr.38 (2006-2007).

Opphevelse av Odelstinget og Lagtinget

1. oktober 2009 blir Odelstinget og Lagtinget opphevet. Hovedtrekkene i den nye ordningen blir:

► I dag skal lovforslag behandles av Odelstinget og Lagtinget. I den nye ordningen må lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum.
► Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling.
► Hvis det samme lovforslagets aksepteres to ganger, på påfølgende møter, blir det vedtatt.
► Hvis lovforlaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum.
► Det skal gå minst tre dager mellom hver behandling.
► Stortinget utnevner én president, fem visepresidenter og to sekretærer. (Antallet medlemmer av presidentskapet blir altså uendret).

Olav Gunnar Ballo (SV) er en av forslagsstillerne bak grunnlovsforslaget. Han forklarer behovet for opphevelse av Odelstinget og Lagtinget slik: «Grunnen til at jeg gikk inn for forslaget (som jeg har argumentert for siden jeg havnet på Stortinget i 1997) er at jeg opplever at tiden har gått fra den todelte behandlingen av lovforslag, der også 1/4 av representantene fratas muligheten til å delta i debatten om lovforslag. Med endringen deltar hele Stortinget på like vilkår, noe som også vil bidra til at lovforslagene blir vel så godt belyst som med den gamle inndelingen i odelsting og lagting. Selve kvalitetssikringen ved feil, der intensjonen var at tokammersystemet skulle ivareta dette, skjer jo gjennom Stortingets administrasjon, og vil i framtida kunne ivaretas der slik det har blitt fram til nå.»

Les mer om opphevelsen av Odelstinget og Lagtinget:

Innst.S.nr.100 (2006-2007).