Velkommen til Stortinget
|
|
|
|
|
§ 75 i Grunnloven slår fast Stortingets myndighetsområde. De viktigste
oppgavene er:
|
Grunnloven nevner en rekke kontrollmidler overfor ulike sider av statens virksomhet:
Det viktigste er kanskje likevel det det ikke står noe om i Grunnloven, nemlig det politiske ansvar som regjeringen har overfor Stortinget.
Stortinget har gjennom det parlamentariske system kontroll over regjeringen og dens politikk. Men Stortingets reelle makt i forhold til regjeringen avhenger i stor grad av den parlamentariske situasjonen.
| PARLAMENTARISME: styreform som innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget, og at den må gå av når flertallet i Stortinget uttrykker mistillit til den. |
Gjennombruddet for parlamentarismen i 1884 og utviklingen senere har ført til at Stortinget har fått et helt annet og langt bredere grunnlag for å kontrollere ulike sider av regjeringens politikk enn tidligere.
Den betydelige og løpende kontroll med forvaltningen som Stortinget i dag utøver, er ofte også basert på opplysninger fra massemedia
DEBATTENE
Gjennom debattene gis Stortinget en mulighet til å kontrollere og vurdere regjeringens politikk. Debattene skjer vanligvis for åpne dører.
Debattene gjelder som oftest saker som regjeringen har lagt fram. Trontaledebatten innleder hvert års stortingssesjon, og har på mange måter utviklet seg til å bli en gjennomgang og drøfting av regjeringens politikk. Den samme funksjonen har finansdebatten når det gjelder regjeringens økonomiske politikk. I løpet av året gis det mange redegjørelser om ulike sider ved regjeringens politikk, og disse gir også grunnlag for debatt.
SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER
Gjennom spørsmål og interpellasjoner til regjeringsmedlemmene har den enkelte stortingsrepresentant en mulighet til å få fram informasjon om bestemte saker og/eller klarlegge regjeringens holdning til aktuelle politiske spørsmål.
Spørsmål blir besvart i en ukentlig spørretime (onsdager). Spørsmålene er korte, og dreier seg ofte om helt konkrete saker. Spørreren vil gjerne vite hva statsråden mener om saken og/eller om departementet vil gjøre noe med den. Det er ikke adgang til debatt.
Interpellasjoner gir grunnlag for debatt, og er en mer omstendelig spørsmålsform der det også er anledning til å ta opp forslag til vedtak. Interpellasjonene gjelder ofte større og politisk viktigere saker.
RIKSREVISJONEN
I Grunnloven står det at Stortinget skal velge 5 riksrevisorer som årlig går gjennom statens regnskaper, og legger fram for Stortinget sine "antegnelser med svar og forslag til desisjon (avgjørelse)" (Dok. nr. 1). Disse "antegnelser" behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen som gir innstilling til Stortinget, hvor den endelige avgjørelse treffes. Videre oversendes Stortinget hvert år Dok. nr. 2 som er en melding om Riksrevisjonens virksomhet. Dok. nr. 3 oversendes Stortinget fortløpende, og denne dokumentserien omtaler resultatet av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statsbankene og statens interesser i selskaper m.v. og går i dybden på ulike tema for å se om Stortingets intensjoner er nådd (Eks.: Dokument nr 3:12 (1996-97) Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand via UNICEF)
Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og de øvrige forvaltningsorganer, og er Stortingets viktigste kontrollorgan. Riksrevisjonen har i dag ca. 440 ansatte fordelt på 7 avdelinger med til sammen 35 seksjoner og stedlige revisjoner over hele landet. De 5 stortingsvalgte revisorene utgjør et kollegium som er Riksrevisjonens øverste ledelse.
Først og fremst skal Riksrevisjonen revidere statsregnskapet hvert år samt regnskapet som gjelder administrasjonen av Svalbard. Disse hovedregnskapene viser hvordan regjeringen og departementene har brukt statens penger.
Riksrevisjonen skal også revidere spesialregnskapene som de underordnede forvaltningsorganer avgir, men de skal ikke godkjenne kommunale og fylkeskommunale regnskaper.
Videre skal det føres kontroll med offentlige fond og statsbedrifter og med anvendelsen av statlige tilskudd. I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi.
STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN (SIVILOMBUDSMANNEN)
Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år fra 1. januar året etter stortingsvalget. Vedkommende kan ikke være stortingsrepresentant og må være jurist. Ombudsmannen skal forsøke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger i den offentlige forvaltningen (kommune, fylke eller stat). Selv om domstolene fører en slik kontroll i de saker som reises for dem, er det et åpenbart behov for en slik ordning. Et søksmål for domstolene vil ofte være kostbart og ta lang tid. Ved å klage til sivilombudsmannen vil den som mener å ha vært utsatt for urett, kunne få sin sak prøvet på en enkel måte. Ombudsmannen undersøker saken og uttaler seg om den. Dersom han uttaler at en forvaltningsavgjørelse er ulovlig eller klart urimelig, vil forvaltningsorganene vanligvis bøye seg for det og ta saken opp på nytt og etterkomme henstillingen fra ombudsmannen.
Enkelte avgjørelser hører ikke inn under ombudsmannens arbeidsområde: private rettsforhold, domstolenes eller Riksrevisjonens virksomhet, saker som Stortinget eller Odelstinget har tatt stilling til, svgjørelser truffet i statsråd eller saker som hører inn under Ombudsmannen for Forsvaret eller Ombudsmannen for sivile tjenstepliktige. Sivilombudsmannen kan også ta opp saker på egen hånd. Loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (av 22. juni 1962) fastsetter at ombudsmannen hvert år skal gi melding til Stortinget om sin virksomhet (Dok. nr. 4), der ombudsmannen bl.a. redegjør for sin behandling av saker som har allmenn interesse. Denne meldingen behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir innstilling til Stortinget.
KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN
Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som er en av de 13 faste komiteene i Stortinget, skal gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om bl.a. protokoller fra statsråd, årlige meldinger fra regjeringen om embetsutnevnelser, utvalg, styrer og råd. Den skal også gjennomgå Riksrevisjonens årlige meldinger m.v.
Komiteen behandler også grunnlovssaker, bevilgninger til Stortinget og Riksrevisjonen, valglovgivning og saker om Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen, men først etter at vedkommende statsråd er underrettet og er anmodet om å fremskaffe de ønskede opplysninger.
Stortingets
kontrollmyndighet