Eidsvoll 1814

­– Oscar Arnold Wergelands (1844-1910) kjente maleri fra 1885

På veggen bak stortingspresidentens podium og Stortingets talerstol henger et bilde som de aller fleste nordmenn har sett – i alle fall på fjernsyn eller gjengitt i ulike lærebøker.

Bildet heter Eidsvoll 1814 og viser Eidsvollsforsamlingen i siste fase av arbeidet med Norges grunnlov. Christian Magnus Falsen står foran forsamlingen med ryggen til oss, og leser opp grunnloven, mens Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av ham og kikker ut mot oss. Alle er i formelle, historiske drakter eller uniformer.

I bakgrunnen, gjennom et åpent vindu, skimtes bønder i arbeid, og våren som har begynt å gjøre seg gjeldende i landskapet. Det er nasjonalromantisk og høytidelig og anledningen er blant de mest sentrale i norsk historie.

Sjangermessig et dette et såkalt historisk maleri. Bildet ble altså ikke malt av en samtidig kunstner, men først sytti år senere av maleren Oscar Arnold Wergeland (1844-1910).

Det var korpslege Lorentz Reinhold Boll Ring som bestilte bildet for å gi det i gave til Stortinget i mai 1885.

Oscar Wergeland fikk etter all sannsynlighet oppdraget i 1882, i alle fall begynte han med det første utkastet denne sommeren. Tre år kan kanskje virke lenge for ett maleri, men når en ser på forarbeidet som Wergeland gjorde for å oppnå en sannferdig fremstilling, blir inntrykket ganske annerledes.

Historisk korrekt
Så mange som mulig skulle gjengis med gjenkjennelig portrettlikhet, og helst slik de må ha sett ut i 1814. Av de portrettene som var tilgjengelige i 1880-årene var mange gjort lenge etter 1814; hvis Wergeland skulle ha kopiert disse portrettene direkte ville det bli en meget alderdommelig forsamling. Det ville gitt et helt feil bilde; Eidsvollsforsamlingen besto ikke av trøtte gamle menn, det var snarere en ung og handlekraftig forsamling med en gjennomsnittsalder på 42 år. Forsamlingens yngste, Second-Lieutenant Thomas Konow, var faktisk ikke mer enn 17 år. Konow levde helt til 1881, som den siste av Eidsvollsmennene.

Wergeland skal ha fremstilt 55 av Eidsvollsmennene portrettmessig. Det betyr at han mest sannsynlig laget like mange portrettstudier før han malte selve Eidsvoll 1814 . 27 av disse portrettstudiene (til sammen 17 malerier) henger i Eidsvollsbygningen i dag.

I tillegg til den korrekte gjengivelsen av personene i bildet, har Wergeland fremstilt lokalene slik de skal ha sett ut under møtene. Dette kunne Wergeland lese om i alt det som var skrevet om denne historiske begivenheten. Det er ikke akkurat en flott sal. Veggene er dekket med grove treplanker og utenom de to flotte rokokkostolene på podiet, har de kun noen harde trebenker å sitte på.

Klesdraktene er tidsriktige, selv om det var umulig for Wergeland å vite nøyaktig hva den enkelte hadde på seg. Her har han nok tatt seg noen friheter til å velge farger som passet ham rent kunstnerisk (estetisk). At for eksempel Nicolai Wergeland er utstyrt med en prestekrave gjør det letter for oss å identifisere ham i bildet. Det er ikke sikkert at han brukte den drakten akkurat den dagen.

Nøyaktig tidfesting?
Hvilken dag er det som skildres i maleriet? Herom strides de lærde. Noen har ment at dagen som skildres er 16. mai, mens andre mener 11. mai. Hvis man kommer nært nok innpå maleriet kan en tydelig se § 115 på dokumentet Falsen holder opp. Det var opprinnelig den siste paragrafen i den nylagde grunnloven, slik den fremsto 11. mai. Da grunnloven skulle renskrives ble noen paragrafer slått sammen, slik at det til slutt ble 110 paragrafer i den endelige utformingen, vedtatt den 16. mai.

Presidentrollen gikk dessuten på rundgang på Eidsvoll og Falsen var ikke president den 16. mai. Falsen var derimot president den 11. mai, da § 115 ble opplest, og derfor kan man med en viss sikkerhet hevde at maleriet skildrer 11. mai. 1814.

Oscar Arnold Wergeland (1844-1910)
Oscars farfar, Lars Johan Wergeland var Eidsvollsmannen Nicolai Wergelands bror. Det betyr med andre ord at Oscars far, Sverre Nicolai Wergeland var fetter av Henrik og Camilla Wergeland.

Oscars søster, Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) var for øvrig den første norske kvinne med tittelen dr. philos. med sin avhandling om Gulatingsloven (München 1890).

Oscar Wergeland studerte historisk maleri ved München-Akademiet, og regnes blant Norges største i sjangeren. Wergeland flyttet tilbake til Kristiania i 1889 hvor han ble overlærer ved Kunst- og håndverkskolen og formann i kunstnerforeningen.

En gave til Stortinget
I Stortingets Forhandlinger 16. mai 1885 er Korpslege Rings brev om Wergelands maleri gjengitt.

Til Storthinget.

Et billede, der fremstillede Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814, har jeg troet ogsaa vilde være et Værn om den Forfatning, Konstituenterne grunlagde.

Et Minde om de Mænd, hvis Fædrelandssind frelste vort Land, da dets Undergang syntes nær, maatte mane til Efterligning, hvis farefulde Tider atter skulde komme.

Jeg har derfor formaaet en Kunstner, der erkjente et saadant Arbeides Betydning, til at lægge sit Talent deri, og jeg tror, det vil siges at han har løst Opgaven.

Da Grundloven tilhører os alle, skulde jeg ønske, at – Eidsvold 1814 – det av Hr. Oscar Wergeland udførte Maleri, hvilket vil være Storthingets Medlemmer bekjendt, maate blive en Nationaleiendom, og jeg tillader mig derfor i Ærbødighet at anholde om, at Storthinget vil modtage det og give det Plads.

Christianina, 14de Mai 1885.

L. Ring