| |
TALERE:
Einar Steensnæs (KrF)
(ordfører for
saken):
Den gamle loven fra 1925 om skatt til Svalbard har svært lenge lidd under en åpenbar mangel på oversikt, en mangel på harmonisering i forhold til regelverket på fastlandet og et dokumentert behov for komplettering av gjeldende regelverk i tråd med den alminnelige skattemessige og ligningstekniske utviklingen. Skattereformen fra 1992 har selvfølgelig bidratt sterkt til å understreke dette behovet.
Allerede i 1984 ble det ved kgl. resolusjon nedsatt et utvalg med mandat å vurdere de gjeldende skattereglene for Svalbard. Først i dag, 12 år seinere, kan vi sette en foreløpig sluttstrek for denne prosessen.
Det foreliggende lovforslag er ikke noen oppretting av den eksisterende skatteloven på Svalbard, men et helt nytt og komplett skatteforslag som skal erstatte den gamle loven fra 1925 fullt ut. Likevel vil en selvfølgelig kjenne igjen mange elementer som er hentet fra den gamle loven.
Det er altså en ny, generell og vidtrekkende skattelov som nå blir gjort gjeldende for et helt lite samfunn, vi nå skal vedta. Denne saken er betydningsfull for dem det angår, fordi vilkårene, slik de trekkes opp i denne skatteloven, vil ha en avgjørende innflytelse på livsvilkår, bosetting og sysselsetting på øygruppen. Svalbardrådet, Svalbard Næringsutvikling, Svalbard Samfunnsdrift og Svalbard Næringsforening har derfor hatt et sterkt engasjement i saken og spilt inn verdifulle synspunkter og vurderinger til komiteen både under komiteens besøk på Svalbard i april og senere ved den oppfølgende høring i finanskomiteen.
Med utgangspunkt i den betydning som denne loven har for Svalbard-samfunnet, legger jeg som saksordfører stor vekt på at finanskomiteen til slutt har kunnet samle seg enstemmig om denne innstillingen, riktignok med noen reservasjoner fra Rød Valgallianses side. Når så mange skattemessige forhold tas opp i lovutkastet, var det ikke selvsagt at det ville være mulig å få dette til. Komiteen har da også hatt sine overlegninger og diskusjoner omkring ulike alternative formuleringer og standpunkter. Det er åpenbart en styrke for lovens historiske slitestyrke at det står en slik tverrpolitisk enighet bak vedtakene. At loven kan ha behov for hyppigere oppdateringer og justeringer enn det som var den gamle loven til del, er en annen sak.
En viktig overordnet målsetting for komiteens arbeid med denne innstillingen har vært å sikre bosettingen og gi rammevilkår som kan videreføre den positive utviklingen på Svalbard med hensyn til næringsutvikling og dermed bidra til å utvikle alternative arbeidsplasser til gruvedriften. Både omfanget av bosettingen og dimensjoneringen av næringsutviklingen vil selvfølgelig måtte tilpasses de særlige hensyn som må tas både i forhold til den sårbare arktiske naturen og i forhold til utøvelsen av norsk suverenitet over øygruppen. Dette er forhold Regjeringen formodentlig vil komme tilbake til i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard neste år.
For å sikre nåværende og framtidig sysselsetting på Svalbard og dermed en fortsatt stabil bosetting vil det være nødvendig med skattemessige incitamenter. Komiteen følger i hovedsak departementets forslag til ny skattelov på Svalbard, men med noen viktige avvik. Den viktigste forskjellen gjelder bedrifts- og kapitalbeskatningen. Regjeringen foreslår her at kapital- og selskapsbeskatningen økes til 28 %, samme sats som på fastlandet. Dette forslaget har vakt sterke reaksjoner i Svalbard-samfunnet. En finner at dette ikke er i tråd med de målsettinger om næringsutvikling som er satt.
Regjeringen har på sin side hatt som mål i størst mulig grad å samordne inntekter og formuer på Svalbard og fastlandet. Dette ville selvfølgelig bidra til ligningsmessige forenklinger og ville også effektivt hindre enhver tendens til at rene kapitalinntekter ble kanalisert til Svalbard av skattemessige grunner.
Komiteen er for sin del enig med departementet i at det ville være uheldig om dette skulle skje som følge av en betydelig forskjell når det gjelder kapitalskattesatsen på fastlandet i forhold til Svalbard. Imidlertid er det, ifølge departementets egne opplysninger, ingen indikasjoner på at det i dag foregår en slik kapitalflukt. Komiteen mener derfor at Regjeringens forslag om 28 % kapital- og selskapsbeskatning betyr en unødvendig skjerpelse i rammebetingelsene for næringslivet. Etter komiteens vurdering ligger de nåværende satsene både i delingsmodellen og med hensyn til selskaps- og kapitalbeskatningen på et akseptabelt nivå og fungerer også tilfredsstillende i forhold til målsettingene om bosetting og sysselsetting. Komiteen mener derfor at det ikke er vektige grunner til å endre på satsene verken når det gjelder kapital- eller selskapsbeskatningen. Komiteen foreslår derfor at satsene blir som i dag, nemlig 10 % for begge de nevnte beskatningene. Den lave satsen på kapitalbeskatningen kan likevel gjøre det nødvendig å skattlegge enkelte typer virksomheter på Svalbard med en høyere sats. Departementet har anmodet om å få komme tilbake til Stortinget med en nærmere avgrensning og regulering av slike forhold, og komiteen for sin del er åpen for en slik mulighet.
Komiteen slutter seg videre til Regjeringens syn om at det ikke er grunnlag for noen vesentlig skjerpelse av beskatning av lønnsinntekter på Svalbard. Vi ser det likevel som en fordel å harmonisere satsene for trygdeavgiften med satsene på fastlandet, og slutter oss derfor til forslaget om en økning av bruttoskattesatsen for lønnsinntekter fra 4 til 6 % kombinert med en reduksjon av trygdeavgiftssatsen med 1,1 prosentpoeng. Dette innebærer dermed en moderat økning i den totale beskatning av lønnsinntekter på 0,9 prosentpoeng. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette. Økningen må selvfølgelig også ses på bakgrunn av at Svalbard-samfunnet i dag har velferdsordninger som tidligere var ukjente der oppe.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om at skattesatsen for pensjoner reduseres fra 10 til 6 %. I tillegg skal det svares trygdeavgift med satser som på fastlandet, dvs. 3 %. Dette innebærer en betydelig lettelse i beskatning av pensjonene, fra 14,1 % til 9 %. Samtidig foreslår komiteen at pensjonsytelser skal komme inn under lønnstrekkordningen. Det vil lette det administrative og ligningsmessige arbeidet med pensjonsytelsene.
I forhold til Regjeringens forslag har komiteen også foretatt en rekke mindre endringer og justeringer som gjelder samordning av inntekter og formue på Svalbard og fastlandet. I brev fra finansministeren datert 10. oktober anbefaler departementet at det innføres et bunnfradrag i alminnelig inntekt på 10.000 kr til tross for at dette ikke synes særlig påkrevd når en ser på skattesatsene generelt. Praktiske og ligningsmessige hensyn taler likevel for et slikt fradrag, og komiteen slutter seg til dette.
En rekke bestemmelser i skatteloven som gjelder fradrag i skattegrunnlaget, vil ikke bli gjort gjeldende for Svalbard. Komiteen slutter seg her til Regjeringens forslag, men med ett unntak, og det gjelder skatteloven § 44 første ledd bokstav k, arbeidsgivers fradrag for premie til pensjonsordninger i arbeidsforhold. Komiteen anser det viktig å stimulere til at det etableres tilfredsstillende pensjonsordninger for ansatte, og går derfor imot Regjeringens forslag om at dette fradraget ikke skal innrømmes arbeidsgivere på Svalbard.
La meg til slutt nevne et viktig, men lite påaktet forhold med den nye skatteloven. Ifølge forslaget tar nemlig Svalbard med dette skrittet over fra etterskuddsskatt til forskuddsskatt, slik fastlandet gjorde det for ca 46 år siden. En slik overgang er ikke uten problemer og kan også innebære en betydelig likviditetsbelastning for mange skattytere. Svalbardskatteutvalget foreslo en egen overgangsregel med skatteamnesti for ett år for å avhjelpe dette problemet når etterskuddsskatt og forskuddsskatt skal betales samme år. Komiteen har likevel sluttet seg til departementets syn, at et rent skattefritak ville innebære en forskjellsbehandling. Imidlertid forutsetter komiteen at overgangen gjøres smidig ved at en innrømmer nødvendige ordninger med utsettelse eller helt eller delvis fritak når dette synes nødvendig. Vi legger derfor til grunn at dette vil bli behandlet fleksibelt av skattemyndighetene.
For ordens skyld nevner jeg også at komiteen har behandlet egen lov om skatt til Jan Mayen. Den nye loven viderefører i store trekk dagens system med særregler for inntekt vunnet ved opphold på Jan Mayen. Departementet har ikke funnet behov for særskilte regler for skattlegging av næringsvirksomhet på Jan Mayen, og komiteen slutter seg til denne vurderingen - jeg hadde nær sagt selvsagt. Det vil med andre ord si at særreglene vil bli forbeholdt lønnsutbetalinger. Komiteen slutter seg til dette.
Tore Nordtun (A) : Stortinget har ønsket å sikre norsk suverenitet på Svalbard. Heri ligger bosetting og sysselsetting, som vi må ha blikket rettet mot. Videre har Stortinget ønsket at det skal utvikles et visst privatøkonomisk næringsliv som skal bidra til at det samlede overføringsbehovet til Svalbard forhåpentligvis reduseres. Og det kan bare oppnås dersom det private næringsliv blir mer lønnsomt enn det har vært tidligere.
Moderne kommunikasjonsmidler har gjort Svalbard langt mindre isolert enn tidligere. Interessen fra ulike hold for svalbardsamfunnet har vært tiltakende. Nåværende og framtidig sysselsetting på Svalbard må derfor sikres gjennom tilstrekkelige og gunstige rammevilkår. Derfor er det nødvendig med skattemessige incitamenter for å stimulere til en fortsatt stabil bosetting på øygruppen.
Videre er bakgrunnen for denne skatteproposisjonen at gjeldende lovgivning om skatt på Svalbard og skatt av inntekt opptjent på Jan Mayen til dels er uoversiktlig, mangelfull og foreldet. Gjennomføring av skattereformen av 1992 har også bidratt til å forsterke behovet for en revisjon.
Vi gjør i dag vedtak om en tidsmessig og fullstendig skattelovgivning for Svalbard. Hovedprinsippet som tidligere er lagt til grunn, skal videreføres, nemlig at personer bosatt på Svalbard og selskap hjemmehørende der på visse vilkår skal ha alminnelig skatteplikt til Svalbard. For oss har det vært viktig med de nye skattereglene å få en bedre sammenheng mellom skattesystemet på fastlandet og Svalbard. Dette for å hindre at det skjer skattemotiverte tilpasninger. En forutsetning for Arbeiderpartiet for å kunne endre innstillingen vedrørende kapitalbeskatningssatsen fra 28 % til 10 % var at samordning av inntekt og formue mellom Svalbard og fastlandet og samordning mellom selskap og aksjonærer på Svalbard helt klart er knyttet opp til at det ikke gis samordningsadgang mellom Svalbard og fastlandet.
Fastsettelsen av kapitalskattesatsen fra 28 % til 10 % har også betydning for bunnfradraget. Kapitalskattesatsen påvirkes ut fra skatteevnebetraktninger, og det er rimelig at vi da også må justere bunnfradraget. I proposisjonen var det skissert til 23.300 kr i klasse 1, noe som en enstemmig komite har sett på. Vi går inn for at bunnfradraget, som følge av det jeg tidligere har nevnt, i alminnelig inntekt for personlige skattytere settes til 10.000 kr.
Det har videre vært viktig for Arbeiderpartiet i denne innstillingen å ivareta Svalbard-samfunnet også på lengre sikt, både når det gjelder personbeskatningsdelen og næringslivsbeskatningsdelen. Det er klart at vi vil videreføre et spesielt skattesystem for Svalbard og Jan Mayen. Men det har vært klart fra vår side at vi med den lovgivningen vi nå legger på plass, også må ta hensyn til at vi kan få skattemotiverte etableringer der, rene postkasseselskaper. Jeg er derfor glad for at komiteen har sluttet seg til at departementet kommer tilbake med vurderinger om forslag til utforming av regler for innføring av høyere kapitalskattesats for enkelte typer virksomhet og eventuelt forslag til utfyllende regler for å begrense mulighetene for skattemotiverte etableringer på Svalbard. Vi må ha øynene åpne for fremtiden, slik at intensjonene som vi nå legger til rette og til grunn og de lover vi vedtar i dag også skal bli slik i tiden fremover, og at vi ikke får spekulasjoner med hensyn til skatteregler.
Harald Ellefsen (H) : Det er en interessant sak og en særdeles interessant innstilling som behandles i dag, også hvis man ser på de politiske konstellasjoner og implikasjoner, i hvert fall i forhold til beskatningen på Svalbard, for der er det faktisk en enstemmig komite, som inkluderer også RV og SV, som går imot Regjeringens forslag til en kraftig skjerping av reglene for bedrifts- og kapitalbeskatning på Svalbard. Vi har jo dessverre i den senere tid sett en økende tilbøyelighet til at deler av opposisjonene på Stortinget går mer og mer i gal retning i skatte- og avgiftspolitikken i forhold til det Regjeringen ligger på, slik at man har fått visse tilløp til overbud i skattyternes disfavør. Men i denne sammenheng har en enstemmig komite samlet seg om å avvise Regjeringens opplegg og videreføre den gjeldende ordning for bedrifts- og kapitalbeskatning på Svalbard.
Det er ingen tvil om at dette er en svært gunstig kapitalbeskatning og at innføring av et fastlandsregime i så måte ville bety en vesentlig dårligere ordning og vesentlig strengere skattevilkår, med den konsekvens at en god del skattytere på Svalbard ville ha blitt rammet sterkt. Det ville ha særlig negativ effekt på viljen til å utvikle et privat næringsliv på Svalbard, hvor det er behov for å utvikle alternativ virksomhet i en situasjon hvor gruvevirksomheten har vært nedtrappende. Da ligger det i kortene at det ville være virksomheter som i stor grad er knyttet til gründermiljøet på Svalbard, ved utviklingen av små og mellomstore virksomheter. Der ligger vel også komiteens avvisning av mye av det som er Regjeringens begrunnelse for skatteskjerpingen, nemlig at det skulle være en utpreget risiko for at en videreføring av den gunstige bedrifts- og kapitalbeskatningen på Svalbard kunne føre til at Svalbard utviklet seg til et slags skatteparadis. Det ville i så fall forutsette at de store kapitalister skulle ha funnet det formålstjenlig å velge Svalbard som et slikt paradis. En enstemmig komite er kommet til at det fremstår som veldig teoretisk og lite realistisk at noen av de store kapitaleiere skulle se det ønskelig og formålstjenlig å forlate de mer varme strøk av kongeriket for å søke et skatteparadis, det er vel høyst sannsynlig at de heller ville sette kursen sørover og søke etter et utendørs svømmebasseng med palmetrær omkring enn å søke permanent tilflukt på Svalbard. Det ville også muliggjort et skatteregime som gav nullskatt, og det hadde vært enda gunstigere enn en Svalbard-beskatning.
Komiteen har gjennom sine overveielser og sitt besøk på Svalbard kommet frem til at denne frykten for Svalbard som et mulig skatteparadis, synes særdeles lite begrunnet. Men det er, som Tore Nordtun også gav uttrykk for, lagt inn en komiteformulering om at departementet skal se nærmere på lover og regelverk med sikte på å vurdere mulighetene som måtte foreligge for såkalte skattemotiverte etableringer på Svalbard.
Nå er det også viktig å være oppmerksom på at noe av begrunnelsen til Regjeringen for å gjennomføre denne skatteskjerpelsen, er at man ønsket former for skattemotiverte etableringer på Svalbard ved at man da kunne samordne beskatningen på fastlandet og på Svalbard. Ut fra en rent teoretisk modell kunne man gjennom denne samordningsadgangen fått enkelte etableringer på Svalbard formodentlig av skattytere som befinner seg på fastlandet, som da ville velge å utvikle næringsvirksomhet eller investere på Svalbard. Det er også en slags skattemotivert etablering, men konklusjonen fra komiteen er - selv om vi ser at den type samordning hadde vært ønskelig - at det er ingen tvil om at det som er viktigst og aller mest ønskelig, er at man får stimulert og ikke tatt knekken på de mange positive tegn vi nå ser på utviklingen av små og mellomstore virksomheter på Svalbard, med utgangspunkt i både bosetting og kapital på Svalbard.
Eilef A Meland (SV) : Innstillingen om skattesystemet for Svalbard og skattlegging av personer på Jan Mayen er enstemmig på alle punkter.
Det er ingen vanlig foreteelse at det oppstår en slik konsensus, spesielt ikke i en skattesak. Bare på et av avsnittene er det innført en særmerknad, men denne særmerknaden fører heller ikke til dissenterende stemmegivning.
De partipolitiske skillelinjer i skattepolitikken er dermed ikke gått opp i en høyere orden av enighet. Prinsipielle synspunkter på inntektsskatt, utbytteskatt, formuesskatt er for så vidt intakte, men for SVs del kan vi ikke oppta forslag om f.eks å beholde og bevare formuesskatten for bedrifter på Svalbard når flertallet allerede har avviklet denne skatteformen på fastlandet.
Derfor er enstemmigheten til dels tilsynelatende når det gjelder hovedsynspunkter på et fullverdig skattesystem, både finansielt og fordelingspolitisk.
Likevel er det tverrpolitisk enighet om at skattenivået for inntekter definert som personinntekt fortsatt skal være vesentlig lavere på Svalbard enn på fastlandet. Regelverket for et selvstendig skattesystem videreføres riktignok med innslag av harmonisering i forhold til vedtakene truffet i skattereformen i 1992.
Behovet for en modernisering av lovverket er påtrengende. Som departementet skriver, er dagens skatteregler uoversiktlige, mangelfulle og foreldede.
Komiteen gir også tilslutning til hovedlinjene i Regjeringens forslag med ett vesentlig unntak. Det gjelder innsigelsen som er framsatt når det gjelder kapital og selskapsskattesatsen. Som et bidrag til å utvikle et bredere næringsgrunnlag på Svalbard, går komiteen inn for å videreføre den gjeldende skattesatsen på 10 %
Denne endringen i forhold til proposisjonen gjør det nødvendig å justere andre elementer i det foreslåtte skatteregimet. Som det framgår av innstillingen, blir det således foreslått at bunnfradraget nedsettes til 10.000 kr.
Imidlertid oppstår en fare for skattemessige tilpasninger når kapitalsatsen opprettholdes på et vesentlig lavere nivå enn på fastlandet. Derfor har komiteen tatt til følge departementets synspunkter gjennom å fjerne samordningsreglene. I likhet med andre partier spesielt RV har ført inn en særmerknad - har SV reservasjoner til denne systemendringen. Det er her et spørsmål om de såkalte utfyllende regler blir operative og effektive for å unngå skattemotiverte etableringer og transaksjoner.
Hvis de formulerte intensjoner ikke oppnås, bør departementet foreta en ny gjennomgang og vurdering, med sikte på reviderte bestemmelser for kapitalbeskatningen på Svalbard.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 1 er dermed slutt.