Sak nr. 2
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skattelovgivningen (Innst.O.nr.42, jf. Ot.prp.nr.18)

TALERE:

       Per Olaf Lundteigen (Sp) : Det er en kort innstilling, og jeg skal ikke bruke mye tid.

       Første punkt gjelder endringer i formuesskatten. Som en følge av forliket i salderingsinnstillingen mellom sentrumspartiene - Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet - er det i denne innstillingen flertall mot alle endringer i formuesskatten. Formuesskatten på aksjer skal drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning.

       Andre punkt i innstillingen er arbeidsgiveravgift for lærlinger. Ut fra det samme forliket vil Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtte Regjeringens forslag om at tilskuddet til lærlinger blir økt i stedet for å innføre fritak for arbeidsgiveravgift. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går derfor inn i standpunktet til komiteens flertall - Arbeiderpartiet, SV og RV - på dette punkt.

       Når det gjelder konto til konto-overføring av tilgodebeløp ved skatteavregningen, legger Senterpartiet vekt på skattyters rett til sjøl å bestemme hvordan slike utbetalinger fra skattemyndighetene skal plasseres. Senterpartiet er for forenklinger, men i dette tilfellet er det avgjørende at det er skattyter sjøl som positivt - og jeg vil understreke positivt - gir skattemyndighetene beskjed om at utbetalinger kan skje ved konto til konto-overføring. Siden dette ikke er tilfellet, går Senterpartiet på prinsipielt grunnlag mot Regjeringens opplegg og stemmer mot endring av ligningsloven.

       Det er to forslag som er kommet opp under komiteens behandling. Det ene gjelder AMS-ordningen. Senterpartiet er positiv til dagens AMS-ordning. Men en generell utvidelse av AMS-ordningen bidrar til en ytterligere forskjellsbehandling mellom sparing i bank kontra sparing i aksjer. Senterpartiet har fremmet forslag om en tilsvarende SMS-ordning som dagens AMS-ordning og ikke fått flertall for det, men vi kan ikke gå inn for at forskjellen mellom sparing i aksjer og sparing i bank ytterligere blir større.

       Det siste forslaget gjelder fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Vi er også på dette punktet åpne for å se på utvidelser, men ønsker å se det i sammenheng med Stortingets kommende behandling av Longva-utvalgets innstilling. I samband med budsjettet har Senterpartiet både gått inn for økt driftstilskudd og økt stimuleringstilskudd - noe som vil gi lavere priser i barnehagene og bedre dekning. Dette kombinert med økt småbarnstillegg vil styrke barnefamilienes situasjon.

       Da vi hadde Småtinget sammen med små og mellomstore bedrifter i vinter, var det to ting som ble stående igjen. Det var at ledere i små og mellomstore bedrifter ønsket seg politikere som forstår mellomstore og små bedrifter, og det var forutsigbare rammevilkår. Generelt synes jeg det har vært økende forståelse etter Småtinget for nettopp de problemene de har, selv om Senterpartiet ved et par høve har vist at så ikke er tilfellet - jeg tenker på spørsmålet om midlertidig ansettelse og på dette med frivillig avtalt overtid.

       I dag får vi da en ny sak som viser at Senterpartiet svikter de små og mellomstore bedriftene - til tross for at de i Småtinget og senere har vært talsmenn for at man skal ha fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger. Der var det et bredt flertall i Stortinget for å imøtekomme næringslivet. Så opplever vi at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet snur, at de hopper på det forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet om tilskudd istedenfor fritak for arbeidsgiveravgift. Da synes jeg man går absolutt imot det næringslivet har bedt om, nemlig politikere som forstår små og mellomstore bedrifter, og forutsigbarhet. For hva betyr det forslaget som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti nå er med og danner flertall for? Jo, det betyr at man blir avhengig av årlig tilskudd og av tilskuddsnivået. Det betyr usikkerhet, man vet ikke fra år til år hva det innebærer - i motsetning til det forslaget som vi stod samlet for, og som Senterpartiet når har forlatt, nemlig å ha avgiftsfritak, som er forutsigbart fra år til år. Mitt spørsmål til representanten Lundteigen er: Hva er det som gjør at Senterpartiet nå mener at dette er et bedre forslag, på tvers av det ønsket som næringslivet har?

Per Olav Lundteigen (Sp) : Som Erna Solberg burde vite, omfatter det forlik som er inngått, punkter som går utover kommuneøkonomien. Det var jo helt nødvendig for å få en totalitet over det hele.

       Når det gjelder spørsmålet om hvordan Senterpartiet vil stille seg til saken framover, kan ikke jeg her og nå si noe bestemt på det punktet. Jeg vil bare understreke at Senterpartiets prinsipielle standpunkt er fritak for arbeidsgiveravgift. Det er også de to andre sentrumspartienes standpunkt. Vi har nå kommet fram til en løsning som bygger på en tilskuddsordning, og så får vi se hvordan det fungerer. Det har den fordel at de som ikke har arbeidsgiveravgift i dag, vil få en betydelig bedret situasjon for å ta inn lærlinger, og det er en fordel som må tas med i den vurdering som da eventuelt seinere kommer.

       Regjeringens forslag til endringer i formuesskatten er et urimelig forslag. Det er et forslag på tross av samtlige signaler Regjeringen tidligere har gitt, også om hvordan de ville behandle formuesskatten. I tidligere innstillinger bl.a knyttet til evalueringen av skattereformen, som vi behandlet våren 1995, mente Regjeringen at man burde utvide grunnlaget for formuesskatten og senke satsene. Det ble argumentert for likebehandling mellom formuesobjekter, men det ble også argumentert med at det ville legge grunnlaget for at man kunne senke satsene. Det man gjør nå, er å utvide skattegrunnlaget ved å endre aksjenes verdsettelse i forhold til de forlik som ble gjort i forbindelse med oppfølgingen av skattereformen av 1992, uten at man samtidig foretar noen satsendringer. Det betyr at eiere av norske aksjer i norske selskaper og ikke minst eiere av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper kommer til å oppleve et av de strammeste formuesskatteregimene som finnes i verden. I praksis betyr Regjeringens forslag om å heve verdsettelsen, fra 30 % av verdien i de ikke-børsnoterte selskapene til 70 %, en 133 % skatteøkning ikke bare på formuesskatten, men også på arveavgiftsgrunnlaget. Det siste er rimelig interessant, for 40 % av familiebedriftene og de ikke-børsnoterte selskapene i Norge vil i løpet av de neste ti årene gjennomføre generasjonsskifte, i henhold til de undersøkelser som har vært gjort av dette. I praksis betyr det forliket som nå er gjort, at man vil bidra til å fremskynde denne type generasjonsskifter, fordi man nå vil forsøke i de selskapene som står foran et generasjonsskifte, å presse dette gjennom i løpet av 1997. Hvis ikke, vil man altså risikere 133 pst høyere skatt fordi det er et flertall på Stortinget som har et uavklart forhold til dette, og som ikke har gitt bedriftene sikkerhet om hvordan skattesystemet skal være i fremtiden. Det synes jeg er svært leit. Det betyr at man kanskje presser frem beslutninger i små og mellomstore bedrifter på et tidligere tidspunkt enn det hadde vært nødvendig å gjøre det. Jeg synes derfor det hadde vært viktig at vi nå hadde gitt klarhet om fremtidige rammebetingelser for de små og mellomstore bedriftene. Det gjør ikke flertallet i denne saken.

       For meg er det også et annet vesentlig poeng knyttet til hele spørsmålet om formuesskatten og endringene i aksjerabattene. Vi er i en situasjon hvor de fleste partier i langt større ordelag enn det Høyre har gjort, har kritisert økningen i privat forbruk. En økning av formuesskatten vil uansett bidra til å stimulere det private forbruket i dette landet fordi det bidrar til å senke alle incentiver til sparing. Vi har løpet av denne høsten opplevd at renten har falt. Jeg har sett at Jens Stoltenberg også mener at renten kan falle ytterligere på bakgrunn av budsjettbehandlingen i løpet av høsten. Det betyr i seg selv en stimulans til økt privat forbruk fordi avkastningen på sparing blir dårligere.

       I dagens situasjon er avkastning på sparing i bank negativ hvis man er i topp formuesskatteklasse. Med de innslagspunktene vi har for formueskatten, betyr det ikke mer enn at vanlige mennesker, som ikke har skilt seg og som er over 50 år, stort sett havner i den situasjonen hvis de har nedbetalt boligen sin. Det skal ikke mer til i det vanlige livsløpet enn at hvis man holder et noenlunde ryddig privat liv og betaler ned vanlige lån i etableringsfasen, sitter man altså med formuesverdier i denne størrelsesorden.

       For oss er det feil politikk at vi skal stimulere til mer privat forbruk i forhold til å stimulere til sparing. Vi tror at istedenfor å svekke sparingsincentivene i budsjettet i år, burde vi ha styrket sparingsincentivene. Derfor foreslo vi opprinnelig en økning av AMS-beløpene med 8.000 kr i skatteklasse 1 og 16.000 kr i skatteklasse 2. Vi har moderert det i den reviderte utgaven av vårt budsjett, som vi har foreslått i forbindelse med salderingen, til å bli en fordobling, altså 5.000 kr i skatteklasse 1 og 10.000 i skatteklasse 2. Vi tror det hadde vært viktig, for det ville ha bundet stor kapital i fire år fremover. En fordobling av AMS-kvotene vil kunne binde mellom 1,5 og 2 milliarder kr i dagens situasjon, og det ville vært positivt for å stagge med stimulanser istedenfor straffetiltak i den private etterspørselen. Den effekten man får bare av økningen av bil- og bensinavgiften, kunne man fått ved å stemme for vårt AMS-forslag. Vi har tatt opp dette forslaget i denne innstillingen.

       Vi har tatt opp et forslag til, nemlig forslag om å utvide fradraget for legitimerte utgifter for pass og stell av barn. Situasjonen er slik at svært mange foreldre i dag betaler rundt 40.000 kr og kanskje mer i året for en barnehageplass, spesielt hvis de har privat barnehageplass. Maksimalsummen på fradraget er i dag 20.000 kr. Vi har lenge ment at man burde øke dette, og vi mener argumentene er enda sterkere i år, hvor vi har bak oss et lønnsoppgjør med en kvinneprofil som ikke minst bidrar til at de private barnehagene må sette opp foreldrebetalingen ganske solid til neste år. En økning i fradraget for legitimerte utgifter for pass og stell av barn vil være en øremerket økning som retter seg mot de foreldre som har høy foreldrebetaling, og som vil være den samme gruppen som sannsynligvis opplever den største økningen knyttet til endringer i egenbetalingen/foreldrebetalingen til neste år. Jeg hadde trodd at når det var klart at man ikke fikk til økninger i barnetrygden eller et kontantstøtteopplegg, at noen av mellompartiene sekundært hadde vurdert å øke denne fradragsposten, men jeg ser at det har vært viktigere for dem å ri sine egne kjepphester enn å bidra til en moderat forbedring for småbarnsfamiliene i siste innspurt.

       Til slutt noen ord om fritak for arbeidsgiveravgift. Høyre har ment at vi skulle hatt en bedre tilskuddsordning og har ikke lagt opp til et fritak for arbeidsgiveravgift. Det har vi foreslått i flere runder. Men så blir vi altså møtt med den situasjonen at for å få til et flertall på Stortinget, måtte vi gå inn for fritak for arbeidsgiveravgift, fordi mellompartiene tidligere ikke prioriterte det fremfor å øke tilskuddet. Det blir jo litt paradoksalt at når vi kommer til den avgjørende runden, er det de partiene som har slått seg på brystet overfor små og mellomstore bedrifter som ønsker seg et fritak for arbeidsgiveravgiften, som nå går mot det. Vi ser fordeler med et fritak, ikke minst ser vi fordeler med det knyttet til det faktum at det er vanskeligere å fjerne et fritak enn å fjerne en tilskuddsordning. Det ser vi ikke minst knyttet til behandlingen av refusjonsordningen for sjømenn, som også er en del av salderingsinnstillingen, hvor det er åpenbart at når man er på jakt etter innsparingsforslag, er det lett å ta den typen ordninger, som også Høyre og Kristelig Folkeparti opprinnelig mente skulle være en skatterefusjonsordning og ikke en ren subsidieordning.

       Når det gjelder Senterpartiets nye argument om at det er en så fin fordelingsprofil knyttet til det å gi støtte fremfor å gi fritak, passer det inn i Senterpartiets retorikk, men det er påfallende. Grunnen for å gi fritak var at man skulle fjerne skattleggingen av opplæringsstillinger. Det var argumentet for å gjøre det. Og da er det ikke slik at der hvor man ikke har den skattleggingen eller har en mye, mye lavere sats, er det behov for å fjerne noe eller gi den samme støtten. Behovet for å stimulere til lærlingplasser er kanskje nettopp størst i pressområdene, hvor man har store kull av ungdom som skal gjennom en opplæring, og hvor nettopp arbeidsgiveravgiften er en hindring for å få etablert disse lærlingplassene. Det er iallfall det bedriftene selv har sagt, at det koster dem så mye selv om de har fått støtte, at de har vært tilbakeholdne med å ville opprette lærlingplasser. Men så er det slik at det forslaget som Regjeringen nå legger frem, har en helt annen fordelingsvirkning. Det betyr i praksis at det blir dyrere å ha lærlinger i de deler av landet som har høy arbeidsgiveravgift, fremfor i de deler som har lav arbeidsgiveravgift. Og vi syns ikke at det er en rimelig forskjellsbehandling av det som etter Reform 94 er blitt rene opplæringsstillinger.

       Jeg tar opp de tre forslag i innstillingen som Høyre er med på. Det ene er på vegne av Høyre, Stephen Bråthen og Venstre, det andre er på vegne av Høyre og SV, og det tredje er på vegne av Høyre og Stephen Bråthen.

       Når det gjelder aksjerabattene, som representanten Solberg nå omtalte ganske grundig, skjønner jeg jo at Høyre gjerne vil benytte denne anledning til å markere egne standpunkter når de i så begrenset grad har fått være med på å forme flertallsforslagene i Stortinget.

       Jeg syns likevel at Høyre har en syltynn begrunnelse for denne veldige argumentasjonen mot flertallsinnstillingen, for det vi går imot, er Regjeringens forslag til skjerpet formuesbeskatning på aksjer. Det synes det som om representanten Solberg helt har glemt. Vi ønsker en nærmere utgreiing før en går inn på realitetene i denne saken.

       La meg bare ganske kort si til selve vurderingen av forslaget til skjerpet formuesbeskatning på aksjer at Kristelig Folkeparti for sin del er mest skeptisk til forslaget om økt formuesskatt på ikke-børsnoterte aksjer. Særlig er dette betenkelig når en ser hvordan det kan slå uheldig ut ved generasjonsskifte, med de konsekvenser Regjeringens forslag i så måte vil få for arveavgiften. Jeg tror likevel at det kanskje kan finnes løsninger på dette problemet isolert, men vi har vurdert det slik i Kristelig Folkeparti at dette bør vurderes i en større sammenheng. Vi er opptatt av fordelingsvirkningen, men det er klart at en her må avveie hvordan fordelingsvirkningen slår inn i forhold til hvordan en slik inndragning på formuesbeskatningen vil ha betydning for norsk eierskap.

       For øvrig er det grunn til også å se nærmere på Regjeringens forslag til endrede regler for formuesbeskatning av aksjer i forbindelse med den varslede alminnelige gjennomgang av formuesbeskatningen i sin helhet. Regjeringens forslag til endring av satsen og fribeløpet ved formuesskatten som står i innstillingen, henger nøye sammen med forslaget om en skjerpet formuesskatt på aksjer. Når det ene forslaget da faller bort, er det vel rimelig og logisk at også det andre frafalles. At Høyre har valgt å plukke med seg de beste « kakebitene » så å si uansett, er ikke overraskende. Men at de også har fått med seg SV og RV denne gangen, er kanskje mer å forundre seg over.

       Når det så gjelder forslaget om arbeidsgiveravgift for lærlinger, som representanten Solberg var inne på, viser jeg bare til det som Per Olaf Lundteigen har sagt, at vi sammen med Senterpartiet og Venstre slutter oss til Regjeringens forslag. Erna Solberg bekrefter jo at også Høyre historisk sett har hatt sans for forslaget. Men jeg skjønner også at de av politiske årsaker må gå imot dette forslaget i Stortinget i dag.

       Endelig gjelder det pass og stell av barn. Kristelig Folkeparti er ikke negativ til slike virkemidler for barnefamiliene. Det burde ikke være ukjent. Vi har imidlertid lagt vekt på andre tiltak for barnefamiliene som i tillegg også har en betydelig større utgiftsramme enn det forslaget som her støttes av Høyre, SV og RV. Men i likhet med Senterpartiet syns vi det er naturlig at dette forslaget, sammen med andre spørsmål som også har med barnefamilienes økonomi å gjøre, blir vurdert og behandlet når oppfølgingen av Longva-utvalgets innstilling skal behandles i Stortinget.

       Man kan ikke lese ut fra noe som foreløpig er skrevet knyttet til formuesskatt, at Kristelig Folkeparti har noen egen mening, at Kristelig Folkeparti mener at man ikke skal øke skatten for ikke-børsnoterte selskaper, eller at man ikke skal øke skatten for børsnoterte selskaper og for aksjeeierne. Problemet som oppstår, er at det blir en total mangel på klare signaler, og det skaper en usikkerhet ute blant små og mellomstore bedrifter.

       Vi har altså sagt at vi ønsker å lytte til små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter har gitt veldig klare signaler om begge disse sakene som er innbakt i salderingen, knyttet til fritaket for arbeidsgiveravgift. Vi snudde vårt standpunkt fordi de små og mellomstore bedriftene sa at det var dette de ønsket, det var det mest stabile, dette var det beste opplegget, og det fikk vi klar beskjed om på småtinget. Så sa vi ja, da går vi for det forslaget.

       Jeg har to spørsmål til Einar Steensnæs. Har Kristelig Folkeparti noen mening? Er de for eller imot økning av formuesskatten på aksjer i Norge? Det er spørsmål 1.

       Spørsmål 2: Hvorfor lytter ikke Kristelig Folkeparti til det ønsket små og mellomstore bedrifter selv har om å opprettholde fritaket for lærlinger fremfor å ha en tilskuddsordning, som Kristelig Folkeparti nå går inn for?

Einar Steensnæs (KrF) : Når et spørsmål er henvist til en videre vurdering på et senere tidspunkt, vil det vel ikke være naturlig at en allerede nå legger premisser som hindrer en åpen debatt omkring dette. Men i den grad representanten Erna Solberg savner signaler, så gav jeg jo for så vidt noen av dem i mitt innlegg.

       Så spør representanten Solberg: Har Kristelig Folkeparti noen mening når det gjelder spørsmålet om formuesbeskatning av aksjer? Ja, den meningen har vi altså gitt uttrykk for, og vi kommer til å utdype den ytterligere . Jeg har reservert meg på vegne av partiet med hensyn til virkningen dette bl.a gir ved generasjonsskifte, med det innslaget dette bl.a gir på arveavgiften.

       Så spør representanten Solberg også om hvorfor ikke Kristelig Folkeparti lytter til små og mellomstore bedrifter når det gjelder fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger. Ja, vi har gitt uttrykk for at det har vært et forslag som vi har sett som hensiktsmessig med hensyn til å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger. Vi har da kommet til, i samarbeid med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, at en tilskuddsordning kan være en god ordning. Representanten Solberg har selv bekreftet at dette i grunnen er den ordning som Høyre opprinnelig hadde prioritert og ønsket å bruke. Da kan det ikke være noe dramatisk for Høyre heller, og noe som de intenst må gå imot, når det viser seg at de har hatt den samme vurdering. Jeg regner med at dette sporskiftet heller ikke vil få vesentlig betydning i forhold til den effekt det vil ha for bedrifter som ønsker å tilsette flere lærlinger.

Erna Solberg (H) : Det dramatiske knyttet til lærlingspørsmålet er jeg enig i at man ikke skal overdrive, men det er bare å konstatere at når alt kommer til alt, er det ikke de små og mellomstore bedriftene Kristelig Folkeparti legger størst vekt på når det gjelder å prioritere sine saker.

       Jeg har bare lyst til å si to ord om formuesskatten, for det virker som om det er enkelt å dele spørsmålet om ikke-børsnoterte og børsnoterte selskaper. Det er ikke enkelt. Aksjerabattene ble innført fordi man ville innføre en rabatt for ikke-børsnoterte selskaper da man utvidet skattegrunnlaget for de samme i forbindelse med skattereformen. Så ble det fra et bredt flertall, inklusiv Regjeringen, på det tidspunktet argumentert for at man var nødt til samtidig å innføre en aksjerabatt for børsnoterte selskaper, fordi man ellers ville få en voldsom vridningseffekt mellom ulike typer aksjeeie. Det ser man jo allerede i dag. Hvis man f.eks skulle øke de børsnoterte selskapene til 100 %, ville sannsynligvis det første som ville skje, være at alle de menneskene som har litt penger her i landet, etablerer ikke-børsnoterte investeringsselskaper og plasserer alle sine aksjer i børsnoterte selskaper, og på den måten betaler 30 % formuesskatt, mens alle vanlige mennesker, som knytter sine investeringer i aksjer, f.eks. AMS-ordning eller vanlig aksjefond, får 100 % formuesskatt. Er Kristelig Folkeparti ikke klar over at det blir konsekvensen av å være med på et sånt skille, at det bare bidrar til at de nordmenn som er rikest, kan etablere egne selskaper, mens resten da må betale langt høyere formuesskatt?

Einar Steensnæs (KrF) : Erna Solberg kommer med en helt feilaktig fremstilling. Hun gir inntrykk av at Kristelig Folkeparti ikke prioriterer små og mellomstore bedrifter. Jeg kan si til representanten Solberg at vi har lyttet til bedriftene før vi tok dette standpunktet, og det er ikke slik at det er fritt for nyanser i næringslivet når det gjelder innretningen på tilskudd til lærlinger. Alle bedriftene i Finnmark og Nord-Troms, vil jeg anta, gleder seg nå over at vi får en tilskuddsordning som også innbefatter dem. Med Høyres forslag i dag ville de falt helt utenfor - i de fylkene er det jo ikke arbeidsgiveravgift. Dessuten er det bedrifter også i områder hvor vi har arbeidsgiveravgift, som har et annet standpunkt enn det som de store organisasjonene har gitt uttrykk for. Så dette er mye mer nyansert enn representanten Solberg nå forsøker å fremstille det.

       Når det så gjelder formuesbeskatning på aksjer, la meg bare kort tilføye at jeg var særlig opptatt av virkningen når det gjelder ikke-børsnoterte aksjer. Der er det spesielle problemstillinger, bl.a ved generasjonsskifte, som vi var inne på, men det betyr ikke at vi ikke har sterke reservasjoner og betydelig behov for avklaring også når det gjelder børsnoterte aksjer. Dette vil vi komme tilbake til, og jeg ser med glede fram til nye replikkrunder med representanten Erna Solberg.

       Det andre som ikke er konsistent og ikke korrekt som Steensnæs nå repeterer, gjelder formuesskatt på aksjer, for som Erna Solberg har sagt, kan man omgå hele regimet ved å la ikke-børsnoterte selskaper eie børsnoterte. Man kommer da ned først i en rabatt på 25 % og så i en rabatt på 70 %. Da er jo spørsmålet som Steensnæs må forholde seg til: Hvordan vil Kristelig Folkeparti behandle dette når de har skrevet en fellesmerknad sammen med bl.a. Arbeiderpartiet om at de i løpet av 1997 skal ha bedre fordelingsmessig innretning, at de « mener at formuesskatten på aksjer drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning »?

       Hvordan skal man få en bedre fordelingsvirkning? Det er spørsmålet. Det må man kunne si noe mer om enn bare å bruke helt romslige formuleringer som er totalt uforpliktende i forhold til skattepolitisk tenkning.

Einar Steensnæs (KrF) : Hvis jeg visste svaret på spørsmålet fra representanten Meland, var det selvfølgelig ikke nødvendig å henvise dette til en behandling i 1977, da hadde vi trukket konklusjonen i og med innstillingen. Det er nettopp fordi vi ser de kompliserte forhold med å finne fram til grep som gjør at vi kan få til en bedre fordelingsvirkning når det gjelder formuesskatten, at vi har måttet utsette dette og vente på en utredning fra departementet, slik at vi kan forholde oss til de enkelte forslag. Og jeg går ut fra at på dette punktet vil Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ha de samme mål og hensikter, nemlig gjennom skattesystemet å bidra til bedre fordelingsvirkning.

       Det gikk ikke mange måneder før flertallet i denne salen etter forslag fra Regjeringen innførte såkalte rabatter på aksjer, både på børsnoterte og på ikke-børsnoterte aksjer. Derfor lyder det ofte hult når de samme partier hyller det såkalte nøytralitetsprinsippet bak aksjereformen i og med at de innførte ulikebehandling av ulike aksjeformer. Og når det innføres rabatt på inntil 70 %, ligger det godt til rette for også skattemessige tilpasninger på dette området.

       Nå ser det ut til at situasjonen er i ferd med å endres, noe som kan glede oss som hele tiden konsekvent har stått på at aksjer bør vurderes på lik linje med det småsparerne får oppført i sin ligning, nemlig 100 % av markedsverdien på bankinnskudd. Regjeringen ser nå ut til å endre standpunkt ved forsiktig å foreslå tiltak for likestilling av ikke-børsnoterte og børsnoterte aksjeposter. Vi var villig til å støtte dette subsidiært, men hadde allerede i finansinnstillingen foreslått det vi har repetert ved hver budsjettbehandling, nemlig likebehandling av aksjer og bankinnskudd, lik 100 % av verdien.

       Gjennom forhandlingene som er blitt ført de siste døgn, har man nådd fram til et kompromiss hvor man skyver dette foran seg. For oss er det vanskelig å se hva formuleringen « fordelingsvirkning » skulle gå ut på annet enn at vi ender opp i en mer likeverdig behandling av de to aksjeformer. For folk flest er det helt urimelig at de som eier aksjer, skal få 70 % lavere formuesskattegrunnlag enn de som eier andre formuesgjenstander.

       I innstillingen har SV tatt opp dette i forslag nr. 4, som jeg vil ta opp på vegne av SV og RV. For øvrig står SV sammen med andre partier knyttet til det å øke fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Der har det skjedd en tilpasning fra Høyres side, i og med at de går over på vårt opprinnelige forslag. Vårt forslag er fremsatt på bakgrunn av at vi i kommune etter kommune ser at foreldrebetalingen økes, og det er et forsøk på et grep, at staten også skal dekke en del av den økte foreldrebetalingen, slik at man også får et mer realistisk fradragssystem i forhold til det man finner ute i kommunene.

       Jeg beklager at jeg ikke var i salen da behandlingen av denne saken startet. Jeg skulle jo hatt hovedinnlegget i saken, men sånn er det, man kan lett bli heftet på gangen.

       Nå har jo debatten gått om Innst.O.nr.42, som har vært til behandling i finanskomiteen, og jeg vil fra vår side bare si at nå er de fleste - for ikke å si alle - brikkene falt på plass, og innstillingen er dermed grei sånn sett.

       Det er to ting som jeg vil nevne, først dette med aksjerabatter, som vi som kjent hadde vår oppfatning om når det gjelder salderingsproposisjonen. Det har vi nå drøftet med dem som vi har forlik med i salderingsinnstillingen, og er kommet til at saken trenger en ny runde og en ny gjennomdrøfting, og vi kommer tilbake til den i 1997.

       Når det gjelder arbeidsgiveravgiften for lærlinger, merket vi oss det som nå er blitt forhandlet på plass. Der er det nå slik at det ikke gis noe fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger, men vi utvider den ordningen med tilskuddsbeløp som vi i dag har, som vi mener er mer treffsikker og en god måte å håndtere det spørsmålet på.

       Så en sak som i Ot.prp.nr.18 stod oppført under kapittel 3, « Skattehandsaminga av erstatning ved ekstraordinær nedslakting av buskap på gardsbruk på grunn av sjukdom ». Det Regjeringen tenker på her, er denne sauesykdommen som brer en del om seg. Der er det slik at det i skatteloven § 45 8. ledd ble foreslått en endring når det gjelder avskrivning for fornying av buskap. Her er det oppstått visse uklarheter, og vi har måttet sende brev til Finansdepartementet om denne saken. Det gjelder tvungen nedslakting og anmodning om nedslakting og de skatterelaterte spørsmålene i den forbindelse, hvordan de skal håndteres i forhold til § 46.

       En enstemmig komite er av den oppfatning at vi vil utsette denne saken til januar 1997, til vi har fått svar på disse viktige spørsmålene. Vi vil ta den opp ganske tidlig i januar, slik at vi får gjort vedtaket da, for vi har oppfattet det slik at i praksis kan skattevedtak som er til gunst for skattyterne, gjøres i januar. Derfor har komiteen enstemmig utsatt kapittel 3, fordi vi trenger å gå dypere inn i materien.

       Til slutt vil jeg også nevne en sak som har vakt en del diskusjon i komiteen, nemlig overføringen av tilgodebeløp ved skatteavregningen til dem som får igjen på skatten. I 1995 var det om lag 2,2 millioner skattytere som hadde tilgodebeløp ved skatteavregningen. Det er nå spørsmål om å overføre de beløpene som de har til gode, direkte til konto. Jeg vil bare understreke at skattyterne vil bli tilskrevet med opplysninger bl.a om kontonummeret som skattemyndighetene vil bruke, hvis de får lov til det. Men jeg understreker på det sterkeste at man har muligheter for å reservere seg mot ordningen. Flertallet bemerker også - jeg viser til side 5 i innstillingen - at skattyter, som det står i proposisjonen, « har full anledning til å reservere seg mot ordningen ». Senterpartiet har ytterligere understreket dette i en egen merknad, og det er viktig at vi har denne reservasjonen for overføring til konto.

       Med disse ordene anbefaler jeg den innstillingen som foreligger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 369 f.)