Sak nr. 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endringar i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) (Innst.O.nr.43, jf. Ot.prp.nr.9)

TALERE:

       Børre Rønningen (SV) (ordførar for saka):

       Sametinget vil i løpet av året feire åtteårsjubileum. Etter snart åtte år med Sametinget, basert m.a. på sameloven av 1987, ratifikasjon av ILO-konvensjonen om urbefolkning og etniske minoritetar og Grunnlova sin § 110 a, vil eg hevde at utviklinga i retning av eit samisk demokrati er ein særs verdfull tilvekst til det politiske styringssystemet i landet vårt. I dag er det vel berre Framstegspartiet som er ueinig i det.

       Me er inne i ei utvikling der Sametinget vert godkjent som premissleverandør og vedtaksaktør i stadig fleire saker og på område som direkte vedgår og får fylgjer for den samiske befolkninga. Regjering og storting har lagt til rette og vore medspelarar i denne prosessen, både politisk, materielt og økonomisk. Og arbeidet med å utvikle eit mest mogleg funksjonelt sjølvstyre, der funksjonsfordelinga mellom regjering, storting og sameting vert nærmare presisert, må halde fram. Etter mitt syn er vegen mot og kravet om ein sterkare samisk sjølvråderett ikkje minst ei demokratisk og politisk utfordring, men det må også sjåast i historisk perspektiv. Kanskje hadde Sametinget sitt ynske om ei eiga samisk maktutgreiing, med representantar frå storting og sameting, i så måte vore verdt å drøfte nærmare? Men det blir høve til å kome tilbake til det. Nok om det.

       Departementet har med bakgrunn i erfaringane frå funksjonen med sameting så langt, St.meld.nr.52 (1992-1993) og Sametinget si innstilling kome med framlegg til endringar av samelova som kommunalkomiteen i hovudsak sluttar seg til. Unntaket er § 2-7, der komiteen reduserer kravet om underskrifter frå 300 til 200 personar for å få registrert ei gruppe, parti eller liknande ved sametingsvalet.

       I og med at spørsmålet om arealforvaltning er uavklara og ikkje vert drøfta før Samerettsutvalget si innstilling ligg føre, noko komiteen sluttar seg til, vil ein i nær framtid måtte kome tilbake til viktige og avgjerande spørsmål knytte til framtidig ressurs- og arealforvaltning i samiske område.

       Elles vil eg vise til innstillinga.

Morten Lund (Sp) : Jeg skal nøye meg med å gi én kommentar til innstillingen, som er enstemmig på alle punkt. Det gjelder spørsmålet om innføring av utjevningsmandat ved sametingsvalg. I Sametinget har representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet gått inn for innføring av utjevningsmandater fra høstens valg. Når Senterpartiet på Stortinget ikke går inn for dette i denne innstillingen, skyldes det at nyordningen vanskelig lar seg gjennomføre så raskt. Vi i Senterpartiet forventer at Regjeringen kommer til Stortinget med en sak om denne nye ordningen i god tid for sametingsvalget i 2001.

       Sametinget virker altså etter vår oppfatning splittende i en befolkning. Man burde heller arbeide for å samle befolkningen. Hvis man attpåtil, slik det antydes i dette lovforslaget - man fremmer ikke noe forslag, men det drøftes - ønsker at det skal tildeles eventuelle mineral- eller arealrettigheter på det samme grunnlaget, vil man ytterligere forverre situasjonen og forsere mulighetene for konflikt mellom de forskjellige befolkningsgrupper, her først og fremst når det gjelder Finnmark, ved at samer får større rett til eventuelle mineraler og arealer enn andre norske statsborgere. Det er å be om ytterligere konflikter istedenfor det motsatte.

       På denne bakgrunn vil jeg først få lov til å ta opp vårt forslag nr. 1, som er omdelt på representantenes plasser. Ved en inkurie er innledningen til dette forslag feilaktig, som presidenten helt sikkert for lengst har merket seg. Det skyldes at vi glemte at dette var et forslag som skulle fremlegges i Odelstinget - derfor denne helt utilgivelige lapsusen i innledningen til forslaget. Det skal, som presidenten utmerket godt vet, selvsagt lyde slik:

       « Regjeringen anmodes om å fremme de nødvendige forslag for nedleggelse av Sametinget. »

       Ordet « Stortinget » kan selvsagt ikke brukes i et forslag som fremlegges i Odelstinget, og det vet samtlige av Odelstingets medlemmer utmerket godt.

       Så til det foreliggende lovforslag.

       Det foreslås i § 2-1 nytt tredje ledd at Sametinget

« gis myndighet til å forvalte de bevilgninger som bevilges til samiske formål over det årlige statsbudsjett ».

       Vi syns dette er en dramatisk endring av viktige prinsipielle forhold i vårt demokrati. Hittil har Stortinget kunnet holde enhver statsråd ansvarlig for bruken av de bevilgninger som er gitt av Stortinget. Det vil vi ikke lenger kunne gjøre. Hvis bevilgningene kommer fra Stortinget, er det Sametinget som kan forvalte disse bevilgninger, og da vil det ikke være mulig å holde en statsråd ansvarlig i stortingssalen for hvorledes bevilgninger gitt av Stortinget blir benyttet. Derfor er vi mot forslaget om en slik delegering. Vi anser det som prinsipielt forkastelig.

       Når det gjelder forslaget til vedtak under § 2-6, er det for meg egentlig kunstig. Det minner meg litt om da Oslo bystyre nylig endret alderen på Oslo by gjennom et vedtak i bystyret fordi noen hadde funnet et eller annet i jorda. Man vedtok da at byen var mye eldre enn den opprinnelig hadde vært gjennom lang tid for at man skulle kunne feire tusenårsjubileum i år 2000. Her øker man antallet samer i Norge ved i § 2-6 bokstav b å inkludere oldeforeldre som grunnlag for hvem som kan komme inn i dette spesielle etniske manntallet som heter samemanntallet. Da denne famøse loven først ble laget, var grunnlaget at man måtte ha foreldre eller besteforeldre med samisk som hjemmespråk. Nå tar man faktisk også med oldeforeldre. Det betyr at man i realiteten øker antallet samer gjennom et lovvedtak. Det har vi også relativt liten sans for - for å si det mildt.

       Så til forslaget under § 2-7 nytt tredje ledd - og det er litt merkverdig, jeg har egentlig ikke sett noen spesielt god begrunnelse for det: Mens Stortinget har gjort det vanskeligere å danne ordinære politiske partier ved i den senere tid å øke antall underskrifter for å kunne få registrert et politisk parti, går man her den motsatte veien og reduserer antallet underskrifter fra 300 til 200. De partier som stadig prediker at man ikke må ha en oppsplitting i mange forskjellige grupper i en folkevalgt forsamling fordi det blir vanskeligere å få stabile styringsformer og styringsforhold - og det er noe i det, det kolliderer litt med grunnleggende demokratiske holdninger, men det er et argument som har en tyngde - går altså nå inn for å gjøre det omvendte når det gjelder Sametinget. Der skal det bli lettere å få registrert en gruppe eller et parti når det gjelder å delta ved valg - meget merkverdig egentlig.

       Når det gjelder det Morten Lund sa, at han var enig i innføring av utjevningsmandater, men at man ikke kan få gjort det akkurat nå fordi det er så vanskelig rent tidsmessig, må jeg si at det jo ikke kan være noe problem å endre en paragraf, basert på alle de erfaringene vi nå har med stortingsvalg. Det er noe vårt byråkrati ville greie å ordne i løpet av en 14 dagers tid, så det er ikke noe argument at det skulle være vanskelig å få det gjort før valget til høsten eller før lister skal innleveres. Det andre her vil vel egentlig ha langt større konsekvenser, så det syns jeg var litt merkelig.

       Når det gjelder forslagene til endringer under §§ 2-8 og 2-12, går begge disse i gal retning. De vil gjøre Sametinget til et slags storting ved at noen av lovene og reglene kopieres. Det er å gå den helt gale veien. Vi er derfor, etter å ha gått gjennom denne saken grundig, kommet frem til at vi vil stemme mot samtlige av de foreslåtte endringer, altså mot det foreliggende lovforslag i Innst.O.nr.43.

       For det første: Når det gjeld § 2-1 nytt tredje ledd om delegering av myndigheit til Sametinget med omsyn til forvaltning av ein del løyvingar over statsbudsjettet kvart år, foreslår RV at det m.a. skal stå i lova:

       « Sametinget forvalter statsbudsjettets årlige bevilgninger til samiske formål. »

       Sametinget er det øvste folkevalde organet for samane i Noreg. Derfor bør det berre vere Stortinget som kan overprøve sametingsvedtak. Det bør også berre vere Stortinget som kan delegere avgjerdsmyndigheit til Sametinget. I dag er det eit problem at ulike departement overprøver avgjerder i Sametinget. Eg trur òg det er ein tendens til at Sametinget blir pålagt mange administrative funksjonar utan at det følgjer korkje politisk styring eller økonomiske midlar med dei oppgåvene det blir tillagt.

       Så til § 2-7 nytt tredje ledd. Det handlar om kor mange underskrifter ein må legge fram for å få høve til å stille liste. Det er jo eit skjønnsspørsmål, og det er bra at komiteen her har lagt seg på eit lågare tal enn det som var departementet sitt forslag. Ser vi på storleiken på samemanntalet, ser vi at den talgrensa som departementet foreslo, i praksis vel ville betydd å monopolisere moglegheita for listestilling til NSR og dei store politiske partia.

       Ut frå bl.a.kva som blir stilt av krav for å kunne stille liste i ein krins, vil vi fremme forslag om at det berre skal krevjast 100 underskrifter, og at talet 200 i § 2-7 tredje ledd blir skifta ut med 100. Men det er eit skjønnsspørsmål, og det viktigaste er at ein stadfester Sametinget si myndigheit, slik at ein ikkje skal gå vegen om delegering frå departementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.