Sak nr. 2
Innstilling fra finanskomiteen om oppfølging av nye regler om kraftverksbeskatning (Innst.O.nr.53 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.22 (1996-1997))

TALERE:

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Ja, saksordførar Lundteigen er ute på eit av sine mange felttog, og eg har av den grunn då tatt ansvar for denne saka. Eg trur eg må roa medlemene av finanskomiteen med at han i dag ikkje har med seg måleband.

       Innst.O.nr.53 er ei oppfylging av kraftskattreforma vedtatt i Odelstinget i juni 1996, jf. Innst.O.nr.62 (1995-1996), og av enkelte tema frå nasjonalbudsjettet 1997 kap. 2.1. Vidare er dette ein reprise av om det skal vera skatt på konsesjonskraft, eit tema Senterpartiet tok opp då Odelstinget handsama Ot.prp.nr.10 (1996-1997) før jul i fjor.

       I samband med Stortinget si handsaming av dei aktuelle tema i nasjonalbudsjettet for 1997 fekk vi ei politisk klargjering av realitetane. Det som blei tatt opp i denne innstillinga, er i hovudsak dei lovbundne konsekvensane av Stortinget sine vedtak i budsjettsamanheng. I tillegg til ei rekkje ukontroversielle lovendringar, støtta av ein einstemmig komite, gjer Odelstinget i dag det lovbundne vedtaket for om naturressursskatten skal samordnast med den statlege fellesskatten. Når dette har kome opp, skuldast det at Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre i samband med handsaminga av kraftskattreforma i juni 1996 gjekk inn for at kommunane fyrst skulle få full naturressursskatt 15 år etter at eit kraftverk er sett i drift. Senterpartiet gjekk saman med SV og Raud Valallianse imot dette og meinte at naturressursskatt skulle betalast fullt ut frå år 0.

       Dei nemnde fire partia går i dag inn for å redusera ventetida før fullt innslag av naturressursskatten frå 15 til 7 år. Denne skatteskjerpinga for kraftverkseigarane blir prøvd nulla ut ved at naturressursskatten no skal samordnast med staten sin del av inntektsskatten i staden for med grunnrenteskatten. Dette går Senterpartiet, SV og Raud Valallianse imot. Det er ingen grunn til å gjera dei økonomiske høva for kraftverkseigarane lettare slik situasjonen no er.

       Senterpartiet har i samband med denne saka reist spørsmål om ei avklaring og lovfesting av kapitaliseringsrenta ved taksering av kraftverk for eigedomsskatteformål. Vi meiner Stortinget skal ta stilling til kapitaliseringsrenta, m.a. fordi kommunane treng føreseielege og stabile inntekter. Komiteen sine medlemmer frå Arbeidarpartiet og Høgre går inn for at kapitaliseringsrenta blir fastsett av departementet i forskrift, og at renta blir fastsett ut frå ein « objektivisert salgsverdi ». Dette vil gje langt større svingingar i eigedomsskattetakstane og med dei tilhøyrande inntektene frå eigedomsskatt til kommunane som dette inneber. Korkje Kristeleg Folkeparti eller Venstre har noko standpunkt når det gjeld kapitaliseringsrenta, og eg føreset at dei gjev til kjenne sitt syn her i salen.

       Spørsmålet om skatt på konsesjonskraft blei reist under handsaminga av Ot.prp.nr.10 (1996-1997). I Innst.O.nr.39 (1996-1997) la ein einstemmig finanskomite til grunn at konsesjonskraft er

« vederlag utbyggingskommunen mottar for de inngrep utbygging av kraftproduksjon har medført ».

       Trass i dette valde Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti i salen å gå imot ei einstemmig innstilling. Senterpartiet, SV og Raud Valallianse har i denne innstillinga på nytt fått einstemmig oppslutning om sitt syn. No har også Arbeidarpartiet og Høgre fått handsama denne saka skikkeleg, så i dag kan dette bli vedtatt.

       Til slutt skal eg då berre ta opp det mindretalsforslaget som blir sett fram, slik det framgår av innstillinga.

       Erna Solberg (H) : Jeg har bare et spørsmål til Magnhild Meltveit Kleppa, som gjentok en merknad som står i innstillingen på side 2 - det gjelder spørsmålet om hvor samordningen skal foregå, om den skal foregå til grunnrenteskatten eller om den skal foregå til fellesskatten til staten. Der står det:

« Forslaget vil derfor redusere kraftforetakenes bidrag til fellesskapet ved at statens proveny fra denne virksomheten kan bli mindre. »

       Det som skjer her, er jo at det ikke blir mindre proveny for alle de kraftselskapene som faktisk er i grunnrenteskatteposisjon. Det betyr de kraftselskapene, de produksjonsstedene, hvor det faktisk er en såkalt grunnrente. Men derimot blir det altså ikke mer skatt som må betales for de mindre lønnsomme kraftverkene, marginalkraftverkene, som vi alle var opptatt av skulle bygges ut fordi vi ønsker å realisere mest mulig at det kraftpotensialet som er. En ting er at Senterpartiet kanskje mener, som vi også prinsipielt mener, at samordningen burde skje i forhold til grunnrenteskatten. Men det vi syns er rart, er at ikke Senterpartiet ser at det kan være investeringsincentiver her nettopp til å få ut potensialet i de mindre lønnsomme kraftverkene ved å gjøre det på denne måten, om det virkelig er sånn at kraftpotensialet ikke skal realiseres i den typen produksjonsenheter som man da ikke klarer å få opp på et lønnsomhetsnivå hvor det faktisk finnes en grunnrente.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Det er faktisk litt uventa at representanten Erna Solberg no begynner ein ny debatt om eit område som tidlegare har vore grundig debattert både i samband med proposisjonen og tidlegare innstillingar.

       La meg berre streka under det som er vårt hovudpoeng her. Det er at inngrepet går føre seg i år null. Det er òg rett at det skal betalast skatt frå det same året. Vi har ikkje forståing for det forslaget som Arbeidarpartiet og Høgre her står bak. Vi har merka oss at dei har endra standpunkt noko frå førre runde, men vi synest ikkje at dei har grunngjeve godt nok den endringa frå 15 til 7 år som no har skjedd.

       Jeg skal være ganske kort, men jeg vil nevne de to områdene som det har vært litt dissens om. La meg først begynne med innfasingen av naturressursskatten der vi i B.innst.S.nr.I (1996-1997) sa at vi syntes det var riktig å gå inn for en innfasingsperiode fra 15 år og ned til 7 år. Og det gjorde flertallet, inklusiv Arbeiderpartiet. Det var for å beskytte de berørte kommuners skattegrunnlag. Det er det samme flertallet som stod sammen i kraftverksbeskatningsinnstillingen, som også står bak dette. Men la meg også få understreke at denne innfasingen i hovedsak ikke bør starte på nytt for eldre verk. Der skal det ikke startes på nytt. Det er en veldig viktig presisering. Innfasingen på 7 år gjelder for nye verk. For de verk som må rustes opp, bygges om osv., starter ikke innfasingen av naturressursskatten på nytt.

       Jeg vil også under pkt. 8 i innstillingen, Andre forslag satt fram under komiteens behandling, nevne 8.1 Skatt på konsesjonskraft. Det vi snakker om her, er skatt på videresalg av konsesjonskraft. I innstillingen har mindretallet gjort et stort nummer av at vi sist stemte mot denne saken i Odelstinget. Det hadde sin bakgrunn i - la meg presisere det - at vi trengte mer tid. Vi var ikke sikre på om den paragrafen som vi var i ferd med å vedta i desember, var tilstrekkelig vurdert med hensyn til rekkevidden og avgrensningen. Jeg presiserer at vi var opptatt av at dersom det ikke ble laget klare regler for henføring av inntekter og utgifter på henholdsvis omsetningen av konsesjonskraft og annen kraft, ville det oppstå muligheter til også å redusere skatten på den skattepliktige kraftomsetningen. Det måtte vi bl.a gå dypere inn i, for å se hvordan vi skulle foreta en avgrensning og en oppklaring. Det er nå gjort, og vi er nå, som vi selvfølgelig også var den gangen, av den oppfatning at videresalg av konsesjonskraft ikke skal skattlegges. Hovedbakgrunnen for det er at vi må anse konsesjonskraft som en del av inntektene som kommunen ble forespeilet i forbindelse med utbyggingen av kraftressursene. Vi regner det som rimelig at kommunene får beholde disse inntektene uten at det innføres generell skattlegging av dem.

       Helt til slutt vil jeg si at jeg syns det er gledelig at flertallet følger opp det som de gjorde i juni, i denne innstillingen i dag.

Einar Steensnæs (KrF) : Når det gjelder hovedpunktene i denne innstillingen, er komiteen enstemmig, men jeg har behov for å kommentere noen spørsmål, bl.a spørsmålet om skatt på konsesjonskraft, som også var temaet under behandlingen i Odelstinget av Ot.prp.nr.10 (1996-1997). Nå har saksordføreren gjort et ganske stort nummer av forhistorien og behandlingen av dette spørsmålet i innstillingen og med en detaljeringsgrad som jeg ærlig talt ikke kan se noe særlig poeng med. Det kom nemlig opp ganske omfattende spørsmål og problemstillinger knyttet til beskatningen av konsesjonskraft - spørsmål som ble stilt like innpå behandlingen i Odelstinget. Dette var spørsmål som Kristelig Folkeparti følte det var nødvendig å undergi en seriøs og grundig behandling. Dette ble da også nevnt både fra min side fra talerstolen både i Odelstinget og senere av vår representant i Lagtinget. Kristelig Folkeparti har for øvrig gjort greit rede for vårt syn på disse spørsmålene i denne innstillingen, og det har blitt foretatt en avklaring som medfører at en samlet komite nå går inn for at konsesjonskraft ikke skal beskattes. Når det gjelder begrunnelsen for dette, viser jeg til innstillingen.

       Når det gjelder kapitaliseringsrenten, som representanten Kleppa etterlyste Kristelig Folkepartis syn på, er det riktig at det ved en glipp ikke har blitt skrevet inn i innstillingen, og jeg kan bare gjøre oppmerksom på at vårt syn er at det er mest hensiktsmessig og gir en mer fleksibel ordning når departementet kan foreta nødvendig regulering av rentesatsen for taksering av kraftverk - den såkalte kapitaliseringsrenten. Jeg kan ikke se det hensiktsmessig at hensynet til næringslivet og bosetting i distriktene, som er nevnt av mindretallet, gjennom skiftende konjunkturer skal reguleres gjennom en mekanisme som knyttes opp til kapitaliseringsrenten. Etter vår vurdering er det andre, mer hensiktsmessige reguleringsmekanismer som bør tre i funksjon dersom det er nødvendig å gå inn med ekstraordinære tiltak i gitte situasjoner for å hjelpe kommuner som måtte være i økonomiske vanskeligheter.

       Når det så gjelder innfasing av naturressursskatten, har også dette vært et tema til nærmere vurdering. Den løsning som flertallet nå har funnet fram til, nemlig en innfasingsperiode på 7 år, er en rimelig balansert løsning av de berørte kommunenes behov for å sikre skatteinntekter på den ene siden og på den andre siden kraftverkenes behov for en sunn økonomi under utbygging av nye vannkraftprosjekter. Det er viktig å sikre tilstrekkelig interesse også i fremtiden for mindre utbygginger med mer marginal lønnsomhet. En slik utbygging sikrer en god ressursforvaltning og er også fornuftig miljøpolitikk.

       Jeg vil til slutt vise til representanten Kleppas redegjørelse og slutter meg for øvrig på alle andre punkter til hennes konklusjon.

Erna Solberg (H) : Jeg vil bare kort komme tilbake til replikkordskiftet som var i sted. Jeg tror nok representanten Kleppa svarte på et noe annet spørsmål enn det jeg stilte. Det omhandles nok på samme side, men mitt spørsmål gjaldt egentlig det substansielle innholdet i Senterpartiets og SVs motargumenter mot samordning av naturressursskatten med fellesskatten til staten istedenfor med grunnrenteskatten. Situasjonen er sånn at dette er første gang man har fått en forklaring på hvorfor man er sterkt imot det, og jeg har bare påpekt, og jeg har lyst til å påpeke igjen, at den argumentasjonen man fører her, er litt påfallende. Jeg har lyst til å minne om at det er et pragmatisk valg vi har gjort fra flertallets side ved at vi har latt oss overbevise om at skattesystemet på dette området ville blitt så komplisert hvis vi skulle gjort det vi mener er det prinsipielt riktige, at vi av enkelhetshensyn har valgt å samordne med fellesskatten. Derimot mener iallfall vi at det er enkelte positive elementer knyttet nettopp til denne typen samordning, og det går på at vi her da ikke har en ekstrabeskatning av de minst lønnsomme kraftverkene. Men da syns jeg det er rart at mindretallets hovedargument er knyttet til at man mener at dette er uheldig i en situasjon med store overskudd i kraftsektoren, som neppe vil bli mindre i fremtiden. Poenget er at hvis det er store overskudd i de enkelte kraftverk på dette området, ville det, også med Senterpartiets opplegg, blitt samordnet knyttet til grunnrenten, og det ville bare være de kraftverkene som ikke får de store overskuddene, som i så fall kommer ut med en lettelse i forhold til denne situasjonen. Det ville jeg tro var positivt i en situasjon hvor vi er ute etter å mobilisere mest mulig kraft inn i markedet og å få oppdatert en del av de mer marginale prosjektene. Dette er bare en konstatering av at jeg er litt forbauset over argumentasjonen fra Senterpartiet og SV.

       På den andre siden er jo de fleste spørsmålene som er tatt opp i denne innstillingen, avklart, om ikke akkurat debattert mye. De er prinsipielt avklart. Og vi står på de tingene vi har sagt tidligere. Det er ett punkt som det har vært en del konsentrasjon om, spørsmålet om konsesjonskraft, som nok ikke på noe tidspunkt tidligere har vært grundig behandlet fra flertallets side. I forbindelse med behandlingen av selve reformen var det i grunnen to områder knyttet til konsesjonskraft som var berørt direkte på det tidspunktet. Det ene var det klare elementet at konsesjonskraften ikke skal regnes med til normpriser når det gjelder grunnrentebeskatningen i produksjonsselskapet. Det andre var et av de tjue punktene flertallet ble enige om, nemlig at det var avklart at det ikke skal legges normer inn i loven som på en måte sier at man skal bli avskåret fra lavere prisfastsetting til egne innbyggere eller til egen industri som man ønsker å subsidiere. Begge disse spørsmålene var da knyttet direkte til konsesjonskraft.

       Når da spørsmålet om salg av konsesjonskraft kom opp, var det litt uavklart hvordan man kunne utlede av det som var gjort av flertallet før sommeren, hvordan den faktiske behandlingen av konsesjonskraften ville bli. Vi har altså trengt en runde på å gå gjennom alle disse elementene, ikke minst fordi det er klart at det flertallsvedtaket som det nå blir - som Høyre støtter, fordi vi synes det er den riktige behandlingen av en form for kompensasjon som konsesjonskraft tross alt er til de kraftproduserende kommunene og fylkeskommunene - skaper et sterkere behov for å skille eierskapsrollen og salgsrollen i mange av de kommunene som har konsesjonskraft, nettopp for at man ikke her skal kunne få muligheter til ytterligere skattetilpasninger og reduksjoner i beskatningen. Det er klart at det er konsekvensen av at nettvirksomheten blir beskattet, som først og fremst skaper disse behovene for å lage skille. Dette stod ikke så klart for oss da vi behandlet selve odelstingspro-

       posisjonen før sommeren. Nå har vi behandlet det, og vi mener at konsesjonskraften også ved salg skal være en inntekt som går ubeskåret til kommunen, og da må vi foreta de tilpasninger på regelverksiden som gjør at man får til et skille mellom eier- og salgsrollene, som sørger for at man ikke kan manipulere med andre deler av skattebelastningen i den forbindelse.

       Vi kommer altså til å stemme for de forslagene vi har gitt vår tilslutning til i innstillingen. Vi er glad for at det også er gjort noen mindre tilpasninger på bakgrunn av påpekinger overfor oss knyttet til behovet for å oppklare enkelte av de mer tekniske sidene ved overgangsreglene, som hele komiteen har sluttet seg til.

Erna Solberg (H) : Jeg er ikke helt sikker på om jeg ble mer oppklart i hodet mitt av hvorfor Senterpartiet argumenterer som de gjør i forbindelse med hvilken måte man skal samordne naturressursskatten på, knyttet til fellesskatt eller grunnrenteskatt, men det tror jeg vi får komme tilbake igjen til i andre debatter utenom dette forum. Jeg tror rett og slett at det resonnement de har lagt til grunn, må være feil, for konsekvensene kan ikke bli slik som de tror de kommer til å bli.

       Når det gjelder spørsmålet om konsesjonskraft, er det riktig at vi ble gjort oppmerksom på at det kunne være tolkninger og utlegninger av den lovparagrafen som lå på bordet på det tidspunktet vi hadde den saken til behandling etter forslag fra Senterpartiet før jul, som gjorde at vi måtte se nærmere, spesielt på det forholdet at man eier nettselskapet som man selger til, tilpasningene knyttet til det, og hvordan dette stod i forhold til den avtalen som var gjort mellom fire partier før sommeren. Og det er klart at i en situasjon hvor vi må fortolke vårt eget forlik før sommeren, var det viktig for oss å bruke litt lengre tid, og det ble også gjort ganske klart oppmerksom på av Høyres representant i Lagtinget at når vi stemte ned paragrafen på det tidspunktet, var det for å bruke mer tid og komme tilbake til det spørsmålet nettopp ved behandlingen av den odelstingsproposisjonen som vi nå har til behandling, med en konklusjon på hvor langt vi var kommet.

       Når det gjelder drøftingene i kommunene, har jeg også merket meg én ting, at det er utrolig mye rart som kan bli sagt fra Senterpartiets medlemmer av finanskomiteen i samtaler med tillitsvalgte ute i organisasjonene. Man har f.eks rundt omkring i landet gitt inntrykk av at det skal være 55 % beskatning på konsesjonskraft, og det er ikke rart om man blir litt rystet rundt omkring i landet når man får disse opplysningene presentert, f.eks av senterpartirepresentanter på kommunestyremøter. Jeg lurer på hvor det kommer fra, for det har vært klart helt siden lenge før sommeren at det aldri ville være aktuelt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 499)