Sak nr. 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) (Innst.O.nr.57 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.33 (1995-1996))

TALERE:

       Anneliese Dørum (A) (ordfører for saken):

       La meg først få gjøre oppmerksom på en del trykkfeil som har oppstått, og som vi må rette opp. Den første gjelder § 7 femte ledd første punktum. Den skal lyde:

       « For tillatelsen til seksjonering kan kommunen kreve et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. »

       § 9 tredje ledd skal lyde:

       « Kommunen skal sende gjenpart av seksjoneringstillatelsen uten vedleggene sammen med orientering om leiernes klageadgang og om deres rettigheter etter kapittel III til de leiere som er oppført på listen som følger begjæringen, jf. § 7 tredje ledd.

       I § 22 fjerde ledd siste punktum er det bare ordet « adgang » som skal endres, men jeg leser det hele:

       « Hvis et eierseksjonssameie består av flere adskilte bygninger skal adgangen til å erverve minst én seksjon bare gjelde for bygninger med fem seksjoner eller mer. »

       Og når det gjelder § 35 tredje ledd første punktum, skal ordet « regnskapsoversikt » erstattes med « regnskap ».

       Når det gjelder § 38 første ledd, skal det lyde slik:

       « Sameiet skal ha et styre. Styret skal ha tre medlemmer, om ikke annet bestemmes i vedtektene. »

       I tillegg har det sneket seg inn en feil i departementets brev, i første setning, hvor det har kommet inn et ekstra « ikkje » i den siste bisetningen.

       Jeg leverer dette til presidenten, slik at rettingene kan foretas.

       Det er mange som nå ser fram til å få denne nye loven om eierseksjoner, for det vil være et stort framskritt for alle dem som er involvert i dette. Og det er stor grad av enighet i komiteen om det forslaget vi nå har kommet fram til.

       Vi har mottatt en rekke henvendelser, og vi har hatt høringer med flere som er involvert i dette spørsmålet. Komiteen har også mottatt et omfattende notat fra universitetslektor Gert-Fredrik Malt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Dette notatet er forelagt Kommunal- og arbeidsdepartementet til uttalelse, og departementet har gitt komiteen en vurdering av notatet. Komiteen har også i stor grad hatt nytte av Malts notat. Det vil være en del av forarbeidene til denne loven. Det er oppstått en liten strid i komiteen hvorvidt dette notatet skulle trykkes som vedlegg til innstillingen, men hele komiteen er enig om at det vil bli en del av forarbeidene. Notatet er offentlig tilgjengelig. Det finnes her i Stortinget, og det finnes også i Kommunaldepartementet.

       Det er særlig på to områder at komiteen har vurdert loven annerledes enn departementet og kommet fram til en noe annen oppbygging av loven. Det første jeg vil nevne, er kommunenes rolle under seksjoneringen. Etter departementets forslag vil kommunene trekkes inn i langt større utstrekning enn i dag. Utgangspunktet for kommunenes behandling skal være en privat seksjoneringsbegjæring. Etter departementets forslag skal kommunen ikke bare kontrollere at seksjoneringsvilkårene er oppfylt, den skal selv overta ansvaret for seksjoneringen ved et formelt seksjoneringsvedtak som kommunen selv skal sørge for registrering og tinglysing av.

       Komiteen har vært noe betenkt ved å la kommunen bli pålagt et såpass stort ansvar, for ved at den tar på seg også selve seksjoneringsvedtaket - at kommunen også skal stå for opprettelsen av seksjoneringen - vil den ta på seg en oppgave som er mye mer komplisert både fysisk, økonomisk, sosialt og rettslig enn det en vanlig delingsforretning er. Komiteen har forstått at departementet ser det som mest rasjonelt å la én instans stå for både kontroll og den formelle oppretting av eierseksjoner, og at det mener at dette fører til en klarere ansvarsgrense mellom kommune og stat. Men komiteen har kommet til at kommunen ikke alene bør tillegges hele ansvaret for opprettelse av eierseksjoner. Etter vår mening bør kommunen stå for vurdering og kontroll av seksjoneringsbegjæringen i forhold til de materielle vilkårene for seksjonering som står i loven, og så vil da kommunens tillatelse legges til grunn for den videre behandling, tinglysingen. Og det vil selvfølgelig lette tinglysingsdommerens arbeid at alt nå er kontrollert, men tinglysingsdommer står altså for opprettelsen. Komiteens syn på dette punktet har ført til at man har måttet foreta en rekke endringer i loven.

       Det neste området hvor vi har hatt et annet syn enn departementet, går på selve beslutningsmyndigheten. Utgangspunktet i proposisjonen er at avgjørelser skal fattes ved enstemmighet, og så angis det i loven når det er unntak fra dette utgangspunktet. I sum innebærer nok dette stort sett at de vedtak som en normalt trenger å gjøre i eierseksjonsameier, er omfattet av regler om vanlig eller kvalifisert flertall. Kravet om enstemmighet vil komme inn der det er tale om mer inngripende eller særlig viktige avgjørelser, som dermed gir sameierne vern ved kravet om tilslutning. Men komiteen mener at det er upraktisk å ha enstemmighet som utgangspunkt for beslutningsmyndigheten. Vi frykter at en slik regel vil gi den uvillige eller uinteresserte sameier en for stor dominans i et sameie, og det kan også lett lamme driften av sameiet. Så vi foreslår - enstemmig - at man heller tar utgangspunkt i en regel om at avgjørelser fattes ved flertallsvedtak - at det er utgangspunktet at det bør være vanlig flertall - og så vil man da i loven nedfelle når det kreves kvalifisert flertall, og når det kreves enstemmighet. På denne måten mener vi at vi vil få regler som også bedre tilsvarer reglene på andre viktige samfunnsområder.

       Et flertall i komiteen har også ønsket å begrense hvor mange seksjoner en enkelt person kan erverve. Dette står i nåværende lov, men er tatt ut i lovforslaget fra departementet. Vi begrunner det med at selv om man har dette i loven, er det vanskelig å hindre at en enkelt sameier kan erverve flere seksjoner. Men vi synes likevel det er viktig å få inn denne begrensningen også i den nye loven. Vi mener at det vil være lite heldig dersom en enkelt eier kan få kjøpe så mange seksjoner som han ønsker. Da ville man lett kunne oppmuntre til mer useriøse investeringer og bolighaiinvesteringer. Vi foreslår å opprettholde forbudet mot å erverve mer enn to seksjoner i samme sameie.

       Ellers vil jeg på nytt peke på at komiteen har vært svært samstemt i behandlingen av denne loven. De avvikende forslag som finnes her, er ikke mange, og de ulike partier vil selvfølgelig selv begrunne dem. Men jeg vil få anbefale innstillingen.

Eva Lian (Sp) : Det er en omfattende innstilling som foreligger i denne saken, og som det framgår, er det stort sett en enstemmig komiteinnstilling. Det spesielle er at innstillingen på en del punkter avviker fra departementets forslag i Ot.prp.nr.33 (1995-1996) og heller foreslår delvis det som forelå i departementets utkast til høring.

       Jeg vil gi ros til saksordføreren for grundig og godt arbeid med saken. Fra Senterpartiets side har vi vist vilje til å finne fram til en lovtekst som vil være mest mulig tjenlig for brukerne. Det har vært et vesentlig punkt for oss i forbindelse med arbeidet med loven, slik at brukerne, dvs. sameierne, skal få en lovtekst som er enkel å forstå og lett å bruke i praksis.

       De mange endringsforslagene som framgår av innstillingen, skyldes i hovedsak at komiteen - Senterpartiet inkludert - har to prinsipielle innvendinger til departementets forslag slik det framkom i odelstingsproposisjonen. Det ene handler om beslutningsmyndigheten, kapittel V. Departementets forslag går ut på at enstemmighet skal være hovedprinsippet, og senere i kapitlet framgår det i hvilke saker det kreves vanlig flertall og 2/3 flertall. I komiteens innstilling innledes kapittel V med at « øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet ». Videre framgår det at beslutninger vanligvis fattes med vanlig flertall, så listes det opp i hvilke saker det kreves 2/3 flertall, og til slutt når det kreves enstemmighet. Etter Senterpartiets mening er dette en ryddigere og mer naturlig måte å gjøre dette på.

       Den andre prinsipielle innvendingen Senterpartiet og komiteen har i forhold til departementets forslag, går på spørsmålet om kommunenes ansvar og rolle i forbindelse med seksjoneringen. Departementets forslag, slik det framkommer i proposisjonen, legger alt ansvar for opprettelse av seksjoneringen til kommunen. Dette er en oppgave som er betydelig mer komplisert fysisk, økonomisk, sosialt og rettslig enn dagens system og det en vanlig deleforretning er. Komiteen mener at kommunen bør stå for vurdering og kontroll av seksjoneringsbegjæringen når det gjelder de vilkår loven stiller, og slik sett gir tillatelse til seksjoneringen, men det er komiteens oppfatning at det fortsatt er tinglysningsmyndighetene som skal ha det formelle ansvaret for opprettelsen av seksjoneringen sammen med hjemmelshaver.

       Som det for øvrig framgår av innstillingen, slutter Senterpartiet seg til proposisjonen med de endringer som komiteen foreslår, og som framgår av innstillingen, deriblant forslaget om at en person bare kan eie maksimalt to seksjoner i et sameie, slik saksordfører var inne på i sitt innlegg. For Senterpartiet er det som kjent viktig å spre makt og kapital, og da vil det også være naturlig å spre eierinteressene.

       Til slutt kan jeg ikke unnlate å nevne at komiteens flertall - Arbeiderpartiet og SV - ikke ønsket å ta inn i innstillingen universitetslektor Gert-Fredrik Malts omfattende notat til komiteen. Etter Senterpartiets mening ville det vært nyttig om notatet ble vedlagt innstillingen, og innstillingen ville blitt mer korrekt med notatet inntatt. Vi tar til etterretning at flertallet ikke ville det, og makta rår også i denne saken, som sikkert presidenten er godt kjent med.

       Totalt sett er Senterpartiet fornøyd med den loven som nå foreligger, og håper den vil være et tjenlig redskap når det gjelder seksjonering av eiendommer i framtiden.

       Regjeringens forslag inneholdt en rekke bestemmelser som er foreslått endret i innstillingen, slik også saksordfører har redegjort for på en ryddig og grei måte. Høyre er tilfreds med dette og slutter seg til de fleste endringene som er foreslått, med unntak av forslaget om å videreføre forbudet mot å eie mer enn to seksjoner i samme sameie. Høyre har merket seg departementets vurdering av at dagens forbud har hatt liten effekt. På dette grunnlaget foreslår departementet ikke å videreføre den nevnte bestemmelsen. Høyre er glad for en slik enkel, klar begrunnelse og finner ingen grunn til å overprøve departementet på dette punkt.

       Høyre har også fremmet forslag om å endre § 16 slik at den foreslåtte rabatt på 20 % for den som leier en leilighet og benytter seg av sin forkjøpsrett ved seksjoneringen, bortfaller. Vi kan ikke se hvorfor man skal overføre verdier fra eier til leier på en slik måte fordi eieren finner det hensiktsmessig å organisere eiendommen på en annen måte. Høyre er foreløpig alene om forslaget, men det burde være mange flere enn oss her i salen som lar være å gripe inn i eiendomsretten på denne måten.

       Jeg har tidligere nevnt at saksordfører redegjorde for komiteens forslag på en grei måte, og jeg vil bare understreke at fra Høyres side er vi spesielt glad for at kommunenes medvirkning til seksjoneringen blir rådgivende og kontrollerende, og ikke bestemmende, slik som foreslått i proposisjonen.

       Ved komiteens forslag bygger vi ned det kommunale byråkrati og det kommunale ansvar, og beholder selve opprettelsesansvaret hos tinglysingsdommeren. Komiteens forslag om endringer i bestemmelsen om beslutningsmyndigheten er gjort for å få en smidigere og enklere hverdag for dem som skal bo i eierseksjonssameier. Med komiteens forslag blir loven enklere og lettere å praktisere, samtidig som det er bygd inn et nødvendig mindretallsvern som ivaretar den enkelte seksjonseiers rettigheter.

       Ut fra mine observasjoner ved lesing og muntlige høringer bør det lovforslag som nå foreligger, være tilfredsstillende for aktørene i markedet og i siste instans seksjonseierne, som vil ha hovedtyngden av de praktiske og økonomiske utfordringer.

       Jeg vil benytte resten av mitt innlegg til refleksjoner over et selsomt problem som dukket opp i innspurten av komitearbeidet. Innst.O.nr.57 gir til tross for utrolig mange forslag til endringer inntrykk av stor samstemmighet i komiteen. Det er jo også den faktiske situasjonen. Allikevel oppstod det oppsiktsvekkende og utrolige at flertallet i komiteen gikk imot å ta inn et sentralt notat fra universitetslektor Gert-Fredrik Malt som vedlegg til innstillingen. Malts vurderinger og resonnementer er en sentral del av grunnlaget for de forslag komiteen har fremmet, spesielt på områdene om seksjonering og beslutningsmyndighet.

       Ikke mindre oppsiktsvekkende er det at det samme flertall er med på å ta inn departementets kommentarer til Malts notater, til dels polemiske betraktninger, som nå henger fullstendig i luften der de befinner seg bak i innstillingen. Dette er utrolig! Arbeiderpartiet ønsker vel å dekke over mangelfullt arbeid fra Regjeringen, men hvorfor i all verden er SV med på dette? Kommunalkomiteen fremmer i dag en god innstilling til en etterlengtet lov. Hvorfor skal vi svekke innstillingen gjennom en formalprosedyre som ender opp med at flertallet fjerner et viktig faktisk forarbeid til loven - et forarbeid som fremtidige interessenter må hente ut fra et eller annet mørkt arkiv? Ironisk nok har trykkfeilsdjevelen understreket komiteens syn ved et ekstra « ikke » i første setning i gjengivelsen av Kommunal- og arbeidsdepartementets brev av 28. januar 1997 der det nå står:

« Etter vårt skjønn kan vi ikke sjå at Gert-Fredrik Malt, trass i ein kritisk ordbruk, ikkje har påvist vesentlege veikskapar ved proposisjonen. »

       - Det var vel slik vi også følte det i komiteen, og trykkfeilsdjevelen har her hjulpet oss et stykke på vei.

       Jeg vil få fremme Høyres forslag i saken, som er inntatt i dokumentet.

       Sidan lova om eigarseksjonar vart vedteken i 1983, har det vist seg å vere behov for å klargjere delar av lova ytterlegare. Dette arbeidet har vore svært omfattande for komiteen med svært mange innspel frå berørte partar. Det omfattande notatet frå universitetslektor Gert-Fredrik Malt har i så måte vore nyttig for komiteen. Framlegget frå departementet om overføring av ansvar for seksjonering til kommunane har ikkje fått aksept i komiteen. Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig at dei lovendringane som no kjem, verkeleg er til gagn for brukarane av lova, men det vil berre praksis kunne vise.

       Eit framlegg om at hovudansvaret for seksjonering skal påleggjast kommunane, ville vore meir enn ei endring av praksis. Det ville også ha betydd ei endring av seksjonering frå å vere eit privatrettsleg instrument til å bli eit halvoffentleg forvaltingssystem. Dette vart også presisert av Gert-Fredrik Malt i notatet hans til komiteen.

       I samband med dei endringane som no blir gjorde i lov om eigarseksjonar, må lova bli best mogleg for dei ho omfattar og dei som skal bruke ho.

       SV ynskte i utgangspunktet å få sett nokre minstekrav til standard for dei bustadene som skal omfattast av lova. I framlegget frå departementet har ein berre inkludert krav om at bad og WC skal vere i eige eller eigne rom. Ein har tidlegare, både i storting og regjering, vore oppteken av å gjere noko med den eldre bustadmassen som sårt treng til vedlikehald og fornying. For å sikre fortsatt satsing på tilfredsstillande bustadstandard har SV foreslått at det i lovframlegget § 6 skal takast inn eit tillegg om minstestandard som minst skal tilfredsstille Husbankens standardkrav. Eg kan her òg vise til Oslos 30-årsstandard.

       Det er skuffande at det ikkje var vilje eller aksept å få hos dei andre medlemene av komiteen til å sikre ein slik minstestandard. Leigebuarforeininga har sjølv peikt på denne veikskapen, både i høyring i komiteen og i seinare brev. Slik det no står i lovteksten, er det opp til kommunale styresmakter å vedta høgare standardkrav, i staden for å lovfeste ein minstestandard. Praksis har vist at det er svært komplisert å utbetre eller auke standarden i ein eigedom som alt er seksjonert. Den einskilde seksjonssameigar eller gruppe av seksjonssameigarar kan i praksis hindre eller forpurre eit fleirtalsvedtak om slik utbetring.

       Leigebuarforeininga seier sjølv at ein kjenner til fleire døme frå Oslo der tidlegare leigegardar er seksjonerte av gardeigar og kor standarden ved seksjoneringa var svært låg eller dårleg. Seksjonering er ofte motivert ut frå ynsket om rask forteneste, og ved å skjerpe standardkrava ved seksjonering av tidlegare leigegardar vil ein kunne unngå problema med ei form for understandard i desse eigedommane.

       I framlegget til eigarseksjonslov gjev § 26 styret mulegheit til å setje i verk prosedyre for tvangssal. SV er for sin del usikker på om ein seksjonseigar som har misleghalde sine plikter, kan unngå salspålegget ved innløysing før namsrettens behandling.

       Ut frå prinsippet i den nye tvangsfullbyrdingslova om tvangsfråviking av leigeforhold, der det er bestemt at ein leigetakar ikkje kan kastast ut dersom ho eller han betalar før tvangsfullbyrdinga er gjennomført, ville det vore naturleg å forstå den nye eigarseksjonslova på same måten. SV ynskjer derfor ei presisering av dette i den nye lova.

       Eg har tidlegare presisert at det er viktig at lova blir ein styrke for dei som skal bruke ho. Den må også fungere som eit vern mot avgjerder tekne av eit mindretal av sameigarar. I § 30 i lovforslaget regulerer ein sameigarmøtets avgjerdsmakt i forhold til vedtak om vesentlege endringar når det gjeld eigedommen og drifta av denne. Slik lovforslaget no står, seier det at slike vedtak kan gjerast med 2/3 fleirtal av dei som er til stades på eit sameigarmøte. SV meiner at ei så generell formulering kan verke litt uheldig. Eit mindretal av sameigarane kan sitje på eit slikt møte og gjere vedtak om vesentlege endringar for alle eigarseksjonane. Difor har SV her med eit endringsframlegg om at 2/3 av sameigarane må vere til stades for at vedtak skal vere gyldige.

       Til slutt vil eg ta opp dei framlegga som SV har med i innstillinga.

       Hovudintensjonen bak dette lovframlegget er å skapa klårare regelverk knytt til seksjonering av fast eigedom, og dessutan leggja til rette for drift og administrasjon av eigarseksjonssameiga til beste for brukarane, og eg trur dette vil verta tilfellet med den innstillinga vi har i dag.

       Kristeleg Folkeparti finn det positivt at det vert sett krav om brukbar standard, då det vil kunna stimulera til byfornying. Kristeleg Folkeparti er i utgangspunktet også positiv til å nytta husbankstandard, men finn likevel ikkje å kunna stø at leigebustadene som vert omgjorde til eigarseksjonar, må ha husbankstandard, slik Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg om. Dette vil kunna medføra til dels store ombyggingar i ein del eldre leigebustader og med det påføra både kjøpar og seljar store kostnader.

       I framlegget til ny eigarseksjonslov vert oppgåva med å kontrollera at dei materielle vilkåra for seksjoneringa er i orden, lagd til kommunane. Kommunane skal gje seksjonseringsløyve, og Kristeleg Folkeparti er klår over at dette vil gje meirkostnad til kommunane, men til gjengjeld er ein sikra betre kontroll enn etter gjeldande rett.

       Eit viktig føremål med lova er å sikra at dei som leiger ein bustad som vert omgjord til eigarseksjon, får kjøperett til bustaden. Leigar skal få kjøpa husværet for 4/5 av salstakst. Kristeleg Folkeparti finn det rett at kjøpesummen vert sett lågare enn salstakst, då husværet er i bruk og derfor har lågare verdi enn eit ledig husvære.

       Når ein knyter kjøpesummen til salstaksten, kan dette føra til at ein får flest omgjeringar av leigebustader til eigarseksjonar når bustadprisane er høge. Dette kan vera uheldig. Kristeleg Folkeparti finn likevel å kunna stø dette prinsippet, fordi det er salstakst som vil danna grunnlag for eventuell salspris seinare.

       Når det gjeld leigetakarar som ikkje ønskjer å kjøpa husværet, er Kristeleg Folkeparti tilfreds med at ein vidarefører frå gjeldande rett at desse framleis skal ha rett til å leiga husværet dei bur i.

       Departementet gjer framlegg om at det som hovudregel berre kan verta teke avgjerd ved semje mellom sameigarane med mindre anna følgjer av lova. Dette vert grunngjeve med at sameigarane så langt mogeleg skal kunna råda over sin sameigedel. Kristeleg Folkeparti er redd dette kan føra til at ein - og eg understrekar ein - sameigar kan hindra eit heilt sameige i å gjera forsvarlege endringar.

       Vi er derfor glad for at ein samla komite går inn for at ein i staden tek utgangspunkt i at vanleg fleirtalsvedtak skal gjelda når ikkje anna er nemnt, og lèt lova definera kva slags avgjersler som krev 2/3 fleirtal, og kva slags som krev semje.

       Kristeleg Folkeparti meiner at den viktigaste oppgåva for eigarseksjonslova er å hindra at ein får mange og uoversiktlege eigarformer for bustader. Lova skal sikra kjøparar av eigarseksjonar ordna og oversiktlege tilhøve, og det meiner eg at den vil gjera.

       Med dette vil eg tilrå innstillinga.

Statsråd Kjell Opseth : Eg er glad for at arbeidet med ny eigarseksjonslov no har kome så langt at innstillinga frå kommunalkomiteen er til handsaming i Odelstinget.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet la som kjent fram eit framlegg til ny eigarseksjonslov i Ot.prp.nr.33 (1995-1996) den 8. mars 1996. Hovudintensjonane med framlegget var å skape eit klårare regelverk for seksjonering av eigedomar og å leggje tilhøva betre til rette for drift og administrasjon av eigarseksjonssameige. Det har vidare vore viktig å freiste å rydde opp i fleire tolkingsproblem og andre uklåre forhold som har oppstått i praksis.

       Lovframlegget byggjer på prinsippa bak gjeldande lov. Dette inneber m.a. at det er eit viktig føremål at seksjonerte bustader bør ha ein viss minstestandard, samt at det i den nye lova blir lagt til rette for at leigebuarar i seksjonerte bustader får kjøperett til den seksjonen vedkomande leiger når eigedomen blir seksjonert.

       Det er elles eit generelt føremål at lova skal skape trygge og gode rammer for rettstilhøva i eigarseksjonssameige. Dette er viktig t.d. i høve til reglane om ansvar, deling av felleskostnader, representasjon og avgjerdsmynde.

       Grunnlaget for ei trygg ramme kan i nokon grad leggjast alt ved opprettinga av eigarseksjonane. Dei krava som må oppfyllast for å kunne seksjonere, er difor foreslått utvida. I tillegg er det lagt vekt på å etablere ei ordning der kontrollen med at vilkåra reint faktisk er oppfylte, blir så effektiv som mogleg. Departementet legg til grunn at dette best kan gjerast av kommunane.

       Etter at eigarseksjonssameige er oppretta, er det viktig at dei reglane som skal gjelde i det daglege, skaper tryggleik og klåre rammer for kva den einskilde har av rettar og plikter. Det er m.a. gjort framlegg om reglar som skal hindre at naboane må dekkje kostnadene for ein sameigar som ikkje betaler sin del av felleskostnadene. Det gjer ein ved å innføre lovbestemt pant, såkalla legalpant, i alle seksjonane. Ei anna side av tryggleiken er t.d. å kunne halde fram med å bu i seksjonen sjølv om ein blir funksjonshemma og dette krev tilpassingar på fellesareal. Departementet har gjort framlegg om reglar som i rimeleg grad skal sikre slike tilpassingar.

       Eg er nøgd med at komiteen i hovudsak har slutta seg til innhaldet i departementets framlegg til ny eigarseksjonslov. Eg konstaterer at komiteen gjer framlegg om nokre endringar i høve til framlegget frå departementet. Vesentlege endringar i realiteten kan eg likevel ikkje sjå at dei fleste av desse framlegga vil innebere. Det verkar heller å vere slik at komiteen, eller komitefleirtalet, i nokre høve ønskjer ei noko anna framstilling eller oppbygging av reglane enn den som departementet har foreslått. Mange framlegg til endringar gjeld, etter det eg kan sjå, presiseringar og utfyllingar. Fleire av desse framlegga har vore utforma i samråd med departementet. Eg kan såleis ikkje slutte meg til representanten Arild Lund med omsyn til at det er gjort eit dårleg arbeid i departementet med denne lova.

       Men nokre få kommentarar til endringane:

       Eg er nøgd med at komiteen er samd i at kommunane blir tillagde ein sterkare medverknad i seksjoneringssaker, men eg merkar meg at komiteen ikkje ønskjer at kommunen skal ha det avgjerande ansvaret for opprettinga av eigarseksjonssameige, og at tinglysingsdommaren framleis skal ha det formelle ansvaret med å opprette seksjonane. Dei krava som må oppfyllast for å seksjonere, ser eg at komiteen er samd i.

       Eg har vidare merka meg at når det gjeld reglane om avgjerdsmynde, ønskjer komiteen ei anna oppbygging av reglane enn den departementet la opp til. Komiteen har, etter det eg kan sjå, ikkje meint å gjere framlegg om vesentlege endringar i innhaldet i avgjerdsmynde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 1 er dermed slutt.