| |
TALERE:
Vidar Bjørnstad (A) (ordfører for saken): I forhold til det engasjement som før ble utvist her i salen når det gjelder gasskraftverk, blir muligens debatten om folketrygd og gravferdshjelp en liten nedtur, men det er også fordi det ikke råder den store uenigheten i komiteen. Jeg er sikker på at det vedtak vi gjør her i dag, vil ha stor betydning for mange enkeltpersoner.
Jeg skal få knytte noen få kommentarer til to av sakene. Lovendringene i dag markerer foreløpig sluttstrek for tilleggsstøtten til gravferdshjelpen. Både ved behandlingen av velferdsmeldingen i fjor og av budsjettet for 1997 gav et flertall i Stortinget støtte til en behovsprøvd tilleggsytelse på 8.000 kr utover dagens grunnstøtte på 4.000 kr. Det var ved budsjettbehandlingen også flertall for inntekts- og formuesgrensene for en slik tilleggsstøtte.
Den foreliggende innstillingen gir også ytterligere kriterier som kan ivareta ønsket fra Stortinget om en enklest mulig tilleggsordning og med en kortest mulig saksbehandlingstid. For å bedre mulighetene for oppfølging av trygde- og forsikringsrettigheter for personer med yrkesbetinget kreft går et bredt flertall inn for at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller til Rikstrygdeverket. Det presiseres at det er i de tilfeller der det antas å gi rett til yrkesskadefordeler. Så lenge denne adgangen til rapportering fra Kreftregisteret er knyttet konkret opp mot yrkesrelatert kreft, er også Datatilsynet enig i at det er svært tungtveiende hensyn som tilsier at det bør åpnes en slik rapporteringsadgang. Det forutsettes at Rikstrygdeverket etablerer et opplegg som følger opp rettighetene til de enkelte i forhold til trygder og forsikring, og i mange tilfeller vil dette være enkeltpersoner som er i en slik situasjon at de selv har vanskelig for å følge opp egne rettigheter og krav.
For øvrig viser jeg til innstillingen.
Inga Kvalbukt (Sp) : Jeg vil vise til at da vi behandlet velferdsmeldingen, stod Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sammen om et syn som gikk ut på at gravferdsstøtte ikke bør behovsprøves, men at en slik type stønad bør være lik til alle. Siden flertallet likevel har gått inn for at gravferdsstøtten skal bestå av en grunnstøtte og en behovsprøvd tilleggsdel, fremmer vi nå forslag om at enkelte grupper skal unntas behovsprøvingen. Vi mener at den grensen departementet har satt for når det kan utbetales tilleggsstøtte til gravferdsstøtten, er satt for lavt, særlig i de tilfellene vedkommende har gjenlevende ektefelle. I slike tilfeller mener vi det er viktig at den gjenlevende ikke får økonomiske problemer i tillegg til sorgen.
Når formuesgrensen settes så lavt som til 8.000 kr, kan enkelte risikere å måtte selge eiendom for å dekke utgiftene til ektefellens begravelse. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går derfor inn for at grensen i stedet settes til 30.000 kr, slik at de som har formue over dette, ikke trenger å få tilleggsstøtte. Bolig mener vi skal holdes utenfor formuesberegningen. Likedan mener Senterpartiet og Kristelig Folkeparti at i de tilfeller der den avdøde ikke har fylt 18 år, eller er forsørger, skal tillegg utbetales uansett og uten behovsprøving først.
Jeg tar opp Senterpartiet og Kristelig Folkepartis forslag om endring av § 7-2 andre og tredje ledd.
Samtidig som jeg har ordet, vil jeg be Senterpartiets gruppe stemme mot § 13-14 nytt tredje ledd, som gir Kreftregisteret adgang til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Kreftregisteret ikke skal ha adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner direkte til Rikstrygdeverket. Slike opplysninger må gis til behandlende lege og til pasienten, som selv kan gå videre til Rikstrygdeverket.
På denne bakgrunn anbefaler jeg Senterpartiet å stemme mot § 13-14.
Presidenten: Representanten Inga Kvalbukt har tatt opp det forslag hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.