Sak nr. 6
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endring i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst.O.nr.105 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.63 (1996-1997))

TALERE:

       Anders C Sjaastad (H) : Dette er egentlig en forunderlig sak som henger sammen med at Stortinget tok loven i sin egen hånd og gikk inn for å øke bevilgningen til Politiet som følge av at man fra Regjeringens side ikke hadde regnet inn konsekvensen av lønnsoppgjøret i det budsjettforslag for politietaten som ble lagt fram ved den ordinære budsjettbehandling.

       For å forsøke å dekke inn ekstrautgifter kom Regjeringen tidligere i år med forslag om å øke rettsgebyret ganske dramatisk. Da avslo stortingsflertallet å gå inn for en slik inndekning og bad Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til inndekning. Og sannelig kom Regjeringen tilbake med det samme forslaget, nemlig en ganske sterk økning av rettsgebyret.

       Det hører med til saken at i forbindelse med den ordinære budsjettbehandling ble rettsgebyret økt fra 495 kr til 505 kr. Vi vet at rettsgebyret er usedvanlig viktig, idet det har å gjøre med hva folk må betale ved tinglysing, skjønn, skifte o.l. i tillegg til det man må betale for å få saker ført for domstolene. Mange av oss har i lengre tid vært bekymret over at rettsgebyret har steget såpass mye, og på toppen av en ordinær økning, foreslår altså Regjeringen en ytterligere økning fra 505 kr pr. rettsgebyr til 535 kr.

       Dette er egentlig litt ironisk, for stortingsflertallets ønske var jo å sette Politiet i stand til å trygge folks rett og sikkerhet, og så skal altså en inndekning innebære at det blir vanskeligere for folk å sikre seg rettferdighet i forhold til domstoler og statlige oppgaver. Jeg er derfor glad for at det i finanskomiteen er blitt flertall for en annen inndekning enn den som Regjeringen har foreslått. Det betyr at justiskomiteens flertall med den største frimodighet kan avvise lovendringsforslaget.

       Helt til slutt: La meg bare understreke at denne uskikken med å ty til å øke rettsgebyret for å finne inndekning - nær sagt koste hva det koste vil - etter hvert er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot folks mulighet til å hevde sin rett, bl.a overfor domstolene.

Håvard Wennevold Osflaten (A) : Da komiteen avgav innstilling i denne saken, var det ikke avklart hvordan finanskomiteen ville stille seg i forhold til inndekningen i revidert nasjonalbudsjett. Nå viser det seg altså at finanskomiteen har funnet en annen inndekning, og da vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet gi signal om at vi ikke kommer til å fremme vårt forslag. Vi ser ingen grunn til det.

       Av og til går sakskartet svært så fort, men ingen skade er vel skjedd.

       Når eg no høyrer at Arbeidarpartiet har trekt sitt forlag, er det ein samla komite som går imot å heva rettsgebyret. Bakgrunnen for Regjeringa sitt forslag om å heva gebyret var å finansiera delar av feilbudsjetteringa innanfor politi- og lensmannsetaten for inneverande år. Rettsgebyret var allereie heva frå før med eit beløp som tilsvara prisstiginga. Fleirtalet - no alle i komiteen - meiner at det er prinsipielt gale å finansiera auka løns- og husleigeutgifter i politietaten med auka rettsgebyr. Det er dyrt å få prøvd ei sak for retten, og svært mange lèt vera å føra rettssak, ikkje minst når det offentlege er motpart, fordi det er for dyrt. Derfor er det sannsynleg at den som har rett, ikkje alltid får rett. Det er ei farleg utvikling dersom stadig fleire vert hindra av økonomien i å prøva saka si for retten. Det er også ein mindre del av befolkninga i dag enn tidlegare som har rett til fri rettshjelp.

       Rettsgebyra er naturlegvis ein liten del av utgiftene den einskilde har, men tar du den, så tar du den-prinsippet er farleg, og derfor har no alle vorte einige om at vi denne gongen ikkje hevar rettsgebyret. Det kunne ha vorte ein alvorleg skranke for enkeltpersonar om gebyret vart for høgt. Derfor anbefaler eg forslaget på det varmaste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 948)

       Presidenten: Odelstinget er da kommet fram til sakene nr. 7, 8 og 9. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden i sakene nr. 7, 8 og 9 fordeles med inntil 10 minutter på saksordfører og inntil 5 minutter på hovedtalerne og medlemmer av Regjeringen.

       Videre vil presidenten foreslå at det i sak nr. 8 blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

       I sakene nr. 7 og 9 vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker.

       Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.