Sak nr. 7
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skattelovgivningen (Innst.O.nr.106 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.64 (1996-1997))

TALERE:

       Tore Nordtun (A) (ordfører for saken):

       I Innst.O.nr.106 er det lagt opp til en del endringer i skattelovgivningen. Stort sett er det opprettinger innen ulike områder. Jeg vil i mitt innlegg berøre noen av de punktene hvor komiteen skiller lag, men det er ingen dramatikk i denne innstillingen.

       Det første er kapittelet om individuelle pensjonsavtaler, de såkalt IPA-avtalene, som har med skatte- og avgiftsregler å gjøre. Her har det vært ulike synspunkter, men flertallet er enig i at skattelovgivningen skal bygge på et såkalt p-prinsipp for flere typer pensjonsordninger, noe som innebærer at det gis fradrag i alminnelig inntekt for premien i pensjonsordningen, forutsatt at det senere betalte beløp skattlegges som vanlig pensjon. Flertallet er av den oppfatning at det skal fortsette, og at det ikke skal gjøres endringer i gjeldende beskatningsprinsipper på dette området.

       Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er viktig å ha et mest mulig enhetlig system, og vi har dermed gått inn for at beskatningen av utbetalinger for IPA-ordningen skal være på linje med andre pensjonsutbetalinger.

       Når det gjelder fradragsbegrensninger, er situasjonen en noe annen i komiteen. Komiteen er riktignok enstemmig om at fradragsbeløpet ikke skal overstige 30.000 kr, men flertallet mener at en ytterligere begrensning på 10 % av den skattepliktiges inntekt er uhensiktsmessig, og at denne 10 %-regelen særlig vil ramme lavinntekter og følgelig dem med liten opptjening av pensjonspoeng i folketrygden.

       Fra Arbeiderpartiets side står vi fast på forslaget i proposisjonen - altså at fradraget begrenses slik at det ikke kan utgjøre mer enn 10 % av den skattepliktiges inntekt ved ligning i året før fradraget kreves, og det kan ikke overstige 30.000 kr. Det flertallet i dag foreslår, vil medføre at 10 %-regelen nå vil bli opphevet.

       Spørsmålet om fradragsrammene har ikke vært reist som en problemstilling i de høringsnotatene som har vært ute. Her er det snakk om forenklinger. Etter gjeldende praksis beregnes fradragsbegrensningen ved å benytte fjorårets alminnelige inntekt før premieavdrag og tilskudd til forsikringsordningen. Forslaget som nå fremmes, innebærer en liten innstramning i grunnlaget for fradrag. Etter vår oppfatning må hensynet til forenkling her veie svært tungt. Det gjelder òg i forhold til skattemyndighetene og selvfølgelig i forhold til skatteyter.

       Konsekvensen av de endringer som foreslås, vil være at fradraget skal beregnes med utgangspunkt i inntekten til den personen forsikringen lyder på. Vi mener dermed at adgangen til å bruke to inntekter som grunnlag for fradrag, bør oppheves.

       Videre har pensjonssparere som ikke opplever pensjonsutbetalingsperioden på grunn av tidlig død, også vært et diskusjonstema i komiteen. Det følger av skatteloven § 42 annet ledd at formuesforøkelse ved arv ikke regnes som skattepliktig inntekt. Det er mange eksisterende forsikringskontrakter som selvfølgelig følger opp dette regelverket som er lagt fast i § 42. Det innebærer bl.a at ytelser under individuelle pensjonsavtaler i størst mulig grad skal gi de samme skatte- og arveavgiftsmessige løsninger som de som gjelder for egen pensjonsforsikring. Etter vårt syn er det nå mest hensiktsmessig å etablere et system som gir lik virkning uavhengig av om det er boet eller etterlatte som mottar engangsytelsen. Det må på boets hånd benyttes en sjablongmessig beregning i og med at boet ikke er skattepliktig for person-inntekt.

       Det er særlig viktig at det ikke nå fremstår som gunstigere at pensjonsformuen utbetales som et engangsbeløp i stedet for som en løpende ytelse. Den foreslåtte skattesatsen på 45 % ivaretar etter vår oppfatning dette synet.

       Komiteens flertall sier klart at pensjonssparernes disposisjoner her er avgjørende for om pensjonsformuen skal utbetales som en engangsytelse eller som løpende

       ytelse - at vi mener at det for etterlatte kan være ønskelig å motta beløpet som løpende ytelser i samsvar med intensjonen for skattestimulert pensjonssparing.

       Flertallet konkluderer med at engangsutbetalt pensjon under individuell pensjonsavtale som benyttes innen tre måneder som premie eller innskudd i en individuell pensjonsavtale, fritas fra skatteplikt i innbetalingen og skattlegges som pensjonsinntekt ved utbetalingen.

       Når det så gjelder problemstillingen pensjonsytelser knyttet til spareavtaler, har det vært diskusjon i komiteen. Gjeldende regelverk innebærer at terminvise ytelser i pensjonsforsikringen øker år for år. Alderspensjon og etterlattepensjon til ektefelle, samboer og livsarvingspensjon har da etter gjeldende bestemmelser en ytelsesperiode på minst 10 år. Slik som reglene er i dag, opphører en barnepensjon senest når barnet er fylt 21 år. Men her kan det imidlertid avtales at pensjonen fortsatt skal utbetales også etter dette tidspunkt til barn som blir ervervsuføre.

       Det som det nå legges opp til, er mest mulig like regler for forsikringsprodukter og spareprodukter, og at disse reglene i stor grad skal være en videreføring av gjeldende prinsipper for EPES. Gjeldende regler om terminbeløp blir i hovedsak videreført, noe som innebærer at pensjonsformuen skal fordeles på terminene i den definerte ytelsesperioden på en slik måte at utbetalt beløp hvert år er minst like stort som foregående år.

       Pensjonssparerens disposisjoner er avgjørende for om pensjonsformuen skal utbetales som engangsytelse eller som løpende pensjonsytelse. Flertallet er enig med Regjeringen i at for etterlatte kan det være ønskelig å motta beløpet som løpende ytelse, som etterlattepensjon. Dette er i samsvar med intensjonene for skattestimulert pensjonssparing. Følgelig slutter en seg til Regjeringens forslag om at engangsutbetalt pensjon under individuell pensjonsavtale som benyttes innen tre måneder som premie eller innskudd i individuell pensjonsavtale, nå fritas for skatteplikt ved innbetalingen og skattlegges som pensjonsinntekt ved utbetaling.

       Så til Regjeringens omtale av problemstillinger ved pensjonsytelser knyttet til spareavtaler. Flertallet mener at det bør være adgang til å endre begunstigelse underveis i spareperioden. Det bør også være slik, skriver flertallet, at all løpende utbetaling skal skje over 10 år. Dette vil innebære at barne- og livsarvingspensjon slås sammen til en pensjonsart. Det er ikke endringer av loven som foreslås her, men flertallet ber Regjeringen legge til grunn at forskriftene blir utformet i samsvar med dette.

       Til slutt tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i innstillingen.

       Regjeringens opplegg for IPA er etter Senterpartiets mening for stivbent og firkantet. Det gjelder f.eks spørsmålet om å oppnevne begunstiget, og særlig endringer i en slik oppnevning. Det gjelder også skattefri reinvestering av engangsutbetalt pensjonsbeløp. En enearving kan etter departementets opplegg oppnå en slik rett til skattefri reinvestering, mens det ikke gjelder hvis det er flere arvinger, idet arven da fordeles via et dødsbo. Dette er urimelig og må endres. Senterpartiet har sammen med flere andre partier varslet forslag i innstillingen for å oppnå dette.

       I det hele tatt går Senterpartiet inn for noe større fleksibilitet i regelverket, noe som avspeiles i de forslag vi fremmer. Noe av fleksibiliteten må oppnås via forskriftsendringer, noe vi har forutsatt i merknaden i innstillingen.

       Sentrumspartiene og Høyre står sammen om flere merknader og forslag. På et viktig punkt skiller vi imidlertid lag. Det gjelder spørsmålet om når pensjonen tidligst kan avtales utbetalt. Høyre støtter Regjeringens forslag om at dette tidligst kan skje fra fylte 64 år, mens sentrumspartiene går inn for at det kan avtales utbetaling fra 62 til 70 år, og at nedre grense bør være den som til enhver tid gjelder for AFP-ordningen. Her må Høyre ha skiftet syn siden behandlingen av velferdsmeldingen for ett år siden. Den gangen stod vi sammen om det standpunktet som sentrumspartiene nå blir alene om. Jeg viser til side 108, høyre spalte, i Innst.S.nr.180 (1995-1996), hvor det heter:

       « Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at dagens regler for egne pensjonsforsikringer med skattefradrag ikke gir mulighet for uttak av pensjon før aldersgrensen. Disse medlemmer går inn for at det skal åpnes for uttak av egne pensjonsforsikringer fra samme tidspunkt som for avtalefestet førtidspensjonering (AFP). »

       Det ble også fremmet konkret forslag i tråd med dette, og forslaget ble vedtatt av Stortinget. Det er skuffende at Høyre nå har forlatt vårt felles standpunkt fra ett år siden, men det får vi bare ta til etterretning og håpe at Høyre vil tenke seg om igjen, slik at vi igjen kan få et felles standpunkt.

       Til slutt vil jeg få ta opp de forslag som Senterpartiet sammen med andre partiet har varslet i innstillingen.

       Kor sterke stimuli ein skal leggja inn i eit slikt regelverk, kan sjølvsagt diskuterast, men lova og regelverket må vera slik at det gjev det resultatet ein vil ha. Ordninga må derfor vera attraktiv og lønsam for folk flest.

       Etter vår meining var ikkje forslaget frå Regjeringa godt nok. Det var ein del unødvendige avgrensingar inne etter vår vurdering. Det er mogleg at Regjeringa ikkje liker slike pålegg som dette frå Stortinget, men det er no eingong slikt ei mindretalsregjering må leva med.

       Det er eit fleirtal som står bak ei rekkje endringar, som Senterpartiet ved Restad har gjort greie for nyleg. 10 %-avgrensinga for frådrag vert no borte, og taket på 30.000 kr vert ståande igjen åleine. For Høgre sin del føreslår me å knyta dette til grunnbeløpet i folketrygda. Det vert då eit litt høgare frådragsbeløp. Samtidig vert det justert i takt med prisstigninga.

       Vidare er det fleirtal for at alle arvingar skal stillast likt når det gjeld retten til å kunna reinvestera sin del av arv frå ei IPA-ordning til eigne IPA-ordningar, og at beløpet fyrst vert skattlagt som pensjonsinntekt ved utbetaling utan arveavgift. Det er altså ei likestilling av arvingar det er snakk om her.

       Det tredje det vert fleirtal for, er at det bør vera høve til å endra undervegs i spareperioden kven som skal arva IPA ved tidleg død. Det gjev litt større fleksibilitet. For det fjerde skal det vera mogleg å endra utbetalingstidspunktet i intensjonsspareavtalen undervegs. Det gjev spararen større råderett over eigne pengar, og han kan då justera utbetalingane dersom livssituasjonen endrar seg undervegs. Det er ei nødvendig tilpassing.

       For Høgre sin del føreslår me å innføra meir symmetri mellom trekk i inntekt og skattlegging, og at me innfører RISK-utrekning. Den sjablonmessige prosenten på 45 for pensjonistar er høg, og ved å setja den fast på den måten bind ein faktisk skatt på kapitalinntekt i samband med dette til 45 %, som er vesentleg høgare enn det folk elles betaler for kapitalinntekter. Det medfører sjølvsagt at ein, dersom det skulle vorte vedteke, måtte ha gjort ein del justeringar i pensjonsskattesystemet.

       Så held Regjeringa fast på at det ved pensjonssparing i verdipapirfond skal vera tvungen konvertering til bank eller forsikringsselskap seinast ved ytingsperiodens start. Høgre har valt å gå mot dette. Me meiner det bør vera opp til kvar enkelt korleis ein vil ordna sin eigen sparekapital, og når ein skal ha ein utbetalingsperiode som er såpass lang som 13 år, er det vel grunn til å tru at det samla utbetalte beløpet kan verta mindre ved tvungen konvertering. Dersom me ser på erfaringane me har bak oss, viser det seg at over ein såpass lang tidsperiode er avkastninga i verdipapirfond vesentleg høgare enn om beløpet vert replassert i ein bank.

       Så har me eit par avvikande forslag til, m.a. eit par mindre ting innafor skattlegging av skipsaksjeselskap. « Gjenopprettingsadgangen » har me eit forslag til, og me står saman med Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen når det gjeld å endra forskrifta som går på omdanning frå kommandittselskap til aksjeselskap.

       Så har me til slutt eit forslag om AMS, at beløpsgrensene som gjeld i dag, vert heva frå 5.000 kr til 7 500 kr i skatteklasse 1 og frå 10.000 kr til 15.000 kr i skatteklasse 2.

       Alt i alt er det ein god del forbetringar i dei skatteforslaga som har kome i Ot.prp.nr.64. Dei endringane og justeringane som vert føretekne i dag når det gjeld IPA-ordninga, vert viktige supplement og reiskap som gjer at folk sjølve i større grad kan planleggja sin eigen alderdom når det gjeld økonomien, sjølv om Høgre altså i utgangspunktet ynskte at ordninga kanskje skulle verta noko meir attraktiv enn den som vert vedteken i dag.

       Til slutt vil eg ta opp forslag frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, som er teke inn i innstillinga på side 46.

       Også når det gjelder pensjonsspørsmålet, hvor det allerede er vedtatt utvidelse, finner vi igjen denne konstellasjonen, som påkaller fleksible regler, som det omtales i merknadene. Det gjelder også det beslektede spørsmål om vi skal skifte pensjonssystem fra ytelsesba

       serte ordninger til mer innskuddsbaserte ordninger. Dette spørsmålet tas opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men også der finner vi at hovedmotsetningen går mellom Arbeiderpartiet, SV og RV på den ene side og de borgerlige partiene på den andre.

       Det skjer etter hvert en gradvis privatisering av pensjonssystemene, som over tid vil bety et betydelig problem. Men det besynderlige er at de partiene som gir størst uttrykk for bekymring når det gjelder folketrygdens framtid økonomisk sett, er de samme partiene som beslutter stadig nye regelverk knyttet til private ordninger, som også belaster den offentlige økonomi. Når departementet endog legger fram grundige overveielser av de økonomiske konsekvenser - for staten i dette tilfelle - har flertallspartiene ingen tilsvar til disse beregninger, bare den lakoniske bemerkning at det tas til etterretning.

       Vi kan se av merknadene at premieinnbetalingen når det gjelder den tidligere EPES-ordningen, nå IPA-ordningen, vil øke betydelig i årene framover. Det vil da gi et skattetap som man kan anslå til om lag 1 milliard kr ved utgangen av dette århundre. Dette er overføringer gjennom skattesystemet, og det kunne likeså godt vært stilt opp som et bevilgningsforslag på lik linje med andre overføringer. Erfaringstallene viser at denne skattefordelen har et tyngdepunkt knyttet til høyinntektsgruppene, dvs. at det her gis ut skattelettelser med den motsatte profil av det som ofte bekjentgjøres fra mellompartienes side.

       Ut fra de tall som foreløpig foreligger, må vi altså konkludere med at vi står overfor en privatisering av pensjonssystemet, og at dette for det andre vil bety større uttellinger på inntektssiden fra statens side. Det er utrolig at det gis fradrag for premie i alminnelig inntekt, og at det ikke foretas noen løpende beskatning av avkastning, ei heller beskatning av pensjonsformuen når den akkumuleres over tid.

       Under kap. 3 i innstillingen har SV summert opp konsekvensene i forbindelse med den såkalte AMS-ordningen. Her er det noen partier som helt rett er blitt bekymret for at det ikke vil svare seg å spare i bank. Men det er jo de samme partiene som har lagt til rette for at sparepengene i større utstrekning går til investeringer i aksjer. Den såkalte AMS-ordningen var for å stimulere sparing i aksjer. Når man nå er bekymret for at det ikke er så lønnsomt å spare i bank, burde man ha sett kritisk på det man selv har vedtatt for å kunne spare i aksjer. Til tross for bonanza på Børsen er man villig til å opprettholde skattesubsidiene av aksjeinvesteringer. Det er samfunnsøkonomisk meningsløst i denne tid å bruke flere hundre millioner kroner på å subsidiere aksjeinvesteringer.

       I innstillingen foretar vi derfor en oppsummering av hvilke former for skattesubsidier som er knyttet til kjøp, aksjeutbytte og aksjeformuesberegning. Vi har oppsummert at over statens budsjett gis det hvert år ut 4 milliarder kr - gjennom subsidier til kjøp av aksjer 0,5 milliarder kr, subsidier ved fritak for ordinær skattlegging av aksjeutbytte 2,5 milliarder kr og subsidier knyttet til de såkalte skatterabatter ved formuesansettelsen beregnet til om lag 1 milliard kr.

       I innstillingen er det opplistet en del forslag. Noen av forslagene står SV og RV bak. Jeg kan ikke se at disse forslag er nummerert og har derfor problemer med å oppta det korrekt nummerte forslag, men det gjelder et forslag på vegne av SV og RV.

Presidenten: Eilef A Meland har tatt opp et forslag som presidenten vil nummerere som nr. 6.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 948 f.)