| |
TALERE:
Tore Nordtun (A)
(ordfører for
saken):
Innst.O.nr.108, som vi nå har til behandling, dreier seg om en ytterligere utvidelse av rederibeskatningen og er etter min oppfatning en oppfølging og, som sagt, en utvidelse av de vedtakene som flertallet fattet høsten 1996. Den gang slo man fast følgende ordlyd i skatteloven § 51 A-4 nr. 3:
« Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. »
Det det dreier seg om i dag, er om transportfartøyene som er knyttet til virksomheten på norsk sokkel, må betraktes som å gå inn under petroleumsskatteloven § 1, og om man da må forstå bestemmelsene slik at også supplybåter og ankerhåndteringsbåter/slepebåter som driver virksomhet på sokkelen, kommer inn under begrepet « dertil knyttet virksomhet » i petroleumsskatteloven.
Det samme flertall som stod sammen i høst når det gjaldt rederibeskatningen, står også sammen i denne innstillingen og vil ytterligere utvide skattefritaket for disse rederiene.
Fra Arbeiderpartiets side mener vi helt klart at dette hensynet er fullt ivaretatt ved at utenlandske konkurrenter til norske offshore servicefartøyer skattlegges etter petroleumsskatteloven. Vi mener videre at en utvidelse av rederibeskatningsreglene til også å omfatte slik virksomhet vil innebære at norske og utenlandske selskaper her vil underlegges to ulike beskatningssystemer.
Vi er av den oppfatning at når en slik skattlegging ved to ulike beskatningssystemer oppstår, må en oppretting eventuelt foretas gjennom bilaterale skatteavtaler. Saken er at det som nå foreslås, blir veldig komplisert. Men det som er det aller viktigste i denne saken når flertallet gjør sitt vedtak, er at vi får en ytterligere svekkelse av det norske skattefundamentet. Det vil også oppstå press for ytterligere uthuling av skattesystemet, i denne forbindelse den gjeldende petroleumsskatteloven, som det var bred politisk enighet om den gang den ble vedtatt.
Det er jo nettopp grensesettingen her som blir det vanskelige. Spørsmålet mitt er nå hvordan man skal håndtere dette framover i tid. Hva skal være skattepliktig med hensyn til tjenester som ytes overfor oppdragsgiver i petroleumsvirksomheten? Her vil vi få avgrensningsproblemer, som jeg tidligere refererte til, og det vil uthule skattefundamentet og den nasjonale beskatningsretten på et viktig beskatningsområde. Men vi må bare ta til etterretning at et flertall i denne sal nå på en rekke områder gjør skattepolitiske vedtak som innebærer svekkelse av inntektsgrunnlaget for det offentlige, og på mange måter er et tilbakeslag for fordelingspolitikken. Det som blir gjort i en del andre vedtak i dag, forhindrer en omgåelse av skatteplikten for virksomhet på norsk sokkel. Nå ser vi at det vil bli stadig flere områder som kan komme inn under denne fritaksordningen, og stadig flere områder som skal ha skattefritak, fordi konkurrentene har lav skatt osv. Da ser vi hvor det ender.
Jeg vil nevne spesielt en del av flertallsmerknadene.
Forslagsstillerne gir i innstillingen uttrykk for en sterk reaksjon på at finansministeren i brevet til finanskomiteen hevder at Norge blir et foregangsland i internasjonal skattekonkurranse. De hevder på sin side at det er andre lands lempelige skatteregler overfor rederinæringen som gjør det nødvendig at Norge treffer lignende tiltak. Videre påstås det også - i generelle vendinger og med skipsfartsmeldingen, St.meld.nr.28 (1995-1996), som angitt kilde - at offshore servicefartøyer i konkurrentlandene skattlegges på samme måte som annen skipsfart, og at de aller fleste OECD-land og alle de viktigste konkurrentland innenfor internasjonal skipsfart har innført svært gunstige skatteregler som omfatter all slik skipsfart, også offshore servicefartøyer.
Dette er det etter vår oppfatning overhodet ikke dekning for i skipsfartsmeldingen. På side 33 og 34 redegjøres for at Hellas og Nederland har et regime med ingen inntektsskatt, bare tonnasjeskatt, og at stater som USA og Japan i stor grad driver sin internasjonale skipsfart gjennom bekvemmelighetsflagg. Tyskland har halv inntektsbeskatning. For øvrig er den generelle ordningen i OECD-landene at nasjonale rederier selskapsbeskattes ordinært, men til dels med romslige avskrivningssatser.
Det kan i og for seg være riktig at slike fartøy i Danmark, Storbritannia og Nederland innenfor de ordinære skattesystemene gis avskrivninger m.v. som isolert er lempeligere enn i det vanlige norske skattesystemet, men dette kan ikke begrunne at Norge innfører skattefrihet for løpende driftsinntekter. Når det gjelder Nederland, er det slik at hjelpefartøy i sokkelvirksomhet ikke omfattes av særreglene om null inntektsskatt.
Når forslagsstillerne i innstillingen trekker fartøy for seismisk kartlegging inn under gruppen « andre hjelpefartøyer » som skal unntas fra beskatning i sokkelstaten, gjør de seg skyldig i en feiltolkning av skatteavtalene. De skriver:
« Disse medlemmer har merket seg at departementet nevner fartøy for seismisk kartlegging som et fartøy i « relativ stasjonær posisjon » som er omfattet av sokkelstatens beskatningsrett i henhold til skatteavtalene. Disse medlemmer viser til at disse fartøyene utfører sine oppgaver mens de er i drift som gjerne medfører kryssing av territorialgrenser mellom ulike sokkelstater. Disse medlemmer legger derfor til grunn at slike skip hører inn under begrepet « andre hjelpefartøyer » i skatteavtalene. »
Det har aldri vært tvil under skatteavtaleforhandlingene eller ved gjennomføring av disse om at fartøyer for seismisk kartlegging skal behandles etter hovedregelen i sokkelstaten, og at de ikke kommer inn under unntakene for supplybåter, taubåter og « andre hjelpefartøyer ». Det er utvilsomt at f.eks. Storbritannia aldri har akseptert å unnta slik virksomhet fra skattlegging på britisk sokkel. Det er derfor oppsiktsvekkende at forslagsstillerne nærmest på grunnlag av synsing omkring hvor disse burde vært klassifisert, velger å se bort fra Finansdepartementets opplysning om hvordan disse fartøyene faktisk har vært klassifisert i henhold til skatteavtalene.
Fra Arbeiderpartiets side er denne saken helt klar. Vi går imot forslagene om en ytterligere lempning og stemmer for innstillingen.
Einar Steensnæs (KrF) : Av tidsbesparende hensyn skal jeg holde dette innlegget på vegne av den store koalisjonen, om jeg kan kalle det det, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Det er nå nokså nøyaktig ett år siden Odelstinget første gang debatterte de nye reglene for beskatning av rederiselskaper. Odelstinget trakk da opp klare retningslinjer for hvordan dette beskatningssystemet skulle virke, og bad Regjeringen komme tilbake til Odelstinget med et detaljert utformet regelverk. Dette regelverket fikk Odelstinget til behandling like før jul i fjor. De fleste av oss trodde vel da at jobben var gjort, og at Norge nå hadde fått et beskatningssystem for rederiselskaper som var fullt ut internasjonalt samstemt og konkurransedyktig i forhold til de regler som gjelder i våre nærmeste konkurrentland, som f.eks. Nederland, Storbritannia, Danmark og Hellas.
Men nei. Finansdepartementet la til grunn en tolkning av de vedtatte reglene som satte utenfor viktige deler av norsk skipsfartsnæring, ved at offshoreflåten ikke ble omfattet av regelverket. Et forsøk på å korrigere departementets oppfatning gjennom en skriftlig henvendelse til Finansdepartementet førte ikke fram. Dermed var det ingenting annet å gjøre enn nok en gang å ta et initiativ for å bringe reglene for rederibeskatningen i full overensstemmelse med forutsetningene i Odelstingets tidligere vedtak. Det er dette som nå blir gjort, i og med behandlingen av denne innstillingen.
Departementet mener at en utvidelse av rederibeskatningen til også å omfatte offshorefartøyer vil « kunne undergrave den norske beskatningen av sokkelvirksomheten ». Ja, i brev fra finansministeren datert 30. mai i år hevdes det at det ikke er noe
« som tilsier at andre land har innført tilsvarende skatteregler som gjør servicenæringen i eget land mer konkurransedyktig på norsk sokkel enn norske foretak ».
Departementet kommer deretter med den - jeg vil gjenta ordet - oppsiktsvekkende påstand at det forslag som er til behandling i dag, fører til at
« Norge på denne måten blir et foregangsland i internasjonal skattekonkurranse ».
Det er dette saksordføreren, representanten Tore Nordtun, i dag gjentar fra Stortingets talerstol, vel vitende om at de ulike land som konkurrerer om oppdragene på norsk sokkel, har andre innretninger og skatteregler enn våre, men samlet sett har gunstigere beskatning gjennom sitt regelverk enn det som gjelder for norske offshorefartøyer i dag.
Departementet tegner således et fullstendig feilaktig bilde av de vilkår som gjelder for offshore servicefartøy
er i våre nærmeste konkurrentland. De forslag som her fremmes, er på ingen måte et forsøk på å innføre særnorske skatteregler og gjøre Norge til noe slags « foregangsland i internasjonal skattekonkurranse ». De aller fleste land og alle våre viktigste konkurrentland innen internasjonal skipsfart har allerede innført svært gunstige skatteregler som omfatter all skipsfart, også offshore servicefartøyer. Alle utenlandske skip som opererer på norsk sokkel, og som er hjemmehørende i land som Norge har skatteavtale med, blir beskattet i forhold til hjemlandets beskatningsregler.
Det er derfor helt uforståelig når departementet hevder at Norge på denne måten skulle lede an i noen form for internasjonal skattekonkurranse.
Med dette regelverket vil siste brikke forhåpentligvis falle på plass når det gjelder rederibeskatningsreglene. Dette utelukker ikke at Stortinget ved senere høve ser behov for å rette opp utilsiktede skjevvirkninger og mangler i skattevedtakene. Det er ikke annerledes enn for all annen skattelovgivning i dette landet. Det bør være slik at når skjevheter og urimeligheter oppdages, skal de også rettes opp. Men jeg skulle gjerne ønske at slike urimeligheter kunne rettes opp på en mer smidig måte enn at Odelstingets flertall igjen og igjen på egen kjøl må legge fram lovregler for å rette opp lovene i tråd med tidligere intensjoner.
Når det så gjelder de enkelte punktene, er det dessverre ikke tid til å gå gjennom dem. Jeg vil bare vise til merknadene og innstillingen. La meg bare få understreke at flertallet legger til grunn at bøyelastere og shuttletankere vil komme direkte inn under bestemmelsene i rederiskattereglenes § 51-A, og at flertallet derfor finner det unødvendig med lovendringer for å fastslå dette.
Jeg tar opp mindretallsforslaget på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Presidenten: Einar Steensnæs har tatt opp det forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 9 er dermed avsluttet.
(Votering, se side 956)