Sak nr. 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi (forbud mot framstilling av arvemessig like individer) (Innst.O.nr.22 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.21 (1997-1998))

TALERE:

       Are Næss (KrF)
(ordfører for saken):

       Sosialkomiteen legger i dag fram sin innstilling om lov om endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi - forbud mot framstilling av arvemessig like individer. Lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen fremme forslag om lovendringer for å forby kloning av dyr og høyerestående organismer. Det er en slik lovendring som nå foreslås med hensyn til kloning av mennesker, i form av et tillegg til lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

       I komiteen fremmer Fremskrittspartiet et avvikende forslag som tar sikte på å tillate deling av befruktede egg, for øvrig støtter komiteen proposisjonen enstemmig.

       Kloning eller framstilling av arvemessig like individer forekommer bl.a hos planter og mikroorganismer. Dette kaller vi gjerne celledeling eller ukjønnet formering. Kjønnet formering har imidlertid fordeler framfor ukjønnet formering, og jeg tenker i denne sammenheng først og fremst på det forhold at avkommet får tilført genetisk materiale fra begge foreldrene, noe som øker det genetiske mangfold.

       Proposisjonen skiller mellom tre anvendelsesmetoder. Den ene, nemlig kloning av gener eller celler, er etisk uproblematisk. Det dreier seg om etablering av cellelinjer og ikke framstilling av individer, slik at denne anvendelse faller utenom lovforslagets ramme. Derimot vil den foreslåtte lovendring føre til at det blir forbud mot kloning ved deling av befruktede egg og ved hjelp av cellekjerneoverføring til et kjerneløst ubefruktet egg og produksjon av et individ fra denne.

       Når det gjelder deling av befruktede egg, vil komiteens flertall, med støtte i flertallet av høringsuttalelsene, mene at det ikke foreligger tungtveiende nok grunner til å tillate dette. Flertallet legger spesielt vekt på at det i Norge er forbud mot forskning på befruktede egg, og at behovet for deling av slike egg må anses som lite. Dessuten vil det være en risiko for å skade befruktede egg ved delingsprosessen. Det er én høringsinstans som har et avvikende syn på dette, og jeg regner med at Fremskrittspartiet vil begrunne sitt forslag, som bygger på denne høringsuttalelsen.

       Komiteen er enstemmig når det gjelder forbud mot kloning ved hjelp av cellekjerneoverføring til et kjerneløst ubefruktet egg og produksjon av et individ fra denne. Komiteen er så vidt jeg vet på linje med alle politiske instanser som har fattet vedtak på dette området.

       For Norges vedkommende bygger som sagt proposisjonen på Stortingets vedtak av 7. mars 1997. I den forbindelse har Fremskrittspartiets medlemmer en merknad i innstillingen der det påstås at det forslag Stortinget vedtok, « er motivert ut fra rene følelser og skrekkvisjoner ». Enten har Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen en uovertruffen innsikt i andre stortingsrepresentanters psykologi og motivasjon, eller så er denne påstanden en ren insinuasjon. Jeg tror mest på det siste, og jeg vil ta avstand fra at man tillegger andre representanter usaklige motiver på denne måten. Jeg stemte selv for det aktuelle forslaget, og jeg tillater meg å regne meg som like kompetent som Fremskrittspartiets representanter til å ta saklige standpunkt på dette området.

       En liste over mulige formål for fremstilling av arvemessig like individer, i dette tilfellet mennesker, er satt opp av det nasjonale rådgivningsorgan for reproduksjonsetikk i USA. Disse formålene kan deles i to grupper: for det første forbedringer av teknikker for in vitro-fertilisering eller prøverørsbefruktning, for det andre produksjon av « reservemennesker » eller « reservedelsmennesker ». Eksempelvis kan et genetisk identisk befruktet egg oppbevares som « sikkerhet » dersom et barn skulle dø, eller benyttes som en mulig kilde til vev og organer ved eventuell sykdom. Dessuten kunne en voksen person skaffe en kopi av seg selv som vedkommende kan oppdra som sitt eget barn. Dette er altså vurderinger som er foretatt i fagmiljøer, og ikke skrekkvisjoner, og det viser at vi som lovgivere må komme i forkant av den medisinsk-tekniske utvikling. Det er vi, som folkets representanter, som må sette grensene for hva som skal være tillatt. Kloning av mennesker er en tanke som dypest sett innebærer å skape eller framstille et menneske for å tilfredsstille et annet menneskes behov eller ønske. Dette er i grunnleggende strid med kristen og humanistisk etikk, som ser på mennesket som verdifullt i seg selv, som et mål i seg selv, og ikke som et middel for å tilfredsstille andres ønsker eller behov.

       Til slutt en kort kommentar til Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets merknad om de norske forskningsmiljøer innen bio- og genteknologi. Jeg har ingen problemer med å yte disse miljøer anerkjennelse for etiske holdninger, men ser heller ikke noe behov for å dele ut karakterer på dette området. Men det er jo litt merkelig at Fremskrittspartiet først berømmer forskningsmiljøene for høyverdig etikk, for deretter å fremme et forslag i strid med høringsuttalelser fra nettopp de nevnte forskningsmiljøene.

       Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er over, og presidenten foreslår at møtet nå avbrytes, og at nytt møte settes kl. 18 for fortsatt behandling av dagens kart. - Det anses bifalt.

       Britt Hildeng (A) : Det er i Stortinget bred enighet om og støtte til forslaget til endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

       Det er ingen tvil om at kloning av mennesker er etisk helt uakseptabelt og krenker grunnleggende prinsipper og respekt for menneskeverd og personlig integritet. Denne holdningen har også bred oppslutning i det norske samfunn, som høringsuttalelsene gir uttrykk for.

       En rekke internasjonale organisasjoner har uttalt seg mot kloning av mennesker, bl.a har generalsekretæren i Verdens Helseorganisasjon fordømt kloning av mennesker som etisk uakseptabelt. Men han har også fremhevet at kloning av dyr til medisinsk formål ikke må rammes av de samme bestemmelsene. Jeg har merket meg at kloning av gener og celler allerede i dag er et verdifullt hjelpemiddel innenfor medisinsk forskning og behandling, og at kloningsteknikken på cellenivå ventes å få økt medisinsk betydning i årene fremover. Regjeringen har ikke funnet grunnlag for å regulere denne form for virksomhet.

       Lovendringen Stortinget behandler i dag, omfatter forbud mot forsøk som gjelder kloning av mennesker, inkludert deling av befruktet egg. Stortinget tar således ikke stilling til lovendring når det gjelder dyr. Det fremgår at disse spørsmålene er under utredning av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, og jeg regner med at Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmål når utredningene er ferdigbehandlet.

       Debatten i dag viser at utviklingen av bioteknologien krever tett og kunnskapsbasert politisk oppfølging. De fleste vitenskapelige nyvinninger krever motforestillinger. Mye hadde vært vunnet om en tidligere hadde innsett dette. Jeg tenker f.eks på industriens og landbrukets tunge teknologiske fremmarsj i verden, som har ført til et dramatisk tap av biologisk mangfold. Bioteknologien krever spesiell årvåkenhet fordi den griper inn i selve livsprosessen. Derfor trenger vi strenge kjøreregler og oppfølging av regelverket. Samtidig må ikke frykten for ny viten bli så altomgripende at vi ikke evner å se mulighetene den nye viten gir, f.eks til å gi livreddende hjelp, lindring og helbredelse til mennesker med alvorlige sykdommer.

       Det vi trenger, er en kunnskapsbasert og nyansert debatt når det gjelder de spørsmål vi behandler i dag. Det er enighet om at teknikker med sikte på å fremstille arvemessig like individer bør bli forbudt, fordi det krenker menneskeverdet.

John I Alvheim (Frp) (komiteens leder):

       Bakgrunnen for foreliggende innstilling om kloning av mennesker er et resultat av et lite gjennomtenkt stortingsvedtak av 7. mars 1997, der Stortinget vedtok et forbud mot kloning av dyr og høyerestående organismer. Jeg er glad for at foreliggende innstilling ikke legger opp til et forbud også mot kloning av dyr. Bruk av transgene dyr til produksjon av viktige medisinske stoffer er svært verdifullt og vil bli det enda mer i tiden fremover.

       Generelt vil jeg si at Fremskrittspartiet har stilt seg positivt til en videre utvikling av gen- og bioteknologien også i vårt eget land. Vi mener det er viktig også i vårt land å legge forholdene til rette slik at vi maksimalt kan utnytte det positive ved denne teknologien til beste for landets innbyggere - det gjelder både forebygging og behandling. Vi synes også det er viktig at norske forskere og norske forskningsmiljøer får muligheter til å holde seg oppdatert på internasjonalt nivå når det gjelder mulighetene denne teknologien gir. Takket være intens forskning gjøres det stadig nye landevinninger når det gjelder både forebygging og behandling av sykdom, som bare for få år siden syntes å være umulig. Det ville være naivt å tro at den revolusjonerende utvikling vi i den seneste tid har hatt innenfor medisinen, som nå gir flere og flere muligheter både til forebygging og behandling, kunne ha skjedd uten intens forskning og utprøving som mange i dag ville satt et etisk spørsmålstegn ved i forhold til måten resultatene er fremkommet på.

       Så langt jeg kan forstå, skiller ikke gen- og bioteknologien seg særlig ut i forhold til all annen tidligere og nåværende medisinsk forskning, med det unntak at denne teknologien, hvor en kan studere genmaterialet synes å gi revolusjonerende muligheter når det gjelder både forebygging og behandling av sykdom. Jeg husker godt diskusjonen som gikk også her i landet på 1960-tallet, da man for alvor etablerte transplantasjonskirurgien. Advarslene var den gang, som nå, at vi ikke må « tukle med skaperverket ». Nei, vi skal ikke tukle med skaperverket, og derfor skal vi ikke kopiere mennesker som lever eller har levd.

       Som en person med et kristent livssyn har jeg aldri latt meg imponere av fatalistiske menneskebegrep omskaperverket, hvor en skal akseptere at det som skjer, det skjer, og at alt er forutbestemt, og at jeg ikke selv har innvirkning på mitt livsløp. Så langt jeg kan begripe, er enhver form for medisinsk behandling av det enkelte menneske en måte å hjelpe naturen på og - om vil - « hjelpe skaperverket på », og ikke en tukling med naturen eller skaperverket. Vi må også se på denne teknologien som en Guds gave til menneskeheten, og vi må utnytte denne teknologien på en positiv måte. Ved gentesting kan en i dag konstatere arvelig sykdom av alvorlig karakter som kan forebygges og ikke minst diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt, med gode resultater og mindre mortalitet. Jeg stiller meg personlig uforstående til at man skal legge begrensninger på informasjon når det gjelder anlegg for alvorlig, dødelig arvelig, sykdom. At et utstrakt bruk av gentesting kan bli et økonomisk spørsmål, er jeg fullt innforstått med, men jeg avviser at dette skulle være moralsk eller etisk forkastelig, og jeg kjøper ikke den argumentasjonen som man hører fra enkelte hold, at « det er best at vi ikke vet noe ».

       Jeg håper i denne sammenheng at Stortinget innen rimelig tid får seg forelagt et forslag hvor det åpnes for muligheter for leger og øvrighetspersoner til å informere familiemedlemmer om risikofare for alvorlig arvelig sykdom.

       Fremskrittspartiet har i foreliggende innstilling et forslag til endring av lovteksten slik at den kun omfatter kopiering av mennesket som lever eller har levd. En slik lovtekst vil ikke være til hinder for at en kan dele befruktede egg ved behandling med in vitro-fertilisering - kunstig befruktning. Flertallets lovtekst vil utelukke dette. Det betyr at en i enkelte tilfeller ikke vil lykkes med kunstig befruktning i de tilfeller hvor eggproduksjonen hos kvinnen er svært dårlig. Så lenge kunstig befruktning er tillatt i landet, må det etter min mening også være lovlig å benytte de metoder som gir det sikreste resultatet, med minst mulig belastning for kvinnen. Deling av befruktede egg ved in vitro-fertilisering er ikke noe annet enn det naturen selv gjør når det produseres eneggede tvillinger.

       Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

       Det er nok ikke alltid vi, som saksordføreren sa, kan eller bør komme i forkant av den medisinsk-teknologiske utviklingen, men i foreliggende sak i dag kan vi det, og bør vi det. Derfor støtter vi altså det forslaget til lovforbud som nå legges frem.

       Vi står også bak det gjeldende forbud mot forskning på befruktede egg, og vi avviser derfor Fremskrittspartiets forslag om at deling av befruktede egg i forbindelse med in vitro-fertilisering skal tillates.

       Jeg er litt overrasket over at komiteens leder ikke holder seg for god til å karakterisere et tidligere vedtak fra stortingsflertallet som « lite gjennomtenkt », for deretter å bruke det meste av sitt innlegg, ikke til å snakke om det saken i dag gjelder, men til å snakke om det som kommer, nemlig spørsmålet om kloning av dyr, og hva som er høyerestående organismer.

       Vi har ikke tatt stilling til alle enkelthetene i dette. Vi venter på den utredning som foregår i Landbruksdepartementet og andre steder.

       Jeg er for så vidt helt enig med komiteens leder i at det også er viktig, selv om etikken skal sette grenser for teknikken, å være klar over at det etisk akseptable ikke er en konstant og uforanderlig størrelse, men forandrer seg i takt med det mulige. Jeg husker godt at da den første hjertetransplantasjonen fant sted på 1960-tallet, karakteriserte store deler av miljøet det som etisk uforsvarlig. Det gjør vi ikke i dag - jeg har i alle fall ikke kjennskap til noen som gjør det. Det viser at det ikke alltid er riktig å gå foran med lovforbud. Men når det gjelder det lovforslag som vi behandler i dag, oppfatter jeg det slik at et enstemmig odelsting faktisk ønsker å støtte det. La oss holde oss til det, og så får vi ta de neste tingene når de kommer, og ikke anklage hverandre for å ha ugjennomtenkte standpunkter i saker som vi ennå ikke har fått til behandling.

Tron Erik Hovind (Sp) : Det foreliggende lovforslag er en oppfølging av Stortingets vedtak av 7. mars 1997 om forbud mot forsøk med kloning av mennesker. Lovforslaget er òg likelydende med det som ble lagt fram for Odelstinget i Ot.prp.nr.81 (1996-1997), men som ikke ble behandlet i forrige storting. Proposisjonen som er fremmet i forkant av denne sak, er ny med hensyn til et ajourført kapittel om internasjonal drøfting og regulering av dette saksområdet.

       Senterpartiet har hatt og vil fortsatt ha en restriktiv holdning til bioteknologi ut fra at denne teknologien ikke må utvikle seg slik at den blir etisk uforsvarlig og går ut over menneskets verdighet. Det er derfor viktig at en i lov om medisinsk bruk av bioteknologi har klare linjer og klare begrensinger når det gjelder framstilling av arvemessig likhet og av eventuelt arvemessig like individer. Kloning av mennesker går Senterpartiet klart imot.

       I internasjonal sammenheng kommer det stadig flere og klare uttalelser i denne retning. Flere nasjoner og internasjonale organisasjoner har nå på sin agenda debatten om kloning generelt og om kloning av mennesker spesielt. UNESCO har utarbeidet en erklæring om beskyttelse av menneskets arveanlegg der kloning av mennesker er nevnt som eksempel på forskning som ikke er forenlig med menneskets verdighet. Denne erklæringen fra UNESCO vil med stor sannsynlighet bli behandlet og vedtatt i FN i inneværende år.

       Fra Verdens Helseorganisasjon har det også kommet klare signaler der man fordømmer kloning av mennesker som etisk uakseptabelt og krenkende. I forbindelse med høringen omkring foreliggende lovforslag var det 22 høringsinstanser som uttalte seg. Forslag om forbud mot bruk av teknikker for framstilling av arvemessig like individer støttes av de aller fleste av disse høringsinstansene.

       Senterpartiet er også enig i at forbudet mot teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer må inkludere deling av befruktede egg. Senterpartiet mener det ikke foreligger grunner som er tungtveiende nok til å tillate deling av befruktede egg i forbindelse med in vitro fertiliseringsbehandling, bl.a sett i forhold til at det i Norge er forbud mot forskning på befruktede egg, at behovet for denne type behandling må ses som lite i landssammenheng, og at risikoen for å skade befruktede egg ved delingsprosessen vil være til stede. Faglig sett er det her interessant å vise til høringsuttalelsene fra Bioteknologinemnda og bl.a in vitro fertiliseringsenheten ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet.

       En samlet komite er enig i distinksjonen mellom kloning med sikte på å framstille arvemessig like individer og kloning av gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til selvstendig individ, i dette tilfellet menneske. Likevel framkommer det uenighet i komiteen som har nyanser som det er verdt å merke seg for framtidig debatt omkring bioteknologi og hvor man skal sette grenser og hvor langt man kan gå i etisk sammenheng.

       Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet synes å være mer liberale i sitt syn på genteknologisk utvikling, og det blir interessant å se hva de to partiene vil lande på når det gjelder konkrete forslag med hensyn til genteknologisk utvikling. Det er grunn til å merke seg allerede nå at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og komitemedlemmet Skogholt fra Arbeiderpartiet i en merknad i innstillingen mener det bør være anledning til deling av befruktede egg i forbindelse med in vitro fertiliseringsbehandling. En slik teknikk gir muligheter for å lagre egg for senere framstilling av genetisk identiske søsken og flerlinger. Dette er en teknologi vi ikke ønsker skal utvikle seg.

       Senterpartiet mener at framstilling av arvemessig like individer vil flytte grenser som ikke bør overskrides. Det er den teknologien vi kjenner i dag, og vi må for framtiden holde klare linjer og god kontroll med hva som kan utvikle seg videre innenfor genteknologien. Det er i strid med grunnleggende etiske prinsipper om likeverd og selvstendig verd for det enkelte mennesket å gi anledning til å framstille arvemessig like individer.

       Senterpartiet vil i samsvar med den grunnholdning som er uttrykt gjennom formålsparagrafen til lov om medisinsk bruk av bioteknologi, sikre at de teknikker som utnyttes, brukes til menneskets beste i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet. Dette er prinsipper og grunnholdninger som Senterpartiet vil bygge videre på i debatten om og utformingen av genteknologien.

Olav Gunnar Ballo (SV) : SV noterer med tilfredshet at et klart flertall i sosialkomiteen slutter opp om det nye kapittel 3 a i lov om bioteknologi som omhandler framstilling av arvemessig like individer, og der det i forslaget til lovtekst i § 3a-1 heter:

       « Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt. »

       I forslaget fra mindretallet, som kun består av Fremskrittspartiet, uthules lovteksten til bare å omfatte mennesker. Selv om dette forslaget kun vinner tilslutning fra Fremskrittspartiets medlemmer, er det interessant å se hvor langt Arbeiderpartiet har vært villig til å gå i å avgi fellesmerknader sammen med Fremskrittspartiet på dette punkt. I sin fellesmerknad utgjør de også et flertall så vel i komiteen som i det sittende storting. Spesielt merker vi i SV oss følgende formulering:

« Dette flertallet vil for sin del hevde at norske forskningsmiljøer på dette området så langt har vist en høyverdig etikk i forhold til de etiske spørsmål som denne teknologien reiser. »

       Som man har sett i forbindelse med et annet spørsmål, nemlig spørsmålet om oppsøkende genetisk veiledning, kan fagmiljøer ha ulike syn på hva som vil være en fornuftig lovformulering, og hva loven skal og ikke skal åpne for. Hvilke vurderinger som i den sammenheng er etisk høyverdige, vil i aller høyeste grad komme an på øynene som ser. Det er godt mulig at norske fagmiljøer så langt har vist en høyverdig etikk. Det er imidlertid neppe grunn til å anta at norske fagmiljøer vil ha andre motiver eller beveggrunner enn utenlandske fagmiljøer i denne type spørsmål. Det avgjørende her vil være hvilke begrensninger som lovgiverne, altså de folkevalgte i denne sal, setter for den framtidige utviklingen. Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets fellesmerknad beveger seg i så henseende over grensen for det enkelte vil oppfatte som foruroligende blåøyd, i sin tillit til at disse miljøene vil vite å sette grenser for det etisk forsvarlige istedenfor å la seg styre av det teknologisk mulige.

       Innad i Arbeiderpartiets gruppe er det også en dissens knyttet til deling av befruktede egg ved hjelp av bioteknologi, så også på dette punktet vinner Fremskrittspartiet tilslutning fra en riktignok tallmessig liten del av Arbeiderpartiets fraksjon. Slik bidrar man til å sette døren på gløtt for genteknologiske metoder, for kanskje senere å komme sterkere tilbake når denne døren skal åpnes i større grad.

       Det er svært gledelig at så vel mellompartiene som Høyre synes å knytte klare prinsipielle og etiske føringer til bruk av bioteknologi. Med tanke på de senere rundene som skal gås her i Stortinget omkring forslag om oppsøkende genetisk veiledning, er det imidlertid grunn til å mane til atskillig årvåkenhet hva angår Arbeiderpartiets begynnende glideflukt i disse spørsmålene. Kanskje eksisterer det større motforestillinger i dette partiet enn det som til nå har kommet til overflaten, men i det offentlige rom står mellompartiene, Høyre og SV så langt alene om å målbære motforestillingene.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg velger å holde meg til den saken som er oppe til behandling, og konstaterer at det her er bred enighet i denne sal. Det er om lag ett år siden verden ble kjent med rapporten fra Roslin Institute i Edinburgh om sauen Dolly som var klonet etter at den genetiske informasjon var hentet ut fra en celle i kultur hvor utgangspunktet var tatt fra en voksen sau. Rapporten sendte sjokkbølger som nådde så vel nasjonalforsamlinger som statsledere og internasjonale organer.

       Daværende stortingsrepresentant Hilde Frafjord Johnson reiste en bred etisk debatt om kloning da hun i Stortinget 7. mars i fjor tok initiativ til at Regjeringen skulle fremme forslag om forbud mot kloning av dyr og andre høyerestående organismer.

       I en interpellasjonsdebatt om kloning i Stortinget 21. mars meddelte daværende helseminister at han allerede i vårsesjonen ville fremme en proposisjon med forbud mot kloning av mennesker, et lovforslag denne regjeringen ønsket å videreføre gjennom den proposisjonen som Odelstinget i dag behandler. Miljøvernministeren tar sikte på å legge fram et høringsnotat om kloning av dyr i løpet av våren.

       Som det er beskrevet i proposisjonen, kan kloning av mennesker teoretisk utføres med to metoder, nemlig ved overføring av cellekjerne til ubefruktet egg, dvs. den såkalte Dolly-metoden, og ved deling av befruktede egg. Det fremgår av sosialkomiteens innstilling at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ikke ønsker et forbud mot den siste metoden. Denne må eventuelt utføres i forbindelse med befruktning utenfor kroppen, dvs. prøverørsbehandling. Ingen av de sykehus som i dag har tillatelse til å utføre befruktning utenfor kroppen, ønsker å ta i bruk denne teknikken. Forbudet mot forskning på befruktede egg som Stortinget vedtok i 1994, medfører dessuten at metoden ikke kan tas i bruk i Norge med mindre norske leger har fått opplæring i denne utenfor landets grenser.

       Hva har så den internasjonale kloningsdebatten lært oss?

       Det er europeisk konsensus om at bevisst fremstilling av arvemessig like individer strider mot menneskets verdighet. Det er videre europeisk konsensus om at verden har nådd en grense der forskningens frihet må tåle prinsippet om at ikke alt som kan utforskes, bør være gjenstand for forskning.

       Det er i proposisjonen gjort rede for en rekke internasjonale initiativ. På bakgrunn av et norsk initiativ utarbeidet Europarådet i fjor en tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin som inneholder et absolutt forbud mot kloning av mennesker. Forbudet omfatter både kloning gjennom cellekjerneoverføring til et ubefruktet egg og kloning ved deling av befruktede egg. Norge undertegnet protokollen i Paris 12. januar i år. Protokollen er hittil undertegnet av 19 land. Ved undertegningsseremonien uttrykte Europarådets generalsekretær håp om at protokollen ville tjene som et nyttig bidrag til en verdensomspennende debatt. Han oppfordret andre internasjonale organer til å ta opp drøftinger med sikte på et verdensomspennende bindende instrument for å sikre beskyttelsen av menneskerettighetene ved biomedisin, moderne forskning og behandling.

       EU-parlamentet fulgte opp dette initiativet med en resolusjon 15. januar i år, hvor man oppfordret Europarådets 40 medlemsland til å undertegne og ratifisere konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin og protokollen om kloning, og oppfordret FN til å utarbeide et verdensomspennende juridisk bindende forbud samt å ta initiativ til en verdenskonferanse om kloning. Tilsvarende initiativ er kommet fra bl.a møtet mellom stats- og regjeringssjefer fra verdens største industriland, de såkalte G-7-landene, fra Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, fra styret i Verdens Helseorganisasjon, og USAs president har også overfor Kongressen tatt initiativ for å stoppe kloning av mennesker.

       Forskere i flere verdensdeler har signalisert at de innen kort tid ønsker å klone mennesker. Behovet for et internasjonalt forbud er derfor presserende. Menneskeverdets ukrenkelighet, uansett om det begrunnes religiøst eller humanistisk, ligger til grunn for et slikt krav. Dette har Regjeringens fulle støtte, og jeg vil følge det opp i relevante internasjonale fora i samarbeid med utenriksministeren og utviklings- og menneskerettighetsministeren.

       Jeg har i dette innlegget lagt vekt på å fremstille bredden i den internasjonale debatten på dette området, for å understreke at det initiativ som ble tatt av Stortinget i fjor vår, ikke er et utslag av et særnorsk fenomen, men i aller høyeste grad er en del av en bred verdensomspennende debatt om et særdeles viktig etisk spørsmål.

       Representanten Skogholt er ikke til stede her i salen, og jeg har lyst til å ta avstand fra at enkeltrepresentanters etiske overlegninger dras i tvil i denne sal uten at de har mulighet til å forsvare seg.

       Jeg vil også ta avstand fra at en tillegger Arbeiderpartiet spesielle motiver i denne saken. Jeg tror hele debatten, som er viktig, vil tjene på at vi prøver å holde oss på et så høyt saklighetsnivå som overhodet mulig.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Spørsmålet om etikk var jo nettopp noe jeg understreket i mitt innlegg. Og Gunhild Øyangen kan ikke ha oppfattet hva jeg sa og hva det gjaldt, nemlig at det er betenkelig hvis lovgiverne begynner å henvise til hva slags etiske normer som skulle være innenfor de norske fagmiljøene. Lovgiverne må naturligvis uavhengig av høy eller lav moral eller etikk i fagmiljøene bygge opp et lovverk som setter de grenser som er nødvendige. At jeg på et eller annet tidspunkt her skal ha uttrykt noe om andre stortingsrepresentanters etikk, er helt ukjent for meg. Det har i hvert fall aldri vært min hensikt, og jeg synes også det ville vært helt meningsløst. Poenget er at når man leser komiteens innstilling - og jeg legger merke til at representanten fra Senterpartiet hadde fanget dette opp uten

       engang å ha vært til stede i sosialkomiteen - ser man ut fra den at det er en enighet, det er en konstellasjon i denne sal mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som kan få konsekvenser for behandlingen av denne typen saker i framtida. Og det er en politisk realitet man må ta innover seg. Det har lite med etikk å gjøre i den forstand, men har atskillig med politikk å gjøre. Og det jeg da maner til - og det vil jeg gjerne gjenta når jeg har fått sjansen her - er atskillig årvåkenhet blant de ulike stortingsrepresentantene i forhold til hvor utrolig sentrale disse spørsmålene er, og at man ikke lander på lovforslag som er lite gjennomtenkte, men at man både via høring og på andre måter sikrer at dette underlegges den strengeste og grundigste vurdering før noe som helst blir vedtatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 148)