|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte
Presidenten: Det skal voteres i sak
nr. 1.
Under debatten er det satt fram syv
forslag.
Det er forslagene nr. 1 og nr. 2, fra
Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Og det er forslagene nr. 3 - 7, fra
Gunnar Fatland på vegne av Høyre.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om petroleumsvirksomhet.
§ 1-1 Retten til undersjøiske
petroleumsforekomster og ressursforvaltning
Den norske stat har eiendomsrett til
undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning.
§ 1-2 Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av
Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av
Stortinget.
Petroleumsressursene skal forvaltes i
et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode.
Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre
velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og
industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til
distriktspolitiske interesser og annen virksomhet. § 1-3 Krav om tillatelse m.v.
Ingen andre enn staten kan drive
petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser og samtykker som
kreves i medhold av denne lov. Bestemmelsene for øvrig i loven og de
forskrifter som gis i medhold av den, gjelder for slik virksomhet så langt
de passer. § 1-4 Virkeområde
Loven kommer til anvendelse på
petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster
underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og
utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller
av overenskomst med fremmed stat.
Loven gjelder ikke utnyttelse av
utvunnet petroleum når utnyttelsen foregår på norsk landterritorium eller
sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.
Når en rørledning i norsk indre
farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på
område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger
av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik
rørledning med tilbehør.
For erstatningsansvar for
forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og
avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.
Loven gjelder ikke på Svalbard,
herunder dets indre farvann og sjøterritorium.
Kongen kan gi nærmere regler til
utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf. § 1-5 Annen norsk rett
Annen norsk rett enn loven her,
herunder bestemmelser om tillatelse, samtykke, eller godkjennelse som kreves
etter lovgivningen, kommer også til anvendelse for petroleumsvirksomhet.
Dette gjelder med mindre annet følger av lov, bestemmelse gitt av Kongen, av
folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.
Annen norsk rett gjelder likevel ikke
for andre flyttbare innretninger under fremmed flagg enn de som er permanent
plassert, med mindre annet er fastsatt ved lov eller ved bestemmelse av
Kongen i statsråd. § 1-6 Definisjoner
I denne lov forstås med: Kapittel 2 Undersøkelsestillatelse
§ 2-1 Tildeling av
undersøkelsestillatelse m.v.
Departementet kan tildele juridisk
person tillatelse til undersøkelse etter petroleum i begrensede områder av
havbunnen eller i dens undergrunn. Undersøkelsestillatelse kan også
tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat.
Undersøkelsestillatelsen gir rett til
undersøkelse etter petroleum. Den gir ikke enerett til undersøkelse i de
områder som er nevnt i tillatelsen og heller ikke fortrinnsrett ved
tildeling av utvinningstillatelse. Det kan tildeles utvinningstillatelse
til andre, eller gis tillatelse etter § 4-3 i områder som omfattes av
undersøkelsestillatelser, uten at ansvar kan gjøres gjeldende eller
innbetalt avgift kan kreves refundert.
Undersøkelsestillatelse gis for 3
kalenderår med mindre det fastsettes en annen varighet.
Departementet kan gi rettighetshaver
som innehar undersøkelsestillatelse samtykke til andre undersøkelser.
Kongen kan gi forskrifter om hva en
søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde, hva en slik tillatelse
omfatter, de nærmere vilkår for tillatelsen og om den avgift som skal
betales. § 2-2 Området for en
undersøkelsestillatelse
Undersøkelsestillatelsen skal angi det
området den omfatter. Undersøkelsestillatelsen gir ikke rett til
undersøkelse i områder som omfattes av utvinningstillatelser, med mindre
departementet bestemmer noe annet i medhold av § 3-11.
§ 3-1 Åpning av nye områder
Før åpning av nye områder med sikte på
tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom
de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under
denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og
miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for
forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som
petroleumsvirksomheten kan ha.
Spørsmålet om åpning av nye områder
skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som
kan antas å ha særlig interesse i saken.
Videre skal det ved offentlig
kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for
petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder.
Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.
Departementet avgjør hvilken
saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle. § 3-2 Inndeling av kontinentalsokkelen
Sjøområdene innenfor
kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15
breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder
grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe
annet. § 3-3 Utvinningstillatelse
Kongen i statsråd kan på nærmere
bestemte vilkår tildele utvinningstillatelse. En utvinningstillatelse kan
omfatte en eller flere blokker eller deler av blokker.
Utvinningstillatelse kan tildeles
juridisk person som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er
registrert i Foretaksregisteret, når annet ikke følger av internasjonale
avtaler. Utvinningstillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende
i en EØS-stat.
En utvinningstillatelse gir enerett
til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på
områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den
petroleum som produseres.
Kongen kan sette som vilkår for
tildeling av utvinningstillatelse at rettighetshaverne inngår avtaler av
bestemt innhold seg imellom. § 3-4 Avtaler med sikte på å søke om
utvinningstillatelse
Avtaler om samarbeid inngått med sikte
på å søke om utvinningstillatelse skal forelegges departementet.
Departementet kan kreve endringer i slike avtaler. § 3-5 Utlysing og tildeling
Før tildeling av utvinningstillatelse
finner sted, skal departementet i alminnelighet utlyse det området som det
kan søkes om utvinningstillatelse for.
Utlysing skal kunngjøres i Norsk
lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende. Kunngjøringen skal sette
en søknadsfrist som ikke skal være kortere enn 90 dager, og den skal
inneholde de opplysninger som departementet bestemmer.
Tildeling av utvinningstillatelse skal
skje på grunnlag av saklige og objektive kriterier samt de krav og vilkår
som er angitt i kunngjøringen. Kongen er ikke forpliktet til å tildele
utvinningstillatelse på grunnlag av de innkomne søknader.
Kongen kan tildele
utvinningstillatelse uten utlysing. Før slik tildeling skjer skal
rettighetshaver til utvinningstillatelse i tilstøtende områder gis anledning
til å søke om tildeling av det aktuelle området. Det skal kunngjøres i
Norsk lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende hvilke blokker det
gjelder.
Kongen gir nærmere forskrifter om hva
en søknad om utvinningstillatelse skal inneholde og om betaling av
behandlingsgebyr. § 3-6 Statlig deltagelse
Kongen kan bestemme at staten skal
delta i petroleumsvirksomhet etter denne lov. § 3-7 Operatør
Ved tildeling av utvinningstillatelse
skal departementet utpeke eller godkjenne operatør.
Skifte av operatør skal godkjennes av
departementet. Når særlige grunner tilsier det kan departementet foreta
skifte av operatør.
Dersom departementet utpeker eller
godkjenner en operatør som ikke er rettighetshaver i henhold til
utvinningstillatelsen, får bestemmelsene om rettighetshavers forpliktelser
gitt i eller i medhold av denne lov tilsvarende anvendelse for operatøren
med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. En operatør som ikke er
rettighetshaver i henhold til utvinningstillatelsen er likevel ikke
ansvarlig etter § 5-4 annet ledd. § 3-8 Arbeidsforpliktelse
Kongen kan pålegge rettighetshaver en
nærmere bestemt arbeidsforpliktelse for det område utvinningstillatelsen
omfatter.
Videre var innstillet: § 3-9 Varigheten av en
utvinningstillatelse m.v.
Utvinningstillatelsen gis for inntil
10 år. Dersom utvinningstillatelsen gis for en kortere periode, kan
departementet senere forlenge tillatelsen innenfor rammen på 10 år.
Rettighetshaver som har oppfylt
arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 og de vilkår som for øvrig gjelder
for den enkelte utvinningstillatelse, kan kreve at utvinningstillatelsen
forlenges utover perioden som er fastsatt i medhold av første ledd.
Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse
og skal som hovedregel være inntil 30 år, men kan i særlige tilfeller være
inntil 50 år.
Kongen skal ved tildeling fastsette
hvor stor del av området for utvinningstillatelsen rettighetshaver kan kreve
forlengelse for etter annet ledd. Størrelsen på området som fastsettes
etter første punktum skal normalt utgjøre halvparten av området for
utvinningstillatelsen, likevel slik at rettighetshaver har krav på å beholde
minst 100 km2. Departementet kan etter søknad samtykke i at rettighetshaver
beholder mer enn det området som er fastsatt ved tildeling etter
bestemmelsen her.
Kongen kan gi forskrifter om hvordan
de områder som tilbakeleveres etter tredje ledd skal være avgrenset.
Departementet kan etter søknad fra
rettighetshaver når særlige grunner tilsier det forlenge
utvinningstillatelsen utover forlengelsen i annet ledd. Søknad om
forlengelse må være kommet inn senest 5 år før utvinningstillatelsens utløp,
med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet.
Departementet fastsetter vilkårene for slik særskilt forlengelse. Presidenten: Til § 3-9 annet ledd
siste punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Høyre:
![]()
![]()
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
a. petroleum,
alle flytende og gassformige hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen,
samt andre stoffer som utvinnes i forbindelse med slike hydrokarboner.
b. petroleumsforekomst,
en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved
strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann
i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes
overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass. Departementet bestemmer
i tvilstilfelle hva som skal anses å være en petroleumsforekomst.
c. petroleumsvirksomhet,
all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse,
leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av
slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip.
d. innretning,
installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings-
og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter
også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.
e. undersøkelse,
geologiske, petrofysiske, geofysiske, geokjemiske og geotekniske aktiviteter,
herunder grunne boringer, samt drift og bruk av innretning i den utstrekning
den anvendes til undersøkelse.
f. leteboring,
boring av undersøkelses- og avgrensningsbrønner, samt drift og bruk av innretning
i den utstrekning den anvendes til leteboring.
g. utvinning,
produksjon av petroleum, herunder boring av utvinningsbrønner, injisering, assistert
utvinning, behandling og lagring av petroleum for transport, og avskipning av
petroleum for transport med skip, samt bygging, plassering, drift og bruk av
innretning for utvinning.
h. transport,
skipning av petroleum i rørledning samt bygging, plassering, drift og bruk av
innretning for transport.
i. utnyttelse,
nedkjøling for å gjøre gass flytende, raffinering og petrokjemisk virksomhet,
produksjon og overføring av elektrisk kraft og annen anvendelse av utvunnet petroleum,
lagring av petroleum samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for
utnyttelse.
j. rettighetshaver,
fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven her
eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning,
transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen
kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte
deltager.
k. operatør,
den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten.
l. kontinentalsokkelen,
havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk
sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til
ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra
grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen
i forhold til annen stat.
Kapittel 3 Utvinningstillatelse m.v.
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
« § 3-9 andre ledd siste punktum skal lyde:
Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse og skal som hovedregel være inntil 30 år, men med rett til ytterligere forlengelse så lenge ressursgrunnlaget i utvinningstillatelsen gir grunnlag for videre utvinning. »
| 1. | Komiteens innstilling til § 3-9 første ledd og annet ledd første punktum bifaltes enstemmig. |
| 2. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3-9 annet ledd siste punktum og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 61 mot 16 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 23.56.16)
| 3. | Komiteens innstilling til § 3-9 tredje, fjerde og femte ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 3-10 Deling av området for en utvinningstillatelse
Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver godkjenne at en del av området for utvinningstillatelsen fradeles og utstede en egen utvinningstillatelse for det fradelte området.
Kongen kan gi forskrifter om hvordan
det fradelte området skal være avgrenset.
§ 3-11 Rett for andre til undersøkelser
I særlige tilfeller kan departementet
gi rett for andre enn rettighetshaver til å foreta undersøkelser på område
som omfattes av en utvinningstillatelse. Departementet fastsetter hvilke
undersøkelser som kan foretas og varigheten av undersøkelsene.
§ 3-12 Rett for andre til å plassere innretninger m.v.
Rettighetshaver kan ikke motsette seg at andre legger rørledningkabel eller ledning av annen art eller plasserer andre innretninger på, i eller over området som omfattes av utvinningstillatelsen. Slike innretninger må ikke volde urimelig ulempe for rettighetshaver.
Bestemmelsen i første ledd gjelder
tilsvarende for nødvendige trasé- og grunnundersøkelser forut for slik
plassering.
§ 3-13 Andre naturforekomster enn petroleumsforekomster m.v.
En utvinningstillatelse er ikke til hinder for at andre enn rettighetshaver gis rett til å foreta undersøkelser etter og utvinning av andre naturforekomster enn petroleumsforekomster, når dette ikke medfører urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen. Det samme gjelder vitenskapelige undersøkelser.
Dersom det er gjort funn av andre naturforekomster i et område som omfattes av en utvinningstillatelse, og fortsatt virksomhet ikke kan foregå uten å medføre urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen, bestemmer Kongen hvilken av virksomhetene som skal utsettes, eventuelt i hvilket omfang. Det skal ved avgjørelsen tas hensyn til hva slags funn som er gjort, foretatte investeringer, hvilket stadium virksomheten har nådd, virksomhetens varighet og omfang og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning m.v. sett i forhold til den petroleumsvirksomhet som drives i medhold av utvinningstillatelsen.
Den som får utsatt sin virksomhet, kan kreve tillatelsen forlenget for et tidsrom som svarer til utsettelsen. Dersom utsettelsen bare gjelder en begrenset del av den virksomhet som kan utføres i henhold til tillatelsen, kan departementet fastsette et kortere tidsrom for forlengelsen, bestemme at forlengelse ikke skal gis eller at forlengelse bare skal gis for en del av det området tillatelsen gjelder.
Dersom utsettelsen medfører at arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 ikke kan gjennomføres innen den fastsatte frist, skal fristen forlenges i nødvendig utstrekning.
Dersom petroleumsvirksomheten utsettes, skal arealavgiften for den periode utsettelsen varer frafalles eller nedsettes etter departementets skjønn. Avgift som er betalt på forskudd skal ikke tilbakebetales.
Hvis utsettelse etter annet ledd må antas å bli særlig langvarig kan vedkommende tillatelse i stedet tilbakekalles.
Kongen kan bestemme at den som
tillates å opprettholde sin virksomhet helt eller delvis skal refundere
påløpte omkostninger og i rimelig utstrekning dekke annet tap for den som må
utsette eller innskrenke sin virksomhet.
§ 3-14 Tilbakelevering av områder
Rettighetshaver kan i perioden som nevnt i § 3-9 første ledd tilbakelevere deler av det området utvinningstillatelsen omfatter med 3 måneders varsel. Deretter kan tilbakelevering av deler av området skje ved utløpet av hvert kalenderår såfremt varsel om slik tilbakelevering er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før tilbakelevering.
Kongen kan gi forskrifter om hvordan
de områder som tilbakeleveres skal være avgrenset.
§ 3-15 Oppgivelse av en utvinningstillatelse
Rettighetshaver kan i perioden nevnt i § 3-9 første ledd oppgi utvinningstillatelsen i sin helhet med 3 måneders varsel. Deretter kan oppgivelse skje ved utløpet av hvert kalenderår, såfremt varsel om oppgivelse er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før oppgivelse.
§ 4-1 Forsvarlig utvinning
Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak.
Videre var innstillet:
§ 4-2 Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten for utvinning av petroleum.
Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse som omfattes av § 4-3. I tilfelle en innretning skal plasseres på territoriet, skal planen dessuten gi opplysninger om hvilke tillatelser m.v. som det er søkt om etter ellers gjeldende lovgivning.
Departementet kan når særlige grunner tilsier det, kreve at rettighetshaver foretar en nærmere redegjørelse for de miljømessige virkninger, mulig fare for forurensninger samt virkninger for andre berørte virksomheter for et større samlet område.
Planlegges utbygging i to eller flere trinn, skal planen så vidt mulig omfatte den samlede utbygging. Departementet kan avgrense godkjennelsen til å gjelde enkelte trinn.
Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette.
Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver frafalle krav om plan for utbygging og drift.
Departementet skal underrettes om og
godkjenne vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt
eller godkjent plan. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan
for godkjennelse.
Presidenten: Til § 4-2 femte ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
« § 4-2 femte ledd skal lyde:
Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeid påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent. »
| 1. | Komiteens innstilling til § 4-2 første, annet, tredje, fjerde samt sjette og syvende ledd bifaltes enstemmig. |
| 2. | Ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4-2 femte ledd og forslaget
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes
innstillingen med 48 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.57.49) |
Videre var innstillet:
§ 4-3 Særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum
Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning for transport og for utnyttelse av petroleum. Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av slike innretninger, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk kraft og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Tillatelse gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet.
Bestemmelsene i § 4-2, unntatt første og femte ledd, gjelder i det omfang departementet bestemmer.
Videre var innstillet:
§ 4-4 Fastsettelse av produksjonsforløp m.v.
Departementet skal før eller samtidig med at godkjennelse gis i medhold av § 4-2 eller tillatelse gis i henhold til § 4-3 godkjenne produksjonsforløpet. Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette. Det kan fastsettes et annet produksjonsforløp enn det som følger av § 4-1 hvis hensynet til ressursforvaltning eller andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.
Etter søknad fra rettighetshaver fastsetter departementet for bestemte perioder det kvantum som til enhver tid kan produseres, injiseres eller kaldventileres. Søknad skal innsendes til de tidspunkter og ha slikt innhold som departementet bestemmer. Departementet skal ved denne fastsettelsen legge til grunn det produksjonsforløp som utbyggingsplanen er basert på, med mindre nye opplysninger om forekomsten eller andre forhold tilsier noe annet.
Når vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig, kan Kongen i statsråd for en enkelt eller flere petroleumsforekomster fastsette andre produksjonsforløp enn de som er fastsatt eller godkjent i medhold av første og annet ledd, herunder påby assistert utvinning. Går vedtaket etter dette ledd ut på å redusere produksjonen i forhold til det produksjonsforløp som er fastsatt eller godkjent, skal departementet i rimelig utstrekning søke å fordele reduksjonen forholdsmessig på de aktuelle petroleumsforekomster. Ved slik fordeling skal det tas særlig hensyn til langsiktige avtaler om levering av gass og til petroleumsforekomster som delvis ligger på en annen stats kontinentalsokkel.
Etter søknad fra rettighetshaver kan departementet godkjenne prøveutvinning av en petroleumsforekomst. Varighet, mengde og vilkår for øvrig for slik prøveutvinning fastsettes av departementet.
Departementet kan pålegge
rettighetshaver å utarbeide en rapport om feltrelaterte forhold, herunder
alternative produksjons- og eventuelt injeksjonsopplegg og den totale
utvinningsgrad ved forskjellige produksjonsforløp.
Presidenten: Før vi går til votering, vil presidenten vise til at sakens ordfører under debatten har foretatt følgende rettelse:
Første ledd annet punktum som lyder: « Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette. » - skal være annet ledd. Annet, tredje, fjerde og femte ledd blir etter dette tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
Videre var innstillet:
§ 4-5 Utsettelse av leteboring og utbygging
Departementet kan bestemme at leteboring eller utbygging av en forekomst skal utsettes.
Bestemmelsene om forlengelse av
tillatelsen, forlengelse av fristen for gjennomføring av
arbeidsforpliktelsen og betaling av arealavgift i utsettelsesperioden i §
3-13 tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 4-6 Forberedelse, påbegynnelse og videreføring av utvinning
Departementet kan treffe vedtak om at utvinning skal forberedes, påbegynnes eller videreføres, herunder at igangværende produksjon skal fortsettes eller økes, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, nødvendig for å kunne bygge ut et rasjonelt transportanlegg eller for å kunne sikre rasjonell utnyttelse av innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3. Slikt vedtak kan også treffes dersom det er rasjonelt av reservoartekniske hensyn, eller ønskelig at to eller flere petroleumsforekomster utvinnes i tilknytning til hverandre, eller når andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.
Går vedtaket etter første ledd ut på at utvinning skal forberedes eller påbegynnes, skal rettighetshaver gis en frist på to år til å legge frem en plan i henhold til § 4-2 og en fremdriftsplan. Går vedtaket ut på videreføring av utvinning, skal rettighetshaver gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en plan for gjennomføringen.
Dersom planen etter annet ledd ikke fremlegges innen fristens utløp, eller rettighetshaver meddeler departementet at denne ikke vil forberede, påbegynne eller videreføre utvinning av forekomsten, eller rettighetshaver uten rimelig grunn og tross pålegg ikke tar de nødvendige skritt til gjennomføring av planen, kan departementet iverksette tiltak for å igangsette eller videreføre utvinning, herunder tilbakekalle utvinningstillatelsen eller deler av området for utvinningstillatelsen så langt det anses å være nødvendig for en effektiv utvinning. Tilsvarende gjelder hvis rettighetshaver legger frem en plan som departementet ikke finner tilfredsstillende, likevel slik at rettighetshaver skal gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en endret plan.
Dersom utvinningstillatelsen
tilbakekalles i medhold av tredje ledd, skal rettighetshavers utgifter til
undersøkelse og leteboring i forbindelse med vedkommende forekomst dekkes av
staten.
§ 4-7 Samordnet petroleumsvirksomhet
Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annen stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster åpenbart er rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet.
Avtaler om samordnet leteboring skal
meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport,
utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges
departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike
avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet
petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten.
§ 4-8 Andres bruk av innretninger
Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3 og som eies av rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk.
Avtale om bruk av innretninger som
omfattes av §§ 4-2 og 4-3 skal forelegges departementet til godkjennelse.
Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis
det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg
etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår som sikrer at
prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og som
gir eieren av innretningen en rimelig fortjeneste blant annet ut fra
investering og risiko.
§ 4-9 Arealavgift, produksjonsavgift m.v.
For utvinningstillatelser skal rettighetshaver etter utløpet av perioden fastsatt i medhold av § 3-9 første ledd første punktum betale en avgift per km2 (arealavgift).
Rettighetshaver skal videre betale en avgift beregnet på grunnlag av mengden og verdien av produsert petroleum ved utvinningsområdets avskipningspunkt (produksjonsavgift). For petroleum som injiseres, byttes eller lagres før levering til ilandføring eller forbruk, beregnes produksjonsavgiften på grunnlag av mengden og verdien ved avskipningspunktet for det opprinnelige utvinningsområdet på det tidspunkt petroleumen kontraktsmessig leveres for ilandføring eller forbruk. Produksjonsavgift skal likevel ikke betales for petroleum produsert fra forekomster hvor utbyggingsplan godkjennes eller krav til plan for utbygging og drift frafalles etter 1. januar 1986.
Ved tildeling av utvinningstillatelse kan det kreves en engangsavgift (kontantbonus) og fastsettes en avgift som skal beregnes på grunnlag av produksjonens størrelse (produksjonsbonus).
Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at produksjonsavgift helt eller delvis skal betales i form av produsert petroleum. Departementet kan i slike tilfeller kreve at rettighetshaver skal sørge for at slik petroleum blir transportert, behandlet, lagret og stilt til disposisjon til priser, prioritet og vilkår for øvrig som ikke er ugunstigere enn det som gjelder for rettighetshavers petroleum fra vedkommende utvinningsområde. Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at avgiften igjen skal betales i penger.
Petroleum som staten har rett til å utta som produksjonsavgift og statens rett til transport, behandling og lagring av slik petroleum kan overdras til andre. Slik overdragelse kan ikke medføre ansvar for staten for fremtidige forpliktelser.
Kongen kan gi forskrifter om størrelsen av de i første, annet og tredje ledd nevnte avgifter og bonuser og om beregningsmåten, herunder bestemmelser om fastsettelsen av den verdi som skal danne grunnlaget for beregningen, om måling av petroleum herunder for skatte- og avgiftsformål og om opplysninger rettighetshaver skal gi om produksjonen. Kongen kan bestemme at avgifter som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis ikke skal betales eller at plikten til å betale slike avgifter skal utsettes.
Avgiftskrav med tillegg av renter og
omkostninger er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 4-10 Ilandføring av petroleum
Kongen bestemmer hvor og på hvilken
måte ilandføring av petroleum skal skje.
§ 4-11 Levering til nasjonalt behov
Kongen kan bestemme at rettighetshaver skal levere av sin produksjon til dekning av nasjonalt behov og besørge transport til Norge. Kongen kan videre bestemme hvem slik petroleum skal leveres til.
For den petroleum som leveres skal det
betales en pris som bestemmes på samme måte som den pris som legges til
grunn ved beregning av produksjonsavgift med tillegg av
transportomkostninger. For transporten gjelder § 4-9 fjerde ledd
tilsvarende. Såfremt det ikke oppnås enighet om de øvrige vilkår for
levering, fastsettes disse av departementet.
§ 4-12 Levering i tilfelle krig, krigsfare m.v.
I tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold kan Kongen bestemme at rettighetshaver skal stille petroleum til disposisjon for norske myndigheter.
Bestemmelsene i § 4-11 annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse såfremt den spesielle situasjon ikke tilsier noe annet. Kongen fastsetter i en slik situasjon prisen med bindende virkning.
§ 5-1 Avslutningsplan
Rettighetshaver skal legge frem en avslutningsplan for departementet før en tillatelse etter § 3-3 eller § 4-3 utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører. Planen skal omfatte forslag til fortsatt produksjon eller nedstengning av produksjon og disponering av innretninger. Slik disponering kan blant annet være videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Planen skal inneholde de opplysninger og vurderinger som anses nødvendige for å fatte vedtak etter § 5-3. Departementet kan kreve ytterligere opplysninger og vurderinger, eller kreve ny eller endret plan.
Med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet, skal tidspunktet for å legge frem avslutningsplan være tidligst fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas å endelig opphøre. Tilsvarende frist gjelder ved utløp av tillatelse gitt i medhold av §§ 3-3 og 4-3, såfremt tillatelsen utløper før bruken av innretningen antas å endelig opphøre.
Departementet kan frafalle kravet om å legge frem avslutningsplan.
Ved tilbakekall av tillatelse gjelder
bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende så langt de passer.
§ 5-2 Melding om opphør av bruk
Rettighetshaver skal gi departementet melding om opphørstidspunktet dersom bruken av en innretning antas å endelig opphøre før tillatelsen utløper.
Videre var innstillet:
§ 5-3 Vedtak om disponering
Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket.
Rettighetshaver og eier er forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet. Forpliktelsen til å gjennomføre disponeringsvedtaket gjelder selv om disponeringsvedtaket treffes eller skal gjennomføres etter utløpet av tillatelsen.
Dersom en innretning er overdratt i medhold av § 10-12, er rettighetshaver og eier i fellesskap forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Dersom vedtaket går ut på at innretningen skal brukes videre i petroleumsvirksomheten eller annen bruk, er rettighetshaver, eier og bruker i fellesskap forpliktet til å sørge for at fremtidige vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Dersom vedtak om disponering ikke blir gjennomført innen den fastsatte frist, kan departementet iverksette nødvendige tiltak på vegne av rettighetshaver eller annen ansvarlig og for deres regning og risiko. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
Bruk av innretning til annet enn
petroleumsvirksomhet, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse kan ikke
vedtas etter denne lov for en innretning på land eller sjøgrunn undergitt
privat eiendomsrett.
Presidenten: Til § 5-3 første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.:
« § 5-3 første ledd skal lyde:
Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. Ved valg av disponeringsløsning ved avsluttet petroleumsproduksjon skal arealet så vidt mulig tilbakeføres til tilstanden før innretningen ble plassert der så sant ikke andre hensyn gjør annen disponering tilrådelig. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal en vektlegge hensynet til miljøet og andre brukere av havet og videre blant annet sikkerhetsmessige, tekniske og økonomiske forhold. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket. »
| 1. | Ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5-3 første ledd og forslaget
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes
innstillingen med 48 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.00.07) |
| 2. | Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 5-4 Ansvar
Den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtak etter § 5-3 er ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med disponering av innretningen eller gjennomføring av vedtaket ellers.
Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, er rettighetshaver eller eier ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med den etterlatte innretningen, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Dersom det er flere ansvarlige etter første eller annet ledd, hefter disse solidarisk for økonomiske forpliktelser, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Ved vedtak om etterlatelse kan det
avtales mellom rettighetshaverne og eierne på den ene side og staten på den
andre side at fremtidig vedlikehold og ansvar skal overtas av staten mot en
avtalefestet økonomisk kompensasjon.
Presidenten: Til § 5-4 annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Høyre:
« § 5-4 andre ledd skal lyde:
Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, overtar staten ansvaret for den etterlatte innretningen etter at disponeringsvedtaket er effektuert. Dersom det er åpenbart at den etterlatte innretning vil kreve fremtidige inspeksjoner eller andre former for tilsyn eller utbedringer, skal selskapenes andel av de økonomiske forpliktelser knyttet til slike kostnader tas med som et engangsoppgjør ved disponeringsbeslutning og etterfølgende kostnadsfordeling mellom staten og rettighetshaver. »
| 1. | Komiteens innstilling til § 5-4 første og tredje ledd bifaltes enstemmig. |
| 2. | Ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5-4 annet ledd og forslaget
fra Høyre bifaltes innstillingen med 62 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.00.53) |
Presidenten: Nå når Høyres forslag til annet ledd er falt, antar presidenten at Høyres representanter vil støtte komiteens innstilling til § 5-4 fjerde ledd. - Det nikkes.
Videre var innstillet:
§ 5-5 Heftelser
Dersom staten krever en innretning fjernet, bortfaller de heftelser som hviler på den. Det samme gjelder dersom staten overtar innretningen i henhold til § 5-6, likevel slik at bruksrettigheter stiftet med departementets samtykke består.
Videre var innstillet:
§ 5-6 Statlig overtagelse
Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen utløper, oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig.
Kongen bestemmer med bindende virkning om og i hvilken utstrekning det skal betales vederlag for overtagelsen.
Ved overtagelse av innretning på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett, betales vederlag i den utstrekning dette følger av ellers gjeldende regler.
Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er utløpt, bortfalt på annen måte eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet.
Ved statlig overtagelse skal
innretningen med tilhørende utstyr være i en slik stand som et forsvarlig
vedlikehold for operasjonell funksjonsdyktighet tilsier. Tvist om dette og
i tilfelle om den erstatningen som skal betales til staten for manglende
vedlikehold, avgjøres ved skjønn.
Presidenten: Til § 5-6 foreligger det tre avvikende forslag fra Høyre. Det er forslagene nr. 5, 6 og 7 til henholdsvis første, annet og fjerde ledd.
Forslag nr. 5 lyder:
« § 5-6 første ledd skal lyde:
Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig. »
Forslag nr. 6 lyder:
« § 5-6 andre ledd skal lyde:
Dersom vanlige erstatningsrettslige prinsipper tilsier et økonomisk oppgjør når staten utløser sin rett til overtagelse av innretning, skal vederlag betales etter avtale mellom staten og tidligere eier eller etter en rettslig skjønnsavgjørelse dersom partene ikke oppnår enighet om vederlagets størrelse gjennom en avtale. »
Forslag nr. 7 lyder:
« § 5-6 fjerde ledd skal lyde:
Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er bortfalt eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5-6 første, annet og fjerde ledd og forslagene fra Høyre bifaltes innstillingen med 62 mot 16 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 00.02.11)
| 2. | Komiteens innstilling til § 5-6 tredje og femte ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 6-1 Registrering av tillatelser
Departementet skal føre et register over alle utvinningstillatelser, Petroleumsregisteret. Departementet kan ved forskrift bestemme at registeret også skal omfatte tillatelse som omhandlet i § 4-3.
I registeret gis hver tillatelse eget blad. Departementet skal føre dagbok over de dokumenter som skal registreres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan dagbok og register skal innrettes og føres, om meldeplikt for rettighetshaver ved overdragelse og andre endringer vedrørende tillatelsen og om fremgangsmåten for øvrig ved registreringen. Herunder kan det også gis bestemmelser om hvilke gebyrer som kan kreves.
Reglene i lov av 7. juni 1935 nr. 1 om
tinglysing, kapitlene 2 og 3, gjelder tilsvarende så langt de passer og ikke
annet følger av loven her eller forskrifter gitt i medhold av loven.
§ 6-2 Pantsettelse av tillatelser
Departementet kan samtykke i at rettighetshaver pantsetter hele tillatelsen eller at den enkelte rettighetshaver pantsetter sin andel i denne som ledd i finansieringen av virksomheten knyttet til tillatelsen. I særlige tilfeller kan departementet samtykke i at finansieringen omfatter virksomhet i henhold til annen tillatelse enn den som pantsettes.
Ved meddelelse av samtykke til pantsettelse etter første ledd kan departementet gi tilsagn om at tvangssalg og tvangsbruk etter lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse vil kunne skje uten at vilkårene for tillatelsen endres.
Pantsettelse etter denne paragraf får
rettsvern ved registrering i Petroleumsregisteret.
§ 6-3 Panterettens omfang m.v.
Ved pantsettelse av hele tillatelsen etter § 6-2, omfatter panteretten de rettigheter som til enhver tid følger av tillatelsen samt pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.
Panteretten omfatter ikke rettigheter i innretninger som er registrert i et annet realregister eller rettigheter i innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.
Panteretten omfatter heller ikke rettigheter i flyttbare anleggsmaskiner som kan pantsettes etter panteloven § 3-8 eller rettigheter i annet løsøre som kan registreres i et annet realregister. Reglene i panteloven § 3-4 og § 3-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Ved pantsettelse av en andel i en
tillatelse etter § 6-2, omfatter panteretten pantsetterens ideelle andel av
den formuesmasse som til enhver tid er knyttet til tillatelsen samt
pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold
til tillatelsen.
§ 6-4 Panthavers rett m.v.
Departementet skal gi panthaver skriftlig varsel om tilbakekall eller oppgivelse av en tillatelse eller av en andel i denne med meddelelse om at panteretten bortfaller dersom tvangssalg ikke begjæres uten unødig opphold. Er tvangssalg begjært i rett tid, kan det ikke meddeles ny tillatelse i strid med panthavers rett.
Panterett som nevnt i første ledd, kan ikke overdras eller pantsettes uten departementets samtykke. Den kan heller ikke uten slikt samtykke være gjenstand for utlegg, arrest eller gjeldsforhandling eller inngå i panthavers konkursbo.
§ 7-1 Definisjon
Med forurensningsskade menes skade eller tap som skyldes forurensning som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum fra en innretning, herunder brønn, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører. Som forurensningsskade regnes også skade eller tap som en fisker har lidt på grunn av reduserte fiskemuligheter.
Skip som brukes stasjonært til boring
anses som innretning. Skip som brukes til lagring av petroleum i
forbindelse med produksjonsanlegg, anses som en del av innretningen. Det
samme gjelder skip for transport av petroleum i den tid lasting fra
innretningen pågår.
§ 7-2 Virkeområde og lovvalg
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder erstatningsansvar for forurensningsskade fra innretning når skaden inntrer i riket eller innenfor kontinentalsokkelens yttergrenser eller rammer norsk fartøy, norsk fangstredskap eller norsk innretning i tilgrensende havområder. For så vidt angår tiltak for å avverge eller begrense forurensningsskade er det tilstrekkelig at skade kan inntre på slikt område.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også forurensningsskade fra innretning som benyttes i petroleumsvirksomhet etter loven her, når skaden inntrer på land- eller sjøterritorium tilhørende stat som har tiltrådt Miljøvernkonvensjonen av 19. februar 1974.
Kongen kan uten hinder av
bestemmelsene i denne lov ved overenskomst med fremmed stat fastsette regler
om erstatningsansvar for forurensningsskade som skyldes petroleumsvirksomhet
etter denne lov. Slike regler begrenser likevel ikke retten til erstatning
etter denne lov for så vidt gjelder skadelidte under norsk jurisdiksjon.
§ 7-3 Den ansvarlige og ansvarets omfang
Rettighetshaver er erstatningsansvarlig for forurensningsskade uten hensyn til skyld. Bestemmelsene om rettighetshavers ansvar får tilsvarende anvendelse på en operatør som ikke er rettighetshaver når departementet ved godkjenning av operatørstatus har bestemt det.
Dersom det er flere rettighetshavere til tillatelsen og en av dem er operatør, eller departementet har truffet bestemmelse etter første ledd, skal erstatningskrav først rettes mot operatøren. I tilfelle noen del av erstatningen ikke blir dekket av operatøren ved forfall, skal den dekkes av rettighetshaverne i forhold til deres andel i tillatelsen. Hvis noen ikke dekker sin andel, fordeles denne forholdsmessig på de andre.
Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, krigshandling, offentlig myndighetsakt eller liknende force majeure i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor den ansvarliges kontroll, kan ansvaret settes ned så langt det er rimelig, særlig under hensyn til omfanget av virksomheten, skadelidtes situasjon og forsikringsmulighetene på begge sider.
Ved forurensningsskade fra innretning
på område utenfor norsk kontinentalsokkel anses som rettighetshaver den som
har tillatelse fra kompetent myndighet til å drive den virksomhet som
innretningen er knyttet til.
§ 7-4 Kanalisering av ansvaret
Erstatningsansvar mot rettighetshaver for forurensningsskade kan bare gjøres gjeldende etter reglene i denne lov.
Ansvar for forurensningsskade kan ikke gjøres gjeldende mot:
| a) | den som ifølge avtale med rettighetshaver eller dennes medkontrahent har utført oppdrag eller arbeid i forbindelse med petroleumsvirksomheten. |
| b) | den som har tilvirket eller levert utstyr til bruk under petroleumsvirksomheten. |
| c) | den som iverksetter tiltak for å avverge eller begrense forurensningsskade, eller for å redde liv eller berge verdier som er kommet i fare i forbindelse med petroleumsvirksomheten, med mindre tiltaket utføres i strid med forbud nedlagt av offentlig myndighet eller utføres av annen offentlig myndighet til tross for uttrykkelig forbud av operatør eller eier av de truede verdier. |
| d) | den som er ansatt hos rettighetshaver eller hos noen som nevnt under a, b eller c. |
Dersom rettighetshaver er idømt erstatningsansvar for forurensningsskade, men ikke betaler innen den tid dommen fastsetter, kan skadelidte gå på skadevolder i samme utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf. § 7-5.
Rettighetshaver kan kreve erstatning
av skadevolder for forurensningsskade som påføres rettighetshaveren i samme
utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf.
§ 7-5.
§ 7-5 Regress
Rettighetshaver kan ikke gjøre regressansvar for forurensningsskade gjeldende mot noen som er fritatt for ansvar etter reglene i § 7-4 med mindre vedkommende eller noen i hans tjeneste har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.
Regressansvar kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig.
Bestemmelsene om ansvarsbegrensning i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kommer til anvendelse for så vidt regress gjøres gjeldende overfor noen som har rett til ansvarsbegrensning etter sjølovens regler.
Avtale om videre regress mot de som
det ikke kan gjøres ansvar gjeldende mot etter § 7-4 annet ledd er ugyldig.
§ 7-6 Petroleumsvirksomhet uten tillatelse
Oppstår forurensningsskade ved
petroleumsvirksomhet og denne er drevet uten tillatelse, er den som har
drevet petroleumsvirksomheten ansvarlig for skaden uten hensyn til skyld.
Samme ansvar påhviler andre som har tatt del i petroleumsvirksomheten og som
visste eller måtte vite at virksomheten ble drevet uten tillatelse.
§ 7-7 Offentlig kunngjøring. Proklama
Med mindre departementet finner det åpenbart unødvendig skal operatøren uten ugrunnet opphold, ved offentlig kunngjøring gi opplysning om hvem erstatningskrav for forurensningsskade skal rettes mot og om foreldelsesfristens lengde.
Kunngjøring skal skje med to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og i aviser og andre publikasjoner som er alminnelig lest på de steder hvor skade er voldt eller antas å inntre.
Med departementets samtykke kan
eventuelle fordringshavere innkalles ved proklama, med den virkning at krav
som ikke er anmeldt innen proklamafristens utløp faller bort. Departementet
gir i tilfelle nærmere regler om innkallelsen og proklamafristens lengde og
kan gi regler om oppgjørsmåten.
§ 7-8 Verneting
Søksmål om erstatning for forurensningsskade skal reises i den rettskrets der utstrømming eller utslipp av petroleum har funnet sted eller hvor skade er voldt.
Departementet bestemmer hvor søksmål skal reises dersom:
| a. | utstrømmingen eller utslippet har funnet sted eller skade er voldt utenfor området for noen rettskrets. |
| b. | det ikke kan påvises innen hvilken rettskrets utstrømmingen eller utslippet har funnet sted eller skade er voldt. |
| c. | utstrømmingen eller utslippet har funnet sted i en rettskrets og skade er voldt i en annen rettskrets. |
| d. | skade er voldt i mer enn en rettskrets. |
§ 8-1 Saklig virkeområde og definisjoner
Dette kapittel gjelder erstatning for økonomisk tap som petroleumsvirksomheten påfører norske fiskere som følge av at virksomheten legger beslag på fiskefelt, eller medfører forurensning og avfall eller ved at innretning eller tiltak i forbindelse med plassering av denne volder skade.
Kapitlet gjelder ikke forurensningsskade som nevnt i § 7-1.
Med forurensning og med avfall i dette kapittel forstås forurensning og avfall som nevnt i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, henholdsvis § 6 første ledd nr. 1 og 2 og § 27 første ledd.
Med norske fiskere menes i dette kapittel personer registrert i fiskermanntallet og eiere av fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster.
Bestemmelsene i de øvrige kapitlene i
loven kommer til anvendelse også på dette kapittel så langt de passer og
ikke strider mot bestemmelse i dette kapittel.
§ 8-2 Beslagleggelse
Dersom petroleumsvirksomheten i et område helt eller delvis beslaglegger et fiskefelt, plikter staten i den utstrekning fisket blir umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort å yte erstatning for det økonomiske tap dette medfører.
Erstatningen kan fastsettes helt eller delvis som et engangsbeløp eller som faste årlige beløp. Tap som er oppstått mer enn 7 år etter beslagleggelsen fant sted, kan normalt ikke kreves erstattet.
Staten kan kreve regress av
rettighetshaveren dersom rettighetshaveren burde ha avverget tapet.
§ 8-3 Forurensning og avfall
Rettighetshaver er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av forurensning og avfall fra petroleumsvirksomheten, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører.
Rettighetshavers ansvar etter første ledd omfatter også skade og ulempe fra forurensning og avfall som følge av trafikk med forsynings- eller hjelpefartøy samt ved forflytning av innretning til eller fra vedkommende felt. Rettighetshaver kan gjøre gjeldende regressansvar mot den direkte skadevolder eller rederen dersom de ellers gjeldende ansvarsvilkår er oppfylt.
For at erstatning skal kunne kreves for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, merking, opptak eller ilandbringelse av gjenstander, må gjenstandene merkes forsvarlig eller bringes i land og forevises for politi eller havnemyndighet eller annen tilsvarende offentlig myndighet, med mindre det foreligger absolutte hindringer. Posisjonen må i alle fall meldes til politi eller havnemyndighet.
Det som er nevnt i tredje ledd gjelder også ved erstatning for annet tap for så vidt slik merking, posisjonsangivelse eller ilandbringelse med rimelighet kan kreves.
Erstatningsansvaret omfatter også
andre fartøyer som bistår et fiskefartøy med å bringe gjenstander til land.
§ 8-4 Solidaransvar
Dersom det er voldt skade som nevnt i
§ 8-3 uten at skadevolder kan identifiseres, skal rettighetshaverne være
solidarisk ansvarlige i den utstrekning skaden kan tenkes å være forårsaket
av petroleumsvirksomhet i tilknytning til vedkommendes tillatelse.
§ 8-5 Innretning m.v. som volder skade
Dersom en innretning eller tiltak i
forbindelse med plassering av denne volder skade, og skadelidte ikke har
rett til erstatning etter bestemmelsene i § 8-2, er rettighetshaver
erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for det økonomiske tap som
fiskerne lider som følge av skaden.
§ 8-6 Nemnd m.v.
Krav som fremmes i medhold av dette kapittel skal behandles av en nemnd. Kongen gir forskrifter om nemndens sammensetning og saksbehandling samt regler om klagebehandling.
Klageinstansens vedtak kan innen to måneder etter at vedkommende part har fått melding om vedtaket ved stevning bringes direkte inn for herreds- eller byretten.
Krav fastsatt av nemnden eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nevnt i annet ledd er utløpt.
Klageinstansen kan gi oppreisning mot oversittelse av fristen i annet ledd etter reglene i forvaltningsloven § 31. Klageinstansens vedtak i oppreisningsspørsmålet kan påkjæres til herreds- eller byretten.
§ 9-1 Sikkerhet
Petroleumsvirksomheten skal foregå
slik at et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes og utvikles i takt med den
teknologiske utvikling.
§ 9-2 Beredskap
Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomheten skal til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Rettighetshaver plikter å påse at nødvendige tiltak iverksettes for å hindre eller minske skadevirkninger, herunder det som er nødvendig for så langt som mulig å føre miljøet tilbake til tilstanden før uhellet skjedde. Departementet kan gi regler om slik beredskap og slike tiltak, herunder påby beredskapssamarbeid mellom flere rettighetshavere.
Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan departementet bestemme at andre skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers regning. Departementet kan for rettighetshavers regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte.
Reglene i lov av 15. desember 1950 nr.
7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold, kapittel
5 om tvangsavståing til det offentlige, gjelder tilsvarende så langt de
passer.
§ 9-3 Sikkerhetssoner m.v.
Rundt og over innretninger, unntatt undervannsinnretninger, rørledninger og kabler, skal det være en sikkerhetssone. Rundt og over undervannsinnretninger kan det opprettes en sikkerhetssone. I tillegg eller i stedet for sikkerhetssone, kan det opprettes område med forbud mot oppankring og fiske. I fare- og ulykkessituasjoner kan departementet opprette eller utvide sikkerhetssoner eller områder med forbud mot oppankring og fiske. Utstrekningen av soner og områder som nevnt i første til fjerde punktum bestemmes av Kongen.
Kongen kan bestemme at en sikkerhetssone skal gå over grenselinjen til en annen stats kontinentalsokkel. Videre kan Kongen bestemme at det skal være en sikkerhetssone på norsk kontinentalsokkel selv om vedkommende innretning ligger utenfor denne.
Departementet kan bestemme at en sone tilsvarende sikkerhetssonen skal etableres i rimelig tid forut for plassering av innretninger som nevnt i første ledd.
Departementet kan bestemme at det skal være sikkerhetssone eller område med forbud mot oppankring og fiske, rundt og over etterlatte eller dumpede innretninger, eller deler av slike innretninger.
Uvedkommende fartøy, luftputefartøy, luftfartøy, fiskeredskaper eller andre gjenstander må ikke befinne seg innenfor sone som nevnt i første, annet, tredje og fjerde ledd. Dersom fiske kan foregå i sonen eller deler av sonen uten å true sikkerheten eller hindre utøvelsen av petroleumsvirksomheten, kan departementet likevel bestemme at slikt fiske kan finne sted.
Departementet kan gi bestemmelser som anses nødvendige for å sikre adkomst for innretninger som nevnt i første ledd til sone som nevnt i tredje ledd.
Kongen kan, ut fra sikkerhetshensyn, fastsette nærmere bestemmelser om begrensninger i adgangen til oppankring og fiske i område hvor det foregår utbygging eller drift av petroleumsforekomster eller rørledninger.
Paragrafen her gjelder ikke for
innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.
§ 9-4 Stansing av petroleumsvirksomheten m.v.
Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i § 9-2 skal rettighetshaver eller andre som står for drift og bruk av innretningen i nødvendig utstrekning stanse petroleumsvirksomheten så lenge kravet til forsvarlig virksomhet tilsier det.
Når det foreligger særlige grunner kan departementet påby at petroleumsvirksomheten stanses i nødvendig utstrekning eller sette særlige vilkår for fortsettelse.
Når vedtak som nevnt i annet ledd er
begrunnet i forhold som ikke skyldes rettighetshaver, kan departementet
etter søknad forlenge det tidsrom som tillatelsen gjelder for og i rimelig
utstrekning lempe på de forpliktelser som påhviler rettighetshaver.
§ 9-5 Krav til sikkerhetsdokumentasjon
Beslutter rettighetshaver å utarbeide
planer med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter §§ 4-2 eller 4-3,
skal planene og rettighetshavers dokumentasjon for gjennomføring av dette
arbeidet forelegges departementet som ledd i tilsynet med sikkerheten.
§ 9-6 Kvalifikasjoner
Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet skal ha de nødvendige kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Opplæring skal finne sted i nødvendig utstrekning.
Rettighetshaver plikter i tillegg å påse at enhver som utfører arbeid for seg overholder bestemmelsene i første ledd.
§ 10-1 Krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet
Petroleumsvirksomhet etter loven her skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk og anerkjente normer for slik petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet.
Petroleumsvirksomheten må ikke
unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre skipsfart,
fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller fare for
skade på rørledninger, kabler eller andre undersjøiske innretninger. Alle
rimelige foranstaltninger skal tas for å unngå skade på dyre- og plantelivet
i havet, kulturminner på havbunnen, og forurensning og forsøpling av
havbunnen, dens undergrunn, havet, luften eller på land.
§ 10-2 Ledelse av petroleumsvirksomhet, base m.v.
Rettighetshaver skal ha en organisasjon som er i stand til selvstendig å lede petroleumsvirksomheten fra Norge. Departementet kan for å oppnå dette stille bestemte krav til organisasjonen og selskapskapitalen.
Rettighetshaver skal påse at forholdene blir lagt til rette, slik at fagforeningsvirksomhet blant egne ansatte og entreprenørens og underentreprenørens personell kan foregå i samsvar med norsk praksis.
Petroleumsvirksomheten skal drives fra
base i Norge. Rettighetshaver kan pålegges å bruke baser utpekt av
departementet.
§ 10-3 Tilsyn med petroleumsvirksomheten
Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt av alle som utøver petroleumsvirksomhet som omfattes av loven. Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.
Departementet kan når det anses nødvendig gi pålegg om at fartøy eller flyttbar innretning eller del av innretning skal bringes til norsk havn eller annet sted.
Utgifter vedrørende tilsynet kan
kreves dekket av rettighetshaver eller den som tilsynet i det enkelte
tilfelle retter seg mot eller finner sted hos.
§ 10-4 Materiale og opplysninger vedrørende petroleumsvirksomheten
Materiale og opplysninger som rettighetshaver, operatør, entreprenør m.v. har eller utarbeider vedrørende planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomhet i henhold til denne lov, skal være tilgjengelige i Norge, og kan kreves vederlagsfritt overlevert departementet eller den departementet utpeker. Overleveringen skal skje på det format departementet bestemmer i den utstrekning dette finnes rimelig. Departementet kan i denne forbindelse også kreve utført analyser og studier. Ved oppgivelse av utvinningstillatelse overtar operatøren ansvar etter denne bestemmelsen for materiale og opplysninger vedrørende den oppgitte utvinningstillatelsen.
Kongen gir nærmere regler om hvilket materiale som skal være tilgjengelig for myndighetene og hva som kan kreves overlevert, samt hvilke opplysninger som skal gis offentlige myndigheter før petroleumsvirksomheten begynner og etter at den er kommet i gang.
Opplysninger som er gitt til
myndighetene, skal etter nærmere bestemmelser gitt av departementet blant
annet kunne brukes til utarbeidelse av oversiktskart og for statistiske
formål, bl.a i Statistisk sentralbyrå.
§ 10-5 Avtaler mellom avhengige selskaper
Når særlige grunner taler for det, kan departementet samtykke i at rettighetshaver inngår avtale om at et morselskap eller et selskap som rettighetshaver står i tilsvarende avhengighetsforhold til, forestår petroleumsvirksomheten på rettighetshavers vegne.
Det skal settes som vilkår for
samtykke som nevnt at ordningen ikke medfører mindre skatt til Norge.
§ 10-6 Plikt til å etterleve loven og til å påse at bestemmelser blir overholdt
Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, plikter å etterleve loven, forskrifter og enkeltvedtak gitt med hjemmel i loven gjennom iverksettelse av nødvendige systematiske tiltak.
I tillegg plikter rettighetshaver å
påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte
eller ved entreprenører eller underentreprenører, overholder bestemmelsene
gitt i eller i medhold av loven.
§ 10-7 Sikkerhetsstillelse
Departementet kan ved meddelelse av en tillatelse og senere bestemme at rettighetshaver skal stille slik sikkerhet som departementet godkjenner for oppfyllelse av de forpliktelser rettighetshaver har påtatt seg, samt for mulig ansvar i forbindelse med petroleumsvirksomheten.
Tilsvarende gjelder for annen
ansvarlig etter kapittel 5.
§ 10-8 Ansvar for forpliktelser
Rettighetshavere som sammen innehar en
tillatelse er solidarisk ansvarlige overfor staten for økonomiske
forpliktelser som følger av petroleumsvirksomhet i henhold til tillatelsen.
§ 10-9 Ansvar for skadeforvoldelse
Dersom noen som utfører oppdrag for rettighetshaver blir erstatningsansvarlig overfor tredjemann, hefter rettighetshaver i samme omfang som og solidarisk med skadevolder og i tilfelle dennes arbeidsgiver for erstatningskravet.
For ansvar for forurensningsskade
gjelder reglene i kapittel 7.
§ 10-10 Undersøkelseskommisjon
Har det skjedd en alvorlig ulykke i forbindelse med petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, kan departementet nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon. Tilsvarende gjelder for hendelser i virksomheten som har medført alvorlig fare for tap av liv eller større materiell skade eller forurensning av det marine miljø. Kommisjonens medlemmer skal representere tilstrekkelig juridisk, nautisk og teknisk sakkyndighet. Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.
Undersøkelseskommisjonen kan kreve at rettighetshaver og andre som er engasjert i ulykken eller hendelsen gir kommisjonen opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen og at de stiller til disposisjon dokumenter, innretninger og andre ting på et sted hvor det er hensiktsmessig at undersøkelsen foretas.
Utgifter i forbindelse med undersøkelseskommisjonens arbeid kan kreves dekket av rettighetshaver.
Reglene i sjøloven om sjøforklaring og
forskrifter gitt med hjemmel i sjøloven § 485 gjelder tilsvarende så langt
de passer.
§ 10-11 Opplæring
Kongen kan gi regler om
rettighetshavers plikt til å forestå opplæring av offentlig ansatte.
§ 10-12 Overdragelse m.v.
Overdragelse av en tillatelse eller andel i tillatelse til petroleumsvirksomhet, kan ikke skje uten samtykke av departementet. Det samme gjelder annen direkte eller indirekte interesseoverføring eller deltakelse i tillatelsen, herunder bl.a overdragelse av aksjeposter og andre eierandeler som kan gi bestemmende innflytelse over en rettighetshaver som innehar andel i en tillatelse.
Overdragelse av rettighetshavergruppens eiendomsrett til faste innretninger kan ikke skje uten departementets samtykke. Det samme gjelder stiftelse av pant i innretning som i henhold til tillatelse etter denne lov er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.
Departementet kan i særlige tilfeller
bestemme at det skal betales avgift for overdragelsen.
§ 10-13 Tilbakekall
Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av denne lov, forskrifter gitt i medhold av den, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan Kongen tilbakekalle tillatelse etter loven her.
Hvis det i en søknad om tillatelse er gitt uriktige opplysninger eller opplysninger av betydning er tilbakeholdt og det må antas at tillatelse ikke ville ha vært gitt om riktige eller fullstendige opplysninger hadde foreligget, kan tillatelsen tilbakekalles overfor vedkommende rettighetshaver.
En tillatelse kan tilbakekalles dersom
den sikkerhet rettighetshaver plikter å stille etter § 10-7 er vesentlig
svekket, eller dersom selskapet eller annen sammenslutning som innehar
tillatelsen oppløses eller tas under akkord- eller konkursbehandling.
§ 10-14 Følgene av tilbakekall, oppgivelse av rettigheter eller bortfall av andre grunner
Tilbakekall av tillatelse, oppgivelse
av rettigheter eller bortfall av rettigheter av andre grunner fritar ikke
for de økonomiske forpliktelser som følger av denne lov, forskrifter gitt i
medhold av den eller særskilte vilkår. Hvis en arbeidsforpliktelse eller
annen forpliktelse ikke er oppfylt, kan departementet kreve innbetalt helt
eller delvis det beløp som oppfyllelse av forpliktelsen ville ha kostet.
Beløpet fastsettes med bindende virkning av departementet.
§ 10-15 Immunitet m.v. for annen stats tjenestemenn
Kongen kan uten hinder av norsk lov
innrømme en annen stats tjenestemenn immunitet og særlige privilegier i
forbindelse med tiltak for å forebygge og gripe inn overfor ulovlige
handlinger som innebærer en sikkerhetstrussel for petroleumsvirksomheten.
§ 10-16 Tvangsmidler
Når pålegg er gitt i eller i medhold av denne lov, kan den myndighet som har gitt pålegget fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av en frist som er satt for gjennomføring av pålegget inntil dette er oppfylt. Varsel om tvangsmulkt meddeles ved rekommandert brev eller på annen like betryggende måte. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.
Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av lover og forskrifter, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan departementet pålegge midlertidig stans i virksomheten.
Departementet kan iverksette nødvendige tiltak for rettighetshavers regning og risiko dersom pålegg ikke etterkommes. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
Fartøy eller luftfartøy som overtrer
bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan
tilrettevises, bortvises eller oppbringes til norsk havn.
§ 10-17 Straffebestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse
av bestemmelser eller vedtak truffet i eller i medhold av denne lov straffes
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Under særlig skjerpende
omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Medvirkning straffes på
samme måte. Disse bestemmelser får ikke anvendelse dersom forholdet rammes
av strengere straffebud.
§ 10-18 Myndighet til å gi forskrifter og fastsette vilkår
Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. Kongen kan også gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen.
I forbindelse med enkeltvedtak kan det settes andre vilkår enn de som er nevnt i denne lov, når de har en naturlig tilknytning til det tiltak eller den virksomhet som enkeltvedtaket gjelder.
Kapittel 11 Ikrafttredelse og endring av lover
§ 11-1 Ikrafttredelse m.v.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at enkelte bestemmelser i loven skal
tre i kraft til ulik tid.
§ 3-9 første, annet og tredje ledd
gjelder ikke utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl. res. 9. april 1965
om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster
(1965-resolusjonen). Slike utvinningstillatelser har gyldighet for inntil 46
år fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt.
§ 4-5 gjelder ikke utvinningstillatelser som er gitt før 1. juli 1985.
Departementet kan fravike bestemmelsene i § 4-9 annet ledd om utvinningsområdets avskipningspunkt overfor utvinningstillatelser som er gitt i medhold av kgl. res. 9. april 1965 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster (1965-resolusjonen).
Forskrifter gitt i medhold av
tidligere lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og
undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn
petroleumsforekomster eller lov av 22. mars 1985 nr. 11 om
petroleumsvirksomhet eller med hjemmel i forskrifter gitt i medhold av disse
lovene gjelder for så vidt ikke annet er eller blir bestemt.
§ 11-2 Opphevelse og endring av lover
Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet.
Fra samme tidspunkt endres nedenfor nevnte lover slik:
1. Lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) §1-1 (4) annet punktum skal lyde:
Den gjelder heller ikke for samarbeidsavtaler knyttet til tillatelse gitt i medhold av Lov.... om petroleumsvirksomhet § 4-3 og samarbeidsavtaler med hjemmel i lovens § 3-3 fjerde ledd og § 4-7, jf. § 4-3, og tilsvarende avtaler inngått før petroleumslovens ikrafttredelse.
2. Lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder vitenskapelig utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Med kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.