Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte tirsdag den 3. desember kl. 13.30 1996

Innhold



       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal voteres i sakene nr. 1-3.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

      


tilbake

lov

       om endringer i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) (EØS-tilpasning) og lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank m.m.

I.

       I lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank gjøres følgende endringer:

§ 10 tredje ledd oppheves.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
II.

       I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

Ny 3a skal lyde:

       Valgt revisor i institusjoner som nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan

1.innebære en overtredelse av bestemmelser som regulerer institusjonens virksomhet, dersom overtredelsen kan medføre tilbakekall av institusjonens tillatelse til å drive virksomhet,
2.skade den fortsatte drift av institusjonen, eller
3.medføre at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas forbehold.

       Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for forhold som revisor får kjennskap til under utøvelse av sin revisjonsvirksomhet for foretak som institusjonen har nære forbindelser med. Med «nære forbindelser» menes en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer som er knyttet til hverandre ved

a.kapitalinteresse, dvs. ved å ha eller kontrollere minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital, eller
c.kontroll, dvs. ved en forbindelse mellom et hovedforetak og et underforetak eller ved en tilsvarende forbindelse mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll ansees som hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer minst 20 % av aksjene eller stemmene i institusjonen, og der institusjonen eier eller kontrollerer minst 20 % av aksjene eller stemmene i et foretak, eller der foretak inngår i samme konsern som institusjonen. Ethvert underforetak av et underforetak anses også som datterforetak av hovedforetaket som står i spissen for foretakene. En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom slike personer.

       Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som nære forbindelser.

       Forhold som revisor rapporterer i aktsom god tro til Kredittilsynet skal ikke anses som brudd på taushetsplikten etter lov, forskrift eller avtale, og ikke medføre ansvar.

       Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme mot annet ledd annet til femte punktum. Det voteres over første ledd samt annet ledd første punktum.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Det voteres så over annet ledd annet, tredje, fjerde og femte punktum.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 32 stemmer

       (Voteringsutskrift kl. 14.31.26)



       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at det punktum som lyder: « Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som nære forbindelser », skal være annet ledd sjette punktum, og det ledd som begynner med « Forhold som revisor ... osv. », skal være tredje ledd.

       Det voteres over annet ledd sjette punktum samt tredje ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet under II:
§ 7 første ledd skal lyde:

       Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank eller tilsynsmyndigheter i andre EØS-land som fører tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1-6 eller nr. 13, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter børsloven § 1-2, Verdipapirsentralen eller oppgjørssentral som nevnt i verdipapirhandelloven §§ 2-3 eller 4-8, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver. Departementet kan gi regler om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor tilsynsmyndigheter fra annet enn EØS-land når disse fører tilsyn som nevnt i tredje punktum. Departementet kan gi nærmere regler om Kredittilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter og organer taushetsplikten ikke gjelder overfor.

III.

       I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

       En sparebank kan ikke drive bankvirksomhet uten tillatelse av Kongen og kan ikke begynne virksomheten før vedtektene er godkjent av Kongen. En sparebank skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en sparebank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

IV.

       I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring:

§ 8 første ledd skal lyde:

       En forretningsbank kan ikke bli registrert før Kongen har gitt den tillatelse til å drive bankvirksomhet. En forretningsbank skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en forretningsbank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

V.

       I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd skal lyde:

       Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

VI.

       I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:

§ 3-3 første ledd skal lyde:

       Finansieringsforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen. Dette gjelder ikke foretak som nevnt i § 1-4 annet ledd. Finansieringsforetak skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

VII.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lover:

       A.


tilbake

Lov

       om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova) blir det gjort denne endringa:

I.

       § 44 første ledd a nytt siste ledd skal lyde:

       Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

II.

       Endringa under I trer i kraft straks og gjeld med verknad frå og med inntektsåret 1995.

       B.


tilbake

Lov

       om oppheving av lov av 15. desember 1978 nr. 82 om tillegg til lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova).

I.

       Lov av 15. desember 1978 nr. 82 om tillegg til lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova) blir oppheva.

II.

       Endringa under I trer i kraft straks med verknad for godtgjering frå og med 1. juli 1996. Ulempegodtgjering som blir gitt til personell som pr. 1. mai 1996 tenestegjer i FN-stillingar som byggjer på ein 12-månaders kontraktsperiode, er likevel skattefri i kontraktsperioden fram til 1. mai 1997.

       C.


tilbake

Lov

       om mellombels tillegg til lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova).

I.

       Kunstnarar kan ta ut eigenproduserte varer og tenester frå næringa som gåve til stiftinga « Hans Christian Ostrøs Minnepris » utan skattlegging av uttaket.

II.

       Lova trer i kraft straks og gjeld med verknad for inntektsåra 1996 og 1997.

       D.


tilbake

Lov

       om endring i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskattelova).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskattelova) blir det gjort denne endringa:

I.

§ 5-1 nr. 3 skal lyde:

       Reglene i §§ 5-2, 5-3 nr. 1 og 3, 5-4, 5-7, 5-8 nr. 1 og 2 får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet.

II.

       Endringa under I tek til å gjelde frå og med inntektsåret 1996.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Det voteres over lovene overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovenes overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Det forslag på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen som er inntatt i innstillingen på side 8, er ikke tatt opp.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lover:

       A.


tilbake

Lov

       om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

I.

§ 1 Virkeområde

       Denne lov gjelder beregning og oppgjør av skatt på bruttoinntekter til utenlandsk artist eller foretak i forbindelse med aktivitet utøvet av artisten i riket eller på norsk registrert fartøy eller på norsk kontinentalsokkel.

       Skatteplikt etter denne lov gjelder for de første 6 månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 15 første ledd bokstav a inn i stedet. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjøres da til forskudd på slik skatt etter lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. For det år artisten kom til riket, skal trukket skatt etter § 7 anses som endelig skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år var mindre enn 6 måneder.

§ 2 Definisjoner

       Med utenlandsk artist forstås i denne lov person som er bosatt i utlandet og som utøver økonomisk aktivitet som artist, herunder aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold.

§ 3 Skattlegging av inntekt

       Av bruttoinntekt som nevnt i § 1 svares skatt til staten. Fradrag gis ikke.

       Det skal likevel ikke svares skatt av bruttoinntekt så langt denne dekker dokumenterte utgifter til transport, kost og losji i forbindelse med arrangementet. Videre reduseres bruttoinntekter med agentprovisjon betalt av artisten.

       Det skal ikke svares skatt av godtgjørelse til utenlandsk artist for deltakelse i film-, fjernsyns- eller lydopptak der den som dekker godtgjørelsen ikke har skattemessig eller ervervsmessig tilknytning til Norge.

§ 4 Skattesatsen

       Stortinget fastsetter skattesatsen for det enkelte inntektsår.

§ 5 Skattefritak ved visse typer arrangementer

       Det skal ikke svares skatt av godtgjørelse til utenlandske artister for forestillinger som er ledd i en offentlig støttet kulturutveksling med annen stat.

       Med offentlig støttet kulturutveksling med annen stat menes kulturell virksomhet som har tilknytning til slik stat og som hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat.

§ 6 Meldeplikt

       Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det samme gjelder for den som stiller plass til rådighet til utenlandske arrangører eller utenlandske artister som selv arrangerer forestilling. Artist som ingen har meldeplikt for etter første eller annet punktum, skal selv gi melding.

       Meldingen skal inneholde opplysninger om blant annet

-navn, fødselsnummer eventuelt organisasjonsnummer, og adresse på den som har meldeplikt etter første ledd,
-navn, fødselsnummer, nasjonalitet, hjemstedsadresse og oppholdssted her i landet på artisten(e), samt
-navn, fødselsnummer, nasjonalitet, hjemstedsadresse og eventuell adresse i Norge på den som er trekkpliktig etter § 7.

       Videre skal det gis opplysninger om kontraktsvilkår.

       Det skal sendes melding til Sentralskattekontoret for utenlandssaker selv om det ikke skal svares skatt etter § 5.

       På bakgrunn av blant annet de opplysninger den meldepliktige gir, utsteder Sentralskattekontoret for utenlandssaker oppgjørsblankett til bruk ved skattetrekket.

§ 7 Skattetrekk

       Den som utbetaler bruttoinntekt som nevnt i § 1 skal av eget tiltak sørge for at skattetrekk foretas og innbetales.

       I de tilfeller det ikke er noen norsk arrangør som står for arrangementet, er den som stiller plass til rådighet for utenlandsk arrangør eller utenlandsk artist ansvarlig for at skatt blir trukket og innbetalt. Dette gjelder likevel bare dersom den som stiller plass til rådighet har hatt tilgang til inntektene fra arrangementet gjennom billettsalg eller på annen måte.

       Trekkreglene gjelder tilsvarende for artisten selv dersom det ikke foreligger noen trekkpliktig etter første eller annet ledd. Dersom den trekkpliktige etter første eller annet ledd ikke har foretatt korrekt trekk, er artisten selv ansvarlig for det manglende beløp.

       Når naturalytelser inngår i skattegrunnlaget og kontantytelsen ikke dekker samlet trekk, skal differansen innbetales av den skattepliktige til den trekkpliktige.

       Den som forsømmer plikten til å sørge for skattetrekk, er ansvarlig for innbetaling av det beløp som skulle ha vært trukket med tillegg av eventuelle renter og omkostninger.

§ 8 Saksbehandling og kontroll

       Sentralskattekontoret for utenlandssaker med ligningsnemnder er skattemyndighet etter denne lov.

       Sentralskattekontoret foretar kontroll m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell pensjonsgivende inntekt.

       Artisten og den som foretar trekket er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattemyndighetene skal kunne kontrollere at skatten er riktig beregnet og innbetalt.

       Sentralskattekontoret kan fastsette skatten ved skjønn når fristen for innsendelse av skattetrekk er oversittet. Sentralskattekontoret kan også fastsette et høyere eller lavere skattebeløp når det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket er uriktig.

       Før skjønnsfastsetting eller endring etter foregående ledd skjer, skal den som er ansvarlig for skattetrekk etter § 7 gis en passende frist for uttalelse. Sentralskattekontoret fastsetter deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.

       Artister og personer som er ansvarlige for at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7 første til tredje ledd, kan klage over fastsettelsen av skatt, jf. ligningsloven § 2-4. Klagen skal være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at Sentralskattekontoret har sendt melding som i foregående ledd.

       Innkrevingsmyndigheten skal ved henvendelse fra den skattepliktige sende attest om innbetalt skatt, etter at skatten er endelig fastsatt og innbetalt.

§ 9 Betaling og innkreving av skatt

       Innkrevingsmyndighet etter denne lov er det organ som departementet bestemmer.

       Den trekkpliktige skal innbetale skattetrekket til innkrevingsmyndigheten innen 7 dager etter at trekket er foretatt.

       Fastsetter Sentralskattekontoret skatten etter skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale skatten.

§ 10 Tvangsinndrivelse av skatt m.v.

       Skatten og eventuelle renter er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den og har samme fortrinnsrett ved insolvensbehandling av boer som formues- og inntektsskatt til staten etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8.

§ 11 Forskriftshjemmel

       Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om skattlegging etter denne lov, herunder om fastsettelse av utgifter til transport, kost og losji, oppgave- og opplysningsplikt, bruk av billetter, skattetrekk og innkreving, fastsettelse av skjemaer samt bestemmelser om regnskapsføring.

§ 12 Forholdet til forvaltningsloven og annen skattelovgivning

       Forvaltningsloven med unntak av kapittel VII om forskrifter, gjelder ikke ved behandling av saker etter denne lov.

       Den øvrige skattelovgivning, herunder ligningsloven og skattebetalingsloven, kommer til anvendelse så langt annet ikke følger av denne lov med forskrifter. Trekkplikt, oppgaveplikt og opplysningsplikt etter denne lov, og forsømmelse av slik plikt, har samme virkning som tilsvarende plikt og forsømmelse etter de nevnte lover.

II.

       Loven trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. Samtidig oppheves lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

       Artister engasjert av arrangør som er fritatt fra honoraravgiftsordningen etter lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v., fritas for skatt på honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de ved skriftlig kontrakt kan dokumentere at avtalen mellom arrangøren og artisten ble inngått før 27. september 1996.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:
B.


tilbake

Lov

       om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort følgende endringer:

I.

§ 15 første ledd bokstav d femte punktum oppheves.

§ 15 nytt tredje ledd skal lyde:

       Unntatt fra skatteplikten er utenlandske artister for så vidt gjelder inntekt som skattlegges etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med 1998.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.