Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte
Presidenten: Det skal voteres i sakene
nr. 1-3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov av 7. desember 1956
nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og
verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) (EØS-tilpasning) og lov av 15. juli
1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank m.m.
I.
I lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges
Kommunalbank gjøres følgende endringer:
§ 10 tredje ledd oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II.
I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om
tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:
Ny 3a skal lyde:
Valgt revisor i institusjoner som
nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet
ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under
utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan
| 1. | innebære
en overtredelse av bestemmelser som regulerer institusjonens virksomhet, dersom
overtredelsen kan medføre tilbakekall av institusjonens tillatelse til å drive
virksomhet, |
| 2. | skade
den fortsatte drift av institusjonen, eller |
| 3. | medføre
at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas forbehold. |
Rapporteringsplikten etter første ledd
gjelder tilsvarende for forhold som revisor får kjennskap til under utøvelse
av sin revisjonsvirksomhet for foretak som institusjonen har nære
forbindelser med. Med «nære forbindelser» menes en situasjon der to eller
flere fysiske eller juridiske personer som er knyttet til hverandre ved
| a. | kapitalinteresse,
dvs. ved å ha eller kontrollere minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller
kapital, eller |
| c. | kontroll,
dvs. ved en forbindelse mellom et hovedforetak og et underforetak eller ved en
tilsvarende forbindelse mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll
ansees som hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer
minst 20 % av aksjene eller stemmene i institusjonen, og der institusjonen eier
eller kontrollerer minst 20 % av aksjene eller stemmene i et foretak, eller der
foretak inngår i samme konsern som institusjonen. Ethvert underforetak av et
underforetak anses også som datterforetak av hovedforetaket som står i spissen
for foretakene. En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer
er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse
mellom slike personer. |
Departementet kan gi nærmere regler om
hva som skal regnes som nære forbindelser.
Forhold som revisor rapporterer i
aktsom god tro til Kredittilsynet skal ikke anses som brudd på
taushetsplikten etter lov, forskrift eller avtale, og ikke medføre ansvar.
Presidenten: Arbeiderpartiet har
varslet at de vil stemme mot annet ledd annet til femte punktum. Det
voteres over første ledd samt annet ledd første punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over annet
ledd annet, tredje, fjerde og femte punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 32 stemmer
(Voteringsutskrift kl.
14.31.26)
Presidenten: Presidenten vil her gjøre
oppmerksom på at det punktum som lyder: « Departementet kan gi nærmere regler
om hva som skal regnes som nære forbindelser », skal være annet ledd sjette
punktum, og det ledd som begynner med « Forhold som revisor ... osv. », skal
være tredje ledd.
Det voteres over annet ledd sjette
punktum samt tredje ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet under II:
§ 7
første ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og
tjenestemenn har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de får
kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre
bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne bestemmelse og
forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank eller
tilsynsmyndigheter i andre EØS-land som fører tilsyn som nevnt i § 1 første
ledd nr. 1-6 eller nr. 13, eller tilsyn med forvaltningsselskap for
verdipapirfond. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at
Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter børsloven §
1-2, Verdipapirsentralen eller oppgjørssentral som nevnt i
verdipapirhandelloven §§ 2-3 eller 4-8, om forhold som er nødvendig for
utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver. Departementet kan
gi regler om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor tilsynsmyndigheter
fra annet enn EØS-land når disse fører tilsyn som nevnt i tredje punktum.
Departementet kan gi nærmere regler om Kredittilsynets utveksling av
opplysninger med de myndigheter og organer taushetsplikten ikke gjelder
overfor.
III.
I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om
sparebanker gjøres følgende endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
En sparebank kan ikke drive
bankvirksomhet uten tillatelse av Kongen og kan ikke begynne virksomheten
før vedtektene er godkjent av Kongen. En sparebank skal ha forretningskontor
og hovedkontor i Norge. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en sparebank
ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med
tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.
IV.
I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om
forretningsbanker gjøres følgende endring:
§ 8 første ledd skal lyde:
En forretningsbank kan ikke bli
registrert før Kongen har gitt den tillatelse til å drive bankvirksomhet. En
forretningsbank skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Med
tillatelse av Kredittilsynet kan en forretningsbank ha avdeling eller filial
innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen
også utenfor denne kommune.
V.
I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om
forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Et forsikringsselskap kan ikke drive
virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen.
Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.
VI.
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 3-3 første ledd skal lyde:
Finansieringsforetak kan ikke drive
virksomhet uten tillatelse av Kongen. Dette gjelder ikke foretak som nevnt
i § 1-4 annet ledd. Finansieringsforetak skal ha forretningskontor og
hovedkontor i Norge.
VII.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lover:
A.
Lov
om endring i lov av 18. august 1911
nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skattelova) blir det gjort denne endringa:
I.
§ 44 første ledd a nytt siste ledd
skal lyde:
Fradrag gis ikke for bestikkelse og
annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte
på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den
strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det
stedet motytelsen skjer eller skulle skjedd, og når den ville stride mot den
alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.
II.
Endringa under I trer i kraft straks
og gjeld med verknad frå og med inntektsåret 1995.
B.
Lov
om oppheving av lov av 15. desember
1978 nr. 82 om tillegg til lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue
og inntekt (skattelova).
I.
Lov av 15. desember 1978 nr. 82 om
tillegg til lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt
(skattelova) blir oppheva.
II.
Endringa under I trer i kraft straks
med verknad for godtgjering frå og med 1. juli 1996. Ulempegodtgjering som
blir gitt til personell som pr. 1. mai 1996 tenestegjer i FN-stillingar som
byggjer på ein 12-månaders kontraktsperiode, er likevel skattefri i
kontraktsperioden fram til 1. mai 1997.
C.
Lov
om mellombels tillegg til lov av 18.
august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattelova).
I.
Kunstnarar kan ta ut eigenproduserte
varer og tenester frå næringa som gåve til stiftinga « Hans Christian Ostrøs
Minnepris » utan skattlegging av uttaket.
II.
Lova trer i kraft straks og gjeld med
verknad for inntektsåra 1996 og 1997.
D.
Lov
om endring i lov av 20. juli 1991 nr.
65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskattelova).
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om
særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskattelova) blir det gjort denne endringa:
I.
§ 5-1 nr. 3 skal lyde:
Reglene i §§ 5-2, 5-3 nr. 1 og 3, 5-4,
5-7, 5-8 nr. 1 og 2 får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende
i utlandet.
II.
Endringa under I tek til å gjelde frå
og med inntektsåret 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovene
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli
sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det forslag på vegne av
Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Stephen Bråthen som er inntatt i innstillingen på side 8, er ikke tatt opp.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lover:
A.
Lov
om skatt på honorar til utenlandske
artister m.v.
I.
§ 1 Virkeområde
Denne lov gjelder beregning og oppgjør
av skatt på bruttoinntekter til utenlandsk artist eller foretak i
forbindelse med aktivitet utøvet av artisten i riket eller på norsk
registrert fartøy eller på norsk kontinentalsokkel.
Skatteplikt etter denne lov gjelder
for de første 6 månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets
varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer alminnelig
skatteplikt etter skatteloven § 15 første ledd bokstav a inn i stedet.
Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjøres da til forskudd på slik skatt
etter lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.
For det år artisten kom til riket, skal trukket skatt etter § 7 anses som
endelig skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år var mindre enn 6
måneder.
§ 2 Definisjoner
Med utenlandsk artist forstås i denne
lov person som er bosatt i utlandet og som utøver økonomisk aktivitet som
artist, herunder aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med
religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold.
§ 3 Skattlegging av inntekt
Av bruttoinntekt som nevnt i § 1
svares skatt til staten. Fradrag gis ikke.
Det skal likevel ikke svares skatt av
bruttoinntekt så langt denne dekker dokumenterte utgifter til transport,
kost og losji i forbindelse med arrangementet. Videre reduseres
bruttoinntekter med agentprovisjon betalt av artisten.
Det skal ikke svares skatt av
godtgjørelse til utenlandsk artist for deltakelse i film-, fjernsyns- eller
lydopptak der den som dekker godtgjørelsen ikke har skattemessig eller
ervervsmessig tilknytning til Norge.
§ 4 Skattesatsen
Stortinget fastsetter skattesatsen for
det enkelte inntektsår.
§ 5 Skattefritak ved visse typer arrangementer
Det skal ikke svares skatt av
godtgjørelse til utenlandske artister for forestillinger som er ledd i en
offentlig støttet kulturutveksling med annen stat.
Med offentlig støttet kulturutveksling
med annen stat menes kulturell virksomhet som har tilknytning til slik stat
og som hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller
kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat.
§ 6 Meldeplikt
Den som skal engasjere utenlandsk
artist eller arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk
artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til
Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det samme gjelder for den som
stiller plass til rådighet til utenlandske arrangører eller utenlandske
artister som selv arrangerer forestilling. Artist som ingen har meldeplikt
for etter første eller annet punktum, skal selv gi melding.
Meldingen skal inneholde opplysninger
om blant annet
| - | navn,
fødselsnummer eventuelt organisasjonsnummer, og adresse på den som har meldeplikt
etter første ledd, |
| - | navn,
fødselsnummer, nasjonalitet, hjemstedsadresse og oppholdssted her i landet på
artisten(e), samt |
| - | navn,
fødselsnummer, nasjonalitet, hjemstedsadresse og eventuell adresse i Norge på
den som er trekkpliktig etter § 7. |
Videre skal det gis opplysninger om
kontraktsvilkår.
Det skal sendes melding til
Sentralskattekontoret for utenlandssaker selv om det ikke skal svares skatt
etter § 5.
På bakgrunn av blant annet de
opplysninger den meldepliktige gir, utsteder Sentralskattekontoret for
utenlandssaker oppgjørsblankett til bruk ved skattetrekket.
§ 7 Skattetrekk
Den som utbetaler bruttoinntekt som
nevnt i § 1 skal av eget tiltak sørge for at skattetrekk foretas og
innbetales.
I de tilfeller det ikke er noen norsk
arrangør som står for arrangementet, er den som stiller plass til rådighet
for utenlandsk arrangør eller utenlandsk artist ansvarlig for at skatt blir
trukket og innbetalt. Dette gjelder likevel bare dersom den som stiller
plass til rådighet har hatt tilgang til inntektene fra arrangementet gjennom
billettsalg eller på annen måte.
Trekkreglene gjelder tilsvarende for
artisten selv dersom det ikke foreligger noen trekkpliktig etter første
eller annet ledd. Dersom den trekkpliktige etter første eller annet ledd
ikke har foretatt korrekt trekk, er artisten selv ansvarlig for det
manglende beløp.
Når naturalytelser inngår i
skattegrunnlaget og kontantytelsen ikke dekker samlet trekk, skal
differansen innbetales av den skattepliktige til den trekkpliktige.
Den som forsømmer plikten til å sørge
for skattetrekk, er ansvarlig for innbetaling av det beløp som skulle ha
vært trukket med tillegg av eventuelle renter og omkostninger.
§ 8 Saksbehandling og kontroll
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker med ligningsnemnder er skattemyndighet etter denne lov.
Sentralskattekontoret foretar kontroll
m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell pensjonsgivende inntekt.
Artisten og den som foretar trekket er
pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattemyndighetene
skal kunne kontrollere at skatten er riktig beregnet og innbetalt.
Sentralskattekontoret kan fastsette
skatten ved skjønn når fristen for innsendelse av skattetrekk er oversittet.
Sentralskattekontoret kan også fastsette et høyere eller lavere skattebeløp
når det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket er uriktig.
Før skjønnsfastsetting eller endring
etter foregående ledd skjer, skal den som er ansvarlig for skattetrekk etter
§ 7 gis en passende frist for uttalelse. Sentralskattekontoret fastsetter
deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.
Artister og personer som er ansvarlige
for at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7 første til tredje ledd, kan
klage over fastsettelsen av skatt, jf. ligningsloven § 2-4. Klagen skal
være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at Sentralskattekontoret
har sendt melding som i foregående ledd.
Innkrevingsmyndigheten skal ved
henvendelse fra den skattepliktige sende attest om innbetalt skatt, etter at
skatten er endelig fastsatt og innbetalt.
§ 9 Betaling og innkreving av skatt
Innkrevingsmyndighet etter denne lov
er det organ som departementet bestemmer.
Den trekkpliktige skal innbetale
skattetrekket til innkrevingsmyndigheten innen 7 dager etter at trekket er
foretatt.
Fastsetter Sentralskattekontoret
skatten etter skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale
skatten.
§ 10 Tvangsinndrivelse av skatt m.v.
Skatten og eventuelle renter er
tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den og har samme
fortrinnsrett ved insolvensbehandling av boer som formues- og inntektsskatt
til staten etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8.
§ 11 Forskriftshjemmel
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om skattlegging etter denne lov, herunder om
fastsettelse av utgifter til transport, kost og losji, oppgave- og
opplysningsplikt, bruk av billetter, skattetrekk og innkreving, fastsettelse
av skjemaer samt bestemmelser om regnskapsføring.
§ 12 Forholdet til forvaltningsloven og annen skattelovgivning
Forvaltningsloven med unntak av
kapittel VII om forskrifter, gjelder ikke ved behandling av saker etter
denne lov.
Den øvrige skattelovgivning, herunder
ligningsloven og skattebetalingsloven, kommer til anvendelse så langt annet
ikke følger av denne lov med forskrifter. Trekkplikt, oppgaveplikt og
opplysningsplikt etter denne lov, og forsømmelse av slik plikt, har samme
virkning som tilsvarende plikt og forsømmelse etter de nevnte lover.
II.
Loven trer i kraft med virkning fra og
med inntektsåret 1998. Samtidig oppheves lov av 5. april 1963 nr. 10 om
avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.
Artister engasjert av arrangør som er
fritatt fra honoraravgiftsordningen etter lov av 5. april 1963 nr. 10 om
avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v., fritas for skatt på
honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de ved skriftlig kontrakt
kan dokumentere at avtalen mellom arrangøren og artisten ble inngått før 27.
september 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Lov
om endringer i lov av 18. august 1911
nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt på formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort følgende endringer:
I.
§ 15 første ledd bokstav d femte punktum oppheves.
§ 15 nytt tredje ledd skal lyde:
Unntatt fra skatteplikten er
utenlandske artister for så vidt gjelder inntekt som skattlegges etter lov
om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.
II.
Endringene under I trer i kraft med
virkning fra og med 1998.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.