| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Det skal voteres i sakene
nr. 1-6.
Presidenten: Det forslag fra
Arbeiderpartiet i sak nr. 1 som er inntatt i innstillingen, er ikke tatt
opp.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 17. juni 1966
nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover. I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om
folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3-2 nr. 1 andre ledd ny bokstav g
skal lyde: § 5A-8 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Det kan ytes stønad i form av § 7-10 første ledd skal lyde:
Alderspensjon til pensjonist som ikke
har fylt 70 år, reduseres eller faller bort dersom pensjonisten har en årlig
ervervsinntekt som overstiger grunnbeløpet. Pensjonen med eventuelt
særtillegg, men uten forsørgingstillegg for ektefelle og barn, settes da ned
med 40 prosent av den overskytende inntekt. Med ervervsinntekt menes
pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i kapittel 6. For året etter at
vedkommende avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen
ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra
arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap når
pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i selskapet. § 7-10 nytt femte ledd skal lyde:
For en pensjonist som fram til fylte
67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten
ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over
grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre
mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten. § 14-7 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:
En avgjørelse som er truffet av
trygdekontoret eller hjelpemiddelsentralen etter denne lov kan ankes inn for
Rikstrygdeverket. I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om
statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gjøres følgende
endringer: § 2 første ledd bokstav d skal lyde:
Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt
etter uttaket av pensjonen, må ordningen inneholde bestemmelser som medfører
at pensjonen uten ektefelletillegg avkortes med 50 prosent av
pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og
pensjonsgivende inntekt må dessuten ikke overstige 100 prosent av den
tidligere pensjonsgivende inntekten. § 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven §§ 15-8 og 15-9 om
tilbakekreving etter feilutbetaling gjelder tilsvarende. Ikrafttredelse og overgangsregler
Endringene i folketrygdloven §§ 3-2
nr. 1 andre ledd, 5A-8 nr. 1 andre ledd, 7-10 første ledd og 14-7 nr. 3
første ledd og i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til
ordninger for avtalefestet pensjon § 2 trer i kraft 1. januar 1997.
Endringen i folketrygdloven § 3-2 nr.
1 andre ledd gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer etter
31. desember 1996.
Endringen i folketrygdloven § 5A-8 nr.
1 andre ledd gis også virkning for søknader som er fremmet før 1. januar
1997 men som ikke er behandlet.
Endringen i § 14-7 nr. 3 første ledd
gis virkning for avgjørelser gjort av hjelpemiddelsentralene etter 31.
desember 1996.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten om sak nr.
2 er det satt fram i alt 8 forslag:
Forslagene nr. 1 og 2 fra Tore A
Liltved på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 3, fra Morten Lund på
vegne av Senterpartiet.
Forslag nr. 4, fra Tore A Liltved på
vegne av Høyre.
Forslagene nr. 5 og 6, fra Lars Gunnar
Lie på vegne av Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 7, fra Roger Gudmundseth
på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 8, fra Lars Sponheim på
vegne av Venstre.
Presidenten vil først referere
forslagene nr. 2 og 8.
Forslag nr. 2 lyder:
g. den
trygdede er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering.
a. utlån
av eller tilskott til hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler,
b. tilskott
til opplæringstiltak,
c. tilskott
eller lån til annet formål, som tolketjeneste, førerhund, anskaffelse av bil
m.v.
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide i forskrift hjemmel til midlertidig tilsetting og åremålstiltak av kunstnerisk personale, idrettsutøvere, trenere og sportslige ledere, samt forskere og utdanningsstipendiater ved forskningsinstitusjoner, offentlige og private. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om en harmonisering av arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens bestemmelser om faste og midlertidige ansettelser med sikte på at arbeidstakere hos offentlige og private arbeidsgivere sikres den samme rettslige status på området, og at graden av fleksibilitet for arbeidsgiver er den samme for offentlig og privat virksomhet. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. og lov om endringer i lov av 29.
april 1988 nr. 21 om ferie
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 55 B første ledd skal lyde:
Det skal inngås skriftlig
arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. I arbeidsforhold med en samlet
varighet av mer enn en måned skal avtalen foreligge snarest mulig og senest
en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
Presidenten: Her foreligger et
avvikende forslag, nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« § 55 b første ledd skal lyde:
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned. Avtalen skal foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. »
Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.35)
Videre var innstillet:
« § 55 B annet ledd skal lyde:
I arbeidsforhold som gjelder tilsetting av kortere varighet enn en måned eller utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. »
Presidenten: Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.10)
Videre var innstillet:
« § 55 B tredje ledd oppheves.
§ 58 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette i forskrift kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. »
Videre var innstillet:
§ 58 A nr. 1 første ledd skal lyde:
Arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art kan bare rettsgyldig avtales i følgende tilfeller:
| a. | når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften, |
| b. | for praksisarbeid eller vikariater, |
| c. | for deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Departementet fastsetter i forskrift hvilke typer tiltak som omfattes av bestemmelsen. Departementet kan fastsette i forskrift at dette også skal gjelde ved ekstraordinær tilsetting i andre arbeidsmarkedstiltak, |
| d. | med
øverste leder i virksomheten eller når dette anses nødvendig som følge av
overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon (åremålstilsetting).
|
Presidenten: Her foreligger det fire avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, til bokstav a), forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, til bokstav d), forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti, til ny bokstav e), og forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, også til ny bokstav e).
Det voteres alternativt mellom innstillingens første ledd bokstav a) og forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« § 58 A nr. 1 a) skal lyde:
Når arbeidets karakter tilsier det. »
(Voteringsutskrift kl. 15.23.27)
Presidenten: Det voteres over første ledd bokstav b) og c).
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens første ledd bokstav d) og forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« § 58 A nr. 1 første ledd, punkt d) skal lyde:
d) med de øverste administrative ledere i virksomheten eller når dette anses nødvendig som følge av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon (åremålstilsetting). »
(Voteringsutskrift kl. 15.24.01)
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« § 58 A nr. 1 første ledd, nytt punkt e) skal lyde:
e) med ansatte i norske hjelpeorganisasjoner som er stasjonert utenfor landets grenser. »
(Voteringsutskrift kl. 15.24.25)
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 får en ny bokstav, e) som skal lyde: for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. »
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter også dette forslaget.
Videre var innstillet:
§ 58 A nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Landsomfattende
arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en
arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig tilsetting innenfor en
nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid,
forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.
§ 58 A nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Tariffavtale som er nevnt i annet ledd og som er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe, kan av arbeidsgiver gjøres gjeldende i forhold til alle arbeidstakere som tilsettes for å utføre samme type arbeid som det avtalen gjelder.
Presidenten: Her har Høyre annonsert at man ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.25)
Videre var innstillet:
§ 58 A ny nr. 4 skal lyde:
Ved tvist om det har foreligget en lovlig midlertidig tilsetting i et arbeidsforhold hvor arbeidstaker har fratrådt, kan arbeidstaker kreve forhandlinger etter reglene i § 61 nr. 2. Fristen etter § 61 nr. 2 første ledd regnes fra det faktiske fratredelsestidspunktet.
Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt, kan arbeidstakeren reise søksmål etter reglene i § 61 nr. 3. Fristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller fra det faktiske fratredelsestidspunktet.
Finner retten at den midlertidige tilsettingen var i strid med § 58 A nr. 1, skal retten etter krav fra arbeidstakeren avsi dom for at arbeidsforholdet består. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiveren, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Har det foreligget en midlertidig tilsetting i strid med § 58 A nr. 1, kan arbeidstakeren kreve erstatning. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 62 annet ledd, annet punktum. Reises søksmål senere enn ett år etter forhandlingenes avslutning eller det faktiske fratredelsestidspunktet, kan det bare gis dom for erstatning.
Retten til å fortsette i stillingen,
jf. § 61 nr. 4, gjelder ikke for midlertidig tilsatte. Retten kan likevel
bestemme, etter krav fra arbeidstakeren, at en midlertidig tilsatt kan
fortsette i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort.
Presidenten: Her foreligger det et
avvikende forslag, nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:
« § 58 a ny nr. 4 skal lyde:
Ved tvist om lovligheten av midlertidig tilsetting, kan arbeidstaker kreve forhandlinger med arbeidsgiver etter reglene i § 61 nr. 2. Har arbeidstaker fratrådt, må kravet om forhandlinger være fremsatt senest to uker etter fratreden.
Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt, kan arbeidstaker reise søksmål etter reglene i § 61 nr. 3. Søksmålsfristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller hvis forhandlinger ikke er holdt, fra det faktiske fratredelsestidspunktet. Har det vært ført forhandlinger skal det ved stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen. Ved tvister om gyldigheten av en midlertidig tilsetting, kommer ikke § 57 nr. 2 tredje ledd til anvendelse.
Finner retten at vilkårene for midlertidig tilsetting ikke er til stede etter § 58 a nr. 1, skal retten etter krav fra arbeidstaker avsi dom for at arbeidsforholdet er å anse som fast eller fortsatt består. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter krav fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter.
Finner retten at tilsetting er i strid med § 58 a nr. 1, kan arbeidstaker kreve erstatning etter reglene § 62 annet ledd annet punktum.
Retten til å fortsette i stillingen, jf. § 61 nr. 4 gjelder ikke for midlertidig tilsatte. Retten kan likevel, etter krav fra arbeidstakeren, bestemme at en midlertidig tilsatt kan fortsette i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort. »
(Voteringsutskrift kl. 15.25.52)
Videre var innstillet:
§ 58 A ny nr. 5 skal lyde:
Ved tvist om det foreligger lovlig midlertidig tilsetting i et bestående arbeidsforhold, får § 61 nr. 1 tilsvarende anvendelse.
Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at det foreligger midlertidig tilsetting i strid med § 58 A nr. 1, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlinger blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. For øvrig får § 61 nr. 2 annet, tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse.
Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger, kan arbeidstaker reise søksmål. Har det vært ført forhandlinger skal det med stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen.
Finner retten at det foreligger midlertidig tilsetting i strid med § 58 A nr. 1, skal retten etter krav fra arbeidstaker avsi dom i samsvar med dette. Arbeidstaker som gis medhold, kan kreve erstatning. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 62 annet ledd, annet punktum.
Har arbeidstakeren fratrådt etter at forhandlinger er krevd eller søksmål er reist, kommer reglene i denne paragrafs nr. 4 til anvendelse i den videre behandlingen av saken.
Presidenten: Høyre har her varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.18)
Videre var innstillet:
§ 61 nr. 1 skal lyde:
I søksmål om et arbeidsforhold består
eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder
lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov av 13. august 1915 nr. 6
om rettergangsmaaten for tvistemaal, men med de særregler som går fram av
paragrafen her og §§ 61 A, 61 B og 61 C. I søksmålet kan det også tas med
krav som står i sammenheng med eller kommer i stedet for de krav som kan
reises etter første punktum.
§ 77 nr. 4 skal lyde:
I forbindelse med tillatelse,
samtykke, dispensasjon eller andre enkeltvedtak kan Arbeidstilsynet sette
vilkår.
§ 77 nr. 5 skal lyde:
Dispensasjon fra lovens bestemmelser skal for å være gyldig gis skriftlig.
II.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om
ferie gjøres følgende endringer:
§ 9 nr. 2 annet ledd siste punktum skal lyde:
Det samme gjelder under permisjon som
fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av
arbeidsmiljøloven § 31 nr. 2 og 5.
§ 9 nr. 2 fjerde ledd skal lyde:
På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 31 nr. 3 eller 4 eller 32.
III.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Carl I Hagen (Frp) : I denne forbindelse er det vel naturlig å referere til § 31 tredje ledd i forretningsordenen:
« Dersom Odelstinget ved lovbehandling vedtar endringsforslag som ikke har vært komitebehandlet, skal komiteen som regel uttale seg om odelstingsvedtaket før det behandles i Lagtinget. »
Benkeforslag nr. 7 ble vedtatt og har ikke vært behandlet av komiteen. Det vil da være naturlig med en påminnelse til komiteen om at den bør vurdere å avgi en slik uttalelse med noen nærmere premissgivende synspunkter før Lagtingets behandling.
Presidenten: Presidenten oppfatter debatten slik at det er bred og samstemt oppfatning om dette forslaget, som vitterlig også ble enstemmig vedtatt. Jeg forutsetter at kommunalkomiteen i henhold til det Carl I Hagen nå helt riktig refererte til i forretningsordenens § 31 tredje ledd, aksepterer at man kan fastholde dette vedtaket som Odelstinget nå har gjort. - Det nikkes.
Ellers vil presidenten takke Carl I Hagen for å holde oppmerksomheten rettet mot Stortingets forretningsorden, som er en riktig bibel.
Presidenten: Under debatten om sak nr. 3 er det satt fram i alt 8 forslag. Det er forslagene nr. 1 - 6, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og det er forslagene nr. 7 og 8, fra Arild Lund på vegne av Høyre.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.v.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:
§ 3 overskriften skal lyde:
§ 3. Kommuneinndeling, Kommunenavn.
By.
§ 3 nytt nr. 5 skal lyde:
Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.
Departementet kan fravike bestemmelsen
i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det.
§ 8 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Valget holdes som forholdsvalg når
minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.
§ 9 nr. 1 fjerde og nytt femte punktum skal lyde:
Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år.
Nåværende § 9 nr. 1, femte punktum
blir nytt sjette punktum.
§ 11 nr. 2 første punktum skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget gir selv
bestemmelser om styrets sammensetning.
§ 11 nr. 4 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de samme organer eller personer som er tildelt valgkompetanse.
§ 14 nr. 2 annet punktum oppheves.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Regnskapsansvarlig for kommunal eller fylkeskommunal bedrift eller for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, er utelukket fra valg til styret for denne bedriften eller sammenslutningen. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, kan ikke velges til styret for sammenslutningen.
Nåværende § 14 nr. 3 blir nytt nr. 4.
§ 15 nr. 3 skal lyde:
Dersom det blir utferdiget siktelse
eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt i
straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og forholdet ifølge
siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for
kommunen eller fylkeskommunen, kan kommunestyret eller fylkestinget selv
vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig
avgjort.
§ 16 nytt nr. 5 skal lyde:
Er antallet varamedlemmer eller en
gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet
folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt
utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller
flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved
forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et
utilstrekkelig antall varamedlemmer. Myndigheten til å foreta
suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan
delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.
§ 18 nr. 2 skal lyde:
Forslag om innføring av parlamentarisk
styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller
fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves
ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform
kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets
konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det
andre året av den nye valgperioden tar til.
§ 18 nr. 3 første punktum skal lyde:
Kommunestyret eller fylkestinget kan
selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform med virkning fra tiden
etter neste kommunestyre- eller fylkestingsvalg.
§ 25 nr. 1 skal lyde:
Det skal i alle kommuner og
fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg -
administrasjonsutvalg - for behandling av saker som gjelder forholdet mellom
kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter
første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får
tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte.
§ 25 nr. 2 skal lyde:
Administrasjonsutvalget sammensettes
av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De
ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen.
§ 26 nr. 3 skal lyde:
Representanter for de ansatte har ikke
møterett i formannskap eller fylkesutvalg, i kontrollutvalg eller i organ
som behandler klagesaker etter forvaltningsloven § 28 andre ledd.
Representanter for de ansatte i revisjonen har likevel møte- og talerett i
kontrollutvalg når dette behandler saker som gjelder forholdet mellom
kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte i revisjonen.
§ 27 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget gjør
selv vedtak om opprettelse av slikt styre.
§ 27 nr. 1 nytt tredje punktum (tidligere andre punktum) skal lyde:
Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
« § 31 nr. 1 skal lyde:
Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av vedtak etter denne paragraf. »
Forslag nr. 2 lyder:
« § 31 nr. 3 skal lyde:
I saker hvor hensynet til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt gjør det nødvendig, skal behandlingen i folkevalgte organer skje for lukkede dører. Et folkevalgt organ kan, når det er nødvendig av hensyn til personvern eller andre tungtveiende private og offentlige interesser, gjøre vedtak om at saken skal behandles for lukkede dører. Som tungtveiende offentlige interesser kan regnes hensynet til rikets sikkerhet, hensynet til det offentliges økonomiske interesser i forhandlinger med private, hensynet til det offentliges partsinteresse i sivile søksmål, hensynet til gjennomføring av lovpålagte kontroll- og straffetiltak og hensynet til vern av forvaltningens kilder. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. »
Forslag nr. 3 lyder:
« § 31 nr. 4 skal lyde:
Vedtak om å lukke et møte krever minst tre firedels flertall blant de møtende representanter. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller organet vedtar det. »
Fremskrittspartiet har annonsert at de støtter forslagene.
(Voteringsutskrift kl.
15.30.29)
Videre var innstillet under I:
§ 31 nr. 5 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget selv kan
også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved
den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i
visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet
ikke selv skal treffe vedtak i saken.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
« § 31 nr. 5 oppheves.
§ 31 nr. 6 blir nytt nr. 5. »
Fremskrittspartiet støtter dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl.
15.31.05)
Arild Lund (H) (fra salen):
Jeg stemte feil, og det er grunn til å tro at noen så på meg.
Presidenten: Hvis Arild Lund var en viktig bjelleku, akter presidenten å ta voteringen på nytt.
(Voteringsutskrift kl.
15.32.09)
Videre var innstillet under I:
§ 38 nr. 2 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
Viser det seg ved opptellingen etter
nr. 1 at ett kjønn etter denne framgangsmåten vil få færre medlemmer enn det
som følger av disse regler, rykker kandidater fra det underrepresenterte
kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg
av folkevalgte organer som bare består av medlemmer av kommunestyre eller
fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse
reglene følges så langt det er mulig.
§ 38 nytt nr. 3 skal lyde:
Varamedlemmer velges på samme måte som bestemt for medlemmer i nr. 1 og 2 ovenfor.
Videre var innstillet under I:
§ 40 nr. 3 b) nytt andre punktum skal lyde:
Ved behandling av årsbudsjett,
økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum.
Presidenten: Her har Høyre varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
15.32.53)
Videre var innstillet under I:
§ 40 nr. 5 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over følgende forslag: Først over forslagene nr. 5 og 6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og deretter over forslagene nr. 7 og 8, fra Høyre.
Forslag nr. 5 lyder:
« § 44 nr. 4 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til økonomiplan skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. »
Forslag nr. 6 lyder:
« § 45 nr. 3 skal lyde:
Saksframlegg og forslag til årsbudsjett skal være utferdiget og offentlig minst tre uker før formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før behandling i kommunestyre og fylkesting. »
Fremskrittspartiet støtter forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.52)
Presidenten: Forslagene nr. 7 og 8, fra Høyre tas opp til votering.
Forslag nr. 7 lyder:
« § 44 nr. 4 andre punktum oppheves. »
Forslag nr. 8 lyder:
« § 45 nr. 3 andre punktum oppheves. »
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslagene subsidiært.
(Voteringsutskrift kl.
15.34.22)
Videre var innstillet under I:
§ 50 nr. 1 første og nytt andre punktum skal lyde:
En kommune eller fylkeskommune kan ta opp lån til egne kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld.
Lån til kapitalformål hvor kommunen eller fylkeskommunen ikke er eier, kan bare tas opp når:
| a. | lov eller stortingsbeslutning forutsetter kommunal eller fylkeskommunal finansiering, eller |
| b. | det
er gitt statlig tilsagn om refusjon av kommunal eller fylkeskommunal forskuttering. Det
kan ikke tas opp lån ut over refusjonens størrelse. |
§ 56 nr. 1 første punktum skal lyde:
Når en kommune eller fylkeskommune på
grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale
forfalt gjeld, plikter kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe vedtak
om betalingsinnstilling.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens gyldighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed.
II.
I lov av 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt gjøres følgende endring:
§ 45 siste ledd oppheves.
III.
I lov av 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endring:
§ 28 andre ledd første punktum skal lyde:
For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.
IV.
Ikraftsetting.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin
helhet bifaltes enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten om sak nr. 4 er det satt fram fire forslag. Det er forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Arild Lund på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i visse lover som
vedrører kommuner og fylkeskommuner.
I lov av 21. mai 1965 om skogbruk og
skogvern gjøres følgende endring:
§ 37 skal lyde:
Skogbestyrer for skoger tilhørende kommuner og fylkeskommuner.
Skogbestyreren skal i samarbeid med styret for skogen forestå skogens skjøtsel og drift etter forstlige og økonomiske linjer i overensstemmelse med skogbruksplanen for skogen. Skogbestyreren skal dessuten føre regnskapet for driften av skogen, hvor ikke annet blir bestemt. De nærmere bestemmelser om skogbestyrerens gjøremål fastsettes av kommunestyret, respektive fylkestinget.
I lov av 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 21 andre ledd skal lyde:
Den som har satt fram begjæringen, kan
påklage avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen er
klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt
organ.
§ 34 andre ledd skal lyde:
Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.
Nåværende andre ledd tredje, fjerde og femte punktum blir nytt tredje ledd. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
I lov av 19. juni 1970 nr. 69 om
offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjøres følgende endring:
§ 9 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Fylkesmannen er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ.
I lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endring:
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:
§§ 7-1, 7-2 og 7-3 oppheves.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Hvis ingen har innvendinger, voteres det samlet over disse forslagene. -
Forslag nr. 1 lyder:
« I lov av 19. november 1982 nr. 46 om helsetjenester i kommunene gjøres følgende endring:
§ 6-2 oppheves. »
Forslag nr. 2 lyder:
« I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endring:
§ 6-1 andre og tredje ledd oppheves. »
Forslag nr. 3 lyder:
« I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester gjøres følgende endring:
§ 2-3 oppheves.- »
(Voteringsutskrift kl.
15.37.04)
Videre var innstillet under I:
I lov av 20. desember 1985 nr. 108 om
folkebibliotek gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd skal lyde:
Det skal være et organisert samarbeid
mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Det skal være et organisert samarbeid
mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet
mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal
sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles
til rådighet for skolemyndighetene.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« I lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd skal lyde:
Det skal være et fast organisert
samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene. Samarbeidet skal
sikre at folkebibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for
skolebibliotekene og kommunenes skoleledelse.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Det skal være et fast organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler. Samarbeidet skal sikre at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for fylkeskommunens skoleledelse og skolemyndighetene. »
(Voteringsutskrift kl.
15.37.44)
Videre var innstillet:
II.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:95 (1995-1996) - forslag fra
stortingsrepresentant Carl I Hagen om lov om endringer i lov av 5. mai 1927
nr. 1 om arbeidstvister - avvises.
Presidenten: Under debatten om sak nr. 5 har Carl I Hagen på vegne av Fremskrittspartiet tatt opp følgende forslag:
« I lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres følgende endringer:
§ 35 punkt 6 annet og tredje punktum skal lyde:
Forkastes det, skal meldingen gi opplysning om antallet stemmer for og imot forslaget hos den enkelte arbeidsgiver og om antallet av stemmeberettigede. En arbeidsnedleggelse etter at et anbefalt forslag til ny tariffavtale er forkastet ved uravstemning må kun iverksettes hos arbeidsgivere hvor det var flertall for slik forkastelse. »
Det voteres alternativet mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet .
(Voteringsutskrift kl. 15.38.47)
Presidenten: Under debatten om sak nr. 6 har Anneliese Dørum på vegne av Arbeiderpartiet satt fram følgende forslag.
« Dok.nr.8:104 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Morten Lund om endring i lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, slik at sameiere i byfornyede boligsameier vil bli omfattet av ordningen om gjeldssanering selv om sameiet ikke tidligere har vært organisert som borettslag - bifalles ikke. »
Det voteres over forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.23)
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:104 (1995-1996) - forslag fra
stortingsrepresentantene Eva Lian og Morten Lund om endring i lov av 1. mars
1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, slik at sameiere i byfornyede
boligsameier vil bli omfattet av ordningen om gjeldssanering selv om sameiet
ikke tidligere har vært organisert som borettslag - oversendes Regjeringen
for oppfølging.
Presidenten: Den refererte innstilling blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Hermed har Odelstinget votert over sakene nr. 1 - 6, og formiddagens møte er over. Nytt møte settes kl. 18 for behandling av de resterende saker på dagens kart.