Videre var innstillet:

§ 14 første og nytt annet ledd skal lyde:

       Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd første, annet og tredje punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. Vedtak som Forbrukerombudet treffer om forbud som er nevnt i § 12 første ledd første og annet punktum, kan også rettes mot medvirkere, jf. § 12 annet ledd.

       Forbrukerombudet kan også treffe vedtak som nevnt i første ledd dersom ombudet anser markedsføringen eller avtalevilkåret i det vesentlige identisk med markedsføring eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

       Bestemmelsens annet, tredje og fjerde ledd, blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

       Presidenten: Representanten Roy N Wetterstad ønsker å stemme mot.

       Videre var innstillet:

§ 17 første og annet ledd skal lyde:

       Den som forsettlig overtrer §§ 2-9 i denne lov eller vedtak som er gjort i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

       Uaktsom overtredelse av §§ 2 og 3 og vedtak som er gjort i medhold av denne lov straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.

       Presidenten: Her ønsker Høyre og representanten Roy N Wetterstad å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 18.41.32)

       Videre var innstillet:

§ 20 annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsen i denne lovs § 9 a får ikke anvendelse på innholdet i vilkår om priser, rabatter, bonuser og avanser.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om kjøttproduksjon.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1 Formål

       Formålet med loven her er å sikre at produksjon av slaktedyr, slakt og ferskt kjøtt foregår på en slik måte at kravet til helse, kvalitet og redelighet, blir ivaretatt langs hele produksjonskjeden.

       Videre skal det ved tilsyn på slakterier sikres at gjeldende bestemmelser om dyrevern og dyrehelse overholdes.

§ 2 Virkeområde

       Loven gjelder for:

       Unntatt fra loven her er nedskjæring m.v. og lagring av kjøtt i detaljleddet, for direkte salg til forbruker, herunder kantiner, sykehus, skoler, restauranter o.l.

       Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder bestemmelsene bare ferskt kjøtt som er bestemt til folkemat.

§ 3 Definisjoner

       I loven her menes med:

       Kapittel II. Produksjon av slaktedyr

§ 4 Undersøkelser av slaktedyrbesetninger

       Departementet kan utfra næringsmiddelhensynet, jf. § 1, gi forskrifter om undersøkelser og prøvetaking av slaktedyr og registrering og innsamling av opplysninger om slaktedyrbesetninger, herunder bestemmelser om innsamling og innrapportering av opplysninger vedrørende besetningens helsemessige tilstand, merking av dyr, samt uttak av prøver fra dyr og produkter for undersøkelse av sjukdommer, sjukelige forandringer eller reststoffer.

§ 5 Krav til slaktedyr

       Dyr som skal slaktes skal ikke være forurenset, lide av sjukdom, inneholde rester av medisiner, forurensninger eller smittestoff og heller ikke ha andre stoffer i eller på kroppen som kan medføre helsefare ved konsum av kjøtt. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser om dette.

       Departementet kan videre forby bruk av visse stoffer og medikamenter til slaktedyr, herunder stoffer og medikamenter til annet enn terapeutisk bruk.

Kapittel III. Krav til virksomheter m.v.

§ 6 Autorisasjon, godkjenning og registrering

       Virksomhet etter loven her kan bare utføres etter autorisasjon eller godkjenning av departementet.

       Autorisasjon eller godkjenning kan trekkes tilbake hvis virksomheten ikke fyller fastsatte vilkår, eller forutsetningene for autorisasjon eller godkjenning endres vesentlig.

       Departementet kan gi forskrifter om autorisasjon og godkjenning.

       Videre var innstillet:

§ 7 Slakting under særlige forhold

       Eier eller bruker av eiendommer hvor hold av slaktedyr er tillatt, kan slakte egne dyr til bruk i egen husholdning uten autorisasjon eller godkjenning etter § 6.

       Departementet kan gi forskrifter om slakting og frambud direkte til forbruker til bruk i dennes private husholdning.

       Nødslakting kan utføres utenfor godkjent eller autorisert virksomhet. Departementet kan gi forskrifter om hygienemessige krav til slik slakting.

       Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

« § 7 annet ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om slakting hjemme for salg videre til slakteri/forbruker der transporttid og -måte krever dette av dyrevernhensyn. »

       (Voteringsutskrift kl. 18.43.09)

       Videre var innstillet:

§ 8 Hygiene

       Virksomhet som omfattes av denne lov skal foregå på en hygienisk forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift fastsette krav til virksomhetens innretninger og utstyr, driftsrutiner, rengjørings- og desinfeksjonsmidler og produksjonsutstyr for øvrig, samt krav til og kontroll med personalets helse og hygiene.

       Videre var innstillet:

§ 9 Tilsyn og kjøttkontroll

       Virksomheter skal legge forholdene til rette for gjennomføring av tilsyn og kjøttkontroll. Nødvendige lokaler og innretninger m.v. skal stilles til vederlagsfri disposisjon for tilsynsmyndigheten.

       Produsenter av slaktedyr og virksomheter omfattet av denne lov skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi alle opplysninger som har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.

       Presidenten: Til første ledd annet punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       « § 9 første ledd annet punktum skal lyde:

       Nødvendige lokaler og innretninger m.v. skal stilles til disposisjon for tilsynsmyndigheten. »

       (Voteringsutskrift kl. 18.43.50)

       Videre var innstillet:

§ 10 Transport

       Transport av ferskt kjøtt skal skje på en hygienisk forsvarlig måte. Departementet kan gi nærmere forskrifter om transport av ferskt kjøtt.

       Videre var innstillet:
Kapittel IV. Krav til tilvirkning og frambud av ferskt kjøtt

§ 11 Kjøttkontroll

       Alt kjøtt som skal frambys til folkemat, skal være undersøkt og godkjent av tilsynsmyndigheten. Ferskt kjøtt som finnes egnet som folkemat skal godkjennes og påføres stempelmerke. Dyr som ved levendedyr-kontroll er funnet uegnet til slakting, kan kreves avlivet og uskadeliggjort, slik at det ikke utgjør noen smittefare for dyr eller mennesker. Ferskt kjøtt som er funnet uegnet til folkemat eller annen anvendelse skal kasseres og uskadeliggjøres.

       Den som eier eller framstiller kjøtt til kontroll, kan klage på vedtak etter første ledd. Klagen må i tilfelle framsettes straks.

       Departementet kan i forskrifter gi virksomheter rett til på særlige vilkår å bistå ved visse deler av kjøttkontrollen.

       Det er forbudt å produsere og framby ferskt kjøtt som ved vanlig bruk kan representere helsefare eller av annen årsak ansees uegnet til folkemat.

       Presidenten: Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot tredje ledd.

       Videre var innstillet:

§ 12 Import og eksport av ferskt kjøtt

       Importør av ferskt kjøtt skal være registrert av departementet.

       Departementet kan fastsette nærmere betingelser for import og eksport av ferskt kjøtt.

       Departementet kan forby import og eksport av ferskt kjøtt som ikke oppfyller kravene gitt i eller i medhold av denne lov.

       Kapittel V. Tilsyn m.v.

§ 13 Tilsynsmyndigheten

       Departementet fører tilsyn med virksomhetene, utfører kjøttkontroll og fatter nødvendige vedtak for å sikre gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og skal påse at gjeldende bestemmelser om dyrevern og dyrehelse i slakterier overholdes.

       Departementet kan pålegge det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet å føre tilsyn og fatte vedtak som nevnt i første ledd. Det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet plikter i så fall å sørge for at oppgavene utføres av en tilsynsveterinær.

       Videre var innstillet:

§ 14 Tilgang til informasjon m.v.

       Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til virksomheter og transportmidler som omfattes av loven her. Tilsynsmyndighetene kan kreve seg forelagt alle opplysninger, herunder forretningsbøker og lignende papirer, som finnes nødvendig for å gjennomføre tilsynet.

       Tilsynsmyndigheten kan som ledd i kontrollen vederlagsfritt utta prøver.

       Politi og tollvesen skal være behjelpelig med å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

       Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner m.v. når dette er forutsatt i internasjonale bindende avtaler som Norge har sluttet seg til. Som ledd i slike avtaler, kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske myndigheter som er underlagt regler om taushetsplikt tilsvarende norske myndigheter.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot fjerde ledd.

       Videre var innstillet:

§ 15 Registrering av data

       Tilsynsmyndigheten kan opprette eller knytte seg til eksisterende dataregister for opplysninger om virksomheter og om slaktedyrsbesetningers helsetilstand, som anses nødvendig for å sikre at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven her overholdes.

       Registeret kan inneholde følgende type opplysninger:

       Tilsynsmyndigheten skal sørge for at det iverksettes tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, datakvalitet og tilgjengelighet for opplysninger og registre.

       Kapittel VI. Håndheving, sanksjoner, ikrafttredelse m.m.

§ 16 Stenging, forbud mot frambud, beslagleggelse m.v.

       Oppstår det i virksomheten forhold som medfører eller kan medføre fare for helseskade, kan hele eller deler av virksomheten stenges inntil forholdene er rettet. Stenging kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

       Ferskt kjøtt som ikke oppfyller krav i eller i medhold av denne lov, kan forbys frambudt, importert eller eksportert.

       Ferskt kjøtt som anses helseskadelig, kan beslaglegges eller destrueres.

§ 17 Avgift og gebyr

       Departementet kan gi forskrifter om at virksomheter omfattet av loven skal betale avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll som utføres etter loven. Departementet kan også gi forskrifter om betaling av gebyr for særlige ytelser og ekspedisjoner, herunder autorisasjoner, registreringer, undersøkelser, attester og godkjenninger innenfor lovens område.

       Avgifter og gebyrer er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 18 Internkontrollsystem

       Departementet kan gi forskrifter om internkontroll og internkontrollsystem for å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov overholdes.

§ 19 Tvangsmulkt

       Virksomhet eller innehaver av virksomhet som oversitter frist for oppfyllelse av pålegg gitt i medhold av denne lov kan ilegges tvangsmulkt i form av en løpende dagsmulkt eller engangsmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 20 Utferdigelse av nærmere bestemmelser

       Departementet kan gi forskrifter som er nødvendig for å sikre gjennomføringen av denne lov.

§ 21 Straff

       Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser eller pålegg gitt i denne lov eller i medhold av denne lov straffes virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten samt arbeidstaker, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler.

       Medvirkning straffes på samme måte.

§ 22 Ikrafttredelse

       Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll. Forskrifter og regler gitt med hjemmel i lov av 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll gjelder i den grad de ikke strider mot bestemmelser i loven her.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endring i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.

       I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 505.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 1 annet ledd lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 480. »

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

       § 8 første ledd første punktum skal lyde:

       Det skal betales 4 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds- og byrett.

       § 8 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 20 ganger rettsgebyret. »

       Videre var innstillet:
II.

       Endringen trer i kraft 1. januar 1997.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (TRIPS-avtalen).

       I lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres følgende endringer:

§ 14 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       I tilfeller som nevnt i første ledd nr 4 til 8 kan registrering likevel skje når innehaveren av den eldre rett samtykker, og det ikke foreligger annen registreringshindring.

       For vin og brennevin kan det ikke registreres varemerker som består av eller inneholder geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser med mindre varen har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker.

§ 29 første punktum skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, på nærmere fastsatte vilkår skal kunne registreres her i riket således som det er gyldig registrert i den fremmede stat.

       I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) skal i kapittel V etter § 40 ny overskrift og ny § 41 lyde:

       Tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter

       § 41

       I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollvesenet om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til vareeieren, underrettes tollvesenet først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollvesenet til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

       Når tollvesenet har mottatt underretning fra namsretten om at det skal holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal det søke å avdekke slike varer som det får til tollbehandling. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tollvesenets kontroll av varer som skal tilbakeholdes til sikring av immaterialrettigheter.

       Når tollvesenet har avdekket varer som det skal holde tilbake, skal det straks gi varsel om dette til namsretten, saksøkeren, vareeieren og i tilfelle den som representerer vareeieren overfor tollvesenet eller som på vareeierens vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil namsretten eller saksøkeren bestemmer annet eller namsretten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort.

       Dersom retten mottar melding fra tollvesenet om at det har til tollbehandling varer som ikke skal frigjøres, skal retten straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot vareeieren om det krav forføyningen skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Namsretten kan etter begjæring beslutte at en part skal ha adgang til å undersøke varene hos tollvesenet. Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-10.

       Tollvesenets tilbakehold av varene fritar ikke vareeieren fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon for varene og til å betale toll, avgifter og omkostninger. Saksøkeren er ansvarlig ved siden av vareeieren for skyldig lagerleie, og skal varsles etter § 47 annet ledd på samme måte som vareeieren før varen kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie. For øvrig kan varen ikke tvangsselges etter §§ 30, 47 og 53 før den kan frigjøres.

       Opphever retten forføyningen eller treffer den avgjørelse om at forføyningen er falt bort, skal den underrette tollvesenet om det når avgjørelsen er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-12 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort.

       I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

       § 13 skal lyde:

       En søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.

       § 14 oppheves.

       § 19 annet ledd skal lyde:

       Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, kan patentkravene ikke endres slik at patentvernets omfang utvides.

§ 46 skal lyde:

       Innehaveren av et patent på en oppfinnelse hvis utnyttelse er avhengig av et patent som tilhører en annen, kan få tvangslisens til å utnytte den oppfinnelsen som beskyttes av det sistnevnte patentet når den førstnevnte oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til den sistnevnte oppfinnelsen.

       Innehaveren av patentet på den oppfinnelsen som tvangslisensen gjelder, har rett til å få tvangslisens på rimelige vilkår til å utnytte den andre oppfinnelsen.

§ 49 skal lyde:

       Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige vilkår ved avtale, og som kan antas å være i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.

       En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.

       En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det avhengige patentet.

       For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller for å avhjelpe virkningene av en atferd som ved dom eller forvaltningsvedtak er fastslått å være konkurranseskadelig.

       I lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

       Uriktige geografiske betegnelser for vin og brennevin

       Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som « slag », « type », « imitasjon » e l.

       Nåværende § 9 blir ny § 8 a.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

       Overtredelse av §§ 7, 8 eller 8 a påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring.

       I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 15-3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Dersom begjæringen gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan begjæringen også settes fram for namsretten på det stedet hvor godet eller gjenstanden er eller ventes å komme i nær fremtid.

§ 15-13 skal lyde:

       Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter

       Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf tolloven § 1 nr 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel av varen vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet. Retten kan beslutte dette selv om vareeieren er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollvesenet holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får vareeieren stilling som saksøkt.

       For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven § 41. § 15-9 gjelder ikke.

       Nåværende § 15-13 blir ny § 15-14.

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Lov

       om endringer i lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

       I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

       Ny § 8 a skal lyde:

       § 8 a. Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon

       Dersom det foreligger en massefluktsituasjon, kan Kongen i statsråd beslutte at bestemmelsene i denne paragrafen får anvendelse. Kongen i statsråd beslutter også når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse etter annet ledd skal bortfalle.

       Utlending som omfattes av massefluktsituasjonen og som kommer til riket eller er her når denne paragrafen får anvendelse, kan etter søknad gis beskyttelse på grunnlag av en gruppevurdering (kollektiv beskyttelse). Dette innebærer at utlendingen gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 8 annet ledd. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.

       Tillatelsen kan fornyes eller forlenges i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse. Deretter kan det gis tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Etter ett år med slik tillatelse skal det gis bosettingstillatelse dersom vilkårene for å inneha tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. § 12.

       Søknad om asyl fra utlending som nevnt i annet ledd, kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse. Når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, jf. første ledd, eller det er gått tre år siden søkeren første gang fikk tillatelse, skal søkeren informeres om at asylsøknaden bare tas under behandling dersom søkeren innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir ønske om dette.

       Vedtak om tillatelse og om å stille søknad om asyl i bero treffes av Utlendingsdirektoratet. Direktoratet kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse og stille søknad om asyl i bero.

       Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.

       Presidenten: Til annet ledd andre punktum, tredje ledd første punktum og fjerde ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

       § 8 a annet ledd andre punktum skal lyde:

       Dette innebærer at utlendingen gis flyktningestatus etter FNs flyktningekonvensjon eller arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 8 annet ledd.

       § 8 a tredje ledd første punktum skal lyde:

       Tillatelsen kan fornyes eller forlenges i inntil to år fra det tidspunktet søkeren første gang fikk tillatelse. »

       § 8 a fjerde ledd skal lyde:

       Søknad om asyl fra utlending som nevnt i annet ledd kan stilles i bero i inntil to år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse. Når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, jf. første ledd, eller det er gått to år siden søkeren første gang fikk tillatelse, skal søkeren informeres om at asylsøknaden bare tas under behandling dersom søkeren innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir ønske om dette. »

       Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme mot hele paragrafen.

       Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 18.53.42)

       Videre var innstillet:

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet. § 11 tredje ledd gjelder tilsvarende ved søknader om bosettingstillatelse.

       § 13 nytt annet punktum skal lyde:

       Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet.

       Presidenten: Rød Valgallianse ønsker å stemme imot.

       Videre var innstillet:

§ 17 siste ledd skal lyde:

       Etter anmodning av asylsøker kan Utlendingsdirektoratet gi vedkommende oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. Etter anmodning kan Utlendingsdirektoratet også gi midlertidig oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse til asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slike vedtak.

       Presidenten: Til § 17 siste ledd annet punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « § 17 siste ledd annet punktum skal lyde:

       Etter anmodning skal som hovedregel Utlendingsdirektoratet også gi midlertidig oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse til asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes. »

       Rød Valgallianse støtter forslaget, men vil stemme mot innstillingen.

       Det voteres først over komiteens innstilling til § 17 siste ledd første punktum, og deretter alternativt mellom komiteens innstilling § 17 siste ledd annet punktum og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og så over komiteens innstilling til § 17 siste ledd tredje punktum.

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 17 siste ledd første punktum bifaltes mot 1 stemme.

2.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 17 siste ledd annet punktum og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 45 mot 30 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.55.08)

3.	Komiteens innstilling til § 17 siste ledd tredje punktum bifaltes mot 1 stemme.

      

       Presidenten: Presidenten vil så ta opp til votering forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, til nytt fjerde og femte punktum i § 17 siste ledd. Forslaget lyder:

       « § 17 siste ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

       Dersom asylsøker har innehatt midlertidig oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse innvilget i samsvar med annet punktum i to år, kan det gis tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Etter ett år med slik tillatelse skal det gis bosettingstillatelse dersom vilkårene for å inneha tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. § 12. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 39 mot 36 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 18.55.41)

      

       Videre var innstillet:

§ 18 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet.

§ 27 annet ledd skal lyde:

       7-dagersfristen anses overholdt dersom sak om bortvisning er reist innen 7 dager.

§ 28 første ledd skal lyde:

       Utlending kan bortvises etter reglene i § 27 første ledd også etter utløpet av 7-dagersfristen.

       Presidenten: Rød Valgallianse ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

      

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 6, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « Ny andre setning i § 29, pkt. b skal lyde:

       « Det er et vilkår at utlendingen representerer en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, som normalt innebærer at det må foreligge forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå ny straffbar handling ». »

Votering:
Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt.

      

       Videre var innstillet:

§ 31 skal lyde:

       § 31. Vedtaksmyndighet og saksforberedelse

       Vedtak om bortvisning etter § 27 første ledd bokstavene a til f treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger. Vedtak ellers etter kapitlet her treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge vedtaksmyndighet etter § 28 til politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.

       Sak som skal avgjøres av Utlendingsdirektoratet, forberedes av politiet. Finner politiet at det foreligger grunn til å bortvise eller utvise utlending, sendes saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

       Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme mot første ledd tredje punktum, mens Rød Valgallianse er mot hele paragrafen.

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 31 første ledd første og annet punktum bifaltes mot 1 stemme.

2.	Komiteens innstilling til § 31 første ledd tredje punktum bifaltes med 45 mot 30 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.56.51)

3.	Komiteens innstilling til § 31 annet ledd bifaltes mot 1 stemme.

      

       Videre var innstillet:

§ 47 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller med begge deler straffes den som

a.	forsettlig eller uaktsomt overtrer loven her, eller forskrifter, forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av loven; eller

b.	forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven.

       Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes den som

a.	forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven; eller

b.	forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for sak etter loven, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon; eller

c.	forsettlig ved falske forespeilinger eller lignende utilbørlig adferd forleder utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her; eller

d.	overlater til en annen pass, reisebevis for flyktning, annet reisedokument eller liknende dokument som kan bli brukt som reisedokument, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av utlending til å reise inn i riket eller til annen stat.

       Med bøter eller med fengsel inntil 5 år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat.

       Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme mot annet ledd bokstav d).

       Til nytt tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

« § 47 tredje ledd skal lyde:

       Med bøter eller med fengsel inntil 5 år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på mot betaling å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til en annen stat. »

       Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot dette ledd. Rød Valgallianse er imot alle endringsforslag under denne paragrafen.

       Det voteres først over innstillingens første ledd og annet ledd bokstavene a), b) og c).

Votering:

       Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

       Presidenten: Det voteres så over innstillingens annet ledd bokstav d).

       For rettledningens skyld skal Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse stemme mot.

Votering:

       Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 30 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.57.59)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, til tredje ledd.

Votering:

       Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 49 mot 26 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 18.58.21)

       Presidenten: Det voteres så over innstillingen til nytt tredje ledd. Her vil Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse stemme imot.

Votering:

       Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.

      

       Videre var innstillet under § 47:

       Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 50 første og annet ledd skal lyde:

       Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 3 måneder, eller inntil 6 måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.

       Utlending som omfattes av EØS-avtalen og som tar opphold eller arbeid i riket utover tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om oppholdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til myndighetene.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 7, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « § 50 første og annet ledd skal lyde:

       « Utlending kan uten arbeidstillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 3 måneder, eller inntil 6 måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.

       Utlending som tar opphold eller arbeid i riket utover tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om oppholdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til myndighetene ». »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rød Valgallianse bifaltes innstillingen mot 1 stemme.

      

       Videre var innstillet:

       § 57 annet og tredje ledd skal lyde:

       Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a og b treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger. Vedtak om bortvisning etter bokstavene c og d treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å treffe vedtak om bortvisning etter bokstav c til politimesteren eller den politimesteren bemyndiger. 7-dagersfristen anses overholdt dersom sak om bortvisning er reist innen 7 dager.

       Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er reist innen 7 dager, kan utlending som omfattes av EØS-avtalen og som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i første ledd bokstavene b, c og d. Kongen kan ved forskrift legge vedtaksmyndighet til politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.

       Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme mot annet ledd tredje punktum samt tredje ledd annet punktum. Rød Valgallianse er imot hele paragrafen.

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 57 annet ledd første og annet punktum bifaltes mot 1 stemme.

2.	Komiteens innstilling til § 57 annet ledd tredje punktum bifaltes med 43 mot 30 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.59.46)

3.	Komiteens innstilling til § 57 tredje ledd første punktum bifaltes mot 1 stemme.

4.	Komiteens innstilling til § 57 tredje ledd annet punktum bifaltes med 46 mot 29 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 19.00.36)

      

       Videre var innstillet:

§ 58 første ledd bokstavene a og b skal lyde:

       Utlending som omfattes av EØS-avtalen kan utvises når

a.	utlendingen ikke fyller vilkårene for opphold etter §§ 51 til 53,

b.

utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Det er et vilkår at utlendingen representerer en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, som normalt innebærer at det må foreligge forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå ny straffbar handling. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,

       Presidenten: RV er imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

      

       Videre var innstillet:

       II.

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, framsatt av Jorunn Ringstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

« II.

Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen i § 17 trer i kraft straks. »

       RV støtter forslaget.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 45 mot 30 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 19.01.16)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 1 stemme.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:
B.

       Stortinget ber Regjeringa leggja fram eit forslag om å etablera ei Flyktningnemnd, i tråd med fleirtalet sine merknader i Innst.O.nr.24 (1996-1997).

       Presidenten: Komiteens innstilling under B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Sak nr. 6 tas opp til votering.

       Under debatten har Marit Tingelstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet satt fram det forslag som er inntatt i innstillingen på side 11.

---

Votering i sak nr. 6

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

      

---

lov

       om endringar i lov av 1. mars 1985 nr. 3

       om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).

I.

       I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) vert det gjort desse endringane:

      

§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:

       I manntallet innføres de som den 31. mars i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen, og som har stemmerett etter § 3.

§ 5 andre ledd andre punktum held opp å gjelde.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

       De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til riket etter 31. mars, skal - når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen - manntallsføres i den kommunen de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen senest kl. 15 dagen før det møte som er nevnt i § 9 første ledd.

§ 5 femte ledd andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder stemmeberettigede som flytter inn i riket etter 31. mars, når de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket.

§ 6 første punktum skal lyde:

       Valgstyret sørger for at det senest 10. mai i valgåret er satt opp et utkast til manntall.

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

       Det utkast til manntall valgstyret har latt utarbeide, jf. § 6, skal i tiden fra og med den 11. mai til og med den 24. mai i valgåret ligge ute til alminnelig ettersyn på de steder som valgstyret bestemmer.

§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret sørger for at politiske partier og andre grupper som stiller liste ved valget, får et gratis eksemplar av manntallsutkastet, dersom de har satt frem skriftlig krav om dette til valgstyret senest 15. april i valgåret.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

       Klager over manntallet må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 den 24. mai i valgåret.

§ 9 første ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret skal senest den 1. juni i valgåret avholde møte for å avsi kjennelser om innføringer og strykninger i manntallet.

Ny § 9 a skal lyde:

       Det utstedes valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen).

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om produksjon og utsendelse av valgkort, herunder om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjonen og utsendelsen.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Valgstyret kan bestemme at manntallet skal ligge ute til ettersyn etter at kjennelsesmøtet er avholdt.

§ 17 sjette ledd skal lyde:

       Søknad om registrering må være kommet inn til notarius publicus senest 1. februar i valgåret for at registreringen skal ha virkning ved valget.

§ 25 nr. 1 bokstav a første punktum skal lyde:

       Det må være innlevert senest 31. mars i valgåret.

§ 25 nr. 3 andre punktum skal lyde:

       Dersom en kandidat til fylkestingsvalg/kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket/kommunen 31. mars i valgåret, må det også ligge ved en erklæring fra vedkommende om at så vil være tilfellet innen valgdagen.

§ 25 nr. 4 andre punktum skal lyde:

       Erklæring om tilbakekallelse av listeforslag må være innlevert senest 20. april i valgåret.

§ 26 nr. 2 første ledd andre punktum skal lyde:

       Senest den 1. juni i valgåret skal fylkesvalgstyret/valgstyret i eller ved sitt lokale slå opp bekreftede avskrifter av de godkjente forslag som offisielle valglister, hver liste med en overskrift som nevner hvilket valg og hvilket fylke/hvilken kommune den gjelder, tidspunktet for valget, det parti eller den gruppe listen utgår fra og tillitsmannens navn.

§ 26 nr. 3 skal lyde:

       Fylkesvalgstyret sørger i god tid før 15. juli for at det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i fylket til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene. Fylkesvalgstyret skal oversende et tilstrekkelig antall av disse stemmesedlene til bruk ved forhåndsstemmegivningen til Posten Norge BA. Stemmesedlene ved stortingsvalg skal være hvite, og stemmesedlene ved fylkestingsvalg skal være blå. Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene blir trykt et tilstrekkelig antall hvite stemmesedler av alle godkjente valglister i kommunen. Valgstyret skal oversende et tilstrekkelig antall av disse stemmesedlene til bruk ved forhåndsstemmegivningen til Posten Norge BA. Stemmesedlene må være enslydende med en offisiell valgliste og ha en overskrift som denne - valgtid, fylke/kommune og navnene på tillitsmannen og forslagsstillerne behøver likevel ikke være tatt med. Likeledes skal fylkesvalgstyret ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørge for at valgstyrene i fylket blir utstyrt med et tilstrekkelig antall blanke stemmesedler, av samme farge som de trykte stemmesedler. Tillitsmannen for den enkelte valgliste kan utover det antall som trykkes til bruk for velgerne, for egen regning kreve å få det antall stemmesedler han ønsker. Krav om dette må i tilfelle fremsettes skriftlig innen den frist fylkesvalgstyret/valgstyret fastsetter.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om innholdet og utformingen av trykte stemmesedler, herunder om veiledning for velgerne om fremgangsmåten ved valget og om trykningstekniske metoder som kan lette behandlingen og opptellingen av stemmesedlene. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om sortering og pakking eller annen praktisk tilrettelegging av trykte stemmesedler med godkjent valgliste til bruk ved forhåndsstemmegivningen.

§ 27 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndelingen må være gjort senest 28. februar i valgåret.

§ 30 første ledd skal lyde:

       En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, hos en som er stemmemottaker etter § 32.

§ 30 nytt andre ledd skal lyde:

       Velgeren må medbringe valgkort for å kunne forhåndsstemme innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen).

I § 30 blir gjeldande første ledd andre punktum nytt tredje ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 31 skal lyde:

       Forhåndsstemmegivning skal starte 15. juli i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn siste fredag før valget.

       Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende innen utgangen av første tirsdag etter valgdagen. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « § 31 skal lyde:

       Forhåndsstemmegivningen skal starte 15. juli i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn siste lørdag før valget.

       Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende innen kl. 16 første onsdag etter valgdagen. Stemmemottaker er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 39 mot 24 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 19.21.12)

      

       Videre var innstillet:

§ 32 bokstav a skal lyde:

a)	Stemmemottakere oppnevnt av Posten Norge BA blant tilsatte på postkontor og i landposttjenesten.

§ 33 første ledd skal lyde:

       Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker etter § 32.

§ 33 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

       Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute. Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav b foregår der sysselmannen har bestemt.

I § 33 blir gjeldande første ledd andre til sjette punktum nytt andre ledd tredje til sjuande punktum.

§ 33 tredje ledd skal lyde:

       I samråd med Posten Norge BA bestemmer valgstyret når og på hvilke institusjoner Posten Norge BA skal motta forhåndsstemmer. Valgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivning på institusjon som nevnt. Stemmegivning på slik institusjon skal også kunngjøres ved oppslag på institusjonen.

§ 33 fjerde ledd skal lyde:

       Stemmemottaker på institusjon skal på forhånd drøfte ordningen av stemmegivningen der med institusjonens ledelse.

§ 33 sjette ledd held opp å gjelde.

§ 34 skal lyde:

       Stemmegivningen foregår slik:

1.	Stemmemottakeren gjør velgeren kjent med reglene for stemmegivningen og skaffer ham, om han ønsker det, de nødvendige skrivesaker.

2.	Stemmemottakeren gir velgeren en stemmeseddelkonvolutt.

       Når stemmegivningen foregår etter § 32 bokstav a, skal stemmemottakeren gi til velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget. Velgere som ikke har stemmerett i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg og i kommunen ved kommunestyrevalg, skal få utlevert en stemmeseddel for hvert registrert parti som stiller liste ved valget, og som bare lyder på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. I tillegg skal velgeren få utlevert en blank, hvit stemmeseddel ved kommunestyrevalg og stortingsvalg og en blank, blå stemmeseddel ved fylkestingsvalg. Stemmemottakeren må ikke i noe tilfelle ta tilbake noen av de utleverte stemmesedler som velgeren ikke har brukt.

       Velgeren legger selv stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten i enerom og usett. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg legges en stemmeseddel for hvert valg i samme stemmeseddelkonvolutt. Ved stemmegivning for landpostbud og på pasientrom gjelder kravet om at stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, i den utstrekning det lar seg gjøre.

3.

Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav a, gir velgeren stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i en slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, skal stemmemottakeren bevitne dette ved påtegning på valgkortet. Stemmemottakeren legger deretter stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt som han kleber igjen og legger i en forseglet urne i velgerens påsyn.

       Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten. Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn og nøyaktige adresse på hjemstedet 31. mars i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen. Ved stemmegivning i overvær av stemmemottaker nevnt i § 32 bokstav e og f trengs ingen stedsangivelse, men fartøyets/innretningens navn og eier skal påføres. Videre påfører stemmemottakeren bevitnelse om at bestemmelsene i nr. 1 og nr. 2 siste ledd og nr. 3 andre ledd andre punktum er iakttatt, og om stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, bevitner stemmemottakeren dette ved påtegning på omslagskovolutten. Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten. Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som egenhendig bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten.

4.	Stemmemottakeren sender forhåndsstemmegivningen på hurtigste betryggende måte til vedkommende valgstyre.

       Valgstyrets leder skal i en bok, som føres i samsvar med skjema fastsatt av departementet, føre inn de mottatte forhåndsstemmer i nummerrekkefølge med angivelse av tiden når han mottok dem. Det tilsvarende nummer setter han på omslagskonvolutten, som han ikke skal åpne. Når valgstyret skal begynne å åpne og behandle disse forhåndsstemmene, skal lederen legge frem den nevnte boken og alle de brev, jf. § 36, som er innført før valgtinget.

5.

Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom. Valgfunksjonærer må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedler.

       Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som beskrevet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.

§ 34 a nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Velgeren påfører omslagskonvolutten sitt fulle navn og nøyaktige adresse pr. 31. mars i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen.

§ 35 nr. 2 skal lyde:

       Enhver stemmemottaker utenriks, på Svalbard og Jan Mayen skal straks gi vedkommende valgstyre telegrafisk underretning dersom han får vite at noen velger som har avgitt stemme hos ham, er avgått ved døden før valget.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 36 skal lyde:

1.

Stemmeberettigede som oppholder seg i Norge, unntatt Svalbard og Jan Mayen, og som ikke har mulighet til å avgi forhåndsstemme til landpostbud, kan, dersom de er syke eller uføre og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen, avgi forhåndsstemme til en stemmemottaker der de oppholder seg, i samsvar med reglene nedenfor. For øvrig gjelder reglene om forhåndsstemmer i denne lov. Reglene nedenfor gjelder likevel ikke for stemmeberettigede som oppholder seg på institusjon hvor det etter vedtak av valgstyret avholdes forhåndsstemmegivning etter §§ 30-34.

2.

Den stemmeberettigede må i brev til valgstyret i oppholdskommunen sette frem krav om å få avgi stemme der han oppholder seg. I brevet må opplyses hans fulle navn og nøyaktig adresse, fødselsår og -dato, og at han er syk eller ufør og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen.

3.

Sammen med brevet som nevnt i nr. 2 må det sendes en skriftlig erklæring - egenhendig underskrevet av en person som har fylt 14 år - om at han kjenner den stemmeberettigede og at han kan bekrefte at vedkommende er syk eller ufør og av den grunn ikke vil være i stand til å møte frem i et valglokale på valgdagen. En slik person kan også skrive under på brevet som nevnt i nr. 2 med sitt eget navn på vegne av velgeren.

4.	Brev og erklæring som nevnt i nr. 2 og 3 må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 den nest siste fredagen før valgdagen.

5.

Valgstyret sørger for at det på hvert brev m.m. som kommer inn, straks blir notert dato og klokkeslett for mottakelsen, sammen med mottakerens signatur. Det skal kontrolleres at vilkårene etter nr. 2, 3 og 4 er oppfylt. Er vilkårene ikke oppfylt, skal den stemmeberettigede straks underrettes om dette, og om hva mangelen består i. Er fristen etter nr. 4 ennå ikke utløpt, skal det samtidig opplyses at mangelen kan rettes innen fristens utløp. Opplysninger som fins i kommunens folkeregister, plikter valgstyret å sørge for blir innhentet og føyd til i innkomne brev dersom dette er nødvendig for at de lovbestemte vilkår skal oppfylles. Ut over dette kan det ikke rettes eller føyes til noe i de brev og erklæringer som kommer inn.

       Dersom valgstyret eller noen på dets vegne mottar en muntlig henvendelse om å avgi stemme etter reglene i denne paragraf, skal mottakeren straks notere de opplysninger som er nevnt i første ledd første punktum. Han skal også innhente de opplysninger om velgeren som er nevnt i nr. 2. Videre skal han gjøre vedkommende kjent med de krav som stilles til brev og erklæring i nr. 2 og 3, og anmode om at velgeren - om mulig - forholder seg på denne måten. Man kan likevel ikke nekte å motta en stemmegivning etter denne paragraf med den begrunnelse at det foreligger kun en muntlig henvendelse til valgstyret.

6.	Stemmeberettigede som har satt frem krav m.m. som oppfyller vilkårene i nr. 2, 3 og 4 - i tilfelle etter rettelse eller tilføyelse i samsvar med nr. 5 - skal oppsøkes av en stemmemottaker.

       Andre stemmeberettigede har ikke adgang til å avgi stemme etter denne paragraf.

7.	Valgstyret skal underrette Posten Norge BA om de søknader det har godkjent fra velgere som ønsker å avgi stemme i medhold av denne paragraf.

8.

Stemmemottakeren har ikke plikt til å oppsøke en stemmeberettiget mer enn en gang. Er den stemmeberettigede ikke til stede på den oppgitte adresse når stemmemottakeren kommer, skal stemmemottakeren legge igjen en skriftlig beskjed til den stemmeberettigede om når han har vært der. I slike tilfeller og ellers når en stemmemottaker ikke finner frem til stemmeberettiget han skal besøke, skal han snarest mulig skrive ned en redegjørelse om det som er skjedd. Han bør såvidt mulig få en tilstedeværende person til å bekrefte riktigheten av forklaringen.

9.

Dersom en stemmeberettiget som har satt frem krav om å få stemme etter denne paragraf, likevel ikke vil avgi stemme når han blir oppsøkt av en stemmemottaker, skal denne straks skrive ned en forklaring om dette. Han skal anmode den stemmeberettigede og - hvis mulig - en tredjemann om skriftlig å bekrefte riktigheten av det nedskrevne.

10.	Stemmemottakeren leverer til velgeren en stemmeseddel for hver liste som er med i valget, og ber velgeren beholde de stemmesedler han ikke bruker, jf. § 34 nr. 2 annet ledd, som gjelder tilsvarende.

11.	Forhåndsstemmegivningen sendes vedkommende valgstyre. Valgstyret avgjør om stemmegivningen skal godkjennes, etter å ha gjennomgått de innkomne brev og attester, og det som er nedtegnet i medhold av nr. 5 annet ledd, og det som er påført omslagskonvoluttene.

       Presidenten: Til § 36 nr. 4 foreligger det et avvikende forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

       Forslaget lyder:

       «§ 36 nr. 4 skal lyde:

       Brev og erklæringer som nevnt i nr. 2 og 3, må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 siste mandag før valgdagen.»

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 36 nr. 1, 2 og 3 bifaltes enstemmig.

2.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 36 nr. 4 og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 40 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.22.32)

3.	Komiteens innstilling til § 36 nr. 5 - 11 bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       § 38 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Trykte stemmesedler skal være som beskrevet i § 26 nr. 3 første ledd sjette punktum, eller lyde på valglistens navn, eller på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i felleslisten uten å ha med kandidatnavn.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 40 første ledd andre punktum skal lyde:

       Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i manntallet ved velgerens navn.

§ 41 første ledd første punktum skal lyde:

       Også velger ved hvis navn det er satt kryss i manntallet og den som er nektet stemmerett ved valgstyrets kjennelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få avgi stemme.

       Presidenten: Her har Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 40 mot 26 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 19.23.14)

      

       Videre var innstillet:

§ 42 siste ledd siste punktum fell bort.

§ 43 held opp å gjelde.

Gjeldande § 43 a blir § 43.

§ 44 nr. 6 første ledd første punktum skal lyde:

6.	Trykt stemmeseddel må være som beskrevet i § 26 nr. 3 første ledd sjette punktum eller § 38 sjuende ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 47 skal lyde:

       Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme etter § 40 annet ledd, har adgang til å stemme. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet, og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges ned i en valgurne. I motsatt fall forkastes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet. En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf. § 40 annet ledd tredje punktum, ikke er klebet igjen. Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 40 annet ledd, skal alle stemmegivningene forkastes. Dersom ikke noe annet følger av lovens bestemmelser, jf. § 49 første ledd annet punktum, skal de forkastede stemmegivningene forvares inntil valgresultatet er endelig.

       Forhåndsstemmene kan legges frem for godkjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret. Så langt det er mulig, foretar valgstyret avkryssing i manntallet ved navnet til velger som har avgitt forhåndsstemme, når stemmegivningen har kommet inn til valgstyret før valgtinget åpner. De forhåndsstemmegivningene som har kommet inn innen fristen jf. § 31 andre ledd, og som det ikke er blitt krysset av for før valgtinget åpnet, kan først fremlegges for godkjenning etter at stemmegivningen er avsluttet på valgtinget.

       En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke med mindre de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Det forhold at en forhåndsstemmegivning ikke er sendt i samsvar med § 34 nr. 4, fører ikke til forkastelse med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, forkastes alle forhåndsstemmegivningene. Fremgår det av forhåndsstemmegivningene i hvilken rekkefølge de er avgitt, og den sist avgitte er i forskriftsmessig stand, godkjennes denne dersom de tidligere avgitte stemmegivningene må forkastes på grunn av formelle feil.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme, og det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, jf. andre ledd, skal velgerens stemmegivning på valgtinget avgitt etter § 40 andre ledd eller § 41 første ledd forkastes. Har en velger avgitt forhåndsstemme uten at det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, jf. andre ledd, skal forhåndsstemmegivningen forkastes dersom velgeren også har avgitt valgtingsstemme etter § 40 første eller andre ledd.

       Dersom en velger har avgitt en eller flere forhåndsstemmer som alle forkastes, godkjennes stemmegivning som er avgitt på valgtinget, hvis denne er i forskriftsmessig stand. I så fall tas stemmeseddelkonvolutten ut av omslaget, jf. § 40 annet ledd og § 41 første ledd, og legges ned i en valgurne. For øvrig gjelder første ledd fjerde og sjette punktum tilsvarende.

       Dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen forkastes. Ligger det valgkort ved flere forhåndsstemmegivninger avgitt av samme velger, skal alle forkastes. Forhåndsstemmegivning som er avgitt utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen, skal ikke forkastes selv om valgkortet ikke ligger ved.

       Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet. Valgstyret avgjør om avkryssing i manntallet for forhåndsstemmer skal skje manuelt eller ved hjelp av maskinelle hjelpemidler.

       Nummeret på omslagskonvolutten settes på stemmeseddelkonvolutten, som deretter legges uåpnet ned i en særskilt urne. Valgkortet påføres omslagskonvoluttens nummer, legges til side og oppbevares til valgresultatet er endelig og tilintetgjøres deretter på betryggende måte, dersom ikke noe annet følger av § 49 første ledd andre punktum.

       Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter til det samme valget, åpner valgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt, som legges i valgurnen i samsvar med det som er bestemt i foregående ledd. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene i § 45.

       Er stemmegivningen ikke godkjent, eller er velgeren ved valgstyrets kjennelse nektet stemmerett, skal omslagskonvolutten så vidt mulig forvares uåpnet. Når omslagskonvolutten er blitt åpnet, legges valgkortet og stemmeseddelkonvolutten tilbake i omslagskonvolutten som legges til side, jf. første ledd siste punktum.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

       « § 47 skal lyde:

       Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme etter § 40 annet ledd, har adgang til å stemme. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet, og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges ned i en valgurne. I motsatt fall forkastes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet. En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf. § 40 annet ledd tredje punktum, ikke er klebet igjen. Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 40 annet ledd, skal alle stemmegivningene forkastes. Dersom ikke noe annet følger av lovens bestemmelser, jf. § 49 første ledd annet punktum, skal de forkastede stemmegivningene forvares inntil valgresultatet er endelig.

       Forhåndsstemmene kan legges frem for godkjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret. En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke med mindre de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Det forhold at en forhåndsstemmegivning ikke er sendt i samsvar med § 34 nr. 4, fører ikke til forkastelse med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

       Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, forkastes alle forhåndsstemmegivningene. Fremgår det av forhåndsstemmegivningene i hvilken rekkefølge de er avgitt, og den sist avgitte er i forskriftsmessig stand, godkjennes denne dersom de tidligere avgitte stemmegivningene må forkastes på grunn av formelle feil.

       Dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen forkastes. Ligger det valgkort ved flere forhåndsstemmegivninger avgitt av samme velger, skal alle forkastes. Forhåndsstemmegivning som er avgitt utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen, skal ikke forkastes selv om valgkortet ikke ligger ved.

       En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke hvis velgeren har stemt på valgtinget. Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet.

       Nummeret på omslagskonvolutten settes på stemmeseddelkonvolutten som deretter legges uåpnet ned i en særskilt urne. Valgkortet påføres omslagskonvoluttens nummer, legges til side og oppbevares til valgresultatet er endelig og tilintetgjøres deretter på betryggende måte, dersom ikke noe annet følger av § 49 første ledd andre punktum.

       Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter til det samme valget, åpner valgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt som legges i valgurnen i samsvar med det som er bestemt i foregående ledd. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene i § 45.

       Er stemmegivningen ikke godkjent, eller er velgeren ved valgstyrets kjennelse nektet stemmerett, skal omslagskonvolutten såvidt mulig forvares uåpnet. Når omslagskonvolutten er blitt åpnet, legges valgkortet og stemmeseddelkonvolutten tilbake i omslagskonvolutten som legges til side, jf. første ledd siste punktum. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 40 mot 27 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 19.24.00)

      

       Videre var innstillet:

§ 49 første ledd andre punktum skal lyde:

       Valgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Stortingets kontor en bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene, alle valgkort innkommet i forbindelse med forhåndsstemmegivningen, alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, innkomne klager og bemerkninger, og de stemmesedler valgstyret har vraket eller som er innlevert til valgstyret i medhold av § 41.

§ 72 nr. 3 skal lyde:

       når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse, eller en

       forhåndsstemme ikke er nådd frem som følge av forsømmelse fra stemmemottakeren eller en tilsatt i Posten Norge BA,

§ 75 nr. 3 skal lyde:

       når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse, eller en forhåndsstemme ikke er nådd frem som følge av forsømmelse fra stemmemottakeren eller en tilsatt i Posten Norge BA,

§ 91 første ledd nr. 2 og nye nr. 3 og 4 skal lyde:

       2. Anskaffelse av trykte stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i stemmelokalene ved stortingsvalg,

       3. Posten Norge BAs mottak av forhåndstemmer,

       4. produksjon og utsending av valgkort,

I § 91 første ledd blir gjeldande nr. 3 og 4 nye nr. 5 og 6.

§ 91 andre ledd nr. 1 skal lyde:

       anskaffelse av trykte stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene ved fylkestingsvalg,

§ 94 a første punktum skal lyde:

       Kongen kan etter søknad gi samtykke til at det i enkelte kommuner gjøres forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget, og kan herunder gi samtykke til at det gjøres avvik fra lovens bestemmelser om avkryssing i manntall og behandling av stemmer avgitt i medhold av § 40 annet ledd.

II.

       Lova tek til å gjelde straks.

       I samband med gjennomføringa av stortingsvalet i 1997 kan departementet fastsetje utfyllande føresegner om gjennomføringa av førehandsrøystinga.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

       Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

---

Votering i sak nr. 7

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

      

---

lov

       om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader.

I.

       I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av tobakksvarer og sigarettpapir.

§ 6 skal lyde:

       I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

       Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. Inndeling av et lokale eller transportmiddel i en røykfri sone og en røykesone kan bare finne sted hvor røyk ikke kan trenge over til den røykfrie sone. De røykfrie lokaler og soner må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates. I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler, som brukes til annet formål, skal det være totalt røykeforbud.

       Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelser blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette.

       Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet eller transportmidlet.

       Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

       Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis §§ 4a-7 - 4a-9 og 4a-12 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og §§ 77-82 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.

       Oljedirektoratet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes innen det ansvarsområde Oljedirektoratet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten.

       Forsvarets overkommando fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Forsvarets fartøyer.

       Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Svalbardrådet å føre tilsyn for Longyearbyen og Svea.

       Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved.

       Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.

Ny § 8 skal lyde:

       Det er forbudt å eksportere snus til land som er medlem av det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, og som har utferdiget forbud mot omsetning av snus.

       Eksportforbudet gjelder ikke for snus som tas med av en reisende til dennes personlige bruk eller til gave for personlig bruk.

       Med snus menes i denne bestemmelse tobakksvarer beregnet på oral bruk, laget helt eller delvis av tobakk, med unntak av de tobakksvarer som er beregnet på å røykes eller tygges.

       Lovens nåværende §§ 8, 9, 10 og 11 endres til §§ 9, 10, 11 og 12.

§ 11 skal lyde:

       Loven får samme anvendelse for petroleumsvirksomhet til havs som lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø.

       Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

II.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

---

Votering i sak nr. 8

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

      

---

lov

       om endringer i lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v.

I.

       I lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. gjøres følgende endringer:

       I kapittel X skal overskriften lyde:

       Kap. X Apotekavgift.

§ 39 første ledd annet punktum og annet ledd oppheves.

§ 55 annet punktum oppheves.

II.

       Loven trer i kraft 1. januar 1997.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovens overskrift og loven i sin helhet tas opp til votering.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

---

Votering i sak nr. 9

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:06 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om lov om endring i lov av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering. (Endring av § 10 slik at fylkeslegen kan godkjenne at det kan foretas steriliseringsinngrep på kvinner og menn i kirurgiske poliklinikker e.l. hvor det anses forsvarlig.) - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.