Møte torsdag den 12. desember kl. 11.20 1996 (1996-1997) (HOVEDDOKUMENT)

Odelstinget
Møte torsdag den 12. desember kl. 11.20 1996

Innhold

Sak nr. 1
Sak nr. 2
Sak nr. 3
Sak nr. 4
Sak nr. 5
Sak nr. 6
Sak nr. 7
Sak nr. 8
Sak nr. 9

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Det skal voteres i sakene nr. 1 og 2.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten om sak nr. 1 er det satt fram 14 forslag:

Forslag nr. 1, fra Ane Sofie Tømmerås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2, fra Arild Hiim på vegne av Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslagene nr. 3-6, fra Ane Sofie Tømmerås på vegne Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 7, fra Arild Hiim på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslagene nr. 8 og 9, fra Anita Apelthun Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10, fra Lisbeth Holand på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslagene nr. 11 og 12, fra Anita Apelthun Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti.

Og forslagene nr. 13 og 14, fra Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen opprette egne statlige psykiatriske institusjoner av fengselsliknende karakter for gjennomføring av særreaksjonen overføring til tvunget psykisk helsevern. »

Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner).

1.	I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 2 skal lyde:

2det Kapitel. Straff og andre rettsfølger

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 15 nytt andre ledd skal lyde:

Forvaring kan idømmes etter reglene i § 39 c.

Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 36 tredje ledd skal lyde:

Inndragning etter §§ 34 eller 35 kan foretas selv om lovbryteren ikke straffes på grunn av bestemmelsene i §§ 44 eller 46.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Arbeiderpartiet:

« § 36 tredje ledd skal lyde:

Inndragning etter §§ 34 eller 35 kan foretas selv om lovbryteren ikke straffes på grunn av bestemmelsene i §§ 44, 45 eller 46. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 46 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.34)

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

« §§ 39, 39 a og 39 b oppheves. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

Videre var innstillet:

§ 39 skal lyde:

Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf lov om psykisk helsevern kapittel IV a. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

1. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.

2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, antas å være særlig nærliggende.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Arbeiderpartiet.

« § 39 første ledd første punktum skal lyde:

Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd eller § 45 første eller tredje ledd, overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. lov om psykisk helsevern kapittel IV a. »

Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot hele paragrafen.

Det voteres derfor først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Arbeiderpartiet til § 39 første ledd første punktum ble med 46 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.41)

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 39 b skal lyde:

Tvungent helsevern etter § 39 kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr 1 eller nr 2 fortsatt er oppfylt.

Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21, men slik at også den domfeltes samboer regnes med. Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for herreds- eller byrett, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 8, fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

« § 39 b andre ledd andre punktum skal lyde:

Hvem som er den domfeltes nærmeste avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21. »

Sosialistisk Venstreparti ønsker også her å stemme mot innstillingen.

Det voteres derfor først over forslaget fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet til § 39 b andre ledd andre punktum ble med 65 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.20.33)

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

Ny § 39 c skal lyde:

Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under fengselsvesenet idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr 1, nr 2 eller nr 3 er oppfylt:

1. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse.

2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr 1 må antas å være særlig nærliggende.

3. Lovbryteren finnes nå skyldig enten i flere forbrytelser som nevnt i nr 1 begått ved flere handlinger, eller i én slik forbrytelse bedømt som et fortsatt straffbart forhold, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en forbrytelse som nevnt i nr 1.

Ny § 39 d skal lyde:

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede.

Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven § 165.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker også her å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

Ny § 39 e skal lyde:

I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved herreds- eller byrett senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

Ny § 39 f skal lyde:

Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

Når den domfelte eller fengselsmyndighetene begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av fengselsmyndighetene.

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Ny § 39 g skal lyde:

Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf straffeloven § 53 nr 2 til nr 5. Ved prøveløslatelse av fengselsmyndighetene kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr 2, nr 3 bokstavene a til f, nr 4 og nr 5. Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr 1 tilsvarende.

Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for herreds- eller byrett. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte stått under tilsyn, skal tilsynsmyndigheten gi uttalelse før det blir avsagt dom. Straffeloven § 54 nr 2 andre ledd gjelder tilsvarende.

Ny § 39 h skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av særreaksjon etter § 39 c.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Arbeiderpartiet:

« § 39 e første ledd første og andre punktum skal lyde:

I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige ti år, og ikke kan overstige femten år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil to år om gangen.

§ 39 e andre ledd skal lyde:

Det kan også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige fem år.

§ 39 f første ledd skal lyde:

Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til tre år. »

Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot innstillingen.

Det voteres derfor først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Arbeiderpartiet til ny § 39 e første ledd første og andre punktum og andre ledd samt ny § 39 f første ledd ble med 46 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.21.51)

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 40 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.

§ 42 nytt tredje ledd skal lyde:

Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 44 skal lyde:

Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Presidenten: Her foreligger tre avvikende forslag.

Det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, til første ledd:

« § 44 første ledd skal lyde:

Den som på handlingstiden var psykotisk straffes ikke. »

Det er forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, til første og andre ledd:

       « 44 skal lyde:

       Den som på handlingstiden var utilregnelig på grunn av psykose straffes ikke.

       Det samme gjelder den som på handlingstiden var utilregnelig på grunn av psykisk utviklingshemming i høy grad. »

Og det er forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti, til nytt tredje ledd:

« 44 nytt tredje ledd skal lyde:

Personer som omfattes av første eller andre ledd kan likevel ilegges bøter. »

Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Så voteres alternativt mellom innstillingens første ledd og forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.03)

Presidenten: Det voteres over innstillingens andre ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Til slutt voteres over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til nytt tredje ledd.

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, til § 45:

       « § 45 skal lyde:

       Den som på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, kan likevel fritas for straff.

       Den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i lettere grad, kan fritas for straff når særlige omstendigheter taler for det.

       Den som handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse, kan også fritas for straff. Var bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, kan den ikke medføre straffefritak. »

Voteringstavlene viste at 42 hadde stemt mot forslaget og 34 for.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.38)

Anita Apelthun Sæle (KrF)
(fra salen):

Eg stemde feil.

Presidenten: Det forandrer ikke resultatet, men takk for opplysningen.

Kjell Magne Bondevik (KrF)
(fra salen):

Jeg ber om at vi tar den voteringen om igjen.

Presidenten: Da vil presidenten igjen la votere over forslaget fra Arbeiderpartiet til § 45.

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 46 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.29)

Videre var innstillet:

§ 56 skal lyde:

Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

a.	når handlingen er foretatt for å redde noens person eller gods, men grensen for retten til dette etter §§ 47 og 48 er overskredet;

b.	når handlingen er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare;

når lovbryteren på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus;

d.	når lovbryteren handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som var en følge av selvforskyldt rus, og særlige omstendigheter taler for at straffen settes ned.

Presidenten: Her foreligger tre avvikende forslag.

Det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, til lite c:

« § 56 c skal lyde:

c. når lovbryteren handlet i en tilstand som nevnt i § 45 uten at det har medført straffritak. »

Det er forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, til lite d:

« § 56 d skal lyde:

d. når lovbryteren handlet under bevisstløshet som var en følge av selvforskyldt rus, og særdeles formildende omstendigheter taler for at straffen settes ned. »

Og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til lite e:

« § 56 e skal lyde:

e. når lovbryteren handlet under en lettere bevissthetsforstyrrelse som var en følge av selvforskyldt rus og lovbryteren ved spørsmålet om skyldkravet er oppfylt, er blitt bedømt som om han hadde vært edru. Straffen kan bare settes ned når særlige omstendigheter taler for det. »

Komiteens innstilling til lite a og b tas opp til votering.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot komiteens innstilling til lite c. Det voteres derfor først over forslaget fra Arbeiderpartiet.

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 46 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.19)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til lite c.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til lite d og forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Fremskrittspartiet støtter forslaget subsidiært.

Votering:
Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 39 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.57)

Presidenten: Endelig voteres over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til lite e.

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 39 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.24)

Videre var innstillet:

§ 78 andre ledd skal lyde:

Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44, træder hans Verge, hans Ægtefælle, Forældre og myndige Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Arbeiderpartiet:

« § 78 andre ledd skal lyde:

Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44 eller § 45 første ledd, træder hans Verge, hans Ægtefælle, Forældre og myndige Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 45 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.50)

Videre var innstillet:

§ 132 andre og tredje ledd skal lyde:

På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling eller overføring til tvungent helsevern etter § 39.

På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff eller overføring til tvungent helsevern etter § 39, kommer straff ikke til anvendelse.

2.	I militær straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 gjøres følgende endring:

§ 12 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

Forvaring kan idømmes efter reglene i den alminnelige straffelovs § 39 c.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

3.	I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:

§ 10 femte ledd skal lyde:

B. Borgar i nordisk avtaleland som

1.	ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,

2.	har fylt 18 år,

3.	har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og

4.	ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent helsevern etter straffelova § 39

får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5 gjeld på tilsvarande måte.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot de refererte paragrafer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

I fengselsloven av 12. desember 1958 nr. 7 gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

Fengselsvesenets anstalter omfatter fengsler og andre anstalter som etter Kongens bestemmelse er lagt under dets administrasjon.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 10 skal lyde:

I særlig anstalt kan innsettes personer som etter lov om psykisk helsevern § 13 f er besluttet overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet. Det samme gjelder personer som er idømt forvaring etter straffeloven § 39 c, for så vidt det ikke av særlige grunner finnes nødvendig å anbringe vedkommende i fengsel.

Personer som er undergitt varetektsfengsling, kan etter nærmere regler anbringes i særlig anstalt for der å gjennomgå sakkyndig undersøkelse som retten har besluttet iverksatt eller som følger av lovbestemmelse.

Presidenten: Her ønsker Kristelig Folkeparti å stemme mot første ledd første punktum, mens Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot hele paragrafen.

Det voteres over komiteens innstilling til første ledd første punktum.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.08)

Presidenten: Så voteres det over komiteens innstilling til første ledd andre punktum og andre ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 12 skal lyde:

Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkommendes helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasningsevne eller andre særlige grunner, kan en person som utholder fengselsstraff, overføres til særlig anstalt, pleieanstalt, hybelhus under Kriminalomsorg i frihet, kursted eller annen behandlingsinstitusjon for den gjenstående del av straffetiden. I særlige tilfelle kan det bestemmes at straffullbyrdelsen skal ta til i behandlingsinstitusjon som nevnt i første punktum.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 13 skal lyde:

Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet er sagt, til anvendelse på innsatte som i fengselsvesenets anstalter utholder frihetsstraff eller er overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.42)

Videre var innstillet:

5.	I lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel IV a skal lyde:

Kap. IV a. Om dom på overføring til tvungent psy- kisk helsevern

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 13 a

Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene i denne loven så langt de passer, unntatt kapittel II og § 9 a.

Straffeloven § 39 b gir regler om opphør av reaksjonen.

§ 13 b

Fylkeshelsesjefen i den domfeltes bostedsfylke avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet.

Fylkeshelsesjefen har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 13 c

Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.

Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd.

Presidenten: Til først ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet:

« § 13 c første ledd første punktum skal lyde:

Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre månedene ha døgnopphold i en institusjon. »

Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot hele paragrafen.

Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.41)

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 13 d

Avgjørelser av spørsmål om overføring fra og til døgnopphold i en institusjon, eller til døgnopphold i en annen institusjon, er enkeltvedtak. Slike vedtak skal meddeles den domfelte, dennes nærmeste og påtalemyndigheten, som kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter § 21, likevel slik at også den domfeltes samboer regnes med.

Vedtak om overføring fra døgnopphold i en institusjon til en annen behandlingsform eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke i verk før klagefristen er ute eller de klageberettigete har akseptert vedtaket. Klage over et slikt vedtak har oppsettende virkning.

Kontrollkommisjonens vedtak om overføring fra en annen behandlingsform til døgnopphold i en institusjon kan den domfelte eller dennes nærmeste bringe inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33.

Presidenten: Til første ledd tredje punktum foreligger det et avvikende forslag, nr. 9, fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

« § 13 d første ledd tredje punktum skal lyde:

Hvem som er den domfeltes nærmeste avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21. »

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de også her ønsker å stemme mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ble med 65 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.26)

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 13 e

De klageberettigete etter § 13 d kan begjære slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigete sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendighetene før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 13 f

Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf § 13 c, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 må fortsatt være oppfylt.

Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39 b.

Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet, til første ledd første punktum:

« § 13 f første ledd første punktum skal lyde:

Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 13 c, eller fra påtalemyndigheten, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det. »

Og det er forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet til første ledd andre punktum:

« § 13 f første ledd andre punktum skal lyde:

Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd eller § 45 første eller tredje ledd. »

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme mot hele paragrafen. Det voteres derfor først over forslagene og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 19 mot 56 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.26)

2.	Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 30 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.43)

3.	Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.05)

Videre var innstillet:

§ 13 g

Er den domfelte overført til anstalt under fengselsvesenet i medhold av § 13 f, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39 f og 39 g.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de også her ønsker å stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 49 stemmer for innstillingen og 12 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.23)

Presidenten: Her er det skjedd noe galt. Presidenten vil foreslå at vi tar den voteringen en gang til. - Det anses bifalt.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.03)

Videre var innstillet:

§ 13 h

Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til fengselsvesenet igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.

Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Statens helsetilsyn for avgjørelse.

Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Arbeiderpartiet:

« § 13 h første ledd skal lyde:

Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til fengselsvesenet igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd eller § 45 første eller tredje ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern. »

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme mot hele paragrafen. Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 44 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.33)

2.	Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.49)

Videre var innstillet:

§ 13 i

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av en dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette kapitlet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-20 skal lyde:

I den tid en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39, opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-6 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

§ 5A-6 bokstav d skal lyde:

i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39. Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel rett til rehabiliteringspenger etter § 5A-4 nr. 1. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 og som arbeider for utenforstående arbeidsgiver.

§ 5B-12 skal lyde:

(Attføringspenger under opphold i fengsel)

Retten til attføringspenger faller bort i det tidsrom en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 11-1 nr. 2 skal lyde:

Kongen kan bestemme at trygdet som ikke går inn under nr. 1, likevel skal ha rett til ytelser etter dette kapittel etter nærmere fastsatte regler, dersom vedkommende da yrkesskaden ble påført var

a)	innsatt i en av fengselsvesenets anstalter eller avtjente samfunnstjeneste som er idømt istedenfor ubetinget fengselsstraff i henhold til straffeloven § 28 a,

b)	under arbeidsterapeutisk behandling i helseinstitusjon eller rehabiliteringsinstitusjon, deltok på arbeidsmarkeds-/attføringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten og/eller trygdeetaten,

c)	i Forsvarets tjeneste,

d)	pålagt å utføre arbeidsoppgaver i henhold til lov om sosiale tjenester § 5-3 annet ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

7. I lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:

1.	Frihetsstraff, rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff.

2.	Bot for forbrytelse.

3.	Overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller anbringelse i arbeidshus.

4.	Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 i sak om forbrytelse.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 6 nr. 6 skal lyde:

Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 når det ikke har skjedd overføring til anstalt under lov om psykisk helsevern § 13 f, og reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 11, fra Kristelig Folkeparti:

« § 6 nr. 6 skal lyde:

Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten ble utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 når reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt. »

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot innstillingen, og det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:

1.	Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

2.	Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 6 nr. 10 skal lyde:

Dom på overføring til tvungent helsevern dersom den dømte er overført til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, såfremt det er gått mer enn 10 år siden reaksjonen opphørte.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.50)

Videre var innstillet:

§ 6 andre ledd skal lyde:

Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i første ledd. Når en dom er avsagt på et tidspunkt da ingen tidligere dom av denne art skulle tas med etter reglene i første ledd, tas dog den eller de tidligere dommer ikke med i attesten.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

8.	I lov av 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre gjøres følgende endring:

§ 2 nr. 1 andre punktum skal lyde:

Dette gjelder selv om gjerningsmannen på grunn av ung alder eller utilreknelighet ikke straffes.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

9.	I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nr. 1 skal lyde:

sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39,

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 84 skal lyde:

Dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og har verge, har også denne partsrettigheter.

Mangler en person som det er grunn til å anta er i en tilstand som nevnt i første ledd, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates. I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfellene ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.

Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

« § 84 første ledd skal lyde:

Dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 ell § 45, og har verge, har også denne partsrettigheter. »

Det voteres først alternativt mellom innstillingens første ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over innstillingens andre ledd.

Votering:

1.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 84 første ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes komiteens innstilling med 42 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.36.57)

2.	Komiteens innstilling til § 84 andre ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 94 andre ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og har verge.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

« § 94 andre ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45, og har verge. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 45 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.28)

Videre var innstillet:

§ 96 femte og sjette ledd skal lyde:

Vil påtalemyndigheten påstå idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.

Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme mot femte ledd, og til sjette ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

« § 96 sjette ledd skal lyde:

Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken. »

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 96 femte ledd bifaltes mot 7 stemmer.

2.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 96 sjette ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 46 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.38.07)

Videre var innstillet:

Ny § 147 a skal lyde:

I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, skal påtalemyndigheten underrette den eller de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette fylkeshelsesjefen om saken. De sakkyndige skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved, jf lov om psykisk helsevern §§ 13 b og 13 c.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

Videre var innstillet:

§ 157 andre ledd skal lyde:

Disse regler gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

« § 157 andre ledd skal lyde:

Disse regler gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44, 45 eller 46. »+

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 157 andre ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 43 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.40)

Videre var innstillet:

Overskriften i kapittel 13 skal lyde:

Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 165 skal lyde:

Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige. Er det aktuelt å idømme overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, opprettholdelse av en slik reaksjon etter straffeloven § 39 b, eller overføring til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, skal siktede alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse.

Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør slik beslutning som regel bare treffes såframt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.

Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.

Presidenten: Til første ledd andre punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 12, fra Kristelig Folkeparti:

« § 165 første ledd andre punktum skal lyde:

Er det aktuelt å idømme overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller opprettholdelse av en slik reaksjon etter straffeloven § 39 b, skal siktede alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse. »

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot samme punktum.

Votering:

1.	Komiteens innstilling til § 165 første ledd første punktum bifaltes enstemmig.

2.	Forslaget fra Kristelig Folkeparti til § 165 første ledd andre punktum ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

3.	Komiteens innstilling til § 165 første ledd andre punktum bifaltes mot 7 stemmer.

4.	Komiteens innstilling til § 165 andre og tredje ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 166 første ledd skal lyde:

Er siktede i fengsel, kan undersøkelsen foretas under hans opphold der.

§ 167 skal lyde:

Er det nødvendig for å bedømme siktedes sinnstilstand, kan retten etter at forsvarere og oppnevnte sakkyndige er hørt, ved kjennelse bestemme at han skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sykehus eller annet egnet undersøkelsessted. Retten fastsetter samtidig frist for varigheten av innleggelsen.

       Blir siktede straffet, skal oppholdet komme til fradrag i straffen etter samme regler som varetektsfengsel. Dette gjelder også når siktede uten rettens kjennelse har latt seg innlegge til undersøkelse.

       § 169 første punktum skal lyde:

       Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse skal foretas slik at den ikke blir til unødig ulempe eller krenkelse for den siktede eller andre.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       § 171 andre ledd skal lyde:

       Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såframt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent helsevern.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.


       Videre var innstillet:

       § 196 skal lyde:

       Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om det er grunn til å anta at mistenkte ikke dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44, eller 46.

       § 216 a andre ledd skal lyde:

       Reglene om telefonavlytting gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven §§ 44 eller 46.

       Presidenten: Til disse paragrafer foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

       « § 196 skal lyde:

       Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om det er grunn til å anta at mistenkte ikke dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44, 45 eller 46.

       § 216 a andre ledd skal lyde:

       Reglene om telefonavlytting gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven §§ 44, 45 eller 46. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 46 mot 30 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 14.40.17)



       Videre var innstillet:

       § 248 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring kan ikke pådømmes i forhørsrett.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.


       Videre var innstillet:

       § 251 første ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller om inndragning.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

       « § 251 første ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45, og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller om inndragning. »

       Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 35 mot 27 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 14.40.51)

2. Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.

       Presidenten: Når det gjelder den første voteringen antar presidenten at det er en del som ikke har stemt, men stemmetallene er likevel klare.



       Videre var innstillet:

       § 281 tredje ledd skal lyde:

       Sak om forvaring kan ikke fremmes i tiltaltes fravær.

       § 391 nr. 3 skal lyde:

       når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes fram et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.


       Videre var innstillet:

       § 409 tredje ledd skal lyde:

       Er fornærmede umyndig, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet:

       « § 409 tredje ledd skal lyde:

       Er fornærmede umyndig, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45 første ledd, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 45 mot 29 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 14.41.43)



       Videre var innstillet:

       § 459 første ledd skal lyde:

       Fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes dersom domfelte er kommet i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

10. I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

       § 29 første ledd bokstav b skal lyde:

       når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff,

       § 58 første ledd bokstav b skal lyde:

       utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,

11. I lov av 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte gjøres følgende endring:

       § 5 andre ledd skal lyde:

       Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.


       Videre var innstillet:

       II.

1. Loven trer i kraft fra den tid som bestemmes ved egen lov.

2. Loven gjelder også for tidligere begåtte handlinger som pådømmes etter ikrafttredelsen. Det samme gjelder når en sak behandles ved anke eller gjenopptakelse etter lovens ikrafttredelse.

3. Sikringstiltak som er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter §§ 39 eller 39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten innen ett år etter at loven har trådt i kraft. Retten avgjør ved dom om det i stedet for sikringen skal idømmes særreaksjon som nevnt.

4. For en domfelt som er idømt både straff og sikring, kan påstanden begrenses til at den domfelte skal anses som prøveløslatt etter §§ 39 f og 39 g. Reglene om gjeninnsettelse i § 39 g andre ledd gjelder tilsvarende.

5. Dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter §§ 39 eller 39 c.

       Bestemmelsene i nr. 3 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.

6. Sikringstiltak kan tas i bruk, og ombytting av sikringsmidler kan foretas innenfor rammen av den tidligere avsagte dommen, inntil den nye dommen er rettskraftig.

       Presidenten: Til punkt 3 foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Arbeiderpartiet:

       « I vedtaket II gjøres følgende endring:

       Pkt. 3 skal lyde:

       Sikringstiltak som er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter §§ 39 eller 39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten innen seks måneder etter at loven har trådt i kraft. Retten avgjør ved dom om det i stedet for sikringen skal idømmes særreaksjon som nevnt. »

       Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme mot punktene 3, 4, 5 og 6.
Votering:

1. Komiteens innstilling til II punktene 1 og 2 bifaltes enstemmig.

2. Forslaget fra Arbeiderpartiet til II punkt 3 ble med 46 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.55)

3. Komiteens innstilling til II punktene 3, 4, 5 og 6 bifaltes mot 5 stemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2



       Presidenten: Under debatten om sak nr. 2 har Ane Sofie Tømmerås på vegne av Arbeiderpartiet satt fram følgende forslag:

       « Vedtak til lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsomsorgsloven).

       § 1 Virkeområde

       Loven gjelder gjennomføring av den strafferettslige særreaksjonen tvungen omsorg, idømt i medhold av straffeloven § 39 a. Opphør av tvungen omsorg reguleres av straffeloven § 39 b.

       § 2 Formål

       Lovens formål er

1. å beskytte samfunnet mot at domfelte begår et nytt alvorlig lovbrudd, og

2. å legge forholdene til rette for at domfelte gis adekvat behandling og, så langt sikkerhetshensyn tillater, kan ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

       § 3 Definisjoner

       I denne lov forstås med

a. bolig med heldøgns omsorgstjenester: bolig som omhandlet i sosialtjenesteloven § 7-5;

b. sentral fagenhet: avdeling eller enhet ved en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for oppgaver i forbindelse med særreaksjonen tvungen omsorg;

c. domfeltes nærmeste: ektefelle eller samboer, myndige barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, myndige søsken og besteforeldre. Forutsetningen er at vedkommende har varig kontakt med den domfelte;

d. kommunen: domfeltes bostedskommune. Hvis domfelte ikke har bosted i noen kommune, menes oppholdskommunen. Sosialtjenesteloven § 10-3 gjelder tilsvarende;

e. alvorlig lovbrudd: forbrytelse som nevnt i straffeloven § 39 nr. 1.

       § 4 Hjelpeverge

       Hvis domfelte ikke har verge eller hjelpeverge, skal kommunen begjære oppnevning av hjelpeverge straks dommen er rettskraftig. Hjelpeverge skal oppnevnes selv om vilkårene i vergemålsloven § 90 a ikke er oppfylt. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergen mottar, kan bare gis videre hvis det er nødvendig for å utføre hjelpevergeoppdraget.

       § 5 Iverksetting av særreaksjonen

       Straks dommen er rettskraftig skal påtalemyndigheten gi den sentrale fagenheten, kommunen og fylkesmannen melding om dommen, og sørge for at særreaksjonen iverksettes.

       § 6 Innledende døgnopphold i sentral fagenhet

       Den domfelte skal ha et innledende døgnopphold i en sentral fagenhet. Formålet med oppholdet skal særlig være å gi anledning til utredning og tilrettelegging av gjennomføringen av særreaksjonen i kommunen.

       På kommunens begjæring kan den faglig ansvarlige ved fagenheten beslutte at innledende opphold ved fagenheten ikke skal finne sted.

       § 7 Varigheten av døgnoppholdet ved den sentrale fagenheten

       Domfelte skal overføres til bolig med heldøgns omsorgstjenester i kommunen innen seks måneder etter at dommen er rettskraftig.

       Den faglig ansvarlige ved fagenheten kan beslutte at døgnoppholdet i den sentrale fagenheten skal vare mer enn seks måneder, når

a) det er nødvendig for å beskytte samfunnet mot faren for et alvorlig lovbrudd, eller

b) hensynet til den domfelte av særlige grunner tilsier det.

       § 8 Innholdet i omsorgen i den sentrale fagenheten

       Under oppholdet i fagenheten gjelder bestemmelsene i lov om psykisk helsevern med forskrifter så langt de passer, hvis ikke annet følger av loven her eller forskrift gitt i medhold av § 15. Lov om psykisk helsevern kapittel II, IV a og § 9 a gjelder ikke.

       Den faglig ansvarlige ved fagenheten bestemmer hvordan omsorgen til enhver tid skal gjennomføres.

       Den faglig ansvarlige ved fagenheten bør snarest rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.

       § 9 Gjennomføringen av tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester

       Ved gjennomføring av tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester gjelder bestemmelsene i sosialtjenesteloven så langt de passer, hvis ikke annet følger av loven her. Sosialtjenesteloven § 7-6 gjelder ikke.

       Kommunen avgjør hvilken bolig med heldøgns omsorgstjenester som skal ha omsorgsansvaret for den domfelte. Boligen skal godkjennes av fylkesmannen. Før fylkesmannen treffer avgjørelse skal de som er omtalt i § 12 annet ledd varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

       Den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten treffer vedtak om hvilke tjenester som skal inngå i omsorgen for den domfelte, og, hvis ikke annet er fastsatt, hvilke tiltak som skal iverksettes for å beskytte samfunnet mot faren for alvorlige lovbrudd. Det kan herunder fastsettes begrensninger i domfeltes adgang til å forlate boligen eller til å bevege seg fritt i boligen, i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre at domfelte begår et alvorlig lovbrudd.

       For øvrig bestemmer den daglig ansvarlige ved den boligen som har omsorgsansvaret for den domfelte, hvordan den tvungne omsorgen skal gjennomføres.

       Den som treffer avgjørelser som nevnt i tredje ledd, bør snarest rådføre seg med den sentrale fagenheten hvor domfelte har hatt døgnopphold, eller, hvis slikt opphold ikke har funnet sted, de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Fylkeskommunen og den sentrale fagenheten skal på kommunens forespørsel gi råd om hvordan særreaksjonen bør gjennomføres.

       § 10 Tilsyn

       Fylkesmannen skal føre tilsyn med boligen, jf. sosialtjenesteloven § 7-9.

       Finner fylkesmannen at boligen drives på en slik måte at det er fare for at domfelte vil begå et alvorlig lovbrudd, skal fylkesmannen gi pålegg om å rette forholdet innen en fastsatt frist. Fylkesmannen skal samtidig underrette påtalemyndigheten om pålegget. Hvis fylkesmannen finner at forholdet ikke blir rettet på en tilfredsstillende måte innen fristen, skal fylkesmannen straks underrette påtalemyndigheten om det.

       Kongen kan gi forskrift om tilsynet.

       § 11 Overføring til og fra døgnopphold ved den sentrale fagenheten

       Dersom vilkårene i § 7 annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den faglig ansvarlige ved den sentrale fagenheten, på kommunens eller påtalemyndighetens begjæring, beslutte at domfelte skal overføres til døgnopphold i den sentrale fagenheten. Domfelte skal tilbakeføres til bolig med heldøgns omsorgstjenester når vilkårene for overføring til døgnopphold i fagenheten ikke lenger er oppfylt.

       § 12 Overprøving

       Følgende avgjørelser regnes uten videre som enkeltvedtak:

a) avgjørelse av begjæring om at domfelte ikke skal ha et innledende døgnopphold i den sentrale fagenheten, jf. § 6 annet ledd,

b) avgjørelse om overføring fra den sentrale fagenheten til bolig med heldøgns omsorgstjenester, jf. §§ 7 og 11,

c) avgjørelse om overføring til den sentrale fagenheten, jf. § 11 første punktum,

d) avgjørelse om det samlete tjenestetilbud som skal inngå i omsorgen for den domfelte og vesentlige endringer i dette, jf. § 9 tredje ledd, og

e) avgjørelse om hvilke tiltak som skal settes i verk for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd og vesentlige endringer i dette, jf. § 9 tredje ledd.

       Vedtak som nevnt i første ledd skal meddeles den domfelte, dennes nærmeste, vergen eller hjelpevergen og påtalemyndigheten, som kan påklage vedtaket. For så vidt gjelder meddelelse til domfeltes nærmeste, er det tilstrekkelig med underretning til den person som i den aktuelle saken er først blant dem som er oppregnet i § 3 bokstav c. Vedtak som nevnt i bokstavene a til c skal også meddeles kommunen, som kan påklage vedtaket.

       Klageinstans for vedtak som nevnt i første ledd bokstav a til c er kontrollkommisjonen, jf. lov om psykisk helsevern kapittel III. Klageinstans for vedtak som nevnt i første ledd bokstavene d til e er fylkesmannen. Klageinstansen kan prøve alle sider av vedtaket, også utøvingen av fritt skjønn.

       Vedtak om overføring fra døgnopphold i den sentrale fagenheten og vedtak om lemping av sikkerhetstiltak settes ikke i verk før klagefristen er ute eller de klageberettigede har akseptert vedtaket. Klage over slike vedtak har oppsettende virkning.

       Kontrollkommisjonens vedtak om at den domfelte skal overføres til eller fortsette å utholde døgnopphold i den sentrale fagenheten, og fylkesmannens vedtak om at domfeltes frihet skal innskrenkes, kan den domfelte, dennes nærmeste og vergen eller hjelpevergen bringe inn for retten etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33.

       § 13 Begjæring om endringer i gjennomføringen

       De klageberettigede etter § 12 annet ledd kan begjære slike endringer i gjennomføringen av særreaksjonen som nevnt i § 12 første ledd. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til fylkesmannen eller kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigede sette fram ny klage basert på de samme faktiske omstendighetene før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

       § 14 Statens økonomiske ansvar for gjennomføringen av særreaksjonen

       Staten skal dekke nødvendige utgifter kommunen og den sentrale fagenheten har til gjennomføring av tvungen omsorg som omhandlet i loven her.

       Kongen kan gi forskrift om statens økonomiske ansvar.

       § 15 Forskrifter om gjennomføringen

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av tvungen omsorg som omhandlet i loven her, herunder forskrifter om krav til og drift av den sentrale fagenheten og boliger med heldøgns omsorgstjenester, om bemanning av fagenheten og slike boliger og om krav til kvalifikasjoner for de enkelte stillinger.

       § 16 Ikraftsetting av overgangsregler

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Loven gjelder også for tidligere begåtte handlinger som pådømmes etter ikrafttredelsen. Det samme gjelder når en sak behandles ved anke eller gjenopptakelse etter lovens ikrafttredelse.

       Sikringstiltak som er satt i verk mot psykisk utviklingshemmete lovovertredere når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten innen seks måneder etter at loven har trådt i kraft. Retten avgjør ved dom om det i stedet for sikringen skal idømmes særreaksjon som nevnt.

       Dom på sikring overfor en psykisk utviklingshemmet lovbryter som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter §§ 39, 39 a eller 39 c. Bestemmelsene i tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

       Sikringstiltak kan tas i bruk, og ombytting av sikringsmidler kan foretas innenfor rammen av den tidligere avsagte dommen, inntil den nye dommen er rettskraftig.

       § 17 Endringer i andre lover

1. I Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

       § 39 a skal lyde:

       På samme vilkår som nevnt i § 39 nr. 1 eller nr. 2, kan den som er straffri etter § 44 annet ledd eller fritatt for straff etter § 45 annet ledd, ved dom overføres til tvungen omsorg, jf. lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsomsorgsloven).

       § 39 b skal lyde:

       Tvungent helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

       Den domfelte, dennes nærmeste og den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, eller, hvis domfelte utholder tvungen omsorg i bolig med heldøgns omsorgstjenester, den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21, men slik at også den domfeltes samboer regnes med. Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- og byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

       Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

       Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for herreds- eller byrett, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

       § 132 annet og tredje ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling, overføring til tvungent helsevern etter § 39 eller tvungen omsorg etter § 39 a.

       På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff, overføring til tvungent helsevern etter § 39 eller tvungen omsorg etter §39 a, kommer straff ikke til anvendelse.

2. I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:

       § 10 femte ledd skal lyde:

       B. Borgar i nordisk avtaleland som

1. ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,

2. har fylt 18 år,

3. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og

4. ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent helsevern etter straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter straffelova § 39 a,

       får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5 gjeld på tilsvarande måte.

3. Lov om psykisk helsevern § 13 første ledd skal lyde:

       Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 13 c, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til

a) anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det, eller

b) tvungen omsorg, når domfeltes tilstand er som beskrevet i straffeloven § 44 annet ledd eller § 45 annet ledd.

       Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd eller § 45 første eller tredje ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller 2 må fortsatt være oppfylt.

4. I folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12 gjøres følgende endringer:

       § 3-20 skal lyde:

       I den tid en trygdet utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

       Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.

       Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-9 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

       § 5A-6 bokstav d skal lyde:

d) i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a. Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel rett til rehabiliteringspenger etter § 5A-4 nr. 1 Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og som arbeider for utenforstående arbeidsgiver.

       § 5B-12 skal lyde:

       (Attføringspenger under opphold i fengsel m.v.)

       Retten til attføringspenger faller bort i det tidsrom en trygdet utholder varetekt, straff, tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.

5. I lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:

       § 1 første ledd skal lyde:

       I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:

1. Frihetsstraff, rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff.

2. Bot for forbrytelse.

3. Overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller anbringelse i arbeidshus.

4. Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 i sak om forbrytelse.

       § 6 første ledd nr. 6 skal lyde:

       Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, når det ikke har skjedd overføring til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, og reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.

       § 6 andre ledd skal lyde:

       Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i første ledd. Når en dom er avsagt på et tidspunkt da ingen tidligere dom av denne art skulle tas med etter reglene i første ledd, tas dog den eller de tidligere dommer ikke med i attesten.

6. I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

       § 2 nr. 1 skal lyde:

1. sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a,

       § 96 femte og sjette ledd skal lyde:

       Vil påtalemyndigheten påstå idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, overføring til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken.

       Ny § 147 a skal lyde:

       I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, skal påtalemyndigheten underrette de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette fylkeslegen om saken. De sakkyndige skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved, jf. lov om psykisk helsevern §§ 13 b og 13 c.

       I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, skal påtalemyndigheten underrette de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette den sentrale fagenheten og kommunen om saken. De sakkyndige skal på forespørsel gi den sentrale fagenheten og kommunen råd om gjennomføringen av omsorgen, jf. tvangsomsorgsloven §§ 8 og 9.

       § 165 skal lyde:

       Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelse av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.

       Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme

1. overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39,

2. tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a

3. opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2. etter straffeloven § 39 b, eller

4. overføring til anstalt under fengselsvesenet eller tvungen omsorg etter lov om psykisk helsevern § 13 f.

       Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør en slik beslutning som regel bare treffes såfremt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.

       Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.

       § 171 andre ledd skal lyde:

       Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent helsevern eller tvungen omsorg.

       § 248 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring kan ikke pådømmes i forhørsrett.

       § 251 første ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven §§ 44 eller 45, og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller om inndragning.

       § 391 nr. 3 skal lyde:

3) når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.

4) I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

       § 29 første ledd bokstav b skal lyde:

b) når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff,

       § 58 første ledd bokstav b skal lyde:

b) utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,

8. I lov av 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte gjøres følgende endring:

       § 5 andre ledd skal lyde:

       Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, eller til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.»

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 46 mot 30 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 14.43.55)



       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram et nytt forslag til lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes, basert på et statlig ansvar og for øvrig i samsvar med føringene i Innst.O.nr.33 (1996-1997).

       Presidenten: Den refererte innstilling blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal voteres i sakene nr. 3 - 5.

Votering i sak nr. 3



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om innførsle- og utførsleregulering.

       § 1

       Kongen kan, med dei innskrenkingar som fylgjer av avtale med framand stat eller internasjonal organisasjon, gje føresegn om forbod mot eller krav om serskilt løyve for innførsle eller utførsle av varer, medreikna levande planter og dyr. Det kan fastsetjast serskilde vilkår for slikt løyve.

       Føresegnen i fyrste leddet gjeld og for innførsle frå og utførsle til Svalbard, Jan Mayen og land underlagd Noreg. Føresegnen om utførsle gjeld og all levering til utlandet av varer som er vunne ved fiske eller fangst frå norsk farty.

       § 2.

       Alle plikter å gje vedkomande departement dei opplysningane dette krev å få for å gjennomføre føresegnene i lova. Vert det kravt, plikter vedkomande å leggja fram rekneskapsbøker, forretningspapir og andre dokument som departementet meiner har vekt for saka. Trengst det, kan departementet setja politiet til å granska slike bøker og dokument.

       Når departementet har fastsett det, kan offentlege styresmakter som fastset eller krev inn skatt, avgift eller toll, få løyve til å gjera seg kjende med dei opplysningar som vert gjevne etter denne lova.

       Så langt tenesteskyldnad ikkje er til hinder, skal alle teia med det dei fær kjennskap til i yrket sitt etter denne lova. Forvaltningslova § 13 til § 13e gjeld ikkje her.

       § 3.

       Kongen eller den som har fullmakt frå honom kan gjeva nærare føresegner til utfylling og gjenomføring av lova.

       § 4.

       Har nokon med vilje

1. ført inn eller ut, eller freista føre inn eller ut varer, medreikna levande planter og dyr, i strid med denne lova eller føresegner gjevne med heimel i lova, eller

2. brote eller freista bryte vilkår sett med heimel i denne lova, eller

3. selt innførde varer, medreikna levande dyr og planter, uten å opplysa at vilkår sett etter § 1, første leden, la band på råderetten over salsemnet, eller

4. gjeve urett opplysning, munnleg eller skriftleg

a. i utsegn gjeven til bruk for offentleg styresmakt eller målsmann for styresmakta i innførsle- eller utførslesak eller søknad om innførsle- eller utførsleløyve,

b. i utsegn som skal kunna gjera at ein annan har høve til å gje slik utsegn som nemnt under punkt a, om tilhøve som har noko å seia for retten til å føra inn eller ut varer, eller

5. brote eller freista bryte på anna vis føresegn som lova gjev eller som er gjeven med heimel i denne, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 6 månader eller med båe desse straffene dersom åtferda ikkje går inn under strengare straffebod.

       For medverking til brot som nemnt i første leden er det same straffa.

       Har nokon av aktløyse gjort eller medverka til slike brot som nemnt i første leden, vert han straffa med bot eller fengsel i opp til 3 månader.

       Brot på denne paragrafen er misferd.

       § 5.

       Denne lova tek til å gjelda straks. Lov av 13. desember 1946 nr. 29 om mellombels innførsleforbod og lov av 13. desember 1946 nr. 30 om mellombels utførsleforbod fell bort frå same tid. Føresegn gjevne og vedtak gjorde med heimel i nemde lovar skal gjelda til dei vert sette ut av kraft eller avløyste med føresegn eller vedtak som har heimel i denne lova. For straff ved brot på slike føresegner, gjeld § 4 tilsvarande.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 4 har John Dale på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet satt fram det forslag som er inntatt i innstillingen på side 3.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser



       § 1 Formål og virkemidler

       Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.

       Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, er kvalifisert som mottakere.

       Fondet kan etter nærmere samtykke forvalte andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland.

       § 2 Eierforhold og ansvar

       Fondet eies av staten. Staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

       § 3 Partsstilling

       Fondet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

       § 4 Fondets kapital

       Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.


       Videre var innstillet:

       § 5 Forholdet til annen lovgivning

       Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder ikke for fondet. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder likevel for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet.

       Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) og lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

       Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

« § 5 Forholdet til annen lovgivning

       Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m (tjenestemannsloven) og lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

       Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 38 mot 32 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 18.48.11)



       Videre var innstillet:

       § 6 Taushetsplikt

       Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av fondet til departementet.

       § 7 Forbud mot å motta gaver m.m.

       Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for fondet.

       Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskapet hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse i.

       Den som har mottatt ytelser i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale fondet et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

       § 8 Instruks om fondets virksomhet

       Kongen kan fastsette generell instruks for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.

Kapittel 2 Fondets ledelse

       § 9 Fondets styre

       Fondet skal ha et styre med en leder og fra to til fire andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Kongen kan også oppnevne inntil to varamedlemmer til styret. Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en periode på fire år. Ved suppleringsvalg kan det fastsettes kortere tjenestetid.

       § 10 Opphør av styreverv før tjenestetidens utløp

       Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er utløpt. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til departementet.

       Kongen kan når som helst pålegge styremedlem å tre tilbake.

       § 11 Styrets myndighet

       Forvaltningen av fondet hører under styret. Styret skal påse at fondet drives i samsvar med loven her og lovgivningen ellers, og instruks for fondet. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av fondets virksomhet. Styret skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av fondets virksomhet. Styret kan fastsette instruks for daglig leder.

       § 12 Styremøter

       Styrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene.

       Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær av en møteleder som velges av og blant styrets medlemmer.

       Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

       § 13 Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret er vedtaktsført når minst tre av styremedlemmene er tilstede.

       Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for eller ved stemmelikhet det som styrelederen, eventuelt møtelederen har stemt for.

       Ved valg eller tilsetting anses den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfelle av stemmelikhet gjelder det lederen har stemt for.

       § 14 Daglig leder

       Fondet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Styret fastsetter daglig leders godtgjørelse.

       § 15 Daglig leders myndighet

       Daglig leder forestår den daglige ledelse av fondet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.

       Daglig leder skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrift og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

       § 16 Fondets representasjon utad

       Styret representerer fondet utad. Styret kan bestemme at styremedlem eller daglig leder alene eller flere i fellesskap kan forplikte fondet. Instruks etter § 8 kan begrense styrets myndighet etter annet punktum og også selv gi bestemmelser om adgangen til å forplikte fondet.

       Daglig leder representerer fondet utad i saker som omfattes av hans myndighet etter § 15.

       § 17 Overskridelse av representasjonsretten

       Har noen som etter § 16 representerer fondet utad, ved handlinger på vegne av fondet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Kapittel 3 Regnskap, revisjon og kontroll

       § 18 Regnskap og revisjon

       Fondet er regnskapspliktig etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).

       Fondet skal ha statsautorisert revisor som oppnevnes av Kongen.

       § 19 Årsmelding

       Fondet skal hvert år utarbeide en årsmelding for sin virksomhet. Meldingen skal sammen med årsregnskapet innen utgangen av mars hvert år sendes departementet.

       § 20 Riksrevisjonens kontroll

       Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll såvel fra fondets daglige leder, som fra styret og fondets revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta regnskapsundersøkelser i fondet. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i fondet og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

Kapittel 4 Sluttbestemmelser



       § 21 Oppløsning og avvikling av fondet

       Oppløsning av fondet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av fondet.

       § 22 Tilbakeføring av fondets midler til staten

       Ved avviklingen av fondet skal dets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen.

       Stortinget kan bestemme at deler av fondets midler skal tilbakeføres til statskassen.

       § 23 Endringer i andre lover

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 26 første ledd bokstav e skal lyde:

       Statens Landbruksbank og de til denne tilknyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.

       § 24 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. § 23 (endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e) skal gjelde fra og med inntektsåret 1997.

       Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3 stemmer.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 5 har Reidar Johansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram forslagene nr. 1 og 2, som er inntatt i innstillingen på sidene 4 og 5.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for at fiskebåtfinansieringa innen SND ikke bidrar til å bygge eller fornye fartøyer hvor ombordproduksjon finner eller kan finne sted. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « SNDs sentrale fiskerifaglige ledelse skal skje med utgangspunkt i Statens Fiskarbanks hovedkontor i Bergen. »

       Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om oppheving av lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank.

I.
       Lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank opphevast.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.

       Videre var innstillet:
II.

       Denne lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.

       Tenestemannslova § 13 nr. 2 til nr. 6 om førerett til anna statsstilling og venteløn, skal framleis gjelde for arbeidstakarar i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som blir sagt opp på grunn av forhold som nemnt i tenestemannslova § 13 nr. 1 (a), (b) og (c), og som var omfatta av desse reglane før integrasjonen av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Førerett til anna statsstilling og retten til venteløn etter førre punktum opphøyrer tre år etter integrasjonen. Vilkåra i leden her gjer ingen innskrenkingar i dei rettane arbeidstakar har etter arbeidsmiljølova §§ 60 nr. 2 og 67.

       Andre overgangsføresegner, herunder om bruk av forvaltningslova, kan fastsetjast av Kongen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Odelstinget fortsetter da behandlingen av de resterende saker.

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal voteres i sakene nr. 6 - 9.

Votering i sak nr. 6



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover:

       A.

Lov

       om endringer i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

       I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

I.

       § 1 første ledd innledningen skal lyde:

       Denne lov gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum.

       § 1 fjerde ledd skal lyde:

       Med petroleumsforekomst forstås i denne lov en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkkommunikasjon gjennom væske eller gass.

       § 1 femte ledd skal lyde:

       Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.

       § 3 g første ledd første punktum skal lyde:

       Når innretninger brukt i utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3, skal utgifter ved fjerningen ikke komme til fradrag ved inntektsansettelsen.

       § 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 kan ikke skje uten at Kongen har samtykket i de skattemessige virkningene.

II.

       § 3 g første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

       Nåværende annet punktum blir tredje punktum.

III.
       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:
B.

Lov

       om endring i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning.

I.
       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:

       Ny § 2-4 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i

       petroleumsskatteloven § 1, skal Oljeskattekontoret være ligningskontor, jf petroleumsskatteloven § 6. Bestemmelsene i nr 2 og nr 3 nedenfor får ikke anvendelse for ligningsmyndighet etter denne bokstav.

II.
       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:
C.

Lov

       om endringer i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen.

       I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer:

I.

       § 1 første punktum skal lyde:

       Når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport av petroleum kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3 skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerningen i samsvar med reglene i denne lov.

II.

       § 1 nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

III.

       § 2 skal lyde:

       Statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene i forhold til den enkelte rettighetshaver fastsettes lik summen av rettighetshaverens endelig utlignede skatter på inntekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende fjerningsenhet har vært i bruk for rettighetshaveren, dividert med summen over de samme årene av rettighetshaverens alminnelige inntekt henført til sokkeldistriktet. Skatt som nevnt i selskapsskatteloven § 3-5, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum.

IV.

       Overgangsbestemmelse til § 2:

       Når inntektsår før 1992 inngår ved beregningen av statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene etter lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen § 2, anvendes rettighetshaverens beregningsgrunnlag for skatt som nevnt i statsskattevedtaket for 1984 § 3 VII bokstav b som skattegrunnlag.

V.
       Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996. Endringene under III og IV trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:
D.

Lov

       om endring i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond.

       I lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond gjøres følgende endring:

I.

       § 2 skal lyde:

       Fondets inntekter er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir ført over fra statsbudsjettet og avkastningen av fondets formue. Kontantstrømmen framkommer som summen av

- de samlede skatte- og avgiftsinntekter av petroleumsvirksomheten som innkreves ifølge petroleumsskatteloven og petroleumsloven

- avgiftsinntekter ved utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

- inntekter som følge av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, definert som driftsinntekter og andre inntekter fratrukket driftsutgifter og andre direkte utgifter

- statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i enkelte utvinningstillatelser

- utbytte fra Den norske stats oljeselskap A/S

- overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet

- statens inntekter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

- statens eventuelle salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

- og fratrukket

- statens direkte investeringer i petroleumsvirksomheten

- statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet

- statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

- statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

II.
       Endringen trer i kraft straks. Endringen gjelder også for regnskapsåret 1995.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:
E.

Lov

       om endringer i lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

       I lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer:

I.

       § 2 skal lyde:

       CO₂-avgift beregnes av petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft samt av CO₂ som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, på innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum

a) i indre norske farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen, jf petroleumsloven § 1-6 bokstav l),

b) i tilstøtende havområder utenfor kontinentalsokkelen i den utstrekning utvinning av petroleum er forbeholdt Norge etter avtale med annen stat,

c) i havområder utenfor kontinentalsokkelen for så vidt gjelder norsk anlegg for transport av petroleum.

       Når utvinning skjer fra petroleumsforekomst som strekker seg over midtlinjen i forhold til annen stat, jf bokstav b), beregnes CO₂-avgift bare av de mengder som svarer til de norske rettighetshavernes eierandeler i vedkommede innretning.

       § 3 skal lyde:

       CO₂-avgiften kan ikke trekkes fra ved beregningen av produksjonsavgift etter petroleumsloven § 4-9.

       § 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Plikten til å svare CO₂-avgift påhviler i fellesskap rettighetshaverne etter utvinningstillatelsen eller tillatelsen til anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum som gjelder for den innretning der petroleum brennes eller naturgass slippes ut.

       Ny § 6 skal lyde:

       Kongen kan gjøre vedtak om den nærmere gjennomføring av avgiftsbetalingen, herunder om renter på for lite og for meget betalt avgift.

       § 6 og § 7 blir ny § 7 og § 8.

II.
       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 7 har Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse satt fram et forslag som er omdelt i salen.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slik vedtak til
lover:

       A

Lov

       om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring.

I.

       § 53 første ledd syvende punktum oppheves.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « A.

       Vedtak til lov

       om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

       § 53, første ledd, syvende punktum skal lyde:

       Når eierforholdene i et selskap blir helt eller delvis endret ved en transaksjon der det er sannsynlig at det hovedsakelig tilsiktes skattemessige fordeler for partene, bortfaller den rett selskapet ellers måtte ha til fradrag for underskudd i vedkommende inntektsår og tidligere år ».

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rød Valgallianse bifaltes innstillingen med 53 mot 21 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.08.21)

       Videre var innstillet:
II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helt bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
B.

Lov

       om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

I.
       Kapittel 8 skal lyde:

Kapittel 8. Fusjon og fisjon av selskaper
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       § 8-1 Anvendelsesområde

       1. For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper og sameier kommer skattelovens alminnelige regler om inntektsbeskatning til anvendelse med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.

       2. Fritakene og begrensningene i dette kapittel gjelder bare når alle de selskaper som deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i Norge, og bare når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.
       Videre var innstillet:

       § 8-2 Skattefri fusjon av aksjeselskaper m.v.

       1. To eller flere aksjeselskaper kan fusjoneres uten beskatning av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 14 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovs § 14-10 fjerde ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.

       2. Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap etter bestemmelsene i § 1-1 kan fusjoneres uten beskatning etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper, jf. nr. 1. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.

       § 8-3 Skattefri fusjon av deltakerlignede selskaper og sameier

       To eller flere selskaper, herunder sameier, hvor deltakerne lignes etter kapittel 6, kan fusjoneres uten beskatning ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at ett selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskap, eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

       § 8-4 Skattefri fisjon av aksjeselskaper m.v.

       1. Et aksjeselskap kan fisjoneres uten beskatning av selskapet og aksjonærene ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet aksjeselskap, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre aksjeselskaper, når aksjonærene som vederlag mottar aksjer i det overdragende eller overtakende selskap eller aksjer med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

       2. Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap etter § 1-1 kan fisjoneres uten beskatning etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper, jf. nr. 1. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       § 8-5 Skattefri fisjon av deltakerlignet selskap og sameie

       Et selskap, herunder sameie, hvor deltakerne lignes etter kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskap, eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Videre var innstillet:

       § 8-6 Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler

       1. Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke annet vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen.

       2. Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner ved fusjon eller fisjon.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       § 8-7 Rett og plikt til skattemessig kontinuitet

       1. Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.

       2. Inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer settes lik inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende selskap.

       3. Reglene i nr. 1 og 2 påvirkes ikke av øvrige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon.

       4. Retten til å videreføre skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto, eller tom positiv saldo, faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen.

       5. For deltaker som får høyere eller lavere skattemessig verdi på andel i selskap som nevnt i § 6-1 etter fusjon eller fisjon, skal differansen behandles på samme måte som over- eller underpris ved beregning av inngangsverdi på andel ved realisasjon, jf. § 6-7 nr. 3. Fradragsrammen for kommandittist og stille deltaker, jf. § 6-6 nr. 2, skal også korrigeres for differanse som nevnt i første punktum.

       Presidenten: Høyre og representanten Stephen Bråthen har varslet at de vil stemme mot nr. 4.
Votering

1. Komiteens innstilling til § 8-7 nr. 1, 2, 3 og 5 bifaltes enstemmig.

2. Komiteens innstilling til § 8-7 nr. 4 bifaltes med 56 mot 18 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.10.25)



       Videre var innstillet:

       § 8-8 Fordeling ved skattefri fisjon

       1. Ved fisjon av aksjeselskap fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene.

       2. Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskaper, skal over- og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, framførbart underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. selskapsskatteloven § 6-6 nr. 4, differansesaldi knyttet til driftsmidler som nevnt i skatteloven § 44 A-2 bokstav a-d og differanse som nevnt i § 8-7 nr. 5 første punktum.

       3. Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskap overføres til det selskap som fortsetter den virksomhet som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles. Avsetning etter skatteloven § 45 åttende ledd skal overtas av ett selskap.

       4. Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til eiendeler og gjeld i det overdragende selskap til det selskap som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende selskap fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for driftsmidler som inngår på saldo.

       § 8-9 Avvikling av overdragende selskap

       Når en fusjon eller fisjon innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til andre selskaper, skal det overdragende selskap oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper gjelder aksjelovens regler om slik oppløsning og avvikling.

       § 8-10 Virkningstidspunkt for fusjon og fisjon

       1. Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 6-1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap.

       2. Fusjon av aksjeselskaper etter dette kapittel får virkning fra følgende tidspunkt:

a) For allmenne aksjeselskaper: Fra det tidspunkt da virkningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 14-19 første eller annet ledd.

b) For private aksjeselskaper: Fra utløpet av fristen i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 14-6 første ledd, dersom alle innsigelser eller krav som nevnt i bestemmelsens annet ledd er innfridd eller avgjort.

       3. Fisjon av aksjeselskap etter dette kapittel får virkning fra følgende tidspunkt:

a. Ved fisjon med overføring til nystiftet aksjeselskap: Fra selskapet registreres i Foretaksregisteret i henhold til lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 2-9.

b. Ved fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap: Fra kapitalforhøyelsen registreres i henhold til lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 4-7.

       Kapittel 8 og 9 blir nye kapittel 9 og 10.

       § 10-2 A nr. 2 skal lyde:

       § 10-2 nr. 7 gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992.

       § 10-3 tredje ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel 8.

II.
       Bestemmelsene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
C.

       Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge fram en årlig generell orientering om departementets praksis når det gjelder saker behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.

       Presidenten: C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 8 er det satt fram 3 forslag.

       Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, og forslag nr. 3, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, lyder:

       « Det innføres 28 % gevinstbeskatning for alle salg av aksjer o.l. i kraftforetak i henhold til bindende inngåtte kontrakter etter 4. oktober 1996. »

       Dette forslag blir i henhold til § 30 fjerde ledd i Stortingets forretningsorden å oversende Stortinget.

       De øvrige forslag vil bli tatt opp til votering under de respektive deler av innstillingens forslag til vedtak.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lover:

       A

Lov

       om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.


       § 26 første ledd bokstav c skal lyde:

       c. Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft, utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.

       Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet vil stemme imot. - Det bekreftes.

       Erna Solberg (H)
(fra salen):

       Det gjelder for Høyre også.

Votering:
Komiteens innstilling ble med 46 mot 28 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.12.32)



       Videre var innstillet:

       Overgangsregel til §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd bokstav A nr. 1 skal lyde:

       1. Inngangsverdi for avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftverk settes til gjenanskaffelsesverdi, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Gjenanskaffelsesverdi beregnes av Norges vassdrags- og energiverk på grunnlag av tekniske data om kraftanlegget og Norges vassdrags- og energiverks kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

       Den skattepliktige kan velge at inngangsverdien for driftsmidlene i kraftanlegg alternativt settes til driftsmidlenes anskaffelsesverdi med tillegg for senere påkostninger, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftforetak som er blitt organisert ved omdannelse, fusjon eller fisjon, regnes driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det opprinnelige foretaket. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftanlegg som på annen måte er blitt realisert i henhold til bindende avtale inngått i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, regnes avhenderens anskaffelsesverdi. Dokumentasjon for anskaffelsesverdi og eventuell påkostning må kunne framlegges på ligningsmyndighetenes anmodning.

       Valg mellom gjenanskaffelsesverdi og anskaffelsesverdi må foretas innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997.

       Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       Overgangsreglene til §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd bokstav B skal lyde:

       Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. Dersom eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet og som har ervervet driftsmidler i kraftanlegg ved bindende avtale i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, ikke velger at skattemessig verdi for disse driftsmidler fastsettes etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd, skal avhenderens anskaffelsesverdi regnes som anskaffelsesverdi for driftsmidlene.

       Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 21 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.13.38)



       Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

« Overgangsreglene til skatteloven §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd bokstav D skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av driftsmidler, aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 er skattepliktig inntekt. Ved realisasjon av driftsmidler i prosentliknede og regnskapsliknede kraftanlegg i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skattlegges gevinst beregnet etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4 nr. 6 slik den lyder fra og med 1. januar 1997 som grunnrenteinntekt. Når driftsmidler i prosentliknede kraftanlegg eller aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak er realisert i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, fastsettes skattemessig inngangsverdi for driftsmidlene i kraftforetaket pr. 4. oktober 1996 etter bestemmelsene i bokstav A. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ble med 50 mot 22 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.13.59)

       Videre var innstillet:
II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
B.

Lov

       om endring i lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven).

       I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) gjøres følgende endring:

I.
       § 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved overføring av virksomhet drevet av fylkes-, herreds- og bykommune og interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-1.

II.
       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
C.

       Dok.nr.8:05 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å utsette ikrafttredelsen av den nye loven om kraftskatt - lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) - avvises.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3 fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

om inntil videre å utsette ikrafttredelse av lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.
       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       II. Ikrafttredelse oppheves.

II.
       Denne lov trer i kraft straks. »
Votering:
       Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rød Valgallianse bifaltes innstillingen enstemmig.

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 9 er det satt fram i alt 25 forslag.

       Det er forslagene nr. 1 - 14, fra Einar Steensnæs på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Og det er forslagene nr. 15 - 25, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover:

       A.

Lov

       om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.
       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 A-5 første ledd bokstav e skal lyde:

       Skip, fartøyer, rigger m.v., 14 %

§ 44 A-5 annet ledd skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats, og om at fiske- og fangstfartøy kan avskrives med inntil 20 %

       Presidenten: Her ønsker Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 39 mot 35 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.17.04)



       Videre var innstillet under I:

       § 51 åttende og niende ledd oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet under I:

       Ny § 51 A skal lyde:

§ 51-A Beskatning av skipsaksjeselskaper

       § 51 A-1 Anvendelsesområde

       Bestemmelsene i § 51 A gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og krever ligning etter den særskilte beskatningsordning i henhold til bestemmelsene i § 51 A.

       § 51 A-2 Krav til eiendeler i selskapet

       1. Aksjeselskapet kan kun eie følgende eiendeler:

a) Skip i fart.

b) Flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Presidenten vil nå ta opp mindretallsforslag som gjelder punkt 1 bokstavene c, d, e og f og punktene 2 - 6.

       Det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 7, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslagene nr. 15, 16 og 19, fra Arbeiderpartiet.

       Det voteres først over forslagene fra Arbeiderpartiet.

       Forslag nr. 15 lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e skal lyde:

       d. Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c. Alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen.

       e. Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske deltakere må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk deltaker regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c.

       § 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 15 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere. »

       Forslag nr. 16 lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav f skal lyde:

       f. Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk aksjonær regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c. »

       Forslag nr. 19 lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt aksjer og andeler i selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6, og finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer og andeler.

       § 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

       3. Aksjeselskapet må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

       4. Realiserer aksjeselskapet eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan aksjeselskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 aller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       5. Realiserer selskapet som nevnt i nr. 1 d-f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       6. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må aksjeselskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5. »

Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 42 mot 32 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.18.34)



       Presidenten: Det skal så voteres over forslagene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen. Det vil bli votert samlet over forslagene, men i denne rekkefølge av hensyn til plasseringen i lovvedtaket:

       Forslag nr. 7, for så vidt gjelder § 51 A-2 nr. 1 bokstav c. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       Finansaktiva, unntatt:

- aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

- andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 51 A-6.

- finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer eller andeler.»

       Forslag nr. 1, som gjelder § 51 A-2 nr. 1 bokstav d. Forslaget lyder:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav d skal lyde:

       d. Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.»

       Forslag nr. 3, som gjelder § 51 A-2 nr. 1 bokstav e. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav e skal lyde:

       e. Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. »

       Forslag nr. 4, som gjelder § 51 A-2 nr. 1 bokstav f, første punktum. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-2 nr. 1 bokstav f første punktum skal lyde:

       f. Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav. »

       Forslag nr. 2, som gjelder § 51 A-2 nr. 2. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 3 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere. »

       Forslag nr. 7, for så vidt gjelder § 51 A-2 nr. 3-6. Forslaget lyder:

       « § 51 A-2 nr. 3-6 skal lyde:

       3. Aksjeselskapet og selskap som nevnt i nr. 1 f må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f. Selskap som nevnt i nr. 1 d-e må eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b.

       4. Realiserer aksjeselskapet eller selskapet som nevnt i nr. 1 f eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       5. Realiserer selskap som nevnt i nr. 1 d-e eiendel slik at kravet i nr. 3 ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

       6. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 4, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i nr. 1 d-f i minst 2 år. Etter anskaffelse som nevnt i nr. 5, må selskapet eie fartøy som nevnt i nr. 1 a eller b i minst 2 år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i nr. 4 eller nr. 5 er en ufrivillig realisasjon, jf. § 45 åttende ledd. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter nr. 4 eller nr. 5. »

       Her ønsker Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse å stemme imot.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.19.53)



       Videre var innstillet under I § 51 A-2 m.v.:

       7. Ufrivillig realisasjon etter § 45 åttende ledd skal ikke anses som brudd på vilkårene i nr 6. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist etter nr 4 og nr 5.

       8. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke fartøyer som skal omfattes av nr 1 a og b.

§ 51 A-3 Forbud mot lån til aksjonærer utenfor ordningen

       Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyters nærstående. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Videre var innstillet under I:

       § 51 A-4 Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

       2. Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare forestås av foretak som ikke får inntekten fastsatt etter § 51 A-6. Som arbeidsinnsats anses ikke ren forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats, dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige drift.

       3. Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.

       Presidenten: Her foreligger det to forslag til punkt 1.

       Det er forslag nr. 6, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet.

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet, og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne fartøy. »

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.20.53)



       Presidenten: Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-4 nr. 1 skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.21.13)

       Presidenten: Det voteres så over punktene 2 og 3 under § 51 A-4.

       Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Videre var innstillet under I:

§ 51 A-5 Inntreden i ordningen

       1. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret.

       2. Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført.

§ 51 A-6 Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

       1. Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av nr 2-6.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Det blir så votert over to forslag som gjelder punkt 2 under § 51 A-6.

       Det er forslag nr. 8, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53.

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 2 skal lyde:

       Renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d-f. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelse kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter nr. 4, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 53. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.22.26)

2. Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.22.47)



       Videre var innstillet under § 51 A-6:

       3. Aksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt beskattet inntekt. Dersom aksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og egenkapitalandelen av netto positive midlertidlige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt tillegges kontoen. Utdelinger som nevnt i nr 4 a-c og utlignet skatt trekkes fra kontoen.

       4. Ved utdeling av ubeskattet inntekt skal aksjeselskapet inntektsføre et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til utdelingen. Som utdeling regnes

a) Avsetning til utbytte i selskapets årsoppgjør.

b) Utdeling av utbytte i løpet av året som overstiger fjorårets avsetning til utbytte.

c) Utdeling ved innløsning av enkeltaksje som ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs.

       Utdelingene anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf nr 3. Dersom innløsning av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets eierstruktur, kan utdelingen bare belaste en så stor andel av selskapets konto for beskattet inntekt som svarer til eierandelen av den eller de aksjer som innløses.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Presidenten vil så la votere over fire forslag som gjelder punktene 5 og 6 under § 51 A-6. Det er forslagene nr. 5 og 9, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslagene nr. 17 og 21, fra Arbeiderpartiet.

       Forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Forslag nr. 9, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 30 % av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift. »

       Forslag nr. 17, fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 6 skal lyde:

       Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende halvparten av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes etter bestemmelsene i nr. 2 femte punktum. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradrag, anses differansen som skattepliktig inntekt etter nr. 2 første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift. »

       Det voteres først over forslagene nr. 17 og 21, fra Arbeiderpartiet.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 23.23.42)

       Presidenten: Det voteres så samlet over forslagene nr. 5 og 9, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.24.21)



       Videre var innstillet under I:

§ 51 A-7 Tonnasjeskatt

       1. Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Selskapsskatteloven §§ 6-3 og 7-6 gjelder tilsvarende.

       2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 10, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-7 skal lyde:

       § 51 A-7 Tonnasjeskatt

1. Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som f astsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleiet skip og flyttbar innretning, når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Selskapsskatteloven § 6-3 og § 7-6 gjelder tilsvarende.

2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt, dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.»

       Det vil bli votert alternativt mellom innstillingen og forslaget. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter innstillingen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes forslaget med 38 mot 36 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.25.00)



       Videre var innstillet under I:

§ 51 A-8 Uttreden av ordningen

       1. Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsår

a) det fremsettes krav om beskatning etter alminnelige regler,

b) vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-4 brytes, eller

c) selskapet likvideres.

2. Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen for tilbakeholdt beskattet inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto. Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Presidenten vil så ta opp to forslag som gjelder punkt 3 under § 51 A-8. Det er forslag nr. 13, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 24, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter § 51 A-2 og A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppstod. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5. »

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-8 nr. 3 skal lyde:

       Selskapet anses ikke trådt ut etter nr. 1 b dersom brudd på vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppstod. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 51 A-2 nr. 4 og 5. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.25.54)

2. Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.26.16)



       Videre var innstillet under I:

§ 51 A-9 Forholdet til andre regler

       1. Det skal ikke tilordnes personinntekt etter §§ 57 og 58 fra selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter tjenester til selskapet på vegne av annet foretak, skal tjenesteytingen alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretak.

       3. Utdeling som nevnt i § 51 A-6 nr 4 c regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf selskapsskatteloven kapittel 3.

       Presidenten: Det voteres først over punkt 1 under § 51 A-9.

       Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 51 A-9 punkt 1 bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Presidenten vil så la votere over to forslag som gjelder punkt 2. Det er forslag nr. 14, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 25, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen. »

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       § 51 A-9 nr. 2 skal lyde:

       Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 og reglene om konsernbidrag i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 gjelder ikke for selskaper innenfor ordningen. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.27.09)

2. Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 38 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.31)

       Presidenten: Det voteres over punkt 3 under § 51 A-9.

       Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 51 A-9 punkt 3 bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Vi går så igjen til forslag nr. 14, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og der foreligger det et forslag til punkt 4 under § 51 A-9. Forslaget lyder:

       « § 51 A-9 nr. 4 skal lyde:

       Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i selskapsskatteloven § 1-5 er oppfylt.

       Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av ubeskattet inntekt, beskattes ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av beskattet inntekt, tillegges mottakers konto for beskattet inntekt. Konsernbidrag anses først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. § 51 A-4 nr. 2. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.28.12)



       Videre var innstillet:

§ 51 A-10

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 51 A.

       II.

       Ikrafttredelse

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       Presidenten: Her ønsker Sosialistisk Venstreparti å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.


       Presidenten: Her vil så presidenten ta opp to forslag som gjelder endringer med et avvikende tidspunkt for ikrafttredelse. Det er forslag nr. 11, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 22, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare medregnes differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 44 B-3 nr. 2 fra og med inntektsåret 1997.

       II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 51 A-5 nr. 3 skal lyde:

       Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen.

       II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.29.01)

2. Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 41 mot 33 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.29.23)



       Presidenten: Da er vi kommet til to forslag som gjelder overgangsregler. Det er forslag nr. 12, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, og forslag nr. 23, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       Overgangsregler skal lyde:

       A. Ved fisjon og fusjon av selskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

       1. Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres eller fusjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon og fusjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av de fisjonerte selskapene eller det fusjonerte selskapet etter omdannelsen oppfyller vilkårene i § 51 A.

       2. § 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse dersom skattyter godtgjør at beslutning om fisjon er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og fisjonen gjennomføres selskapsrettslig innnen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende skal fusjon gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære fristen for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a og fusjonen gjennomføres selskapsrettslig innen utløpet av ligningsåret.

       3. Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter nr. 2, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i § 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden.

       B. Ved omdannelse etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om formue av skatt og inntekt avsnitt I § 1, jf. forskrift av 17. januar 1991 nr. 22, gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1. Skattefri omdannelse til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap av enkeltmannsforetak som driver rederivirksomhet, gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om omdannelse er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og omdannelsen gjennomføres innen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende gjelder for skattefri omdannelse til aksjeselskap av ansvarlig selskap eller kommandittselskap som driver slik virksomhet.

       C. Ved overføring av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

1. Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overføringen er nødvendig for at deltakerens inntekt fra det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

2. Overføring etter nr. 1 gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

       D. Ved overføring av eiendeler mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gjelder følgende overgangsregel for inntektsårene 1996 og 1997:

       Overføring av eiendeler i medhold av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.

       Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det ytende selskap, videreføres i det selskap som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som omsetningsverdien av selskapets driftsmidler på overdragelsestidspunktet. Skatteposisjoner knyttet til overførte eiendeler og gjeld, videreføres i det mottakende selskap.

       E. Overgangsregler til § 51 A-5 nr. 1

       § 51 A-5 nr. 1 får ikke anvendelse for selskaper som trer inn i ordningen i 1996 eller 1997. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt innen den ordinære selvangivelsesfristen for det angjeldende år. Inntekter fra virksomhet som ikke omfattes av ordningen beskattes ordinært.

       F. For aksjeselskap stiftet eller registrert i utlandet gjelder følgende overgangsregler:

1. Selskap som er stiftet eller registrert i utlandet og har alminnelig skatteplikt til Norge jf. skatteloven § 15 første ledd b, kan kreve ligning etter reglene i skatteloven § 51 A for inntektsårene 1996, 1997, 1998, 1999, dersom selskapet oppfyller de øvrige vilkårene i § 51 A.

2. Utenlandsk registrert aksjeselskap som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 15 første ledd b, kan i inntektsårene 1997, 1998 og 1999 omorganiseres til norsk registrert selskap uten at beskatning utløses, dersom selskapet etter omorganiseringen oppfyller vilkårene i § 51 A. Det er et vilkår at skattemessige verdier og posisjoner i selskap registrert i utlandet videreføres i det norske selskapet og at aksjonærene viderefører skattemessig verdi på aksjene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkårene for slik skattefri omorganisering.

3. Ved omorganisering etter bestemmelsen i nr. 2, kan det nye selskapet kreve ligning etter reglene i § 51 A i det inntektsår omorganiseringen skjer, dersom det nye selskapet er stiftet og registrert i Norge innen utgangen av det inntektsåret.»

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       Overgangsregler skal lyde:

       A. Ved fisjon av selskap gjelder følgende overgangsregel for inntektsåret 1996:

       1. Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A.

       2. Skattefri fisjon etter nr. 1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap.

       3. Skattefri fisjon av aksjeselskap der ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A, får virkning fra følgende tidspunkt:

a. Ved fisjon med overføring til nystiftet aksjeselskap: Fra selskapet registreres i Foretaksregisteret i henhold til aksjeloven § 2-9.

b. Ved fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap: Fra kapitalforhøyelsen registreres i henhold til aksjeloven § 4-7.

       B. Ved overdragelse av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:

       Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overdras til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overdragelsen er nødvendig for at inntekten i det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.

       C. Overgangsregel til § 51 A-5 nr. 2:

       § 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse ved fisjoner som gjennomføres i inntektsårene 1996 og 1997. Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter denne bestemmelse, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden. »

       Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Votering:

1. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.29.59)

2. Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 39 mot 35 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.30.29)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
B.

Lov

       om endring i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).

I.
       I. lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

       § 3 første ledd bokstav a skal lyde:

       Skatt: De skatter av formue og inntekt til stat, fylkeskommune og kommune og tonnasjeskatt som etter den alminnelige skattelovgivning skal fastsettes etter utgangen av inntektsåret.

II.
       Endringen under I trer i kraft med virkning for inntektsåret 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
C.

Lov

       om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer (fartøymålingsloven).

I.
       I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer (fartøymålingsloven) gjøres følgende endring:

       § 7 a oppheves.

       II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
D.

Lov

       om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

I.
       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

       § 1-1 skal lyde:

       Denne lov gjelder for utligning av

a. skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven og

b. trygdeavgift etter folketrygdloven.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

       § 8-6 nr. 7 skal lyde:

       For selskap som lignes etter reglene i skatteloven § 51 A skal Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsette skattepliktig formue og inntekt, samt tonnasjeskatt. Dette gjelder til og med det inntektsåret selskapet trer ut av ordningen med ligning etter reglene i skatteloven § 51 A. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragraf.

       Tidligere nr. 7, 8 og 9 blir nr. 8, 9 og 10.

II.
       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
E.

Lov

       om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

I.
       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Aksjonær i selskap som eier fartøy som nevnt i skatteloven § 51 A-2 nr 1 a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer.

       Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen ønsker å stemme imot
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 24 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.33.47)

       Videre var innstillet under I:

       § 1-6 åttende ledd, § 6-10 og § 7-10 oppheves.

       Presidenten: Det voteres først over § 1-6 åttende ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres så over § 6-10.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.

       Presidenten: Det voteres så over § 7-10.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 23 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 23.35.01)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Odelstinget Møte torsdag den 12. desember kl. 11.20 1996

Innhold

Votering i sak nr. 1

lov

Votering i sak nr. 2

Votering i sak nr. 3

lov

Votering i sak nr. 4

lov

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Kapittel 2 Fondets ledelse

Kapittel 3 Regnskap, revisjon og kontroll

Kapittel 4 Sluttbestemmelser

Votering i sak nr. 5

lov

Votering i sak nr. 6

Lov

Lov

Lov

Lov

Lov

Votering i sak nr. 7

Lov

Lov

Kapittel 8. Fusjon og fisjon av selskaper

Votering i sak nr. 8

Lov

Lov

Votering i sak nr. 9

Lov

Lov

Lov

Lov

Lov

Odelstinget
Møte torsdag den 12. desember kl. 11.20 1996