| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Før Odelstinget går til
votering vil presidenten minne om at her er et par skarpe voteringer. - Det
ser ut til at alle har oversikten, og da er alt i orden.
Presidenten: Under debatten om sak nr.
1 er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Jorunn Ringstad på
vegne av Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, og det er forslag nr.
2, fra Anita Apelthun Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti.
Før vi går til votering over
innstillingen vil presidenten la votere over de to forslag til endringer i
lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Det
voteres først over forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
til § 5 tredje ledd og § 6 første ledd, og deretter over forslaget fra
Kristelig Folkeparti til § 6 første ledd.
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet lyder:
« I lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Det skal ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller den reguleringsplan eller annan offentleg plan det vert oreigna etter, eller av gjennomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanheng med oreigningstiltaket.
§ 6 første ledd skal lyde:
Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursar på eigedomen som vert oreigna og som har aktuell salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. »
(Voteringsutskrift kl. 13.43.42)
Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti lyder:
« I lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom vert det gjort følgjande endring:
§ 6 første ledd skal lyde:
Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. »
Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 13.44.16)
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endring i vegloven av 21. juni 1963
nr. 23.
I vegloven av 21. juni 1963 nr. 23
gjøres følgende endring:
§ 41 tredje ledd skal lyde:
Naudsynte utgifter til flytting eller
endring av lovleg avkjørsle kan det krevjast vederlag for. Likeeins kan
det, i samband med flytting av avkjørsle, krevjast vederlag for naudsynte
utgifter til flytting, endring eller lengning av privat veg fram til
avkjørsla. Det same gjeld utgifter til flytting, ombygging eller endring av
byggverk eller anlegg som avkjørsla gjer naudsynt. Det skal takast omsyn
til verdauke som den nye avkjørsla eller vegen tilfører eigedomen. Dette
skjer ved frådrag i vederlaget eller refusjon frå eigaren dersom avkjørsla
eller vegen alt er bygd.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
13.44.58)
Videre var innstillet:
II.
Denne lov trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet:
Ot.meld.nr.1 (1996-1997) - om tilbakekalling av Ot.prp.nr.44 (1996-1997) om lov om endring i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr - vert lagt ved protokollen.