Odelstinget
Møte tirsdag den 20. mai kl. 14.50 1997

Innhold

• Sak nr. 1.
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4
• Sak nr. 5
• Sak nr. 6
• Sak nr. 7
• Sak nr. 8
• Sak nr. 9
• Sak nr. 10

« Vedtak til lov

       om fri organisasjonsrett for arbeidstagere.

§ 1

       Med arbeidstager forstås i denne lov enhver som mot vederlag utfører arbeide av en hvilken som helst art for privat arbeidsgiver, stat eller kommune.

       Med arbeidsgiver, fagforening, arbeidsgiverforening, arbeidsnedleggelse (streik), arbeidsstengning (lockout) og tariffavtale forstås det samme som etter § 1 i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927, dog således at det istedenfor « arbeider » settes « arbeidstager », jf. definisjonen i første ledd. Med boikott forstås det samme som etter § 1 i lov om boikott av 5. desember 1947.

§ 2

       Arbeidstager har full frihet til å stå tilsluttet den fagforening han måtte ønske eller til å stå utenfor enhver fagforening.

§ 3

       Arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning, og boikott som har til formål å øve påtrykk på arbeidstagere for å få dem til å gå inn i eller ut av en fagforening eller til å unnlate å ta del i slik fagforeningsvirksomhet eller å utnytte medlemskapet i samsvar med foreningens formål, er forbudt.

       Det er også forbudt ved truende adferd eller på annen måte i ord eller handling å øve påtrykk som etter forholdene må ansees utilbørlig, for å påvirke arbeidstagere til handling eller unnlatelse som nevnt i første ledd.

§ 4

       Det er forbudt for arbeidsgiver ved ansettelse av arbeidstager å sette som vilkår at han skal være tilsluttet eller ikke tilsluttet en fagforening, eller at han skal unnlate å ta del i slik foreningsvirksomhet eller utnytte medlemskapet i samsvar med foreningens formål. Det er også forbudt for arbeidsgiver å si opp arbeidstager eller å forholde eller berøve ham økonomiske eller andre fordeler fordi han går inn eller ut av en fagforening, tar del i slik forenings virksomhet eller utnytter medlemskapet i samsvar med foreningens formål.

       Bestemmelser i arbeids- og tariffavtaler og oppsigelser m.v. er ugyldige i den utstrekning de er i strid med bestemmelsene i denne paragraf.

§ 5

       Straffebestemmelsene i lov om boikott § 5 gjelder tilsvarende for boikott som er ulovlig etter denne lovs § 3 første ledd.

       Med bøter eller fengsel opptil 3 måneder eller med begge deler straffes den som forsettlig overtrer bestemmelsene i § 3 annet ledd, eller § 4, eller som medvirker hertil.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:45 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om lov om fri organisasjonsrett for arbeidstagere - avvises.

       Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Høyre.

       (Voteringsutskrift kl. 22.14.56)

l o v

       om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 44 j skal lyde:

       arbeid ved bibliotek, teatre og andre forevisninger og forestillinger.

       Denne lov trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

l o v

       om Oppgaveregisteret.

§ 1 Formål

       Oppgaveregisteret skal sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende. Registeret skal til enhver tid inneholde en oppdatert oversikt over alle slike oppgaveplikter og bidra med informasjon om disse og den samordning som finner sted.

§ 2 Organisasjon

       Kongen har ansvar for etablering, organisering og drift av Oppgaveregisteret. Oppgaveregisteret ledes av en registerfører som utpekes av Kongen.

       Departementet kan gi nærmere regler om registerets organisasjon, lokalisering og administrasjon, føring av registeret, samt betaling for registerets tjenester.

§ 3 Informasjonsinnhenting unntatt fra lovens virkeområde

       Kongen kan helt eller delvis unnta offentlige organers informasjonsinnhenting fra bestemmelsene i denne lov.

§ 4 Innsendelsesplikt

       Før nye oppgaveplikter settes i kraft, eller eksisterende oppgaveplikter endres, plikter ethvert offentlig organ å sende melding til Oppgaveregisteret.

       Oppgaveplikten kan ikke iverksettes før den er registrert i Oppgaveregisteret.

       Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger som skal følge med meldingen etter første ledd og om prosedyrene for behandlingen av disse, herunder bestemmelser om unntak fra iverksettelsesforbudet i andre ledd, samt frister for Oppgaveregisterets behandling av meldingen.

§ 5 Samordningsplikt

       Offentlige organer plikter der det er praktisk mulig å samordne oppgaveplikter når oppgavepliktene egner seg for samordning.

       En oppgaveplikt egner seg for samordning når denne inneholder samme opplysning som andre oppgaveplikter og de offentlige organer hver for seg har hjemmel til å innhente disse opplysningene fra de næringsdrivende.

       Samordning kan blant annet skje ved at opplysninger overføres fra et offentlig organ til et annet, eller ved at to eller flere offentlige organer går sammen om felles informasjonsinnhenting eller felles tidspunkt for innrapportering.

       Ved samordning av oppgaveplikter som skjer uten bistand av Oppgaveregisteret, plikter offentlige organ straks å melde fra til Oppgaveregisteret om slik samordning. Statistisk sentralbyrås virksomhet er ikke omfattet av denne plikten.

       Kongen kan gi nærmere regler om hvordan samordning skal skje og gjøre unntak fra samordningsplikten.

§ 6 Unntak fra lovbestemt taushetsplikt

       Når det er fattet endelig beslutning om samordning i henhold til § 5 første, annet og tredje ledd, kan slik samordning finne sted uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

       Unntaket i første ledd omfatter ikke lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå § 2-4.

§ 7 Retting av feil

       Dersom opplysninger i et offentlig organs register er uriktig ført, eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes av vedkommende organ uten ugrunnet opphold.

       Gjelder feilen en opplysning som er samordnet, skal øvrige registre som er omfattet av samordningen, uten ugrunnet opphold varsles om feilen av det offentlige organet som oppdager feilen.

§ 8 Ikrafttredelse

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 9 Endringer i annen lovgivning

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

       Taushetsplikt etter denne lov skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikt etter denne lov skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Nåværende § 3 fjerde punktum blir nytt femte punktum.

       Taushetsplikt etter denne lov skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 31 nr. 2 nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

       Taushetsplikt etter denne lov skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 40 nr. 2 nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

       Teieplikt etter denne lova skal likevel ikkje vera til hindring for slik utveksling av informasjon (samordning) som lov om Oppgaveregisteret byggjer på.

§ 3 nåværende tredje ledd andre punktum blir nytt tredje punktum.

       Teieplikt etter denne lova skal likevel ikkje vera til hindring for slik utveksling av informasjon (samordning) som lov om Oppgaveregisteret byggjer på.

§ 3 nåværende tredje ledd andre punktum blir nytt tredje punktum.

       Teigjingsskyldnaden fritek ikkje frå å utveksle opplysningar (samordning) som forutsete i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikt etter dette ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Samtidig må siste ord i nummer 5 «og» fjernes. Som siste ord i nummer 6 må «, og» settes inn.

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten etter første ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 11 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

       i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten etter denne bestemmelsen skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       I tillegg skal det til slutt i nr. 4 settes et komma «,» som erstatning for punktum «. ».

       Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 30 nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.

       Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Taushetsplikten etter tredje og fjerde ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

L o v

       om endringer i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

       I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 4 a skal lyde:

       Med mindre departementet bestemmer noe annet med hjemmel i § 4, kan person som ikke er registrert i manntall for fiskere og fangstmenn m.v. (fiskermanntallet), drive fiske med følgende redskaper:

       Det er forbudt for ikke-manntallsførte fiskere å fiske med trål, snurrevad og not. Departementet kan gi dispensasjon for bruk av landnot.

       Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større antall redskap enn nevnt i første ledd.

       Departementet kan fastsette forskrifter om utforming av redskap, hva som er å anse som redskap og om gjennomføring av fritidsfiske etter denne paragraf.

       Denne lov trer i kraft straks

       Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.19.54)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       - Det ser ut til å være så mange som ønsker å stemme imot, at vi bruker voteringsanlegget. Presidenten gjentar: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Voteringstavlene viste at 35 stemmer var avgitt for lovens overskrift og loven i sin helhet og 27 stemmer imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.20.47)

       Trond Mathisen (A)
(fra salen):

       Det er åpenbar forvirring!

Presidenten: Ja, den trenger ikke være så åpenbar, denne forvirringen, likevel.

       Marie Brenden (A)
(fra salen):

       Det manglet 10 stemmer på den siste.

Presidenten: Ja, det er det eneste som gjør at vi har en god grunn til å ta voteringen om igjen. Ingen har nemlig erkjent at de stemte feil. Det er problemet. Men siden det var så stor svikt i stemmegrunnlaget, foreslår presidenten at voteringen tas på nytt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.21.57)

       Presidenten: Lovvedtaket vil med disse tallene bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B.

       Det henstilles til Regjeringen på en egnet måte å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av kriteriene for opptak i fiskermanntallet slik at Stortinget gis anledning til en helhetlig vurdering av eventuelle endringer, knyttet til blant annet antall fiskere i manntallet, ulike nivåer for inntektsbegrensninger og konsekvensene for rettighetene i fiskeriene for øvrig.

       Presidenten: Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Innst.O.nr.55 (1996-1997) foreslås vedlagt protokollen. Ingen innsigelser er kommet - og det anses vedtatt.

l o v

       om endringar i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.

       I lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. blir det gjort følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Med fisk er i denne loven meint alle saltvass- og ferskvassdyr, og delar av desse, som vert brukt til konsum eller fôr. Unntatt er akvatiske pattedyr, krypdyr og amfibiar. Med fiskevarer er meint produkt der fisk er det einaste eller ein stor del av råstoffet. Loven gjeld òg fisk og fiskevarer med utanlandsk opphav.

§ 6 skal lyde:

       Den som tilverkar fiskevarer som er under kontroll med heimel i denne loven, har plikt til å gje dei opplysningar Fiskeridirektøren krev for å kunne utføre dei oppdrag denne loven legg på han. Dette gjeld òg opplysningar om tilverking, lager, flytting og reklamasjonar på kvaliteten av fisk og fiskevarer.

       Den som har kontrollrett etter denne loven kan kreve å få kontrollere fiskefarty eller anna transportmidel som vert nytta til fangst eller transport av fisk eller fiskevarer. Dette gjeld òg anlegg, husrom o.a. som vert nytta til tilverking, oppbevaring, lagring eller omsetning av fisk og fiskevarer eller emballasje for slike varer. Han kan uten vederlag ta ut prøver til gransking. Den som er leiar av eller er tilsett i verksemd som kan kontrollerast etter denne loven har plikt til å gje kontrollmakta den hjelp og dei opplysningar ho treng til gjeremåla sine etter denne loven.

       Utanlandske inspektørar kan delta i inspeksjonar m.v. når dette er føresett i internasjonale bindande avtaler som Noreg har slutta seg til. Som ledd i slike avtaler kan kontrollorganet gje opplysningar som det er teieplikt for til utanlandske styresmakter som er underlagt reglar om teieplikt tilsvarande norske styresmakter.

       Den det er kravt opplysningar av etter første eller andre leden, kan kreve at melding om løynde tekniske innretningar eller framgangsmåtar berre skal gjevast til Fiskeridirektøren personleg eller til den han nemner opp serskilt til å ta imot meldinga.

       Lova trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven).

Kapittel 1 Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å forebygge, begrense og utrydde smittsom sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

§ 2 Lovens saklige og geografiske virkeområde

       Loven gjelder for fisk og andre akvatiske dyr, samt produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte. Departementet kan gi forskrift om at loven også skal gjelde for visse andre organismer.

       Med mindre departementet bestemmer annet gjelder loven for sykdommer som er eller mistenkes for å være smittsomme. Bestemmelsene i §§ 23 - 26 gjelder likevel bare de smittsomme sykdommer som departementet i forskrift har fastsatt at bestemmelsene skal gjelde for.

       Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium, i Norges økonomiske sone, og for øvrig i den utstrekning Norge har jurisdiksjon etter internasjonal rett. Kongen bestemmer i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

       I loven forstås med

Kapittel 2 Allmenne plikter

§ 4 Aktsomhetsplikt

       Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom sykdom mellom akvatiske dyr.

§ 5 Melde- og opplysningsplikt

       Når det er grunn til å tro at akvatiske dyr er eller står i fare for å bli angrepet av smittsom sykdom, skal offentlig myndighet straks varsles. Varslingsplikten påligger enhver som har ansvar for akvatiske dyr. Andre har også plikt til å varsle med mindre det fremstår som åpenbart unødvendig.

       Enhver skal på forespørsel fra offentlig myndighet gi opplysninger som har betydning for forebygging og bekjempelse av sykdom. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 6 Adgang til sted, virksomhet m.v.

       Offentlig tjenestemann skal gis adgang til sted eller virksomhet som loven gjelder for, og skal ytes nødvendig bistand ved utførelsen av kontroll med bestemmelser eller vedtak i eller i medhold av loven. Det samme gjelder når det er nødvendig som et ledd i særskilt program for dokumentasjon av helsetilstanden eller som ledd i oppfyllelsen av internasjonal avtale.

       Tilsynsmyndigheten skal uten vederlag kunne ta ut de prøver og foreta de undersøkelser som anses nødvendige.

Kapittel 3 Tiltak for å forebygge sykdom, lokalisering av anlegg m.v.

§ 7 Etablering m.v. av akvakulturanlegg

       Ingen må etablere, utvide eller flytte akvakulturanlegg uten at dette er godkjent av departementet.

       Departementet kan gi forskrift om at det også må innhentes godkjenning til å etablere, utvide eller flytte annen innhegning.

       Det kan fastsettes vilkår knyttet til virksomheten ved godkjenning etter første og annet ledd.

§ 8 Endring og omgjøring

       Departementet kan endre eller trekke tilbake godkjenning som nevnt i § 7 dersom;

       Kongen kan trekke godkjenning tilbake når det er nødvendig ved opprettelse av regioner etter § 9.

§ 9 Opprettelse av regioner, tiltak mellom regionene m.v.

       Kongen kan for å forebygge smittsom sykdom opprette epidemiologisk atskilte regioner, hvor det gis forskrift som regulerer og forbyr

       Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til ny bokstav c) under § 9. Forslaget lyder:

       «§ 9 nytt punkt c:

       c) utsetting av smolt produsert utenfor egen region.»

       Videre var innstillet:

§ 10 Internkontroll

       Den som har tillatelse til å drive akvakulturanlegg skal ved internkontroll sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av internkontroll.

       Departementet kan bestemme at annen virksomhet som reguleres av denne loven skal innføre slik internkontroll.

§ 11 Innførsel og utførsel

       Departementet kan gi forskrift om innførsel og utførsel av levende akvatiske dyr, planter, fiskefôr og andre produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte.

       Utgifter ved kontroll av innførsel og utførsel som nevnt i første ledd kan kreves dekket av henholdsvis importør og eksportør.

       Akvatiske dyr, varer og gjenstander som er forsøkt eller har blitt innført eller utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av første ledd, kan departementet påby destruert eller returnert for importørens eller eksportørens regning.

       Utgifter etter annet og tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 12 Desinfeksjon

       Departementet kan gi forskrift om godkjenning og bruk av tekniske desinfeksjonsmidler.

§ 13 Vaksinasjon m.v.

       Departementet kan gi forskrift om bruk av vaksine og annen medikamentell behandling. Det kan også stilles kvalifikasjonskrav til den som utfører vaksinasjonen.

§ 14 Stamdyrkontroll, stryking og reproduksjon m.v.

       Departementet kan gi forskrift om kontroll av stamdyr og om stryking og reproduksjon av akvatiske dyr.

§ 15 Helsekontroll og helse- og opprinnelsesattest m.v.

       Departementet kan gi forskrift om helse- og opprinnelsesattest og helsekontroll, herunder nasjonale og regionale kontrollprogrammer.

§ 16 Drift av akvakulturanlegg m.v.

       Departementet kan gi forskrift om sykdomsforebyggende tiltak ved drift av akvakulturanlegg og annen innhegning.

§ 17 Flytting, omsetning og utsetting av levende akvatiske dyr

       Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og utsetting av levende akvatiske dyr i anlegg og fritt i naturen.

§ 18 Flytting, omsetning og bruk av døde akvatiske dyr og gjenstander

       Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og bruk av døde akvatiske dyr, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte. Departementet kan også gi bestemmelser om behandling eller destruksjon av slike gjenstander og produkter.

§ 19 Transport og midlertidig oppbevaring. Stengsetting

       Departementet kan gi forskrift om utforming og utrustning av transportenhet, gjennomføring av transport, og annen midlertidig oppbevaring av levende og døde akvatiske dyr, avfall og biprodukter, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte.

       Departementet kan gi forskrift om stengsetting av akvatiske dyr.

§ 20 Slakting, tilvirkning, avfallsbehandling m.v.

       Departementet kan gi forskrift om utforming og drift av slakteri, tilvirkningsanlegg, anlegg for biprodukter, avfall og notvaskerier.

       Departementet kan gi forskrift om slakting og tilvirkning av akvatiske dyr og om behandling, oppbevaring og bruk av biprodukter og avfall.

§ 21 Plassering av slakteri, tilvirkningsanlegg, avfallsbehandlingsanlegg m.v.

       Departementet kan gi forskrift om at slakterier, tilvirkningsanlegg og anlegg for behandling og oppbevaring av biprodukter og avfall ikke må plasseres på steder hvor dette medfører en uakseptabel smitterisiko for viltlevende bestander eller omkringliggende virksomheter.

Kapittel 4 Særskilte tiltak for å begrense og utrydde sykdom

§ 22 Omsetning og flytting av syke og smittede akvatiske dyr

       Det er forbudt å utby til salg, selge, gi bort, kjøpe, ta imot, flytte eller sette ut levende akvatiske dyr når de er eller kan være angrepet av smittsom sykdom eller viser synlige tegn på sykdom. Det er også forbudt å ta inn akvatiske dyr i anlegg hvor det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom.

       Departementet kan gjøre unntak fra forbudene i første ledd. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av første ledd.

§ 23 Tiltak ved smittsom sykdom i akvakulturanlegg m.v.

       Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom i akvakulturanlegg, annen innhegning eller transportmiddel, kan departementet for å hindre spredning av sykdommen gi pålegg om nødvendige tiltak, herunder avliving og destruksjon.

       Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

§ 24 Tiltak ved smittsom sykdom i frittlevende bestander

       Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom hos frittlevende akvatiske dyr, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd, gi pålegg om og iverksette tiltak som finnes nødvendige for å hindre spredning av sykdommen.

       Departementet kan bestemme at frittlevende akvatiske dyr skal behandles eller avlives når det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde smittsom sykdom i et område. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om hvordan slik behandling eller avliving skal gjennomføres, herunder gi regler om destruering av akvatiske dyr.

       Tiltak etter denne bestemmelsen kan iverksettes uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver.

§ 25 Sanering av anlegg og utstyr

       Departementet kan pålegge sanering av anlegg, transportenhet og utstyr når det er mistanke om eller er påvist smittsom sykdom på akvatiske dyr.

       Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

§ 26 Opprettelse av soner

       Når akvatiske dyr er eller har vært angrepet av smittsom sykdom, eller når det foreligger mistanke om slik sykdom, kan departementet opprette soner og for den enkelte sone gi bestemmelser om:

Kapittel 5 Andre bestemmelser

§ 27 Tvangstiltak

       Dersom noen som har ansvaret for akvatiske dyr ikke retter seg etter påbud som er gitt i eller i medhold av denne loven, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for å gjennomføre påbudet.

       Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak straks, kan den som er gitt myndighet etter denne loven sørge for umiddelbar gjennomføring av nødvendige tiltak, uten at pålegg er gitt.

       Påbud og tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp etter regelen i denne paragraf er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 28 Innkreving ved Statens innkrevingssentral

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som det etter bestemmelsene i denne loven foreligger tvangsgrunnlag for, kan Statens innkrevingssentral inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Statens innkrevingssentral kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kap. 5, og utleggsforretningen kan holdes på Statens innkrevingssentrals kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 29 Tvangsmulkt

       For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan den som er gitt myndighet etter denne loven fastsette tvangsmulkt til staten. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av tvangsmulkt.

       Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt.

       Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse.

       Tvangsmulkt ilegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller et foretak, skal tvangsmulkten pålegges virksomheten som sådan.

       Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Den som er gitt myndighet etter denne paragraf kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 30 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart.

       Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

§ 31 Delegasjon

       Departementet kan delegere myndighet etter denne loven til andre departementers underordnede organer.

§ 32 Behandlingsgebyr

       Departementet kan ved forskrift fastsette gebyr for behandling av søknader og for annet arbeid som er pålagt offentlige myndigheter etter denne loven.

§ 33 Ikrafttredelse

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Samtidig oppheves midlertidig lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer.

       Så langt de ikke strider mot denne loven gjelder forskrifter og vedtak gitt i medhold av lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer, og lov av 6. desember 1968 nr. 2 om tiltak mot sykdommer hos ferskvannsfisk inntil de oppheves eller avløses av forskrifter eller vedtak fattet med hjemmel i denne loven.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-7 skal lyde:

§ 1-7 Fradrag i norsk skatt for utenlandsk skatt på utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap

       1. I riket hjemmehørende aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning (morselskap) som eier minst 10 pst av kapitalen og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke er skattepliktig til Norge (datterselskap), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbyttet fra datterselskapet.

       2. Selskap som nevnt i nr. 1 kan kreve fradrag i norsk skatt for:

       3. Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andel av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andel av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 % av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

       4. Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det år utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette år. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet.

       5. Et beløp tilsvarende det som fradras etter nr. 2 bokstav b regnes som skattepliktig inntekt.

       6. Fradrag i norsk skatt etter nr. 2 er begrenset til den norske skatt som faller på det mottatte utbytte, samt på det beløp som inntektsføres etter nr. 5. Det beløp som inntektsføres etter nr. 5 reduseres tilsvarende.

       7. Godtgjørelse som mottas av det norske morselskapet fra den annen stat for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløp som inntektsføres etter nr. 2.

       8. Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.

       Endringene under I trer i kraft med virkning for inntektsåret 1997.

      
Arne Alsåker Spilde (H) (fra salen):

       Høyre vil stemme mot § 1-7 nr. 3, annet punktum, og vil be presidenten legge opp voteringen slik at det er mulig.

       Presidenten: Det skal bli tatt hensyn til det.

       Presidenten vil gjøre rede for forslag og stemmegivning for hvert nummer under § 1-7.

       Det voteres først over § 1-7 nr. 1. Her har Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.27.25)

       Presidenten: Det voteres over § 1-7 nr. 2.

       Presidenten: Vi er så kommet til § 1-7 Det voteres over innstillingens nr. 3.

       Her foreligger et avvikende forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen til nytt åttende punktum.

       Etter det presidenten forstår, ønsker Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse å stemme mot første og sjette punktum, mens Høyre og representanten Stephen Bråthen ønsker å stemme mot andre punktum.

       Det voteres over §1-7 nr. 3 første punktum.

       (Voteringsutskrift kl. 22.28.29)

       Presidenten: Det voteres over § 1-7 nr. 3 andre punktum.

       Her forstår presidenten det slik at Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.28.54)

       Presidenten: Det voteres over § 1-7 nr. 3 tredje, fjerde og femte punktum.

       Presidenten: Det voteres over § 1-7 nr. 3 sjette punktum.

       Her forstår presidenten at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.29.26)

       Presidenten: Det voteres over § 1-7 nr. 3 sjuende punktum.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Høyre og representanten Stephen Bråthen til åttende punktum. Forslaget lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endring:

       § 1-7 nr. 3 åttende punktum skal lyde:

       Departementet kan etter søknad gi dispensasjon fra eierkravet i datterdatterselskap ved en indirekte eierandel over 10 % »

       (Voteringsutskrift kl. 22.30.01)

       Presidenten: Vi går så over til votering over § 1-7 nr. 4.

       Her har Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot tredje og fjerde punktum

       (Voteringsutskrift kl. 22.30.45)

       Presidenten: Vi voterer så samlet over § 1-7 nr. 5, 6, 7 og 8 samt II.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) (bruk av elektronisk datautveksling ved tolldeklarering m.v., forenklet forelegg ved tollovertredelser, domstolsbehandling av saker om antidumping- og utjevningstoll m.v.)

       I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd nr. 3 oppheves.

§ 16 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumping- og utjevningstoll behandles i Oslo byrett som førsteinstans. Retten påser at saksbehandlingen påskyndes.

Kapitteloverskriften til Kapittel V skal lyde:

Kap. V. Tollekspedisjon av varer m.v.

§ 42 blir ny § 34 og skal lyde:

       Er tollverdi ikke deklarert, eller er det grunn til å tvile på at deklarert tollverdi er riktig, fastsettes tollverdien i samsvar med tolltariffens bestemmelser.

§ 40 blir ny § 38 og skal lyde:

       Enhver som vil utføre vare fra tollområdet, plikter, når det kreves etter gjeldende forskrifter, å melde fra om det til tollvesenet. Når ikke noe annet er særskilt fastsatt, skal tolldeklarasjon legges frem i så god tid at varen kan undersøkes før innlastningen.

Overskriften foran nåværende § 41 blir overskrift foran ny § 39. Nåværende § 41 blir ny § 39.

Overskriften til kapittel VI blir ny overskrift foran § 40 og skal lyde:

Kap. VI. Bruk av elektronisk datautveksling m.v.

§ 40 skal lyde:

(tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling m.v.)

       Når noen etter loven her eller andre lover skal eller kan gi melding til tollvesenet, herunder fremlegge tolldeklarasjon, kan tollvesenet gi tillatelse til at slik melding gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Med melding menes enhver opplysning, erklæring, forespørsel eller meddelelse. Med elektronisk datautveksling menes utveksling av data strukturert etter anerkjente meldingsstandarder mellom datamaskinsystemer. Bestemmelsene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse på annen datamaskinassistert kommunikasjon med tollvesenet, så langt de passer.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om de vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, hvilke typer meldinger som kan overføres ved hjelp av elektronisk datautveksling, hvorledes overføringen skal skje, samt om tillatelsens øvrige innhold. Det kan også fastsettes at den som har fått tillatelse etter første ledd, ikke skal benytte annen overføringsmåte overfor tollvesenet enn den som fremgår av tillatelsen, med mindre det i enkelttilfeller gis adgang til dette.

       Det kan fastsettes vilkår for den enkelte tillatelse. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde enkelte typer meldinger og nærmere angitte overføringsmåter.

       Tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår eller tilsvarende overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. Endring eller tilbakekall kan også skje der innehaveren ikke lenger oppfyller de tekniske krav som stilles, eller det finnes nødvendig i forbindelse med en generell omlegging av relevante systemer og sikkerhetsrutiner. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for og fremgangsmåten ved endring eller tilbakekall av tillatelsen.

       Kongen kan ved forskrift bestemme at informasjonssystemer som tollvesenet etablerer, bare skal være tilgjengelige ved bruk av elektronisk datautveksling, samt fastsette nærmere bestemmelser om dette.

§ 41 skal lyde:

(krav til meldingssikkerhet)

       Kongen kan i forskrift stille krav til bruken av elektronisk datautveksling og gi nærmere bestemmelser om de plikter som pålegges brukeren, herunder om:

§ 42 skal lyde:

(oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v.)

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvor, på hvilken måte og hvor lenge meldinger som er sendt eller mottatt ved hjelp av elektronisk datautveksling skal oppbevares. Tilsvarende gjelder for de dokumenter, erklæringer mv som skal fremlegges i henhold til § 15.

§ 43 skal lyde

(når melding er lagt frem m.v.)

       Tolldeklarasjon som er avgitt ved hjelp av elektronisk datautveksling, anses å være lagt frem for tollvesenet når den er mottatt i tollvesenets datamaskinsystem. Oppstår det en hindring som tollvesenet er ansvarlig for, anses tolldeklarasjonen å være lagt frem når den er mottatt av nettverksleverandøren som mellommann og utskilt av denne for tollvesenet.

       Tollvesenet skal uten ugrunnet opphold sende returmelding til deklaranten etter at tolldeklarasjonen er behandlet. Returmeldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere tolldeklarasjonen samt tidspunkt for når denne er mottatt.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om når andre meldinger skal anses å være lagt frem eller på annen måte få virkning etter sitt innhold.

§ 44 skal lyde:

(nettverksleverandør som mellommann)

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om plikter som kan pålegges nettverksleverandør som i forbindelse med elektronisk datautveksling opptrer som mellommann overfor tollvesenet. Slike plikter kan blant annet omfatte:

§ 68 første ledd skal lyde:

       Kongen kan i forskrift bestemme at bøtelegging på stedet eller i ettertid for tollovertredelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte.

§ 68 fjerde ledd skal lyde:

       Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan det gis en kort frist for vedtagelsen av forelegget. For forelegg som er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten når forelegget skrives ut i ettertid.

       Ikrafttredelse og overgangsregler

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).

Kapittel I Verkeområde m.m.

§ 1 Verkeområde

       Lova gjeld avtalar mellom ein yrkesutøvar (entreprenøren) og ein forbrukar om oppføring av ny eigarbustad. Dette omfattar

       Kapittel IX gjeld avtalar mellom ein konsulent og ein forbrukar om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring.

       Oppføring av ny eigarbustad omfattar her i lova òg oppføring av fritidshus. Eigarseksjon vert rekna som eigarbustad. Full ombygging skal reknast likt med oppføring.

       Videre var innstillet:

§ 2 Partane

       Avtale med forbrukar er det dersom avtalen gjeld bustad hovudsakleg til personleg bruk for oppdragsgjevaren med familie, husstand eller omgangskrins. Lova gjeld likevel ikkje dersom entreprenøren på avtaletida korkje visste eller burde ha kjent til at bustaden er til eit slikt føremål.

       Lova gjeld berre dersom entreprenøren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd mot godtgjersle står for yting som er ledd i oppføring av ny eigarbustad.

       Presidenten: Til første ledd nytt tredje punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 2 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Som forbrukar etter denne lov gjeld òg samanslutning av forbrukarar, som t.d. burettslag. »

       Videre var innstillet:

§ 3 Avtalen

       Det kan ikkje avtalast eller gjerast gjeldande vilkår som er dårlegare for forbrukaren enn det som følgjer av føresegnene i lova her.

       Partane kan krevje at avtalen vert sett opp skriftleg.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til andre ledd: Forslaget lyder:

       « § 3 andre ledd skal lyde:

       Avtale millom partene skal vera skriftleg. »

       Det voteres først over innstillingens § 3 første ledd, og deretter alternativt mellom innstillingens § 3 andre ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

       Videre var innstillet:

§ 4 Tilhøvet til anna lovgjeving

       Føresegnene i lova her gjeld berre så langt ikkje anna følgjer av lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp.

       For avtale om rett til fast eigedom som ikkje er omfatta av § 1 første ledd bokstav b, gjeld lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom eller lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste om ikkje anna går fram av lova her.

§ 5 Vågnaden for sending av melding

       Dersom ein part gjev melding i samsvar med lova og sender ho på forsvarleg måte, og ikkje anna framgår, kan sendaren gjere gjeldande at meldinga er gjeven i tide sjølv om ho vert forseinka eller på annan måte ikkje kjem fram slik ho skulle

§ 6 Skadebotansvar

       Føresegnene om skadebotansvar for entreprenøren og konsulenten gjeld ikkje for tap som følgje av personskade eller for tap i næring. For slikt tap og for tap som ikkje er følgje av avtalebrot, gjeld allmenne skadebotreglar.

       Ein entreprenør kan ikkje fråskrive seg ansvar for tap utanfor næring som forbrukaren lir på grunn av tingskade.

       Videre var innstillet:
Kapittel II Ytinga frå entreprenøren

§ 7 Utføring og materialar

       Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut. Så langt tilhøva gjev grunn til det, skal entreprenøren samrå seg med eller rettleie forbrukaren.Entreprenøren skal halde dei materialane som trengst, om ikkje anna går fram av avtalen eller tilhøva. Materialane skal ha vanleg god kvalitet med mindre annan kvalitet er avtalt.

       Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:

« § 7 første ledd første punktum skal lyde:

       Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukaren sine interesser med tilbørlig omsut. »

       Det voteres først alternativt mellom innstillingens § 7 første ledd første punktum og forslaget fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, og deretter over innstillingens § 7 første ledd andre punktum og andre ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 22.36.58)

       Videre var innstillet:

§ 8 Plikt til fråråding

       Må entreprenøren ut frå sin fagkunnskap sjå at forbrukaren ikkje er tent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren seie frå om det. Arbeidet skal stansast til entreprenøren får samrådd seg med forbrukaren, dersom det må reknast å gagne forbrukaren.

       Har entreprenøren ikkje sagt frå til forbrukaren eller ikkje stansa arbeidet i samsvar med første ledd, skal entreprenørens krav på vederlag ikkje vere større enn det sannsynleg ville ha vore dersom entreprenøren hadde oppfylt plikta etter første ledd. Entreprenøren kan likevel få dekt kostnader ut over dette så langt det er rimeleg, når berre det samla vederlaget ikkje blir større enn verdien det utførte har for forbrukaren.

       Videre var innstillet:

§ 9 Endringar og tilleggsarbeid

       Forbrukaren kan krevje endringar i arbeidet og påleggje entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står i samanheng med den ytinga som er avtalt, og som ikkje i omfang eller karakter skil seg vesentleg frå denne ytinga.

       Forbrukaren kan likevel ikkje krevje endringar eller tilleggsarbeid dersom dette ville føre til ulemper for entreprenøren som ikkje står i høve til forbrukarens interesse i å krevje endringa eller tilleggsarbeidet.

       Det kan avtalast på førehand at forbrukaren ikkje kan krevje endringar eller tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 prosent eller meir.

       Entreprenøren kan krevje at tinging på endringar eller tilleggsarbeid blir gjord skriftleg.

       Føresegner om vederlaget i samband med endringar eller tilleggsarbeid står i § 42.

       Presidenten: : Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har foretatt en rettelse av forslag nr. 2, fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slik at forslaget skal gjelde § 9 tredje ledd og ikke § 3 første ledd, som det står i innstillingen. Dette medfører at det til § 9 tredje ledd foreligger et avvikende forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad. Forslaget lyder i rettet form:

       « § 9 tredje ledd skal lyde:

       Om ikkje anna er avtalt på forhånd kan ikkje forbrukaren krevje endringar eller tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 prosent eller meir. »

       Det voteres først over innstillingens § 9 første og andre ledd.

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens § 9 tredje ledd og forslag nr. 2, fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 17 stemmer for forslaget fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad og 55 stemmer for komiteens innstilling.

       (Voteringsutskrift kl. 22.38.26)

       Kjellbjørg Lunde (SV)
(fra salen):

       Hr. president! Eg stemte for seint.

Presidenten: : Da er komiteens innstilling til § 9 tredje ledd bifalt med 56 mot 17 stemmer.

       Det voteres så over innstillingens § 9 fjerde og femte ledd.

       Videre var innstillet:

§ 10 Tida for utføring

       Entreprenøren skal overhalde fristar som er avtalte for overtaking, for fullføring av arbeidet eller delar av det og for heimelsoverføring.

       Entreprenøren skal i samråd med forbrukaren leggje opp framdrifta av arbeidet slik at det blir teke rimeleg omsyn til medverknad frå forbrukaren og til andre oppgåver som skal utførast i tilknyting til arbeidet.

       Er det ikkje avtalt fristar som nemnde i første ledd, skal entreprenøren ta til med arbeidet snarast råd etter at

       forbrukaren har sagt frå om det. Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot.

       Presidenten: : Til første ledd foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Entreprenøren skal overhalde skriftlege fristar ... »

       Det voteres først alternativt mellom komiteens innstillingen til § 10 første ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Deretter voteres det over innstillingens § 10 andre og tredje ledd.

       Videre var innstillet:

§ 11 Tilleggsfrist

       Entreprenøren kan krevje lenging av avtalte fristar dersom

       Blir arbeidet seinka på grunn av ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, har entreprenøren krav på tilleggsfrist dersom underentreprenøren ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter første ledd.

       Fristlenginga etter første ledd skal svare til den seinkinga som dei nemnde omstenda har medført, med tillegg for nødvendig avbrot i arbeidet, og med tillegg eller frådrag for ulemper eller føremoner entreprenøren har hatt av at arbeidet må utskuvast til ei anna årstid.

       Entreprenøren har berre krav på fristlenging etter første ledd dersom melding om kravet er gjeve forbrukaren utan ugrunna opphald etter at entreprenøren vart merksam på det omstendet som gjev krav på lenging.

       Videre var innstillet:

§ 12 Garanti for oppfylling av avtalen

       Entreprenøren skal stille garanti for oppfyllinga av avtalen. Ei slik plikt gjeld likevel ikkje dersom ein på avtaletida kan rekne med at vederlaget ikkje vil overstige to gonger grunnsummen i folketrygda.

       Garantien skal gjelde fram til to år etter overtakinga. For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), skal garantien dekkje ein sum som minst svarer til tre prosent av vederlaget. For andre avtalar skal garantisummen vere fem prosent av vederlaget. Er det avtalt forskotsbetaling etter § 47 utan at det er stilt særskilt garanti som nemnt i § 47 tredje ledd, skal garantisummen likevel vere ti prosent av vederlaget for krav som vert gjort gjeldande seinast i samband med overtakinga.

       Garantisten kan ikkje ta atterhald om avgrensing av ansvaret på grunn av manglande premiebetaling eller anna mishald frå entreprenørens side. Det kan ikkje setjast frist for melding til garantisten om krav som er gjorde gjeldande i tide overfor entreprenøren. Har forbrukaren svart på førespurnad frå garantisten om kva krav som er gjorde gjeldande innan fristane, gjeld ansvaret berre krav som er nemnde i svaret frå forbrukaren.

       Garanti skal gjevast i form av sjølvskuldgaranti frå ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg.

       Til det er dokumentert at det ligg føre garanti i samsvar med paragrafen her, har forbrukaren rett til å halde att alt vederlag.

       Presidenten: : Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:

       « § 12 andre ledd skal lyde:

       Garantien skal gjelde fram til to år etter overtakinga og dekkje ein sum som minst svarer til fem prosent av vederlaget. For krav som blir gjorde gjeldande på eit seinare tidspunkt enn i samband med overtakinga, kan garantisummen likevel vere tre prosent av vederlaget.

       § 12 nytt tredje ledd skal lyde:

       For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), skal garantien gjelde fram til to år etter overtakinga og dekkje ein sum som minst svarar til tre prosent av vederlaget. For krav som blir gjorde gjeldande før overtakinga, kan garantisummen likevel vere to prosent av vederlaget. Dessutan gjeld § 47 andre og tredje ledd som garanti for forskotsbetaling.

       § 12 tredje ledd blir fjerde ledd.

       § 12 fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:

       Garanti skal gjevast i form av sjølvskuldgaranti eller tilsvarande frå ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Likt med garanti skal reknast deponering av pengesum i finansinstitusjon som nemnd i første punktum på tilsvarande vilkår.

       § 12 femte ledd blir sjette ledd. »

       Når det gjelder forslaget til § 12 nytt tredje ledd, har sakens ordfører foretatt en rettelse i tredje punktum, hvor ordet « om » skal erstatte ordet « som ».

       Presidenten foreslår at det først voteres over de ledd i innstillingen til § 12 som synes å være enstemmige. Det er første ledd, tredje ledd og femte ledd. Så voteres det alternativt mellom innstillingens andre og fjerde ledd og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad når det gjelder alle endringsforslag til § 12, med ovennevnte rettelse.

       (Voteringsutskrift kl. 22.41.21)

       Videre var innstillet:

§ 13 Særskilte krav til entreprenørens yting ved visse avtalar

       Dei krava til entreprenørens yting som følgjer av paragrafen her, gjeld for avtalar om rett til fast eigedom med ny eigarbustad (§ 1 første ledd bokstav b), og elles når entreprenøren står for det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden.

       Dersom eigedomsdelar eller faste innretningar som trengst for å ta bustaden i vanleg bruk, ikkje høyrer med til det entreprenøren skal yte, skal desse delane eller innretningane nemnast særskilt i avtaledokumentet eller i eit vedlegg. Er ikkje det gjort, skal slike delar og innretningar reknast å høyre med til det entreprenøren skal yte, med unntak for delar og innretningar som forbrukaren måtte skjøne ikkje høyrde med.

       Er ikkje anna avtalt, skal entreprenøren syte for tilkomst til byggjeplassen, for opplagsplass, byggjestraum, oppvarming og snørydding i byggjetida, fjerning av restar og avfall og for liknande tiltak som trengst for fullføringa av arbeidet.

       Er ikkje anna avtalt, skal entreprenøren halde arbeid på forbrukarens eigedom trygda fram til overtakinga. Trygdeavtalen skal òg omfatte materialar som er tilførte eigedomen. Forbrukarens rettar som medtrygda etter lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 7-1 andre ledd kan ikkje fråvikast i trygdeavtalen. Til det er dokumentert at det ligg føre trygd i samsvar med føresegnene her, har forbrukaren rett til å halde att alt vederlag.

§ 14 Overtaking

       Overtaking skjer ved overtakingsforretning.

       Er arbeidet fullført, og forbrukaren har flytta inn i bustaden, er ytinga overteke sjølv om det ikkje er halde overtakingsforretning.

       Ved overtakinga

§ 15 Overtakingsforretning

       Etter at entreprenøren har meldt frå til forbrukaren om når arbeidet blir fullført, kan kvar av partane med minst sju dagars varsel kalle inn til overtakingsforretning med synfaring av entreprenørens yting.

       Let den eine parten vere å møte til overtakingsforretning utan gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre overtakingsforretning åleine. Er det forbrukaren som uteblir etter innkalling frå entreprenøren, gjeld dette likevel berre dersom det i skriftleg innkalling er gjort merksam på

       Forbrukaren kan nekte å overta ytinga dersom det ligg føre mangel som gjev rimeleg grunn til nektinga.

       Ved overtakingsforretninga bør det førast protokoll som begge partane får eit underskrive eksemplar av.

§ 16 Seinare synfaring

       Kvar av partane kan krevje at det blir halde ei synfaring av entreprenørens yting når det er gått om lag eitt år etter overtakinga.

       Vert synfaring etter krav frå entreprenøren ikkje gjennomført fordi forbrukaren let vere å medverke, gjeld føresegnene i § 30 tredje ledd likevel, dersom forbrukaren i skriftleg melding på førehand er gjort særskilt merksam på dette.

Kapittel III Forseinking på entreprenørens side

§ 17 Forseinking

       Ytinga er forseinka dersom overtaking ikkje kan skje til den tida forbrukaren har rett til å krevje etter §§ 10 og 11. Det same gjeld dersom arbeidet eller delar av arbeidet ikkje er fullført eller heimelsoverføring ikkje skjer til dei tidene forbrukaren har rett til å krevje.

       Er ytinga forseinka, kan forbrukaren

       Dersom entreprenøren ikkje i tide oppfyller andre plikter etter avtalen, gjeld føresegnene om forseinking tilsvarande så langt dei høver, likevel ikkje føresegnene om dagmulkt.

       Videre var innstillet:

§ 18 Dagmulkt

       Dersom overtaking ikkje kan skje til den tida forbrukaren har rett til å krevje etter §§ 10 og 11, kan forbrukaren krevje dagmulkt for kvar dag forseinkinga varer.

       Dersom ikkje høgare mulkt er avtalt, skal dagmulkta vere 1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha. Omfattar avtalen eigedomsrett til grunnen, skal lågaste sats likevel vere 0,75 promille. Dagmulkta skal ikkje i noko tilfelle vere mindre enn ein halv prosent av grunnsummen i folketrygda på det tidspunktet forseinkinga oppstod. Dagmulkt kan ikkje krevjast for meir enn 100 dagar.

       Forbrukaren kan krevje dagmulkt utan omsyn til økonomisk tap.

       Presidenten: : Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til nytt andre ledd. Forslaget lyder:

       « § 18 nytt andre ledd skal lyde:

       Dagmulkt gjelder òg ved forseinka dellevering eller deloppfylling av avtale. »

       Det voteres først over komiteens innstilling til § 18 første ledd. Så voteres det over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til nytt andre ledd. Deretter voteres det over komiteens innstilling til andre og tredje ledd.

       Videre var innstillet:

§ 19 Skadebot

       Forbrukaren kan berre krevje skadebot for tap som overstig dagmulkta, dersom tapet kjem av at entreprenøren eller nokon som entreprenøren svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles.

       I tidsrom når det ikkje vert rekna dagmulkt, kan forbrukaren krevje skadebot

       Skadebota skal dekkje økonomisk tap så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande.

       For skadebot i hevingstilfella gjeld § 22.

§ 20 Heving

       Forbrukaren kan heve avtalen dersom forseinkinga inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen dersom det er klårt at det kjem til å oppstå forseinking som nemnd i første punktum. Forbrukaren kan berre heve avtalen dersom det er gjeve melding til entreprenøren om hevingskravet før overtaking.

       Vert avtalen med entreprenøren heva fordi entreprenørens yting er forseinka, kan forbrukaren òg heve avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom

       I slike tilfelle kan forbrukaren jamvel heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir heva på grunn av forseinking. Blir begge avtalane heva, skal hevingsoppgjeret skje etter § 21 tredje ledd.

       § 21 Verknadene av heving

       Vert avtalen heva, har entreprenøren krav på vederlag for det som er utført i samsvar med avtalen. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd.

       Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. Forbrukaren har rett til å gjere seg nytte av utstyr og materialar som finst på byggjeplassen, og som trengst til fullføringa av arbeidet. For den bruken skal det betalast eit rimeleg vederlag.

       Ved avtalar om rett til fast eigedom med ny eigarbustad (§ 1 første ledd bokstav b), kan forbrukaren krevje at hevingsoppgjeret, i staden for etter første og andre ledd, skal skje ved at kvar parts plikt til å oppfylle fell bort. Er avtalen heilt eller delvis oppfylt, har kvar part krav på å få att det som er ytt. Entreprenøren kan krevje vederlag for verdireduksjon som forbrukaren svarer for. Ein part kan likevel halde attende det som er motteke, til den andre parten gjev frå seg det mottekne. Det same gjeld når parten har krav på skadebot eller rente, og det ikkje blir gjeve fullgod trygd for kravet.

       Fører hevinga til at ein bustad som er teken over, skal tilbakeførast til entreprenøren, skal forbrukaren føre slikt forsvarleg tilsyn med bustaden som er rimeleg etter tilhøva. Forbrukaren kan krevje dekt nødvendige kostnader med tilsynet.

       § 22 Skadebot ved heving

       Ved heving kan forbrukaren krevje dekt nødvendige meirkostnader som følgjer av at andre må fullføre arbeidet. I tillegg kan forbrukaren krevje bøtt anna økonomisk tap som forseinkinga fører til, så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande.

       Forbrukaren kan ikkje krevje dagmulkt for tida etter hevinga, og pådregen dagmulkt går til frådrag i skadebot etter første ledd andre punktum.

§ 23 Lemping av ansvar

       Dagmulkt eller skadebot kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren ut frå omfanget av arbeidet, storleiken av tapet og tilhøva elles.

§ 24 Forbrukarens rett til å halde attende vederlag

       Har forbrukaren krav som følgje av forseinkinga, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.

Kapittel IV Manglar ved entreprenørens yting

§ 25 Mangel

       Det ligg føre mangel dersom resultatet ikkje er i samsvar med dei krava som følgjer av avtalen eller av føresegnene i §§ 7, 9 og 13. Mangel ligg likevel ikkje føre dersom avviket kjem av forhold på forbrukarens side.

       Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at forbrukaren for så vidt ikkje bygde på entreprenørens sakkunnskap og vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

§ 26 Manglande opplysningar

       Mangel ligg òg føre dersom forbrukaren før avtalen vart gjord ikkje har fått opplysningar om arbeidet, materialane eller eigedomen som entreprenøren kjende eller måtte kjenne til, og som forbrukaren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtalen at opplysningane ikkje vart gjevne.

§ 27 Urette opplysningar

       Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje svarer til opplysningar om eigenskapar eller bruk som er gjevne i samband med avtaleinngåinga eller ved marknadsføring

       Første ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtalen, og opplysningane ikkje er retta i tide på ein tydeleg måte.

       § 28 Tidspunktet for mangelsvurderinga

       Om ytinga frå entreprenøren har mangel eller ikkje, skal avgjerast ut frå tilhøva på overtakingstidspunktet sjølv om mangelen viser seg først seinare.

       Entreprenøren svarer òg for feil som oppstår seinare, dersom årsaka til feilen er eit avtalebrot frå entreprenøren. Det same gjeld dersom entreprenøren ved garanti eller på annan måte har teke på seg ansvar for eigenskapar eller anna ved ytinga fram til eit seinare tidspunkt.

§ 29 Forbrukarens krav som følgje av mangel

       Ligg det føre mangel, kan forbrukaren

       For andre feil ved entreprenørens oppfylling gjeld føresegnene om manglar så langt dei høver.

       Videre var innstillet:

§ 30 Reklamasjon

       Forbrukaren mistar retten til å gjere ein mangel gjeldande dersom det ikkje er gjeve melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord gjeldande innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga mangelen. Ein mangel kan ikkje gjerast gjeldande seinare enn ti år etter overtakinga. Entreprenøren kan likevel ha teke på seg å svare for manglar i lengre tid.

       Vil forbrukaren gjere gjeldande manglar som var eller burde ha vore oppdaga ved overtakinga, må dette gjerast så snart råd er dersom overtakinga skjer ved overtakingsforretning.

       Når det blir halde seinare synfaring etter § 16, må forbrukaren gjere gjeldande manglar som var eller burde ha vore oppdaga, så snart råd er.

       Entreprenøren kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint etter denne paragrafen, om mangelen kjem av at entreprenøren eller nokon entreprenøren svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles.

       Presidenten: : Til første ledd andre punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:

« § 30 første ledd andre punktum skal lyde:

       Ein mangel kan ikkje gjerast gjeldande seinare enn fem år etter overtakinga. »

       Det voteres først over første ledd første punktum. Så voteres det alternativt mellom komiteens innstilling til første ledd andre punktum og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Deretter voteres det over komiteens innstilling til første ledd tredje punktum og andre, tredje og fjerde ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 22.43.45)

       Videre var innstillet:

§ 31 Forbrukarens rett til å halde attende vederlag

       Har forbrukaren krav som følgje av mangelen, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.

§ 32 Retting av mangel og skade

       Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen.

       Vil forbrukaren gjere gjeldande ein mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettinga kan skje utan vesentleg ulempe for forbrukaren, og forbrukaren heller ikkje elles har særleg grunn til å setje seg imot retting.

       Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette. Skal det vere synfaring etter § 16, kan retting utstå til etter synfaringa dersom det ikkje er til ulempe for forbrukaren.

       Retting skjer for entreprenørens rekning. Entreprenøren skal bere tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følgje av rettinga. Entreprenøren kan likevel krevje pristillegg for arbeid og materialar som ikkje er omfatta av prisen, og som ville ha vore nødvendige jamvel om ytinga hadde vore utan mangel frå først av.

§ 33 Prisavslag

       Dersom ein mangel ikkje blir retta i samsvar med § 32, kan forbrukaren krevje prisavslag. Dette gjeld likevel ikkje dersom forbrukaren avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre etter § 32 andre ledd.

       Prisavslaget skal vere lik kostnadene for forbrukaren med å få mangelen retta, bortsett frå slike kostnader som er nemnde i § 32 fjerde ledd tredje punktum. Blir kostnadene urimeleg høge i høve til det mangelen har å seie for forbrukaren, skal prisavslaget vere lik den verdireduksjonen som mangelen medfører. Prisavslaget skal likevel minst tilsvare det entreprenøren har spart ved ikkje å levere mangelfri yting.

§ 34 Heving

       Forbrukaren kan heve avtalen dersom mangelen inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen før overtakingstidspunktet dersom det er klårt at ytinga kjem til å få ein slik mangel som nemnd i første punktum.

       Om verknadene av heving gjeld § 21 tilsvarande.

       Vert avtalen med entreprenøren heva på grunn av mangel ved entreprenørens yting, kan forbrukaren òg heve avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom

       I slike tilfelle kan forbrukaren jamvel heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir heva på grunn av mangel. Blir begge avtalane heva, skal hevingsoppgjeret skje etter § 21 tredje ledd.

§ 35 Skadebot ved mangel

       Økonomisk tap som kjem av ein mangel, og som ikkje er dekt ved prisavslag etter § 33, kan forbrukaren krevje bøtt utan at det ligg føre skyld på entreprenørens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt entreprenøren godtgjer at mangelen oppstod på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa.

       Ligg årsaka til mangelen hos ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, er entreprenøren ansvarsfri berre dersom underentreprenøren òg ville vere ansvarsfri etter føresegnene i første ledd.

       Forbrukaren kan jamvel krevje skadebot for skade på ting som ikkje står i nokon nær og direkte samanheng med entreprenørens yting. Men dette skadebotansvaret fell bort dersom entreprenøren godtgjer at tapet ikkje kjem av feil eller forsøming på entreprenørens side.

§ 36 Omfanget av ansvaret

       Skadebota skal svare til det økonomiske tapet forbrukaren har hatt (utlegg, prisskilnad, tapt arbeidsforteneste, tingskade m.m.). Dette gjeld likevel berre tap som ein rimeleg kunne ha rekna med som ei mogleg følgje av mangelen.

       Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må forbrukaren sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.

       Ansvaret kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren. Ved vurderinga legg ein vekt på storleiken av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og tilhøva elles.

§ 37 Krav mot bakre ledd

       Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.

       Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren og entreprenøren.

       Ved krav mot tidlegare avtalepart gjeld føresegnene om reklamasjon i § 30 tilsvarande for tilhøvet mellom forbrukaren og den tidlegare avtaleparten.

       I den mon forbrukaren gjer gjeldande krav mot entreprenøren som òg kunne ha vore gjort gjeldande mot ein tidlegare avtalepart, gjeld reklamasjonsfristen i § 30 første ledd andre punktum for vidare mangelskrav frå entreprenøren mot den tidlegare avtaleparten, dersom ikkje anna følgjer av avtalen mellom entreprenøren og den tidlegare avtaleparten. Føresegna her gjeld tilsvarande for vidare krav mellom tidlegare avtalepartar som følgjer av at forbrukaren har gjort gjeldande mangelskrav.

§ 38 Tredjepersons ansvar for opplysningar

       Ein person som ikkje har mangelsansvar etter § 37, svarer andsynes forbrukaren etter reglane i § 35 dersom vedkomande har gjeve slike opplysningar om ytinga som § 27 nemner, på vegner av entreprenøren eller i eigenskap av eller på vegner av tidlegare leverandørledd.

       For krav som nemnt i første ledd, gjeld føresegnene om reklamasjon i § 30 tilsvarande.

§ 39 Rettsmangel

       Har ein tredjeperson eigedomsrett, panterett eller annan rett i det entreprenøren skal yte, gjeld føresegnene om manglar tilsvarande, om ikkje forbrukaren etter avtalen skal overta heftet. Forbrukaren kan likevel ikkje krevje retting etter § 32.

       Forbrukaren kan likevel alltid krevje skadebot for tap som følgje av at det som entreprenøren skal yte, tilhøyrde ein annan enn entreprenøren da avtalen vart inngått, dersom forbrukaren ikkje kjende eller burde kjenne til det.

       Gjer ein tredjeperson krav på å ha rett i det som entreprenøren skal yte, og dette vert motsagt frå entreprenøren, gjeld føresegnene i første og andre ledd tilsvarande når kravet ikkje er klårt ugrunna.

§ 40 Offentlegrettslege rådvaldsband

       For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), gjeld føresegnene om manglar tilsvarande i høve til offentlegrettslege rådvaldsband eller offentlegrettslege tyngsler på eigedomen.

Kapittel V Forbrukarens yting

§ 41 Fastsetjing av vederlaget

       Forbrukaren skal betale det vederlaget som er avtalt.

       I den mon det ikkje er avtalt kva vederlag entreprenøren har krav på, skal forbrukaren betale eit vederlag som dekkjer nødvendige kostnader og eit rimeleg påslag.

       Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent. Denne føresegna gjeld likevel ikkje dersom det uttrykkeleg er avtalt ei anna grense for vederlaget, og heller ikkje i den mon entreprenøren har krav på tilleggsvederlag etter §§ 42 eller 43.

       Det er entreprenøren som må godtgjere ein påstand om at vederlaget er oppgjeve som eit prisoverslag eller som ei ikkje bindande prisopplysning.

       Vederlaget skal reknast å vere oppgjeve med meirverdiavgift innrekna, om ikkje forbrukaren må ha visst at avgifta ikkje var innrekna.

       Entreprenøren har ikkje krav på tillegg for prisstiging utan at det er avtalt skriftleg.

§ 42 Justering for endringar og tilleggsarbeid

       Partane kan krevje justering av vederlaget som følgje av endringar og tilleggsarbeid i den mon det følgjer av den opprinnelege avtalen eller er fastsett i særskilt skriftleg avtale om endringane eller tilleggsarbeidet.

       Elles kan justering av avtalt vederlag berre krevjast

       Justering av vederlaget etter andre ledd skal skje på grunnlag av nødvendig kostnadsauke eller oppnåeleg innsparing for entreprenøren med tilsvarande endring av entreprenørens påslag.

§ 43 Tilleggsvederlag i andre tilfelle

       Entreprenøren kan krevje tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som kjem av forhold på forbrukarens side, med tilsvarande endring av entreprenørens påslag. Entreprenøren kan likevel ikkje krevje tilleggsvederlag på grunn av manglande medverknad dersom forbrukaren har krav på tilleggsfrist etter § 51.

§ 44 Vederlag for førebuing m m.

       For utgreiingar, teikningar, utarbeiding av pristilbod og for liknande førebuing før ytinga er bestilt, skal forbrukaren berre betale vederlag dersom det er opplyst eller teke atterhald om det på førehand.

§ 45 Vågnaden for ytinga

       Forbrukaren skal ikkje betale for arbeid eller materialar som blir skadde eller går tapt ved ei hending før overtakinga som ikkje kjem av forhold på forbrukarens side. Entreprenøren har òg vågnaden for materialar som forbrukaren har skaffa, dersom dei er overlatne til entreprenøren.

§ 46 Betalingstid

       Er ikkje betalingstida avtalt, skal forbrukaren betale når entreprenøren krev det etter overtaking. Ved avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan entreprenøren berre krevje betaling mot heimelsoverføring.

       Det kan avtalast at forbrukaren skal stille garanti eller gje trygd på annan måte for rett betaling. Blir ikkje trygd gjeven i samsvar med avtalen, skal dette reknast likt med manglande betaling.

       Videre var innstillet:

§ 47 Forskotsbetaling

       Avtale om at forbrukaren skal betale avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag, gjeld berre så langt

       Ved avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan det berre avtalast forskotsbetaling etter første ledd dersom betalinga skal skje etter at forbrukaren har fått overført heimelen til eigedomen utan andre hefte enn dei som forbrukaren skal overta, eller det er stilt garanti som nemnd i tredje ledd.

       Sjølv om vilkåra i første ledd bokstav a og b ikkje er oppfylte, kan det avtalast at forbrukaren skal betale avdrag mot sjølvskuldgaranti frå ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. § 12 tredje ledd gjeld tilsvarande.

       Presidenten: Til § 47 tredje ledd andre punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 1 fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Presidenten vil gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har rettet dette forslaget til å gjelde § 47, ikke § 42, slik det står i innstillingen. Forslaget lyder i rettet form:

       « § 47 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       § 12 fjerde ledd gjeld tilsvarande. »

       Det voteres over § 47 første ledd, andre ledd og tredje ledd første punktum.

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens § 47 tredje ledd andre punktum og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad.

       (Voteringsutskrift kl. 22.46.02)

       Videre var innstillet:

§ 48 Rekning, sluttoppgjer og gebyr

       Forbrukaren kan setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast. Tillegg for prisstiging, justering av vederlaget etter § 42 og tillegg etter § 43 skal gå fram særskilt.

       Har forbrukaren fått rekning for sluttoppgjer, kan entreprenøren ikkje seinare krevje retting av sluttoppgjeret. Dette gjeld likevel ikkje dersom det er teke særskilt atterhald eller forbrukaren måtte forstå at det var feil i rekninga.

       Rekning for sluttoppgjer utan atterhald er bindande for forbrukaren dersom innvending ikkje er reist seinast ein månad etter at rekninga er motteken. Dette gjeld likevel ikkje dersom lågare vederlag følgjer av avtalen, eller dersom kravet er urimeleg.

       Entreprenøren kan ikkje krevje bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving av rekning e.l. i tillegg til vederlaget.

§ 49 Deponering av omtvista vederlag

       Er det avtalt at sluttoppgjeret skal vere betalt før overtaking eller før heimelsoverføring, og noko av vederlaget er omtvista, skal betalinga likevel reknast for å vere skjedd dersom den omtvista delen er deponert etter føresegnene i andre og tredje ledd og resten er betalt.

       Deponering skal skje ved å setje pengesummen inn på ein konto i ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Pengane, renter medrekna, skal berre kunne disponerast av forbrukaren og entreprenøren i lag. Finansinstitusjonen skal likevel utbetale frå kontoen i samsvar med rettskraftig dom eller anna avgjerd som har verknad som rettskraftig dom.

       Er det sett vilkår om deponering av ein større sum enn entreprenøren har krav på, kan forbrukaren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. frå deponeringstidspunktet for den overskytande delen. Renteinntekt på den tilsvarande delen av den deponerte summen skal gå til frådrag i kravet. Om forbrukarens plikt til å betale rente og skadebot for rentetap gjeld § 59.

§ 50 Forbrukarens medverknad

       Skal forbrukaren eller nokon forbrukaren svarer for, levere teikningar, skaffe materialar eller medverke på anna vis, skal medverknaden ytast til den tida som er avtalt, og elles til slik tid at det blir teke rimeleg omsyn til utføringa av entreprenørens arbeid.

§ 51 Tilleggsfrist

       Forbrukaren kan krevje lenging av fristar for betaling og medverknad dersom

       Blir betalinga eller medverknaden seinka på grunn av ein tredjeperson som forbrukaren svarer for, har forbrukaren krav på tilleggsfrist dersom tredjepersonen ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter andre leddet.

Kapittel VI Avbestilling

§ 52 Avbestilling

       Forbrukaren kan avbestille ytinga eller delar av den før overtaking.

       For arbeid som er utført før avbestillinga, kan entreprenøren krevje vederlag. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd.

       Entreprenøren kan vidare krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Dette gjeld òg tapt forteneste så langt det blir godtgjort at det ikkje var mogleg å oppnå ei tilsvarande forteneste ved oppdrag frå andre. Ved utmålinga gjeld elles føresegnene i § 36 tilsvarande.

       Skadebot etter tredje ledd kan likevel ikkje krevjast dersom avbestillinga kjem av at forbrukaren ikkje kan gjere seg nytte av arbeidet, yte nødvendig medverknad eller betale på grunn av ei hindring som ligg utanfor forbrukarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at forbrukaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at forbrukaren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

§ 53 Avbestilling som omfattar rett til grunn

       § 52 andre til fjerde ledd gjeld ikkje når avbestillinga omfattar rett til grunn (jf. § 1 første ledd bokstav b). I slike tilfelle kan entreprenøren krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Ved utmålinga gjeld føresegnene i § 36 tilsvarande.

       Dersom heile ytinga etter avtalen med entreprenøren vert avbestilt, kan forbrukaren òg avbestille ytinga etter avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren dersom

       Retten til avbestilling gjeld utan omsyn til om avtalen om grunnen er oppfylt, men entreprenøren kan setje som vilkår for avbestilling at ytingane etter avtalen om rett til grunnen blir førte attende. Skadebot kan krevjast etter føresegnene i første ledd.

§ 54 Avbestillingsgebyr

       I staden for skadebotansvar etter § 52 eller § 53 kan avtalen fastsetje ei normalskadebot (avbestillingsgebyr) ved avbestilling. Normalskadebota lyt verke rimeleg i lys av føresegnene i § 52 og § 53. Unntaka frå skadebotplikta i § 52 fjerde ledd gjeld tilsvarande.

Kapittel VII Forsinking på forbrukarens side

§ 55 Entreprenørens krav ved forseinking

       Dersom betaling eller medverknad frå forbrukarens side ikkje blir ytt til dei tider entreprenøren kan krevje etter §§ 46, 47, 50 og 51, kan entreprenøren

       Omfattar avtalen rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), har forbrukaren ikkje krav på overtaking eller heimelsoverføring før betaling og medverknad er ytt i samsvar med avtalen, sjå likevel § 49 om høve til deponering av omtvista beløp.

§ 56 Stansing av arbeidet

       Betaler forbrukaren ikkje avtalt avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag til rett tid, kan entreprenøren gje forbrukaren varsel om stansing. Betaler ikkje forbrukaren snarast råd etter at han har motteke eit slikt varsel, kan entreprenøren stanse arbeidet. Entreprenøren skal likevel i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. § 58 tredje ledd gjeld tilsvarande.

       Blir arbeidet stansa, kan entreprenøren krevje tilleggsvederlag etter § 43.

       Føresegnene i første og andre ledd gjeld tilsvarande dersom det er klårt at betalinga kjem til å bli forseinka, og forbrukaren på førespurnad ikkje gjev fullgod trygd for betalinga.

§ 57 Heving

       Entreprenøren kan heve avtalen dersom forseinking med forbrukarens betaling eller medverknad inneber vesentleg avtalebrot. Entreprenøren kan òg heve avtalen dersom det er klårt at det kjem til å oppstå slik forseinking, og forbrukaren på førespurnad ikkje gjev fullgod trygd for oppfyllinga.

       Entreprenøren kan ikkje heve avtalen etter overtaking eller etter at skøyte eller festedokument er tinglyst eller gjeve forbrukaren. Hevingsretten står ved lag om entreprenøren har teke atterhald om det, eller om forbrukaren ikkje held fast ved avtalen.

       Når forbrukaren har betalt, kan entreprenøren ikkje heve avtalen med mindre det er gjeve melding til forbrukaren om hevingskravet før eller straks entreprenøren fekk vete om betalinga eller medverknaden.

§ 58 Verknadene av heving

       Blir avtalen heva, har entreprenøren krav på oppgjer som om forbrukaren hadde avbestilt på hevingstidspunktet (§ 52 eller § 53).

       Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen.

       Entreprenøren har ikkje krav på å få attende delar av arbeid som er utført på forbrukarens eigedom, eller betalte materialar som er tilførte eigedomen, om ikkje anna følgjer av gyldig atterhald.

       Er avtale om rett til grunnen gjort med nokon annan enn entreprenøren, og oppføringa av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, kan entreprenøren krevje at ytingane etter den avtalen blir førte attende dersom avtalen mellom entreprenøren og forbrukaren blir heva på grunn av mishald frå forbrukaren.

§ 59 Rente og skadebot for rentetap

       Ved forseinka betaling kan entreprenøren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Kapittel VIII Langvarig avbrot

§ 60 Langvarig avbrot

       Kvar av partane kan seie seg løyst frå avtalen dersom arbeidet må avbrytast eller ikkje kan kome i gang på grunn av omstende som nemnde i § 11 første ledd bokstav c eller § 51 første ledd bokstav b, i så lang tid at føresetnadene for avtalen blir vesentleg endra. Likt med avbrot av arbeidet skal reknast utsetjing av overtaking eller heimelsoverføring.

       Føresegnene i § 21 gjeld tilsvarande dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd. Partane har ikkje krav på skadebot.

       Dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd, kan kvar av partane krevje at ytinga etter avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren, går attende dersom

       Kapittel IX Skadebotansvar for konsulent

§ 61 Verkeområdet for kapitlet

       Føresegnene i dette kapitlet gjeld konsulentavtalar med forbrukar.

       Med konsulentavtale er det meint ein avtale mellom ein sjølvstendig oppdragstakar (konsulenten) og ein oppdragsgjevar (forbrukaren) om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring.

       Konsulentavtale med forbrukar er det dersom avtalen gjeld planlegging av bustad hovudsakleg til personleg bruk for oppdragsgjevaren med familie, husstand eller omgangskrins. Lova gjeld likevel ikkje dersom konsulenten på avtaletida korkje visste eller burde ha kjent til at arbeidet er til eit slikt føremål.

       Føresegnene i kapitlet gjeld berre dersom konsulenten skal utføre arbeidet som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd står for planlegging mot godtgjersle.

§ 62 Fråskriving av skadebotansvar på grunn av feil

       Konsulenten kan ikkje fråskrive seg skadebotansvar som han eller ho har etter allmenne reglar på grunn av feil.

       Videre var innstillet:

§ 63 Reklamasjon

       Forbrukaren mistar retten til å krevje skadebot på grunn av feil dersom det ikkje er gjeve melding til konsulenten om kravet innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga feilen. Kravet kan ikkje meldast seinare enn ti år etter overtakinga av den ytinga som oppdraget knyter seg til, om ikkje konsulenten har teke på seg å svare for feil i lengre tid.

       Konsulenten kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint etter denne paragrafen om tapet kjem av at konsulenten eller nokon konsulenten svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles.

       Presidenten: Til § 63 første ledd andre punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad:

       « § 63 første ledd andre punktum skal lyde:

       Kravet kan ikkje meldast seinare enn fem år etter overtakinga av den ytinga som oppdraget knyter seg til, om ikkje konsulenten har teke på seg å svare for feil i lengre tid. »

       Det voteres over § 63 første ledd første punktum.

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens § 63 første ledd andre punktum og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad.

       (Voteringsutskrift kl. 22.47.42)

       Presidenten: Det voteres så over § 63 andre ledd.

       Videre var innstillet:
Kapittel X Tvisteløysing

§ 64 Tvisteløysing

       Denne føresegna gjeld avtalar med forbrukar om oppføring av eigarbustad, jf. § 1, og konsulentavtalar med forbrukar, jf. § 61.

       Avtale om at ein tvist skal avgjerast ved skilsdom, er berre bindande dersom avtalen om skilsdom er gjord etter at tvisten oppstod.

       Dersom det på grunnlag av avtale mellom entreprenørane eller konsulentane sine organisasjonar og Forbrukarrådet er skipa ei nemnd for tvistar om avtalar som går inn under lova her, og vedtektene for nemnda er godkjende av Kongen, kan kvar av partane leggje fram for nemnda ein tvist der nemnda er kompetent. Så lenge tvisten er til førehaving i nemnda, kan ikkje entreprenøren reise søksmål om same tvisteemnet. Har nemnda teke realitetsavgjerd i saka, kan kvar av partane reise søksmål direkte for herads- eller byrett.

       Videre var innstillet:
Kapittel XI Endringar i andre lover. Ikraftsetjing

§ 65 Endringar i andre lover

       Desse føresegnene i andre lover endrast slik:

§ 10 nr. 3 andre punktum skal lyde:

       Fristene i § 9 nr. 2 for krav på skadeserstatning m.m. kan ikke forlenges etter nærværende paragraf.

§ 16 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at kravet bringes inn for en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd.

§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:

       (4) I den grad kjøperen i forbrukerkjøp gjør gjeldende krav mot selgeren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd, gjelder reklamasjonsfristen i § 32 (3) for videre mangelskrav fra selgeren mot det tidligere yrkessalgsleddet. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere yrkessalgsledd som følge av at forbrukerkjøperen har gjort gjeldende mangelskrav. Bestemmelsen her gjelder ikke internasjonalt kjøp.

§ 3-11 andre punktum skal lyde:

       § 9 nr. 2 gjelder likevel ikke.

Overskrifta til § 27 skal lyde:

       Krav mot tidligere leverandørledd m.m.

§ 27 nytt femte ledd skal lyde:

       (5) I den grad forbrukeren gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkesleverandørledd eller annen yrkesutøver etter reglene i (1) til (4), gjelder reklamasjonsfristen i § 22 (2) for videre mangelskrav fra tjenesteyteren mot det tidligere leddet, dersom ikke annet følger av avtalen mellom tjenesteyteren og det tidligere leddet. Regelen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere ledd som følger av at forbrukeren har gjort gjeldende mangelskrav.

Noverande femte ledd blir nytt sjette ledd.

§ 1-1 nytt andre ledd skal lyde:

       (2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av .... om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m (bustadoppføringslova).

       Noverande andre, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.

§ 1-2 andre ledd skal lyde:

       Lova kan ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd. Ved andre forbrukarkjøp kan §§ 1-3, 3-3, 3-7 til 3-10, 4-1 til 4-19, 6-1 til 6-3 og 7-1 til 7-3 ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen.

§ 4-10 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Det same gjeld ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd.

§ 4-16 nytt tredje ledd skal lyde:

       (3) Ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, gjeld bustadoppføringslova § 37 tilsvarande.

       Videre var innstillet:

§ 4-19 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Fristen er 10 år ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd.

       Presidenten: Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.50.10)

       Videre var innstillet:

Overskrifta til § 10-3 skal lyde:

       Forholdet til de alminnelige domstoler.

§ 10-3 andre ledd vert oppheva.

§ 66 Ikraftsetjing

       Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Lova får berre verknad for avtalar som blir gjorde etter at ho tek til å gjelde.

       § 65 nr. 1 (endringar i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer), § 65 nr. 3 (endring i lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar) og § 65 nr. 6 (endring i lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser) tek likevel til å gjelde straks. Endringane i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjeld også tidlegare oppkomne krav som ikkje er forelda når lova tek til å gjelde.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.