Odelstinget
Møte mandag den 26. mai kl. 20.40 1997

Innhold

• Sak nr. 1

Presidenten: Det er registrert.

Votering i sak nr. 1

lov

       om familievernkontorer.

§ 1 Familievernkontorenes oppgaver

       Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 34 tredje ledd og § 44 tredje ledd.

       Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.

       Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik:

« § 1 Familievernkontorenes oppgaver skal lyde:

       Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 34 tredje ledd og § 44 tredje ledd.

       Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.

       Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor. »

       Representanten Ellen Chr Christiansen har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste at det ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik var avgitt 38 stemmer for innstillingen og 35 for forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 23.12.15)

       Thorhild Widvey (H) (fra salen):

       Hr. president! Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt imot.

Presidenten: Dermed er innstillingen vedtatt med 37 mot 36 stemmer.

       Videre var innstillet:

§ 2 Fylkeskommunens oppgaver

       Familievernkontorene drives av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer fylkeskommunen inngår slik avtale med faller inn under denne loven.

       Fylkeskommunen skal sørge for at familieverntjenesten finnes i fylket og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, som lyder:

« § 2 Organisering av tjenesten skal lyde:

       Staten skal sørge for at familieverntjenesten finnes i alle fylker og på forsvarlig måte planlegge og dimensjonere tjenesten.

       Familievernkontoret kan eies og drives av fylkeskommuner, kommuner, kirkelige organer og stiftelser. »

       Og det er forslag nr. 7, fra representanten Roy N Wetterstad, framsatt av representanten Ellen Chr Christiansen, som lyder:

« § 2 skal lyde:

       Kommunenes oppgaver

       Familievernet drives av kommunene eller den kommunene inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer kommunene inngår slik avtale med faller inn under denne loven.

       Kommunen skal sørge for at familieverntjenester tilbys innbyggerne i kommunen og på en forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. »

       Presidenten har forstått at Høyre og Kristelig Folkeparti subsidiært støtter dette forslaget.

       Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge: Det voteres først over forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, deretter over forslaget fra Roy N Wetterstad framsatt av representanten Ellen Chr Christiansen og til slutt over innstillingen. - Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram.

       (Voteringsutskrift kl. 23.14.30)

       (Voteringsutskrift kl. 23.14.39)

       (Voteringsutskrift kl. 23.15.06)

       Videre var innstillet:

§ 3 Tilsyn

       Fylkeslegen fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket. Fylkeslegens tilsynsansvar omfatter ikke mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven §§ 34 tredje ledd og 44 tredje ledd. Ansvaret for tilsyn med slik mekling tilligger fylkesmannen.

       Fylkeslegen har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelse av tilsynsoppgaven.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:

« § 3 Tilsyn skal lyde:

       Fylkesmannen fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket.

       Fylkesmannen har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelse av tilsynsoppgaven. »

       (Voteringsutskrift kl. 23.15.57)

       Videre var innstillet:

§ 4 Personell

       Familievernkontorenes personell skal være tverrfaglig sammensatt. Det bør være ansatt psykiater eller annen lege, psykolog og sosionom. Jurist, prest og andre yrkesgrupper med relevant utdanning kan også være ansatt ved familievernkontor.

       Faglig leder av familievernkontor skal være psykiater eller annen lege, psykolog eller sosionom og skal ha kompetanse i familieterapi. I tilfeller der faglig leder er sosionom eller psykolog, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører dette legens selvstendige og uavhengige stilling overfor andre i medisinsk faglige spørsmål, legeloven § 16 tredje ledd. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for krav til faglig leder.

       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har rettet § 4 andre ledd andre punktum til å lyde:

       « I tilfeller der faglig leder er sosionom eller psykolog, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige og uavhengige stilling ... » osv.

       Videre var innstillet:

§ 5 Taushetsplikt

       Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor skal med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til det som vedkommende i forbindelse med arbeidet eller tjenesten får vite om noens legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold.

       Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.

       Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.

§ 6 Taushetsplikt - samtykke

       Taushetsplikt faller bort i den utstrekning den eller de personer som har krav på taushet, eller som opplysningene angår, samtykker i at de gis til andre.

       For barn under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal barnets mening høres.

       Dersom et barns interesser tilsier det kan departementet bestemme at opplysningene skal være undergitt taushetsplikt selv om det foreligger samtykke etter annet ledd.

§ 7 taushetsplikt i forhold til samarbeidende personell

       Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for annet personell ved det enkelte kontor av hensyn til klientbehandlingen med mindre klienten motsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør respekteres.

§ 8 Anonymisering - forskning og statistikk

       Taushetsplikt er ikke til hinder for at fagpersonell ved familievernkontorer kan meddele ellers taushetsbelagte opplysninger om legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold når individualiserende kjennetegn er utelatt eller endret slik at vedkommende er vernet mot å bli kjent.

       Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Den som mottar opplysningene har taushetsplikt og straffansvar etter denne lov.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.

§ 9 Opplysninger til sosialtjenesten

       Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.

§ 10 Opplysningsplikt til barneverntjenesten

       Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

       Uten hinder av taushetsplikt skal fagpersonell ved familievernkontor av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter

       fagpersonellet ved familievernkontor å gi slike opplysninger.

§ 11 Klientjournal m.m.

       Ansvarlig behandler plikter å føre ordnede opptegninger over sin virksomhet. Det skal føres journal over hver klientenhet; par, familier og enkeltklienter. Lege som fører journal etter denne bestemmelsen plikter ikke å føre journal for hver klient etter legeloven § 43 første ledd.

       Departementet gir forskrifter om hvordan klientjournal skal føres, herunder regler om supplering, retting og sletting samt oppbevaring og videre behandling.

       Klientjournal er ikke konsesjonspliktig etter lov om personregistre m.m § 9.

       Plikten til å føre journal gjelder ikke ved mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 34 tredje ledd og § 44 tredje ledd.

§ 12 Klienters rett til innsyn i journal

       Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder.

       Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig.

       Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker. Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet.

       Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

§ 13 Saksbehandling

       Der ikke annet fremgår av loven gjelder forvaltningslovens regler. For de kontorene som ikke er forvaltningsorganer, kommer forvaltningsloven kun til anvendelse i klientsaker.

§ 14 Lovens anvendelse på Svalbard

       Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

§ 15 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft 1. januar 1998.

       De eksisterende kontorer har rett til avtale med fylkeskommunen i to år fra lovens ikrafttredelse.

§ 16 Endringer i andre lover

       Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endring:

I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevern skal § 6-4 tredje ledd lyde:

       Også yrkesutøvere i medhold av lov om leger, lov om godkjenning av psykologer, lov om tannleger, lov om godkjenning av sykepleiere, lov om jordmødre, lov om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster, lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten i kommunene, lov om sykehus, lov om familievernkontorer og meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap) plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.