| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Vi går til votering over
sakene nr. 1 - 7.
Presidenten: Under debatten om sak nr.
1 har Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
satt fram et forslag. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av om to-trinnsbehandlingen i Rikstrygdeverket har ført til at trygdedes rettssikkerhet er svekket på grunn av Trygderettens begrensede prøvingsmyndighet i slike tilfeller. »
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet på slikt
vedtak til
om endringer i lov av 16. desember
1966 nr. 9 om anketil Trygderetten og i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven).
I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjøres følgende endringer:
§ 3 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som departementet bestemmer. Rettsfullmektigene, som tilsettes for en periode på inntil 3 år, kan være rettsformann ved behandlingen av en ankesak og forøvrig utføre de oppgaver i ankebehandlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54 tredje ledd og § 55 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Domstolloven §§ 53 og 60 får tilsvarende anvendelse.
§ 3 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 4 første ledd skal lyde:
Trygderetten skal ha så mange
saksforberedere og tjenestemenn for øvrig som anses nødvendig.
Saksforberederne skal ha juridisk embetseksamen.
§ 6 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Trygderettens formann kan gi nærmere
regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak, og
kan gi faste medlemmer av Trygderetten myndighet til å trekke ut eller
oppnevne legmenn.
§ 6 a oppheves.
§ 7 skal lyde:
Retten settes som hovedregel med to medlemmer. Et juridisk kyndig medlem skal være formann. I tillegg settes retten etter sakens art enten med et annet juridisk kyndig medlem, et medisinsk kyndig medlem eller et attføringskyndig medlem.
Retten settes med tre medlemmer i saker der både et medisinsk kyndig og et attføringskyndig medlem bør delta og i saker der grunngiving unnlates i medhold av § 21 tredje ledd. Retten settes også med tre medlemmer dersom retten opprinnelig er sammensatt som angitt i første ledd, men det viser seg at det ikke er enighet om utfallet av saken.
I sak som reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål, kan rett sammensatt etter første eller annet ledd suppleres. Rett skal settes med tre eller fem medlemmer. Inntil to medlemmer kan utpekes fra det særskilte legmannsutvalget.
I sak hvor avgjørelsen antas å ville bli bestemmende for praksis på vedkommende felt, kan retten settes med sju medlemmer. Minst tre juridisk kyndige medlemmer skal delta, og alt etter sakens art, ett legekyndig og/eller ett attføringskyndig medlem. De øvrige medlemmer hentes fra legmannsutvalgene.
Avgjørelser om rettens sammensetning etter første, annet eller tredje ledd treffes av det juridisk kyndige medlem som er rettsformann i saken. De tilsvarende avgjørelser etter fjerde ledd treffes av Trygderettens formann.
Medlemmene fra legmannsutvalgene tas i
alminnelighet ut ved loddtrekning fra det alminnelige utvalg og ved
oppnevning fra det særskilte utvalg. Trygderettens formann eller den som
foretar uttrekningen eller oppnevningen i hans sted, kan bestemme at de
samme legmenn skal gjøre tjeneste i flere saker.
§ 13 sjuende ledd oppheves.
§ 13 nåværende åttende ledd blir nytt sjuende ledd.
§ 14 a oppheves.
§ 17 nr. 7 skal lyde:
Rettens formann bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis avskrift, utskrift eller kopi av dokumentene.
Har en part krav på å få se deler av
et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag av det dersom rettens formann
finner det hensiktsmessig.
Ny § 17 a skal lyde:
Blir anmodning om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres oppmerksom på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, og opplyses om at vedtaket kan påklages etter annet ledd.
Den som har satt fram begjæringen om innsyn, kan påklage avslaget til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven kap. VI.
Videre var innstillet:
§ 21 andre ledd og nytt tredje ledd skal lyde:
I den utstrekning rettens grunngiving faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning i henhold til § 13 sjette ledd, er det tilstrekkelig å henvise til denne. Grunngiving kan unnlates i den utstrekning den ikke kan gis uten å røpe opplysning som en part ikke har rett til å gjøre seg kjent med i henhold til bestemmelsene i § 17 nr. 2-4.
Grunngiving kan unnlates dersom retten
enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas
ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak. Det skal framgå av en
slik avgjørelse at saken er vurdert i Trygderetten og at rettens medlemmer
er enige om utfallet.
Presidenten: Det voteres først over andre ledd.
Presidenten: Det voteres så over nytt tredje ledd. Rød Valgallianse går imot.
Videre var innstillet:
§ 21 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Videre var innstillet:
II.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 21-12 lyde:
Klage og anke i trygdesaker.
Trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven kan påklages til Rikstrygdeverket, se likevel andre ledd.
Vedtak gjort av et fylkestrygdekontor eller av et trygdekontor på områder der det er tillagt særskilt avgjørelsesmyndighet etter § 20-2, kan ikke påklages til Rikstrygdeverket. Unntak gjelder for vedtak om ytelser ved medisinsk rehabilitering etter kapittel 10.Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet som klageinstans for trygdekontorenes vedtak til fylkestrygdekontorene. Fylketrygdekontorenes vedtak i klagesaker kan ikke påklages til Rikstrygdeverket.
Ved klage etter første til tredje ledd gjelder bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 nr. 1, § 12, § 13 første og andre ledd og § 14.
Vedtak i klagesak og vedtak som ikke kan påklages etter første til tredje ledd, kan ankes inn for Trygderetten. Dersom en anke også omfatter forhold som er gjenstand for klage etter første til tredje ledd, skal overprøving i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.
Departementet kan bestemme at visse vedtak etter loven skal unntas fra anke til Trygderetten.
Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets eller fylkestrygdekontorets vedtak som klageinstans.
Vedtak i førsteinstans som ikke kan påklages etter første til tredje ledd og som er unntatt fra anke til Trygderetten, kan påklages til overordnet organ, eller til eventuelt særskilt klageorgan, etter reglene i forvaltningsloven kap. VI.
Fristen for klage og anke er seks uker.
Et vedtak etter folketrygdloven kan
ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage
og anke er nyttet fullt ut.
Presidenten: Rød Valgallianse går imot sjette og sjuende ledd. Det voteres først over sjette og sjuende ledd.
Presidenten: De øvrige ledd under II tas opp til votering.
Videre var innstillet:
III.
| 1. | Loven trer i kraft straks. |
| 2. | Departementet kan gi regler om i hvilken utstrekning endringene i trygderettsloven § 7 og § 21 andre ledd skal gis virkning for saker som er under behandling i Trygderetten når loven trer i kraft. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endring i lov av 3. juni 1977 nr.
57 om sterilisering.
I lov av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering gjøres følgende endring:
§ 10 skal lyde:
Inngrep etter bestemmelsen i denne lov
skal foretas i offentlig sykehus, eller i privat sykehus som er godkjent til
det av fylkeslegen. Fylkeslegen kan også godkjenne at sterilisering foretas
i kirurgiske poliklinikker eller i annen ambulant spesialistpraksis utenfor
sykehus hvor det anses forsvarlig.
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten om sak nr. 3 er det satt fram to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Grethe Fossli på vegne av Arbeiderpartiet, og forslag nr. 2, fra Reidar Johansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:
« Stortinget henstiller til Regjeringen å legge fram forslag til ny § 1 andre ledd slik at manglende innbetaling av premien for pensjonstrygd for fiskere ikke rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for. »
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 3. desember 1948
nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn og lov av 28. juni 1957 om pensjonstrygd
for fiskere m.v.
I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:
§ 5 nr. 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Til og med den kalendermåneden pensjonisten fyller 67 år utgjør full årlig alderspensjon for fartstid som
| - | overordnet 3,276 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og som |
| - | underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 2,340 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. |
Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 27 nr. 1.
Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene utgjør for
| - | overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for |
| - | underordnet
0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993
og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. |
§ 5 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Det gis krigsfartstillegg for
fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945.
Krigsfartstillegget utgjør pr. år 1,22 prosent av grunnbeløpet i
folketrygden for hver fartsmåned som overordnet og 0,87 prosent av
grunnbeløpet for hver fartsmåned som underordnet.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Det gis krigsfartstillegg med 60
prosent av tillegget etter § 5 nr. 1 andre ledd.
§ 27 nr. 2 skal lyde:
Arbeidstakeravgiften utgjør pr. måned 1,17 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for arbeidstakere i gruppe 1 og 0,91 prosent av grunnbeløpet for arbeidstakere i gruppe 2.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Arbeiderpartiet til § 33 nytt nr. 4. Forslaget lyder:
« I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 33 nytt nr. 4 lyde:
I årene 1997 og 1998 yter staten et tilskott på 43,75 mill. kroner til trygden. »
(Voteringsutskrift kl. 14.32.04)
Videre var innstillet:
§ 39 oppheves.
I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Trygdepliktig medlem som tross særskilt varsel ikke har betalt skyldig medlemspremie for første halvår innen 1. april, skal strykes av manntallet. Det samme gjelder dersom medlemspremien for annet halvår ikke er betalt innen 1. august. Ved senere betaling av premie skal vedkommende gjenopptas i manntallet fra det tidspunkt betaling skjer.
§ 6 nr. 1 femte ledd skal lyde:
Premieuker godskrives ikke for tidsrom
som det tross varsel ikke er betalt medlemspremie for innen utgangen av
året.
§ 16 nr. 2 skal lyde:
Medlemspremien i pliktig trygd
innbetales i to terminer i kalenderåret, henholdsvis for tidsrommet 1.
januar - 30. juni og 1. juli - 31. desember. Departementet gir nærmere
forskrifter om innbetaling av premien og kan herunder bestemme at det skal
være høve til å frita medlem for å betale premien hvis særlige grunner gjør
det rimelig.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om
samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d skal lyde:
Avtalefestet pensjon med statstilskott, avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger samt tilsvarende ordninger.
Videre var innstillet:
IV.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om bevilgninger på 100-200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse
i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode.
Presidenten: Forslaget under IV blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Videre var innstillet:
V.
Ikrafttredelse
| 1 | Endringen i lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 trer i kraft straks. |
| 2 | Endringene i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 33 trer i kraft straks. |
| 3 | Endringene i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn §§ 5, 7, 27 og 39 trer i kraft 1. mai 1997. |
| 4 | Endringene
i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere §§ 1, 6 og 16 trer
i kraft 1. januar 1998. |
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at V blir IV.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten om sak nr. 4 har Eli Sollied Øveraas satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 5. mai 1995 nr.
19 om barnehager.
I lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager gjøres følgende endringer:
§ 8 skal lyde:
§ 8. Godkjenningsmyndigheten og forvaltning av statens driftstilskudd til private barnehager
Kommunen godkjenner barnehager.
Før kommunen fatter vedtak om godkjenning etter denne lov, skal vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lov være klarlagt.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
Kommunen forvalter tilskuddene til private barnehager i kommunen.
Videre var innstillet:
§ 10 skal lyde:
§ 10. Tilsyn
Kommunen fører det lokale tilsynet med virksomheter etter denne lov. Kommunen skal gi veiledning til barnehager, og kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Kommunen fører også tilsyn med at statlige tilskudd til private barnehager nyttes etter forutsetningene. Vedtak om retting og stenging og vedtak i sak om tilskudd kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov, og kan av eget tiltak føre tilsvarende tilsyn som kommunen.
Fylkesmannens vedtak i første instans kan påklages til departementet.
Departementet kan gi forskrifter om
tilsynet med tilskuddene til private barnehager.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad. Forslaget lyder:
« § 10 første ledd femte og sjette punktum skal lyde:
Fylkesmannen fører tilsyn med at statlige tilskudd til barnehager nyttes etter forutsetningene. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.
§ 10 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om tilsynet med tilskuddene til alle godkjente barnehager. »
Presidenten gjør oppmerksom på at dette forslaget skal gjelde første ledd femte og sjette punktum, ikke fjerde og femte punktum, slik det står.
Det voteres over innstillingens § 10 første ledd første, andre, tredje og fjerde punktum.
Presidenten: : Det voteres så
alternativt mellom innstillingens § 10 første ledd femte og sjette punktum
og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad for så vidt gjelder de
samme punktum.
Voteringstavlene viste at 44 stemmer var avgitt for forslaget
og 40 stemmer for innstillingen.
(Voteringsutskrift kl.
14.34.41)
Tore A Liltved (H)
(fra
salen):
President! Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for forslaget.
Presidenten: Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad er da bifalt med 45 mot 39 stemmer.
Det voteres så over § 10 andre og tredje ledd.
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingen til § 10 fjerde ledd og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representantene Arne Haukvik og Roy N Wetterstad for så vidt gjelder det samme ledd.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.55)
Videre var innstillet:
§ 26 oppheves.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om salg av tidsparter i fritidsbolig
(tidspartloven).
§ 1 Virkeområde
Loven gjelder salg av tidsparter i fritidsbolig til forbruker, når selger opptrer i næringsvirksomhet.
Loven gjelder for Svalbard og Jan
Mayen. Kongen kan likevel bestemme at hele eller deler av loven ikke skal
gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. § 9 annet
ledd gjelder ikke på Svalbard.
§ 2 Definisjoner
I loven menes med:
| a. | tidspart: bruksrett i avgrensete tidsrom av året for en periode på minst 3 år; |
| b. | bolig: fast eiendom som brukes som fritidsbolig; |
| c. | selger: fysisk eller juridisk person som stifter, overdrar eller forplikter seg til å overdra tidspart; |
| d. | forbruker:
fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. |
§ 3 Lovens ufravikelighet
Loven kan ikke fravikes til skade for
forbrukeren.
§ 4 Avtale om tvisteløsning (voldgift og verneting)
Avtale om at en tvist om forhold som er regulert av denne loven skal avgjøres ved voldgift, er bare bindende dersom avtalen er inngått etter at tvisten oppstod.
Forbrukeren kan ikke vedta annet
verneting for tvist om forhold som er regulert i denne lov enn de
lovbest-emte, med unntak av sitt hjemting.
§ 5 Lovvalg utenfor EØS-området
Dersom en avtale om tidspart i en bolig som ligger i et EØS-land, inneholder bestemmelser om at lovgivningen i et land utenfor EØS-området skal anvendes på avtalen, gjelder bestemmelsene ikke i den utstrekning forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse.
Tilsvarende gjelder for vilkår i kredittavtaler som helt eller delvis skulle dekke prisen for tidsparten dersom kreditten ytes av selgeren eller av tredjeperson på grunnlag av avtale med selgeren.
§ 6 Generell opplysningsplikt
Når en forbruker ber om opplysninger om en tidspart i bolig som selgeren tilbyr, plikter selgeren å utlevere vederlagsfritt et dokument som skal inneholde opplysninger om:
| a. | navn og adresse til selger og eier med nøya. aktig angivelse av selgerens juridiske status; |
| b. | rettigheten som tidspartavtalen gjelder, med en beskrivelse av den, samt vilkårene for å benytte den. Det skal opplyses om disse vilkårene er oppfylt, og eventuelt hvilke vilkår som ikke er oppfylt; |
| c. | boligen, med en beskrivelse av boligen og dens beliggenhet, når rettigheten gjelder en bestemt bolig; |
| d. | prisen forbrukeren skal betale for tidsparten; |
| e. | faste årlige kostnader knyttet til tidsparten, herunder lovbestemte avgifter, driftsutgifter og andre administrasjonsutgifter. Det skal også opplyses om beregningsgrunnlaget for utgiftene; |
| f. | faste årlige kostnader for å få tilgang til de fellestjenester og fellesanlegg som tilbys; |
| g. | variable kostnader knyttet til tidsparten og bruk av fellestjenester og fellesanlegg; |
| h. | andre utgifter som forbrukeren kan bli pålagt å dekke, herunder økonomisk ansvar for usolgte tidsparter; |
| i. | eventuell mulighet for å delta i en ordning med bytte og videresalg, herunder sentrale vilkår og overslag over kostnader; |
| j. | retten til å gå fra tidspartavtalen (angrerett) etter § 14, herunder vilkår og framgangsmåte, samt virkninger av slik fragåelse. Det skal også opplyses om forbudet etter § 11 mot betaling før utløpet av angrefristen og om sikkerhetsstillelse etter § 13 første ledd; |
| k. | oppheving av kredittavtaler etter § 17; |
| l. | de fellestjenester, f.eks strøm, vann, vedlikehold og renovasjon, som forbrukeren har eller kan få tilgang til og de sentrale vilkårene for dette; |
| m. | de fellesanlegg, f.eks svømmebasseng og tennisbane, som forbrukeren har eller kan få tilgang til og de sentrale vilkårene for dette; |
| n. | prinsippene for vedlikehold, reparasjon, administrasjon og drift av eiendommen; |
| o. | avstanden fra boligen til jernbanestasjon, flyplass og andre sentrale opplysninger om offentlig kommunikasjon på ulike tider av året; |
| p. | at opplysninger og vilkår gitt i dokumentet kan endres og vilkårene og framgangsmåten for dette; |
| q. | andre forhold som forbrukeren har grunn til å regne med å få informasjon om; |
| r. | hvordan ytterligere opplysninger kan skaffes; |
| s. | forhold som kreves opplyst etter forskrift med hjemmel i § 8. |
Opplysningene skal være kortfattete og nøyaktige og skal gis på en klar og tydelig måte.
I all markedsføring for en bolig skal
det opplyses at det er mulig å få dokument som nevnt i bestemmelsen her, og
om hvor det kan fås.
§ 7 Bolig under oppføring
Dersom boligen er under oppføring skal dokument som nevnt i § 6 i tillegg inneholde opplysninger om:
| a. | hvor langt byggearbeidet er kommet; |
| b. | når boligen skal være ferdigstilt; |
| c. | nummeret på byggetillatelsen samt fullstendig navn og adresse til bygningsmyndighetene, dersom det gjelder en bestemt bolig; |
| d. | status for arbeidet med de fellestjenester som er nødvendige for å ta i bruk boligen, samt angivelse av når de vil være tilgjengelige; |
| e. | hvilken sikkerhet som stilles etter § 13 annet ledd, vilkårene for denne og at forbrukeren ikke skal betale noe før slik sikkerhet er stilt; |
| f. | eventuell annen sikkerhet som stilles og vilkårene for denne; |
| g. | forhold
som kreves opplyst etter forskrift med hjemmel i § 8. |
§ 8 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om at selgeren plikter å gi andre opplysninger etter §§ 6 og 7.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder at det skal brukes bestemte formularer og om godkjenning av disse.
§ 9 Formkrav
Avtalen skal være skriftlig og undertegnes av begge parter.
Er forbrukeren bosatt i et EØS-land, skal avtalen utarbeides på et offisielt språk i bostedslandet. Dersom boligen ligger i et annet EØS-land, skal selgeren i tillegg utlevere en autorisert oversettelse av avtalen til et offisielt språk i dette landet. Har bostedslandet flere offisielle språk, kan forbrukeren velge blant disse. Er forbrukeren statsborger i et annet EØS-land, kan han eller hun i stedet velge et offisielt språk i dette landet.
Opplysningene om angrerett, jf. § 10 bokstav d jf. § 6 bokstav j, skal plasseres umiddelbart over partenes underskrift.
Avtale som ikke er opprettet i samsvar
med første og annet ledd er ikke bindende for forbrukeren.
§ 10 Avtalens innhold
Avtalen skal inneholde:
| a. | partenes navn og bosted, samt dato og sted for hver av partenes undertegning av avtalen; |
| b. | angivelse av det tidsrommet tidsparten gjelder, ordningens varighet og fra hvilken dato forbrukeren kan benytte rettigheten; |
| c. | en erklæring om at forbrukeren ikke vil bli ansvarlig for andre typer kostnader eller utgifter enn dem som framgår av avtalen; |
| d. | opplysninger som skal gis etter §§ 6 og 7 og etter eventuell forskrift etter § 8; |
| e. | dokumentasjon for hvilken sikkerhet som er stilt etter § 13. |
Opplysninger og vilkår som tidligere er framkommet i dokument etter § 6 bokstav a-n og § 7 bokstav a -d og f, skal regnes som en del av avtalen, og kan ikke endres med mindre endringene er en følge av omstendigheter selgeren ikke rår over eller partene uttrykkelig har avtalt endringene. Endringene skal i så fall meddeles forbrukeren skriftlig før avtalen inngås, og endringene skal fremgå uttrykkelig av avtalen.
§ 11 Betaling
Selger kan ikke kreve eller motta noen form for betaling fra forbrukeren før selgeren har stilt sikkerhet etter bestemmelsene i § 13.
Selger kan ikke kreve eller motta noen form for betaling fra forbrukeren før utløpet av angrefristen.
Bestemmelsene i første og annet ledd
gjelder tilsvarende for kredittyter ved kreditt som skal dekke hele eller
deler av kjøpesummen, når kreditten ytes av selger eller tredjeperson på
grunnlag av avtale med selger.
§ 12 Forbud mot bruk av veksler, omsetningsgjelds-brev m m
I avtaleforhold som omfattes av denne
loven, må det ikke utstedes veksel for fordring mot forbruker. Det samme
gjelder for skylderklæring som ved overdragelse eller pantsettelse kan
avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende
innsigelser eller motkrav på grunnlag av tidspartavtalen eller
kredittavtalen.
§ 13 Sikkerhetsstillelse
Selger skal stille betryggende sikkerhet for forbrukerens økonomiske krav som følge av at forbrukeren går fra avtalen etter § 14.
Gjelder avtalen en bolig under oppføring, skal selgeren stille betryggende sikkerhet for forbrukerens økonomiske krav som følge av at avtalen heves på grunn av at boligen eller nødvendige fellestjenester forbrukeren skal ha tilgang til, ikke blir ferdigstilt til avtalt tidspunkt.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvilken sikkerhet som skal stilles.
§ 14 Rett til å gå fra tidspartavtalen (angrerett)
Forbrukeren kan gå fra avtalen uten å angi grunn i 10 dager etter at begge parter har undertegnet avtalen.
Dersom avtalen ved undertegning ikke
inneholder alle opplysninger som nevnt i § 6 første ledd bokstav a-k, § 7
bokstav a og b og § 10 bokstav a og b, har forbrukeren rett til å gå fra
avtalen i inntil 3 måneder og 10 dager etter at avtalen ble undertegnet.
Dersom forbrukeren mottar de manglende opplysningene, begrenses angreretten
til 10 dager etter at opplysningene ble gitt.
§ 15 Melding om bruk av angreretten
Dersom forbrukeren vil gjøre angreretten etter § 14 gjeldende, skal det gis melding til selger om dette innen utløpet av den dagen da fristen løper ut. Ved beregning av fristen telles ikke den dagen med når fristen begynner å løpe.
Fristen anses overholdt dersom meldingen er sendt innen fristens utløp og på en måte som er forsvarlig etter forholdene. Dette gjelder selv om meldingen blir forsinket eller på annen måte ikke kommer riktig fram.
Ender fristen på en søndag eller annen
helgedag eller på lørdag eller på den 1. eller 17 mai., forlenges fristen
til førstkommende virkedag.
§ 16 Virkninger av bruk av angreretten
Ved fragåelse av avtalen faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort.
Er avtalen helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, skal det mottatte tilbakeføres.
Selger kan ikke kreve erstatning for utgifter som selgeren direkte eller indirekte har hatt i forbindelse med kontrakten.
Dersom avtalen fragås etter § 14 første ledd kan forbrukeren ikke kreve erstatning eller vederlag for utgifter som han eller hun direkte eller indirekte har hatt i forbindelse med avtalen.
Dersom avtalen fragås etter § 14 annet
ledd og det er mottatt vederlag som skal betales tilbake, skal det betales
rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra den
dag betalingen ble mottatt.
§ 17 Virkninger for kredittavtaler ved bruk av angreretten
Når forbrukeren bruker angreretten etter § 14, skal avtale om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen, oppheves vederlagsfritt, dersom kreditten ytes av selgeren. Er avtalen helt eller delvis oppfylt fra noen av partene, skal det mottatte tilbakeføres.
Første ledd gjelder tilsvarende når kreditten ytes av tredjeperson på grunnlag av avtale mellom denne og selgeren. Selgeren skal gi melding til kredittyter umiddelbart etter at melding om fragåelse av tidspartavtalen er mottatt.
§ 18 Straff
Den som forsettlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 11, 12 eller 13, straffes med bøter. Ved særdeles skjerpende omstendigheter er straffen bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter.
§ 19 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter.
Loven får bare virkning for
markedsføringstiltak og avtaler som inngås etter at loven er trådt i kraft.
§ 20 Endringer i andre lover
I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om
eiendomsmegling gjøres følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1. Lovens virkeområde.
(1) Ved eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre som mellommann ved
| 1. | omsetning av fast eiendom, herunder eierseksjon og ideell andel i fast eiendom, |
| 2. | inngåelse og overdragelse av feste- eller leiekontrakt til fast eiendom, |
| 3. | omsetning av aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet adkomstdokument med tilknyttet leierett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom, |
| 4. | omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap som ikke er børsnotert, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1-3, |
| 5. | omsetning av tidsparter som faller inn under lov... om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). |
(2) Som mellommann etter første ledd nr. 2 skal regnes enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom.
(3) Som eiendomsformidling regnes ikke
| 1. | formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, herberger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov ... om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven), |
| 2. | boligbyggelags medvirkning som forretningsfører til omsetning av andel i borettslag tilknyttet boligbyggelaget. |
(4) Når i denne lov brukes betegnelsene kjøp, handel, salg o.l., inngår også de øvrige erverv som er nevnt i første ledd.
(5) Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om at tilsette i NSB og Luftfartsverket mellombels skal behalde visse rettar etter tenestemannslova ved overgang til respektive NSB Reisebyrå AS, NSB Biltrafikk AS, Malmtrafikk AS og Oslo Lufthavn AS.
§ 1. Virkeområde
Lova gjeld:
| a. | tilsette i NSB som, ved utskillinga av NSB Reisebyrå til eiget aksjeselskap, vert tilsette i selskapet, |
| b. | tilsette i NSB som, ved utskillinga av NSB Biltrafikk til eiget aksjeselskap, vert tilsette i selskapet, |
| c. | tilsette i NSB som, ved opprettinga av Malmtrafikk AS, vert tilsette i selskapet og |
| d. | tilsette
i Luftfartsverket som, ved integreringa av region Fornebu og region Gardemoen
med Oslo Lufthavn AS, vert tilsette i selskapet. |
§ 2. Rettar
Tenestemannslova § 13 nr. 2 til nr. 6
om førerett til anna statsstilling og venteløn skal i tilfelle som nemnd i §
1 framleis gjelde for arbeidstakarar som vert sagt opp av grunn som nemnd i
tenestemannslova § 13 nr. 1 a, b og c, og som var omfatta av desse
føresegnene før overgangen. Føreretten til anna statsstilling og retten til
venteløn etter førre punktum gjeld i tre år etter overgangen.
§ 3. Sluttføresegner
Denne lova tek til å gjelde straks og held opp å gjelde 31. desember 2000.
Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme mot loven.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.44)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
(Voteringsutskrift kl.
14.39.09)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 22. november
1996 nr. 65 om statens postselskap og lov av 22. november 1996 nr. 66 om
statens jernbanetrafikkselskap.
I lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap skal § 66 første ledd annet punktum lyde:
Den kan i den utstrekning som finnes
nødvendig selv foreta undersøkelser i selskapet.
I lov av 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap skal § 66 første ledd annet punktum lyde:
Den kan i den utstrekning som finnes
nødvendig selv foreta undersøkelser i selskapet.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.