Odelstinget
Møte torsdag den 5. juni kl. 18 1997

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4
• Sak nr. 5
• Sak nr. 6
• Sak nr. 7
• Sak nr. 8
• Sak nr. 9

lov

       om serveringsvirksomhet (serveringsloven)

Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde

§ 1 Lovens formål

       Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.

§ 2 Lovens virkeområde

       Loven gjelder etablering og drift av serveringssteder der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

       Loven gjelder ikke for:

       Departementet kan i forskrift bestemme at også andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven.

       Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Kapittel 2 Tillatelse til å etablere serveringssted

§ 3 Bevilling

       Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen.

       Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen.

§ 4 Styrer og stedfortreder

       Serveringsstedet skal ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Serveringsstedet skal også ha en stedfortreder som er ansvarlig for den daglige drift i styrers fravær. Styrer og stedfortreder må være myndige.

       Kommunen kan gjøre unntak fra kravet om å ha stedfortreder når det vil virke urimelig av hensyn til serveringsstedets størrelse og karakter.

§ 5 Kvalifikasjonskrav

       Serveringsstedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om etablererprøven.

§ 6 Krav til vandel

       Bevillingshaver, styrer og personer som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted eller som oppebærer en vesentlig del av serveringsstedets inntekter, må ikke ha overtrådt bestemmelser i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted.

§ 7 Konsolidering av eierandeler

       I vurderingen av om en person direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted, jf § 6, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer:

§ 8 Krav til søknaden

       Den som vil etablere et serveringssted skal sende skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

§ 9 Innhenting av uttalelser

       Før søknaden avgjøres skal kommunen innhente uttalelse fra politiet om det foreligger forhold som nevnt i § 6, jf § 7, eller forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis.

       Kommunen kan også innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning.

       Kommunen kan sette tidsfrister for uttalelser fra andre offentlige myndigheter.

§ 10 Behandlingsfrist

       Kommunen skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen 60 dager, med mindre særlige grunner foreligger.

§ 11 Opplysnings- og meldeplikt

       Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og Arbeidstilsynet plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som kommunen anser nødvendige for behandling av saker etter denne lov.

       Dersom politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet eller Arbeidstilsynet avdekker forhold som de har grunn til å anta har vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere kommunen om dette.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysnings- og meldeplikten.

Kapittel 3 Krav til drift av serveringssted

§ 12 Krav som skal være oppfylt i driftsfasen

       Kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, skal til enhver tid være oppfylt.

§ 13 Kontroll

       Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt.

       Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å kontrollere at lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte og fullstendige.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll ved serveringssteder.

§ 14 Melding om endringer ved serveringsstedet

       Bevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved:

       Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter § 8.

§ 15 Åpningstider

       Serveringsstedet kan holdes åpent fra kl. 06.00 til kl 01.00 med mindre kommunen fastsetter annet i forskrift.

       Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted.

       Vedtak om å innskrenke åpningstidene etter første eller andre ledd, kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet.

       Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt av kommunen etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkoholloven § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende.

       Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester.

§ 16 Ordensvakter

       Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.

Kapittel 4 Midlertidig stenging av serveringssted, sus- pensjon, tilbakekalling av bevilling og straff

§ 17 Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted

       Politiet kan stenge et serveringssted for inntil fire dager dersom det er nødvendig:

       Politiet skal uten ugrunnet opphold gi melding til kommunen om stenging av serveringssted.

§ 18 Suspensjon av bevilling

       Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffeloven § 29 nr 2.

§ 19 Tilbakekall av serveringsbevilling

       Dersom lovens krav i §§ 4 til 6, jf § 7, ikke lenger er oppfylt eller spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives, kan kommunen tilbakekalle bevillingen etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene.

       I vurderingen av om serveringsbevilling bør tilbakekalles skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, overtredelsens grovhet, om det foreligger gjentagelser, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

§ 20 Politiets stenging av serveringssted

       Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter § 18 eller tilbakekall av bevilling etter § 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter §§ 22 til 25.

§ 21 Straff

       Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

       Medvirkning straffes på samme måte.

Kapittel 5 Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift

§ 22 Overdragelse av serveringssted

       Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse.

       Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med overdragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet.

       Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen.

       Kommunen kan i særlige tilfeller gi utsettelse med innsendelse av søknad om ny bevilling.

§ 23 Bortfall av bevilling ved konkurs

       Går bevillingshaver konkurs, faller serveringsbevillingen bort såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften.

       Kravene i §§ 5 og 6 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av konkursboet.

§ 24 Bortfall av bevilling ved død

       Ved bevillingshavers død faller serveringsbevillingen bort såfremt dødsboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Dødsboet må uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Dødsboet kan drive serveringsstedet videre inntil ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne fristen.

       Kravet i § 5 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av dødsboet. Det gjøres unntak for kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

       Ved overdragelse av serveringsstedet gjelder § 22 tilsvarende. For bevillingshavers arvinger gjøres det unntak fra kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

§ 25 Bortfall av bevilling ved innstilt eller manglen-dedrift

       Dersom serveringsstedet er ute av drift i mer enn ett år, faller serveringsbevillingen bort. Det samme gjelder dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevillingen ble gitt.

Kapittel 6 Forskjellige bestemmelser

§ 26 Tilbakeholdsrett

       Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder.

       Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbakeholdte gjenstander til politiet. Politiet følger reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods så langt disse passer.

§ 27 Klage

       Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen.

§ 28 Lovens ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer:

§ 29 Overgangsbestemmelse

       Loven gjelder også for den som har serveringsbevilling gitt med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Vedkommende kan fortsette virksomheten uten å søke om ny bevilling fra kommunen.

       For den person som er styrer ved et igangværende serveringssted ved denne lovs ikrafttredelse gjøres det unntak fra kravet i § 5. For øvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve i § 5 være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet, med mindre departementet bestemmer noe annet.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Lov

       om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs.

§ 1Tillatelse til bording av fartøy og bruk av tvangsmidler m.v.

       Påtalemyndigheten kan gi tillatelse til at utenlandske myndigheter border et norsk fartøy og gjør bruk av tvangsmidler m.v. i samsvar med europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs art. 6 og art. 4 jf. art. 7-12 eller FN-konvensjon 20. desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer art. 17. Tillatelse bør normalt ikke gis hvis de aktuelle bestemmelser om bruk av tvangsmidler i vedkommende stat er vesentlig mindre betryggende enn de tilsvarende norske bestemmelsene. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

       Påtalemyndigheten avgjør også om det skal gjøres gjeldende primær jurisdiksjon etter europarådsavtalen art. 14 jf. art. 17, og vurderer om Norge skal opptre som inngripende stat etter avtalen art. 6 og som anmodet stat etter avtalen art. 4 eller etter FN-konvensjonen art. 17.

       Kongen bestemmer hvem som skal anses som påtalemyndighet etter denne bestemmelsen og kan gi nærmere regler om den kompetente myndighetens arbeid og oppgaver.

§ 2 Tilbakeføring av pågrepne personer

       Når Norge opptrer som inngripende stat etter europarådsavtalen art. 6 eller som anmodet stat etter art. 4, og flaggstaten gjør gjeldende primær jurisdiksjon etter europarådsavtalen art. 14, skal pågrepne personer tilbakeføres til flaggstaten uten at det legges til grunn alminnelige utleveringsprosedyrer.

§ 3 Kystvaktens bistandsfunksjon

       Kystvakten kan etter anmodning fra politi og påtalemyndighet bistå under aksjoner etter europarådsavtalen og FN-konvensjonen art. 17.

§ 4 Jurisdiksjon

       Norsk straffelov får anvendelse på handlinger som nevnt i europarådsavtalen art. 1 bokstav c, begått ombord på et fartøy som har nasjonaliteten til en annen av partene i europarådsavtalen eller på et statsløst fartøy, dersom handlingen hører til dem som omfattes av straffeloven § 162, straffeloven § 317 om heleri i den grad utbyttet har tilknytning til narkotikavirksomhet, eller lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 31, jf. § 22-24.

§ 5 Erstatning

       Skade som skjer i forbindelse med en aksjon som norske myndigheter foretar ombord på et utenlandsk fartøy i medhold av europarådsavtalen, skal erstattes av norske myndigheter dersom:

       Dersom utenlandske myndigheter har anmodet om Norges bistand for å hindre narkotikatrafikk på statens fartøy i samsvar med europarådsavtalen art. 4, er norske myndigheter erstatningsansvarlig for uaktsomt voldt skade.

§ 6 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft når Kongen bestemmer.

§ 7 Endringer i andre lover

       I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

§ 12 første ledd nr. 4 skal lyde:

       4. i utlandet av utlending, når handlingen enten

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B.

Lov

       om samtykke til ratifikasjon av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs.

§ 1 Samtykke til ratifikasjon, forbehold og erklæringer

       (1) Stortinget samtykker i:

§ 2 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks.

§ 3 Lovens opphør

       Denne lov faller bort når ratifikasjonen av europarådsavtalen er gjennomført.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i straffeprosessloven.

       I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 55 nr. 3 skal lyde:

       3) politimestrene, visepolitimestrene, overvåkingssjefen, politiinspektørene, politiadvokatene, politiadjutantene og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,

§ 216 h skal lyde:

       Telefonkontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter loven.

       Utvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer som skal tiltre utvalget i forfallstilfelle. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.

       Politiet og påtalemyndigheten skal gi utvalget de opplysninger, dokumenter, lydbåndopptak m.v. om telefonkontroll i narkotikasaker som utvalget finner nødvendig av hensyn til sin kontrollfunksjon.

       Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre som bistår ved telefonkontroll. Alle disse har plikt til å forklare seg for utvalget uten hensyn til taushetsplikt.

       Kongen gir nærmere regler om utvalgets oppgaver og saksbehandling.

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om pass (passloven).

§ 1 Rett til pass

       Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov.

       Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 2.

§ 2 Passmyndighet

       Pass utstedes av politiet.

       I utlandet utstedes pass av de utenriksstasjoner som har fått myndighet til det.

       Vedtak etter denne lov kan påklages til departementet.

       Videre var innstillet:

§ 3 Vilkår for pass

       Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap.

       Departementet kan gi forskrifter om krav til fotografi og fingeravtrykk.

       Søkeren plikter å gi korrekte opplysninger. Med mindre det foreligger særlige grunner, skal søkeren møte personlig for å undertegne nytt pass og innlevere tidligere pass for makulering før nytt mottas.

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik halvparten av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.

       Presidenten: Til §3 fjerde ledd foreligger et avvikende forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Lov om pass § 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn betales et halvt rettsgebyr hvis barnet er under 16 år og et kvart rettsgebyr hvis barnet er under 8 år. »

       Videre var innstillet:

§ 4 Pass til umyndige

       Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

       Til umyndiggjort utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.

       Pass kan i særlige tilfeller utstedes til umyndige uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.

       Videre var innstillet:

§ 5 Passhindring

       Pass skal ikke utstedes

       Pass kan nektes utstedt dersom søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av

       Også ellers kan pass nektes utstedt dersom

       Pass må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning pass vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelse.

       Presidenten : Her ønsker Rød Valgallianse å stemme mot.

       Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

       Videre var innstillet:

§ 6 Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring

       Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person. Departementet kan likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til organisert gruppe av reisende med felles reiseleder (fellespass).

       Passet er gyldig ti år etter utstedelsesdagen. Departementet kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet gjelder for alle stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses for fellespass og i særlige tilfeller hvor vilkårene for passhindring er til stede.

       Passinnehaveren må ikke endre passets utseende. Det skal oppbevares på betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaveren straks gi melding til passmyndigheten.

§ 7 Innlevering og beslag

       Passmyndigheten kan kreve passet innlevert dersom

       Om besitter av pass ikke etterkommer krav om innlevering, kan politiet ta beslag i passet. Videre kan politiet i inntil 3 uker ta beslag i pass som forevises i passkontroll og som antas å kunne kreves innlevert etter første ledd.

       Videre var innstillet:

§ 8 Passregister

       Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i registeret.

       Registeret kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre denne lov.

       Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister, kan det føres tilsvarende register.

       Presidenten: Rød Valgallianse ønsker å stemme mot.

       Videre var innstillet:

§ 9 Forskrifter

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, herunder om passets form og innhold og et sentralt databasert passregister.

§ 10 Forholdet til folkeretten

       Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.

§ 11 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks.

       Bestemmelser gitt i medhold av passinstruksen av 4. april 1952 gjelder inntil videre så langt de passer til de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.

§ 12 Endring i andre lover

       Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 26.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

       I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen blir det gjort følgjande endringar:

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, til § 1 første ledd, fra Sosialistisk Venstreparti, representanten Ellen Chr Christiansen og komiteens medlemmer Norvoll og Ausdal Starrfelt. Forslaget lyder:

       « § 1 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei felles etisk og moralsk oppseding, utvikle deira evner åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »

       Videre var innstillet:

§ 5 nytt nr. 1 skal lyde:

       Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel.

       Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, m.a. kontakten med heimen.

Noverande nr. 1 og 2 blir nr. 2 og 3.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Høyre og representanten Ellen Chr Christiansen:

       « § 5 nytt nr. 1 skal lyde:

       Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar.

       Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, m.a. kontakten med heimen.

       Noverande nr. 1 og 2 blir nr. 2 og 3. »

       Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og representanten Ellen Chr Christiansen bifaltes innstillingen med 55 mot 17 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.48.45)

       Videre var innstillet:

§ 7 nr. 4 andre ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

       Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal:

       Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit ordinært skolefag. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag til andre ledd, nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Ellen Chr Christiansen:

       « § 7 nr. 4 andre ledd skal lyde:

       Elevar som er fritekne frå undervisning i kristendom med religions- og livssynsorientering, har rett til alternativ undervisning. »

       Presidenten anser at det her kan voteres alternativt mellom innstillingens andre ledd og nytt tredje ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Ellen Chr Christiansen.

       (Voteringsutskrift kl. 22.49.32)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 6, fra Høyre og representanten Ellen Chr Christiansen:

       « § 10 nr. 4 tredje ledd skal lyde:

       På skolar og i kombinerte anlegg for skole og andre føremål må det ikkje i skoletida eller i samanhengar der elevar er til stades, serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.49.59)

       Videre var innstillet:

§ 13 nr. 1 første og andre ledd skal lyde:

       Born og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning.

       Elevar skal til vanleg skrivast inn ved den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Etter søknad kan elevar takast inn på annan skole.

Noverande andre ledd blir tredje ledd.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 16, fra Fremskrittspartiet:

       « § 13 nr. 1 første og andre ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning.

       Foreldre/foresatte kan i samråd med eleven velge hvilken skole eleven skal skrives inn på. Departementet utarbeider forskrifter for inntak. »

       Presidenten antar at både Høyre og representanten Ellen Chr Christiansen vil stemme imot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet - som støttes av Høyre - og deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 22.50.50)

       (Voteringsutskrift kl. 22.51.15)

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Ellen Chr Christiansen:

       « § 13 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Foreldre kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.51.41)

       Videre var innstillet:

§ 13 nytt nr. 4 skal lyde:

       Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal være i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

Noverande nr. 5-10 blir nr. 6-11.

       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse: « Noverande nr. 5-10 blir nr. 6-11 » - slik det står i innstillingen - skal rettes til: « Noverande nr. 4-10 blir nr. 5-11 ».

       Til § 13 nytt nr. 4 foreligger et avvikende forslag, nr. 17, fra Fremskrittspartiet:

       « § 13 nytt nr. 4 skal lyde:

       Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er overveiende sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder basert på lovlig opphold. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når lovlig opphold har vart i tre måneder. Departementet kan i særlige tilfeller frita elever fra denne plikten. »

       Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen mot 2 stemmer.

       Videre var innstillet:

§ 13 nr. 9 skal lyde:

       Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit skolefag som normalt skal samle alle elevar.

       Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre/føresette få fritak frå dei delar av undervisninga ved den einskilde skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.

       Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i andre leddet.

       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at som en følge av ovennevnte rettelse blir § 13 nr. 9 å rette til § 13 nr. 10.

       Her foreligger det to avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 8, fra Høyre, som lyder:

       « § 13 nr. 9 skal lyde:

       Born av foreldre som ikkje høyrer til Den norske kyrkja, skal vere heilt eller delvis fritekne for undervisning i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.

       Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmålet om fritak og klage. »

       Og det er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Ellen Chr Christiansen, som lyder:

       « § 13 nr. 9 skal lyde:

       Elevane skal etter skriftleg melding frå foreldre/føresette få fritak frå faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Elevane skal få tilbod om alternativ undervisning.

       Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmålet om fritak og klage. »

       Presidenten foreslår at det først voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Ellen Chr Christiansen, deretter over forslag nr. 8, fra Høyre, og til slutt over innstillingen.

       - Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram.

       Videre var innstillet:

§ 13 nytt nr. 12 skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om plikt for kommunane til å gi særleg opplæring for elevar frå språklege minoritetar.

       Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.54.26)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Ellen Chr Christiansen:

       « § 14 nr. 2 tredje ledd skal lyde:

       Private skolar som er skipa som eit fagleg-pedagogisk alternativ eller som er skipa av religiøse og/eller etiske grunnar som søkjer tilskot etter lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskolar eller private skolar som gjev vidaregåande opplæring, blir godkjende etter nemnde lov. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.54.50)

       Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 7, fra Høyre og representanten Ellen Chr Christiansen:

« § 16 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Bortvisning kan ikkje nyttast for meir enn 3 dager på barnesteget og ei veke på ungdomssteget. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.55.13)

       Jon Lilletun (KrF) (frå salen): Eg stemte feil. Det er grunn til å tru at det ikkje får nokon konsekvens.

Presidenten: Det skulle også presidenten anta, så det er ikke nødvendig å ta voteringen om igjen.

       Hvis ingen har innvendinger, vil presidenten her la votere samlet over forslagene nr. 13, 14 og 15 fra representanten Ellen Chr Christiansen.

       Forslag nr. 13 lyder:

       « § 39 nr. 1 skal lyde:

       Når det ikkje gjeld lærebokverk i morsmålet, kan foreldre til kvar einskild elev velje om eleven skal nytte nynorsk- eller bokmålutgåva dersom læreboka ligg føre i båe målformer.

       Nåværende nr. 3 og 4 blir nr. 2 og 3. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « § 40 nr. 5 utgår. Nåværende nr. 6 og 7 blir nytt nr. 5 og 6. »

       Forslag nr. 15 lyder:

       « Ny § 47 skal lyde:

       Lova kan fråvikast ved søknad til departementet etter vedtak i den einskilde kommune. »

       Videre var innstillet:

       §41 utgår

       Presidenten: Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de går imot.
Voteringstavlene viste at 44 stemmer var avgitt for innstillingen og 30 stemmer mot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.56.15)

       Jon Lilletun (KrF) (frå salen): Eg må be om at voteringa vert tatt om igjen.

Presidenten: Er det flere som annonserer at en har stemt feil? Da skal presidenten gå tilbake til innstillingens § 41, men presidenten må gjøre oppmerksom på at man må stemme rett! Til denne paragrafen har da Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti varslet at de vil gå imot. Er det oppfattet?

       (Voteringsutskrift kl. 22.57.12)

       Videre var innstillet:

Ny § 42c skal lyde:

       Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk/kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.

       Presidenten: Representanten Stephen Bråthen har varslet at han vil stemme imot.

       Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

       Videre var innstillet:
II.

       Denne lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei ulike delane av lova tek til å gjelde til ulik tid.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endring i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

       I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

§ 10 nytt nr. 4 skal lyde:

§ 11 nr. 3 skal lyde:

       Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 42 a Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold skal lyde:

       Presidenten: Rød Valgallianse ønsker å stemme imot.

       Videre var innstillet:

§ 50 nytt nr. 7 skal lyde:

       Endringene i lov om universiteter og høgskoler trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 5-4 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 5-4 siste ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for leger, og kan i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av leger etter annet ledd.

§ 5-7 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 5-7 siste ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for psykologer, og kan i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av psykologer etter annet ledd.

§ 5-8 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 5-8 siste ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for fysioterapeuter, og kan i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av fysioterapeuter etter annet ledd.

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Her har Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme mot lovforslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 23.01.35)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Her skal Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sannsynligvis stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 23.02.03)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting.

§ 1 Lovens formål

       Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.

§ 2 Definisjon

       I denne lov forstås med erverv av eierandel:

       Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.

§ 3 Lovens saklige virkeområde

       Loven gjelder foretak som utgir dagsavis eller driver kringkasting, samt foretak som har eiermessig innflytelse over slike foretak. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde også for andre medier enn dagspresse og kringkasting.

§ 4 Lovens stedlige virkeområde

       Loven gjelder erverv av eierandel som har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.

§ 5 Tilsynsmyndighetens organisasjon

       Tilsynsmyndigheten etter denne lov er Eierskapstilsynet.

§ 6 Forholdet mellom tilsynsmyndigheten og de sen-tralemyndigheter

       Kongen kan ikke gi Eierskapstilsynet generelle instrukser om håndhevingen av loven, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen i enkelttilfeller. Eierskapstilsynets vedtak etter denne lov kan ikke omgjøres av Kongen.

§ 7 Tilsynsorganets oppgaver

       Eierskapstilsynet forestår det løpende tilsynet etter denne lov og skal herunder føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse og kringkasting, og eventuelt treffe vedtak i henhold til § 9.

       Eierskapstilsynet skal hvert år utarbeide årsmelding om sin virksomhet etter denne lov. Meldingen skal sendes departementet innen utgangen av mars det påfølgende år.

§ 8 Klagenemnd

       Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lov. Nemnda skal ha tre medlemmer med varamedlemmer, og Kongen fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder.

       Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets vedtak etter eget tiltak.

       Bestemmelsen i § 6 gjelder tilsvarende for forholdet mellom Kongen og Klagenemnda.

       Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klage-nemnda for eierskap i media.

       I forbindelse med erverv av eierandel i dagspresse- eller kringkastingsforetak der Eierskapstilsynet ikke anvender lovens inngrepsfullmakt, kan Klagenemnda be om en skriftlig redegjørelse.

       Presidenten: Her har Høyre varslet at de vil stemme mot lovforslaget. Det har også representanten Roy N Wetterstad i komiteen ønsket. Men Wetterstad er ikke medlem av denne forsamling.

       (Voteringsutskrift kl. 23.04.39)

       Videre var innstillet:

§ 9 Inngrep mot erverv av eierandel

       Eierskapstilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i dagspresse- eller kringkastingsforetak dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt, regionalt eller lokalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.

       Det kan ikke gripes inn overfor erverv innen dagspresse dersom erververen alene eller i samarbeid med andre ikke har eller får en samlet andel av nasjonalt dagspresseopplag på mer enn 20 % og dersom ervervet heller ikke fører til økt eierkonsentrasjon i dagspresse og kringkasting i noe regionalt eller lokalt mediemarked.

       Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å:

       Før det foretas inngrep etter denne paragraf, skal tilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med erververen, eller med den inngrepet ellers er tenkt rettet mot.

       Eierskapstilsynet kan gripe inn mot erverv ved vedtak innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt.

       Presidenten: Til annet ledd nytt annet punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Presidenten viser da til tidligere retting av dette forslaget. Presidenten foreslår at det først voteres over forslaget og deretter over innstillingen.

       Forslag nr. 6 lyder:

       « § 9 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dominerende aktører innen dagspresse skal ikke kunne ha eierandeler hos hverandre og Eierskapstilsynet skal gripe inn ved forsøk på slikt oppkjøp. »

       Videre var innstillet:

§ 10 Forhåndsklarering

       Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep etter § 9, kan melde et erverv av eierandel til Eierskapstilsynet før ervervet gjennomføres. Dersom Eierskapstilsynet ikke innen 30 dager etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan Eierskapstilsynet ikke beslutte inngrep mot ervervet etter § 9. Dersom det varsles inngrep, gjelder fristen i § 9 siste ledd for tilsynets videre behandling.

       Eierskapstilsynet kan gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf.

§ 11 Opplysningsplikt m.v.

       Enhver plikter å gi Eierskapstilsynet de opplysninger Eierskapstilsynet krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt eller om vedtak i medhold av loven er overtrådt. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av foretak.

       Eierskapstilsynet kan gi medieforetak stående pålegg om å sende melding om eventuelle erverv av aksjer eller andeler i andre medieforetak. Slike pålegg kan ikke gis for mer enn ett år av gangen.

       Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.

§ 12 Tvangsmulkt

       For å sikre at et enkeltvedtak i medhold av denne lov overholdes, kan Eierskapstilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet.

       Mulkten begynner ikke å løpe før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages løper ingen mulkt før vedtak i klagesaken foreligger, med mindre Klagenemnda bestemmer noe annet.

       Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Eierskapstilsynet kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.

§ 13 Tvangssalg

       Dersom vedtak om salg av aksjer eller andeler etter § 9 ikke etterleves, kan Eierskapstilsynet la andeler selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, § 8-16 om forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, gjelder ikke.

§ 14 Straff

       Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som forsettlig eller uaktsomt

§ 15 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 16 Overgangsbestemmelser

       For eierandeler som er overtatt før lovens ikrafttredelse løper fristen for inngrep etter lovens § 9 fra lovens ikrafttredelse.

       (Voteringsutskrift kl. 23.05.56)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       (Voteringsutskrift kl. 23.06.13)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.