Odelstinget
Møte fredag den 6. juni kl. 10.45 1997

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4
• Sak nr. 5
• Sak nr. 6
• Sak nr. 7
• Sak nr. 8

lov

       om endring i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting.

       I lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kap. III gjøres følgende endring:

§ 17 skal lyde:

       Departementet gir nærmere forskrifter om vilkårene for statlige tilskott, organiseringen av tiltakene, tilskottssats m.v. Departementet kan også fastsette forskrift om tilskott i oppholdsperioder mellom dagpenger og tiltak og mellom ulike tiltak og om vilkårene og størrelsen på slikt tilskott. Departementet kan fastsette forskrifter om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakerne i tiltaket, og fastsette sats for godtgjøringen til deltakerne.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

       Presidenten: Her har Høyre og Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme mot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.54.34)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Voteringstavlene viste at det var avgitt 43 stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet og 16 stemmer mot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.55.08)

       Presidenten: Her har vi da ikke det grunnlovsmessige antall representanter til stede.

       Marie Brenden (A)
(fra salen):

       Jeg har dessverre ikke stemt.

Presidenten: Er det flere som ikke har brukt stemmeretten sin? - Presidenten får da bekreftet at det er flere som ikke har stemt. Da tar vi voteringen om igjen.

       (Voteringsutskrift kl. 13.55.52)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endring i plan- og bygningsloven.

       I plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endring:

§ 37 første ledd skal lyde:

       Til avløpsanlegg, jf. forurensningsloven § 21, for regulert strøk kan kommunestyret med samtykke av departementet foreta ekspropriasjon utenfor vegrunn for ledning med tilhørende innretninger. I samband med ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende innretninger.

       Loven trer i kraft 1. juli 1997.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.

       I lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 44 sjette ledd fjerde punktum (nytt) skal lyde:

       Det kan kreves renter etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m., når det er gått en måned etter at Pensjonskassen har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.

§ 44 sjuende ledd tredje punktum oppheves.

§ 44 a (ny) skal lyde:

       Pensjonskassen skal svare rente av pensjonsbeløp når det er gått to måneder etter at melding om pensjonstilfellet er sendt til Pensjonskassen. Renten begynner tidligst å løpe to måneder etter at retten til pensjon er inntrådt.

       Forsømmer den berettigede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som er nødvendige for at Pensjonskassen skal kunne beregne pensjonen, kan han eller hun ikke kreve renter for den tid som går tapt ved dette. Det samme gjelder hvis den berettigede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør.

       For renten gjelder ellers av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling §§ 2 andre ledd og 3.

       Denne loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Endringene får virkning for utbetaling av pensjon som skjer etter ikrafttredelsen.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, skatteloven, folketrygdloven og enkelte andre lover.

       I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav a nytt andre ledd skal lyde:

       Ordningen kan, uten hinder av bestemmelsene i første ledd, gi ytelser til personer som mellom fylte 62 og 64 år har mottatt pensjon fra en tilknyttet avtalefestet pensjonsordning der vilkårene i denne paragrafen er oppfylt.

§ 2 første ledd bokstav c nytt femte ledd skal lyde:

       Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt.

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, eller avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

§ 3-14 sjette ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning der laveste pensjonsalder er 62 år.

§ 3-19 sjette ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning der laveste pensjonsalder er 62 år.

§ 3-24 tredje ledd bokstav e skal lyde:

§ 8-52 skal lyde:

§ 8-52 Medlemmer med avtalefestet pensjon med statstilskott o.l

       Bestemmelsene i § 8-51 gjelder på tilsvarende måte for medlemmer som mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

§ 10-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

§ 10-12 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 11-12 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 12-14 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 15-14 andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:

§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:

§ 19-6 fjerde ledd skal lyde:

       For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten. Pensjonen reduseres likevel ikke hvis den pensjonsgivende inntekten er mindre enn grunnbeløpet.

§ 19-8 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 24-2 andre ledd skal lyde:

       For en pensjonist som mottar uførepensjon, fastsetter trygdeetaten pensjonspoengene og underretter pensjonisten om vedtaket. Det samme gjelder for en pensjonist som mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

§ 25-4 første ledd skal lyde:

       En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi trygdekontoret melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

       I lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

Folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

Folketrygdloven § 15-14 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 tredje ledd bokstav h skal lyde:

§ 78 nr. 1 skal lyde:

§ 3 første ledd andre punktum skal lyde:

       Unntak gjelder for ektefelletillegg og barnetillegg etter folketrygdloven, og for ektefelletillegg til avtalefestet pensjon fra en pensjonsordning som får statstilskott, eller fra en tilknyttet ordning.

       I lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 6 første ledd første punktum lyde:

       Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere og 65 år for underordnede sykepleiere.

       Ikrafttredelse

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

l o v

       om endring i lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene.

       I lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjøres følgende endring:

§ 9 skal lyde:

       (Kompetansesenter for likestilling)

       Det opprettes et nasjonalt organ for fremme av likestilling under navnet Kompetansesenter for likestilling.

       Senteret ledes av et styre som oppnevnes av departementet.

       Senterets daglige ledelse forestås av en direktør som tilsettes av styret. Direktøren tilsettes på åremål for seks år av gangen, med adgang til én gangs nyoppnevning.

       Kongen fastsetter vedtekter om mandat, styrets sammensetning og funksjonstid og senterets organisering forøvrig. Senteret skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

       Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og representanten Roy N Wetterstad i komiteinnstillingen varslet at de vil stemme imot.

       Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

l o v

       om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

§ 32 ny nr. 5 skal lyde:

       Arbeidstaker som tildeles foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og 37, har rett til omsorgspermisjon etter reglene i nr. 1 og nr. 3 fra det tidspunktet omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder likevel ikke når foreldreansvaret blir tildelt barnets biologiske foreldre eller en person som på tidspunktet for den ene forelders død var gift med eller levde sammen med vedkommende eller som minst har utøvet vanlig samværsrett etter barne-loven § 44 a annet ledd, eller har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

Nåværende nr. 5 blir nr. 6.

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-14 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

       Adopsjonspenger ytes til foreldre som har hatt felles foreldreansvar eller tildeles foreldreansvar etter barneloven §§ 36 og 37, og som overtar omsorgen for barnet. Retten gjelder likevel ikke biologiske foreldre som har utøvet vanlig samværsrett etter barneloven § 44 a andre ledd. Retten gjelder heller ikke en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende, eller en person som har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

       Hvor omsorgen overtas etter reglene om midlertidig forføyning i barneloven § 38, gjelder andre ledd tilsvarende.

Nåværende andre til femte ledd blir fjerde til sjuende ledd.

§ 14-20 nytt andre ledd skal lyde:

       Engangsstønad ytes til foreldre som har hatt felles foreldreansvar eller tildeles foreldreansvar etter barneloven §§ 36 og 37, og som overtar omsorgen for barnet. Retten gjelder likevel ikke biologiske foreldre som har utøvet vanlig samværsrett etter barneloven § 44 a andre ledd. Retten gjelder heller ikke en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende, eller en person som har vært sammen med barnet i et omfang som minst tilsvarer vanlig samværsrett.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

       Presidenten: Det vil da bli votert alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Grethe Fossum på vegne av komiteen.

       Presidenten: Presidenten refererer så de deler av innstillingen det ikke er votert over.

Overskriften til § 32 skal lyde:

       Adopsjon m.v.

Overskriften i kapittel 14 II skal lyde:

       Ytelser ved adopsjon m.m.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) m.v.

       I lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne lova) gjøres følgende endringer:

Nåværende § 2 blir ny § 1 a.

       Nytt kapittel 1 a skal lyde:

Kapittel 1 a. Kven som er mor til barnet.

§ 2. Kven som er mor til barnet.

       Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.

       Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.

       Videre var innstillet:

§ 3 første ledd skal lyde:

       Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen. Dette gjeld likevel ikkje dersom ektefellene ved fødselen var separerte ved løyve eller dom.

       Presidenten: Til denne paragraf foreligger det to avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 6, fra Ellen Chr Christiansen, på vegne av representanten Roy N Wetterstad:

« § 3 første ledd skal lyde:

       Som far til barnet skal den mann regnes som har vedgått farskapet under svangerskapet eller etter at barnet er født i henhold til reglene i barneloven. Ble moren alene, skal avdøde ektemann/samboer regnes som far dersom hun kan ha blitt med barn før han døde. »

       Og det er forslag nr. 12, fra John Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet:

« § 3 1. ledd skal lyde:

       Som far til barnet skal regnes den mannen som moren er gift med ved fødselen med mindre annen person vedgår farskap. Da skal farskap avgjøres ved DNA-test. Farskap skal avgjøres ved fødselen og innføres i fødselsattesten så sant dette er mulig. »

       Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet og deretter alternativt mellom innstillingen og forslaget fra representanten Roy N Wetterstad.

       Videre var innstillet:

§ 4 første ledd skal lyde:

       Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

§ 4 andre ledd bokstav b skal lyde:

       tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren

§ 6 overskriften skal lyde:

Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane.

§ 6 første ledd siste punktum skal lyde:

       Når særlege grunnar taler for det, kan fylkestrygdekontoret reise saka.

       Videre var innstillet:

§ 6 andre og tredje ledd skal lyde:

       Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vert fødd. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.

       Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 8, fra Ellen Chr Christiansen på vegne av representanten Roy N Wetterstad:

« § 6 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller sju år reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. »

       Kristelig Folkeparti ønsker her å stemme mot innstillingen.

       Videre var innstillet:

§ 7 siste punktum skal lyde:

       Slik vedgåing gjeld likevel berre når fylkestrygdekontoret finn det truleg at den andre mannen er far til barnet.

§ 9 overskriften skal lyde:

Vilkåra for å seie dom i farskapssak.

§ 9 nytt første ledd skal lyde:

       Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren. Dersom det ikkje ligg føre DNA-analyse, eller det er grunn til å tru at det heftar feil ved DNA-analysen, eller dersom nærståande slektningar også framstår som mogelege fedre, gjeld reglane i andre og tredje stykket.

Nåværende første til fjerde ledd blir nytt andre til femte ledd.

§ 9 femte ledd siste punktum skal lyde:

       Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar.

§ 10 første ledd siste punktum skal lyde:

       Elles skal han utan vesentleg opphald sende saka til fylkestrygdekontoret.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Fylkestrygdekontoret skriv ut farskapsførelegg.

       Fylkestrygdekontoret kan krevje at mora og den eller dei som kan vere far til barnet, gjev forklaring, og kan gje pålegg om blodprøve og DNA-test av dei og barnet. I særlege tilfelle kan den som kan vere far påleggjast å avgje blodprøve og DNA-test før barnet er fødd.

       Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om blodprøver og DNA-testing.

       Lækjaren eller jordmora som har hatt mora til svangerskapskontroll, er utan omsyn til teieplikt skyldige til å gje fylkestrygdekontoret slike opplysningar om svangerskapet og farskapen som departementet fastset i forskrift.

       Har den oppgjevne faren ikkje vedgått farskapen, men fylkestrygdekontoret finn det truleg at han er faren, skal det skrivast ut farskapsførelegg mot han. Fylkestrygdekontoret kan skrive ut farskapsførelegg mot ein annan mann som kontoret meiner mest truleg er faren. Fylkestrygdekontoret skal ikkje skrive ut førelegg når den som truleg er faren, er død eller sinnsjuk. Dersom han bur i utlandet, kan fylkestrygdekontoret la vere å skrive ut førelegg.

       Døyr barnet kort tid etter fødselen, kan fylkestrygdekontoret la vere å skrive ut førelegg når mora er samd i det. Det same gjeld når andre sterke grunnar talar for å leggje bort saka.

       Dersom fylkestrygdekontoret legg bort saka, kan barnet, mora eller den mannen som meiner at han er far til barnet, sjølv reise sak om farskapen for domstolane.

§ 13 første ledd skal lyde:

       Fylkestrygdekontoret skal sende stemning til herads- eller byretten til avgjerd etter kapittel 4 dersom:

§ 13 tredje ledd skal lyde:

       Endar ei rettssak utan at farskapen vert fastsett, og den heller ikkje vert fastsett seinare, kan fylkestrygdekontoret skrive ut nytt farskapsførelegg og sende saka til retten dersom det kjem fram nye opplysningar som tyder på at faren kan vere ein mann som tidlegare ikkje har vore part i saka.

§ 24 nytt andre ledd skal lyde:

       Er ein som kan vere far til barnet død eller utilgjengeleg av annan grunn, kan retten som prov i ei farskapssak innhente og gjere bruk av biologisk materiale eller prøver som tidlegare er tatt av han. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om innhenting og bruk av slikt materiale.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 25 overskriften skal lyde:

       Dom utan hovudforhandling.

§ 25 første ledd skal lyde:

       Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.

Kapittel 5 overskriften skal lyde:

       Kapittel 5. Foreldreansvaret og kvar barnet skal bu fast.

§ 34 tredje ledd skal lyde:

       Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, kan kvar av dei reise sak om spørsmålet for retten. Er dei samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om kven som skal ha foreldreansvaret og kven barnet skal bu saman med, gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Partane skal møte til mekling før saka vert ført inn for retten eller fylkesmannen. Departementet gjev nærare forskrifter for slik mekling. Ekteskapslova §§ 26 og 26 a gjeld tilsvarande.

§ 34 fjerde ledd oppheves.

§ 35 fjerde ledd skal lyde:

       Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 35 b.

       Videre var innstillet:

Ny § 35 a skal lyde:

§ 35 a. Kvar barnet skal bu fast.

       Foreldra kan reise sak om kvar barnet skal bu fast for retten. § 34 tredje stykket gjeld tilsvarande.

       Dersom foreldra er enige, kan dei avtale at barnet skal bu fast saman med begge, jamvel om dei ikkje bur saman. Er foreldra usamde, må retten eller fylkesmannen avgjere at barnet skal ha ein fast bustad.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad:

       « § 35 a annet ledd annet punktum skal lyde:

       Er foreldra usamde, kan retten eller fylkesmannen avgjere at barnet skal ha ein fast bustad eller at barnet skal bu fast saman med begge foreldra. »

       Det voteres først over innstillingens § 35 a første ledd og annet ledd første punktum, deretter alternativt mellom innstillingens annet ledd annet punktum og forslag nr. 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad.

       Videre var innstillet:

Ny § 35 b skal lyde:

§ 35 b. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

       Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

       Presidenten: Her ønsker representanten Ellen Chr Christiansen å stemme imot

       Videre var innstillet:

§ 36 skal lyde:

       Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret åleine.

       Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret åleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar.

       Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller skifteretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

       Når den som får foreldreansvaret etter første stykket ikkje budde saman med barnet, eller den som får foreldreansvaret etter andre stykket ikkje hadde foreldreansvaret då den andre døydde, kan den andre innan 6 månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter reglane i § 38.

       Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret vende seg til herads- eller byretten der barnet bur.

       Retten kan la ein person få foreldreansvaret åleine, eller la sambuande mann og kvinne få det saman. Får nokon annen enn attlevande far eller mor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren eller mora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på dette.

       For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reg- lane i kapitlet her og kapittel 6.

§ 37 første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom ingen har foreldreansvar for barnet, og det berre kjem eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller at det vil lide skade på annan måte.

§ 37 andre ledd skal lyde:

       Kjem det eitt eller fleire krav om å få foreldreansvaret, skal retten avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Avgjerda skal rette seg etter det som er best for barnet. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i første stykket.

§ 37 sjette ledd skal lyde:

       Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny for retten av den attlevande av foreldra og endrast dersom særlege grunnar talar for det. § 39 tredje stykket gjeld tilsvarande.

       Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 3, fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, som gjelder § 38. Forslaget lyder:

« § 38 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Retten kan bestemme at barnet skal bu fast saman med begge til rettskraftig avgjerd ligg føre. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.11.37)

       Videre var innstillet:

§ 39 tredje ledd skal lyde:

       Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.

Ny § 41 a skal lyde:

§ 41 a. Registrering av foreldreansvaret.

       Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig.

§ 42 nytt andre og tredje punktum skal lyde:

       Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det.

Nåværende andre og tredje punktum blir nytt fjerde og femte punktum.

§ 43 skal lyde:

§ 43. Flytting med barnet til utlandet.

       Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

       Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Ny § 43 a skal lyde:

§ 43 a. Utanlandsferd med barnet.

       Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utlanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome att ende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

       I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

       Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome att- ende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

       Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

§ 44 overskriften skal lyde:

§ 44. Barnet sin rett til samvær.

§ 44 andre ledd skal lyde:

       Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Nåværende andre til sjette ledd oppheves.

Ny § 44 a skal lyde:

§ 44 a. Omfanget av samværet m.v.

       Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare.

       Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annankvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.

       Foreldra kan reise sak om omfanget av samværsretten for domstolen. Er dei samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om samværsretten gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Det kan setjast vilkår for at samværsretten skal kunne gjennomførast. Partane skal møte til mekling før saka vert ført inn for retten eller fylkesmannen. Departementet gjev nærare forskrifter for slik mekling. Ekteskapslova §§ 26 og 26 a gjeld tilsvarande.

       Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

       Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevja ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 39 andre stykket.

       Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

Ny § 44 b skal lyde:

§ 44 b. Reisekostnader ved samvær.

       Den av foreldra som skal ha samvær, må bere reisekostnadene til samværet. Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje at reisekostnadene skal delast, eller at den andre av foreldra skal bere alle reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 13, fra Fremskrittspartiet:

« Ny § 44 b skal lyde:

       Retten fastsetter deling av reiseutgifter ved gjennomføring av samvær når den som har omsorgen flytter ut av opprinnelig bostedskommune. Er foreldrene enig om det kan saken isteden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen selv om bare en av foreldrene ber om det. »

       Representanten Ellen Chr Christiansen ønsker her å stemme mot innstillingen.

       Videre var innstillet:

§ 45 nytt andre ledd skal lyde:

       I sak om samværsrett mellom foreldra etter § 44 a, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Første stykket tredje punktum gjeld tilsvarande. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 14, fra Fremskrittspartiet:

« § 45 nytt 2. ledd skal lyde:

       I sak om samværsrett mellom foreldra etter § 44 a, kan ein forelder som vært nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastsett om hans eller hennes foreldre skal ha rett til å være saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Første ledd tredje punktum gjeld tilsvarande. Samvær med besteforeldre kan fastsettes på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet og i andre tilfeller der retten finner at dette av særlige omsyn er til beste for barnet. Ved barns fylte 12 år skal barnet høres. »

       Videre var innstillet:

§ 46 nytt andre ledd skal lyde:

§ 38 siste stykket gjeld tilsvarande.

       Videre var innstillet:

§ 48 nytt andre og tredje punktum skal lyde:

       Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det.

Nåværende andre, tredje og fjerde punktum blir nytt fjerde, femte og sjette punktum.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 15, fra Fremskrittspartiet:

       « Ny § 48 a:

       Avgjerd eller skriftleg avtale om samværsrett kan tvangsfullførast ved tvangsbot etter tvangsfullføringslova kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten ber om det. For ein viss tid kan namsretten fastsetje ei ståande tvangsbot som skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Skriftleg avtale eller vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 46 er tvangsjkraftig endå om avgjerd ikkje er rettskraftig. »

       Videre var innstillet:

       I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal § 427 første ledd andre punktum lyde:

       Farskap eller morskap kan likevel bare fastslås eller endres etter reglene i barneloven.

       Videre var innstillet:

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Endringen i § 3 første ledd gjelder ikke for barn som er født før loven trer i kraft.

       Endringene i § 36 gjelder ikke der forelderen er død før loven trer i kraft.

       § 41 a gjelder ikke for avtaler som er inngått før loven trer i kraft.

       I en rettssak som går når loven trer i kraft, skal loven legges til grunn dersom hovedforhandling ikke allerede er påbegynt.

       Presidenten: Her foreligger to forslag til nytt annet ledd under punkt 2.

       Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet:

« Lovens III punkt 2. Overgangsbestemmelser, andre ledd, skal lyde:

       I en periode på ett år fra loven trer i kraft kan det reises sak etter § 6 andre og tredje ledd uten hensyn til om fristene for saksanlegg er overholdt.

       Nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd. »

       Og det er forslag nr. 11, fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik:

       Nr. 2. Overgangsbestemmelser:

Nytt andre ledd skal lyde:

       I en periode på ett år fra loven trer i kraft kan det reises sak etter § 6 andre ledd uten hensyn til om fristene for saksanlegg er overholdt, inntil barnet fyller 3 år, dersom farskapet følger av § 3. »

       Det voteres først over innstillingens punkt 1, deretter over innstillingens punkt 2, så alternativt mellom de to forslagene til nytt annet ledd under punkt 2, og til slutt over de resterende tre ledd under innstillingens punkt 2.

       Presidenten: : Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om Kystvakten (kystvaktloven).

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Lovens formål

       Formålet med loven er å legge forholdene til rette for at Kystvakten effektivt og best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene utenfor, samt utføre de øvrige oppgaver som følger av denne lov.

§ 2. Definisjoner

       Med « fartøy« menes i denne lov enhver flytende eller flyvende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, oppholdssted, produksjonssted, lagersted eller til fiske eller fangst, herunder luftputefartøyer og undervannsfartøyer av enhver art, samt utstyr, herunder redskap, som hører til innretningen.

       Med « fast innretning » menes i denne lov enhver innretning som ikke er fartøy og som er plassert eller på annen måte befinner seg over, under eller på havoverflaten, samt utstyr som hører til innretningen.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som fartøy eller fast innretning i denne lov, herunder bestemme at loven ikke skal gjelde for visse fartøyer eller faste innretninger.

§ 3. Lovens stedlige virkeområde

       Denne loven gjelder

       Ved kontroll som nevnt i §§ 9-12, 15 og 18, gjelder virkeområdet til vedkommende regelverk i stedet for første ledd bokstav a til d. Kontroll kan likevel ikke skje på land med mindre dette fremstår som åpenbart nødvendig.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde.

§ 4. Folkerettslig begrensning

       Loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat.

Kapittel 2. Kystvaktens organisasjon og personell

§ 5. Kystvaktens organisasjon

       Kystvakten er en del av det militære forsvar. I fredstid skal Kystvakten fortrinnsvis utføre de oppgaver som følger av denne lov. Kystvakten skal i fredstid også øves for sine krigsoppgaver.

       Kystvaktens fartøyer skal være uniformert etter bestemmelser som gis av Kongen.

       I den utstrekning det anses nødvendig for å utføre bestemte kystvaktoppgaver, kan Kongen bestemme at deler av det militære forsvars øvrige materiell- eller personellressurser skal kunne anvendes.

       Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme at sivile fartøyer varig eller midlertidig skal inngå i Kystvaktens organisasjon.

       Xvrige bestemmelser om Kystvaktens organisasjon og størrelse fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

§ 6. Kystvaktrådet

       Kongen oppnevner Kystvaktrådet.

       Kystvaktrådet er et samarbeids- og kontaktorgan som skal behandle og gi råd om spørsmål vedrørende Kystvaktens virksomhet i medhold av denne lov.

       Rådet skal bestå av representanter for berørte offentlige etater. Kongen gir nærmere bestemmelser om rådets sammensetning og funksjoner.

§ 7. Kystvaktens personell

       Menige og befal i det militære forsvar kan beordres til å utføre oppgaver som fremgår av denne lov, med mindre annet følger av ansettelsesvilkårene.

       Kongen kan med Stortingets samtykke bestemme at andre personer enn de som er nevnt i første ledd, skal inngå i Kystvaktens organisasjon. Kongen kan bestemme hvem som skal regnes som arbeidsgiver i forhold til personer som for et bestemt tidsrom avgis til Kystvakten fra andre statsetater.

Kapittel 3. Kystvaktens oppgaver

§ 8. Suverenitetshevdelse m.v.

       Kystvakten skal hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter.

§ 9. Fiskerioppsyn, fangstoppsyn, ressurskontroll m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer fiske og fangst i Svalbards indre farvann og sjøterritorium.

§ 10. Tolloppsyn

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) blir overholdt.

       Videre var innstillet:

§ 11. Miljøoppsyn m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer vern av kulturminner, naturmiljøet og dyrelivet.

§ 12. Andre oppsynsoppgaver

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer andre forhold enn de som er nevnt i §§ 9 andre ledd og 11 andre ledd.

       Presidenten: : Til disse paragrafer foreligger avviken-

       de forslag, nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «§ 11 skal lyde:

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer vern av kulturminner, naturmiljøet og dyrelivet.»

       Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:

Ǥ 12 skal lyde:

       Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt

       Det samme gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som regulerer andre forhold enn de som er nevnt i §§ 9 andre ledd og 11 andre ledd. »

       Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes komiteens innstilling mot 4 stemmer.

       Videre var innstillet:

§ 13. Unntak

       Kongen kan fastsette at overholdelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov som er nevnt i §§ 9, 10, 11 eller 12, likevel ikke skal kunne kontrolleres av Kystvakten.

§ 14. Redningsaksjoner

       Kystvakten skal delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs, og skal så langt det er mulig yte bistand til person som er alvorlig syk eller skadet eller av andre årsaker er i åpenbar nød.

§ 15. Kontroll i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser m.v.

       Kystvakten kan føre kontroll med personer, fartøyer eller faste innretninger som driver vitenskapelige undersøkelser eller annen forskningsvirksomhet.

§ 16. Rapportering om og uskadeliggjøring av drivende gjenstander

       Kystvakten skal så langt det er mulig rapportere om og eventuelt uskadeliggjøre drivende gjenstander som representerer en umiddelbar fare for betydelig skade på personer, fartøyer, faste innretninger eller det ytre miljø.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om uskadeliggjøring av drivende gjenstander.

§ 17. Bistand til politiet og andre statsetater

       Kystvakten kan yte bistand til politiet, herunder i forbindelse med forebyggelse og bekjempelse av forbrytelser og ulovlige aksjoner mot personer, fartøyer eller faste innretninger.

       Kystvakten kan også yte nødvendig bistand, hjelp og beskyttelse til andre statsetater som har behov for fartøyer under utførelsen av sin virksomhet.

       Nærmere bestemmelser kan gis av Kongen.

       Reglene i første og andre ledd gjør ingen innskrenkning i militære myndigheters plikt til å bistå statsetater i medhold av bestemmelser fastsatt i andre lover.

§ 18. Anløpskontroll

       Kystvakten kan føre kontroll med at de til enhver tid gjeldende bestemmelser om fartøyers anløp av og ferdsel i sjøterritoriet og det indre farvann overholdes.

Kapittel 4. Forholdet til andre kontrollmyndigheter

§ 19. Forholdet til andre kontrollmyndigheter

       Bestemmelsene i denne lov gjør ingen innskrenkning i den myndighet som ved lov eller annen bestemmelse er tillagt andre kontrollmyndigheter, politi eller påtalemyndighet.

       Med mindre annet er bestemt av Kongen, skal Kystvaktens kontroll i medhold av §§ 10-12, så langt mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

       Kontroll i Svalbards indre farvann og sjøterritorium skal i alle tilfeller skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.

§ 20. Meddelelse av opplysninger

       Kystvaktens tjenestemenn kan uten hinder av taushetsplikt gi vedkommende kontrollmyndighet, politi eller påtalemyndighet opplysninger som har naturlig sammenheng med Kystvaktens oppgaver i medhold av denne lov.

       Taushetsplikt som påhviler tjenestemenn i andre kontrollmyndigheter, politi og påtalemyndighet er ikke til hinder for at disse meddeler opplysninger som nevnt i første ledd til Kystvakten.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utveksling av opplysninger etter første og annet ledd.

Kapittel 5. Kontroll- og tvangstiltak

§ 21. Politimyndighet og etterforskning

       Kystvaktens tjenestemenn har begrenset politimyndighet når det gjelder kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller de lovene som det er vist til i §§ 9 til 12.

       Kystvaktens tjenestemenn kan foreta etterforskning ved mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller de lovene som det er vist til i §§ 9 til 12, ved andre straffbare handlinger som er begått innenfor Kystvaktens jurisdiksjonsområde, jf. § 3, og ellers etter begjæring av vedkommende påtalemyndighet.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Kystvaktens politimyndighet.

§ 22. Utøvelse av kontroll- og tvangstiltak i Svalbardsindre farvann og sjøterritorium

       Utøvelse av kontroll- og tvangstiltak i Svalbards indre farvann og sjøterritorium skal bare skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.

§ 23 Opprettholdelse av ro og orden i rednings områder

       Kystvakten kan treffe de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde ro og orden i redningsområder, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om de tiltak Kystvakten kan treffe i medhold av første ledd.

§ 24. Opprettholdelse av ro og orden på fiske- og fangstfelter

       Kystvakten kan treffe de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde ro og orden på fiske- og fangstfelter, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om de tiltak som Kystvakten kan treffe i medhold av første ledd.

§ 25. Oppbringelse

       Ved skjellig grunn til mistanke om straffbar handling som nevnt i § 36 eller overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 9, kan påtalemyndigheten eller Kystvakten beordre det mistenkte fartøyet til norsk havn.

       Om nødvendig kan det settes prisemannskap ombord. Prisemannskapet overtar kommandoen over fartøyet i den utstrekning det er nødvendig for å føre fartøyet til norsk havn.

§ 26. Pågripelse, ransaking og beslag

       Ved mistanke som nevnt i § 25 første ledd, kan politiet eller Kystvakten foreta ransaking av person, fartøy og fast innretning.

       For øvrig kan pågripelse, ransaking og beslag skje etter reglene i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker.

§ 27.Alminnelige regler om hvordan kystvakttjenesten skal utøves

       Kystvakten kan ta i bruk straffeprosessuelle tvangsmidler og foreta andre fysiske inngrep mot person, fartøy eller fast innretning, i den utstrekning det aktuelle tvangsmiddel eller inngrep fremstår som nødvendig, og står i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene forøvrig.

       Beslutning om oppbringelse, pågripelse, ransaking og beslag skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til inngrepet. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes.

       Ved anvendelse av tvangstiltak mot utenlandsk fartøy, skal flaggstaten uten opphold underrettes.

§ 28. Utfyllende bestemmelser

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Kystvaktens bruk av kontroll- og tvangstiltak.

§ 29. Inspeksjonsrett m.v.

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av § 9, kan Kystvakten stanse fartøyer og undersøke fartøyer og faste innretninger. Kystvakten skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til fartøyer og faste innretninger.

       Kystvakten kan pålegge ansvarshavende på fartøy å stanse fiske eller fangst og trekke trål eller annet redskap. Under sin kontrollvirksomhet kan Kystvakten selv gjennomføre aktive tiltak for å stanse fiske eller fangst, som trekking eller kutting av redskap og lignende inngrep.

       Inspektører kan plasseres om bord for inspeksjonsoppdrag. Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets eller den faste innretningens kostnad. Inspektøren skal uten vederlag gis adgang til å benytte radio eller annet kommunikasjonsutstyr.

       Ansvarshavende på fartøy eller fast innretning skal gi nødvendig bistand og opplysninger, herunder

       Ansvarshavende skal undertegne den rapport inspektøren setter opp, men kan påføre rapporten de merknader vedkommende finner nødvendig.

§ 30. Håndheving ved bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander m.v.

       Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om kontroll og håndhevelse i henhold til avtale av 4. desember 1995 om gjennomføring av bestemmelsene i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 om bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander.

§ 31. Visitasjonsrett m.m. ved anløpskontroll

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av § 18, kan Kystvaktens tjenestemenn visitere fartøy, herunder dets papirer, last, utstyr og personer om bord.

       Føreren av fartøyet skal yte all assistanse for å lette visiteringen, herunder stille fartøyets kommunikasjonsutstyr til rådighet uten vederlag. På oppfordring skal føreren gi opplysninger av interesse for norske myndigheter.

       Ved overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 18, kan Kystvakten gi fartøyet pålegg om å forlate norsk territorialfarvann straks eller innen en nærmere fastsatt og rimelig tidsfrist. Fartøyet kan bringes inn til nærmeste politimyndighet for påtale og straffeforfølging.

       Reglene i denne paragraf gjelder ikke for fremmede militære fartøyer eller for andre fartøyer som utelukkende brukes til statsformål av offentligrettslig art og som en fremmed stat eier, nytter eller har befraktet i sin helhet.

§ 32. Tiltak ved kontroll med vitenskapelig undersø- kelsesvirksomhet m.v.

       Kystvakten kan kreve at vitenskapelige undersøkelser eller annen forskningsvirksomhet suspenderes eller stanses dersom fastsatte vilkår for å utføre slik virksomhet ikke er fulgt.

§ 33. Tiltak ved kontroll med overholdelsen av lover som nevnt i §§ 10-12

       Ved utøvelsen av Kystvaktens kontroll i medhold av §§ 10, 11 eller 12, har Kystvakten, med de begrensninger som følger av § 19, samme myndighet som vedkommende kontrollmyndighet til å foreta undersøkelser, gi pålegg og iverksette kontroll- eller tvangstiltak.

§ 34. Funksjonsfordeling mellom Kystvakten og påtalemyndigheten

       Kystvakten er ved etterforskning og anvendelse av tvangsmidler underlagt påtalemyndigheten.

       Har Kystvakten foretatt oppbringelse, beslag eller pågripelse, skal saken snarest overlates til vedkommende politidistrikt for videre forfølgning.

       Påtalemyndigheten kan beslutte fartøy holdt tilbake til sikring av mulig formuesstraff.

       Beslutning om tilbakehold etter tredje ledd eller oppbringelse skal snarest mulig bringes inn for retten, som avgjør om det skal foretas hefte i fartøyet etter reglene i § 35 eller om fartøyet skal frigis.

§ 35. Hefte

       For å sikre betaling av bot, inndragning eller saksomkostninger som antas å ville bli ilagt etter § 36 eller lov som omfattes av §§ 9 til 12, kan retten på begjæring av påtalemyndigheten beslutte hefte i fartøyet for et bestemt beløp, når det er grunn til å frykte at fullbyrdingen ellers ville bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort. Slikt hefte kan tas selv om fartøyet ikke tilhører siktede.

       Når det er tatt hefte i et fartøy, må det ikke forlate det sted hvor det ligger. Ligger fartøyet ikke i havn, skal beslutningen om hefte inneholde påbud om å gå til nærmere angitt sted.

       Hefte kan avverges ved at det stilles annen tilfredsstillende sikkerhet.

       Heftet faller bort når påtalemyndigheten frafaller det, eller når retten ved kjennelse beslutter det, fordi grunnlaget for heftet er falt bort.

       For øvrig gjelder bestemmelsene om arrest i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse §§ 14-9 til 14-11 tilsvarende for hefte etter denne paragraf så langt de passer.

Kapittel 6. Straffebestemmelser

§ 36. Straffansvar

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som:

       Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Fengselsstraff får ikke anvendelse når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter.

       Overtredelse anses som forseelse. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse.

       Fører av fartøy kan vedta forelegg på oppdragsgiverens vegne. Oppdragsgiveren kan også ilegges straff, inndragning og saksomkostninger i sak som reises mot fartøyføreren.

       Er overtredelsen begått av besetningsmedlem på et fartøy og straffansvaret i den anledning kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren, blir den underordnede ikke å straffe.

       Bestemmelsen her får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

Kapittel 7. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

§ 37. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       § 38. Endringer i annen lovgivning

       Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 45 andre ledd femte punktum skal lyde:

       Inspektører kan plasseres ombord for inspeksjonsoppdrag.

§ 45 andre ledd nytt sjette og syvende punktum skal lyde:

       Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets kostnad. Inspektøren skal uten vederlag gis adgang til å nytte radio og annet kommunikasjonsutstyr.

§§ 46, 47, 48, 49, 50, 51 og 52 oppheves.

§ 53 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir nye andre, tredje, fjerde og femte ledd.

§ 8 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir nye andre, tredje og fjerde ledd.

       Presidenten: : Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: : Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.