Lodve Solholm (Frp) : Som det går fram av innstillinga, er vi i Framstegspartiet prinsipielt imot at det offentlege skal blande seg inn i konfliktar mellom partane i arbeidslivet. Det høyrer til arbeidslivets domene å forhandle, streike og sette i verk lockout. Det er berre dersom liv og helse står på spel eller dersom nasjonens omdøme og økonomi kjem i faresona, at vi kan tillate å sette i verk tvungen lønsnemnd. Og i denne saka kan eg ikkje sjå at liv og helse står på spel, eg kan ikkje sjå at norsk økonomi står på spel, og eg kan heller ikkje sjå at norsk omdøme står på spel.

       Det står i proposisjonen at Noreg er rekna som ein stabil og truverdig oljenasjon. Ja, det er klart at når vi brukar tvungen lønsnemnd i kvar ein konflikt som utspelar seg i Nordsjøen, blir vi sjølvsagt rekna som ein stabil stat. Men er det rett? Eg trur poenget her er at viss ein først har akseptert streikerett og organisasjonsfridom, ja, så vil det i alle slike konfliktar vere eit økonomisk aspekt. Det må det vere, for det ville ikkje vere nokon vits i å streike og drive med lockout dersom ein ikkje hadde eit slikt økonomisk aspekt. Og har vi først akseptert streikeretten og organisasjonsfridomen, må vi også ta dei konsekvensane det inneber, nemleg at det er partane i arbeidslivet sitt ansvar å forhandle seg fram til løysingar, og at det berre er når liv, helse og landet sin økonomi står på spel, at ein skal gå inn og styre dette.

       Eg skal stoppe der og berre oppfordre Framstegspartiets gruppe til å stemme imot denne lova.

Morten Lund (Sp) : Streikeretten er grunnleggende viktig. Det er viktig at streikeretten er reell, og at den gjelder alle grupper av arbeidstakere - ikke bare de gruppene som er størst og mektigst. Jeg ser fram til en grundig diskusjon omkring dette temaet når vi får en sak til Stortinget med bakgrunn i Arbeidsrettsrådets innstillinger.

       Det er etter Senterpartiets mening nødvendig å kunne gripe inn i noen arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd, men det må ikke skje for ofte. Derfor skal Stortinget behandle hvert enkelt tilfelle som lovsak. Og Stortinget må etter min mening bruke slike behandlinger til å passe på den viktige grensegangen i forhold til ikke å frata partene i arbeidslivet deres ansvar.

       Denne konflikten som behandles nå mellom Norges Rederiforbund og Oljearbeidernes Fellessammenslutning, var utvidet fra å omfatte fem til å omfatte åtte flytende innretninger. Ytterligere 13 innretninger ville bli berørt gjennom den varslede lockout. I størrelsesorden 1.000 arbeidstakere ville da være berørt, og det er ikke en veldig stor konflikt.

       Det er ikke dokumentert at den bebudede utvidelse av konflikten ville medføre fare for liv, helse eller personlig sikkerhet. De konsekvensene som er påpekt i form av utsatt oljeproduksjon, uheldige forskyvninger i et stramt riggmarked og tap av tillit og troverdighet som oljenasjon, synes å være mindre vektig enn i tidligere konflikter der lønnsnemnd er vedtatt de senere år.

       I forhold til våre internasjonale forpliktelser bl.a gjennom ILO og Europarådet mener jeg begrunnelsene ikke holder. De tilfellene som ILO har kritisert oss for tidligere, har etter min mening vært bedre begrunnet enn denne saken. Jeg er betenkt over at Regjeringen synes å mene at det er norske myndigheter alene som skal avgjøre hvorvidt våre forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler er overholdt. Det er ikke de prinsippene vi følger når vi kritiserer andre land f.eks for brudd på menneskerettigheter.

       Hva gjenstår så som begrunnelse for å bruke lønnsnemnd? Blant annet at Regjeringen vurderer konflikten som fastlåst og at den kan bli langvarig, og at den da vil få helt andre konsekvenser - med andre ord at det ikke er forhandlingsvilje fra én eller begge parter. Hvis forhandlingsviljen mangler, mener jeg det kan være en følge av at lønnsnemnd er brukt for hyppig i denne sektoren. Og da vil det etter hvert være slik at vi kommer inn i en ond sirkel - lønnsnemnd må brukes oftere og oftere og i stadig mindre konflikter.

       Jeg er kritisk til å bruke lønnsnemnd i denne saken, og jeg vil at det skal bli lagt merke til av Regjeringen. Senterpartiet vil stemme for lønnsnemnd i dag, men vi ønsker at en tilsvarende konflikt neste gang skal bli behandlet annerledes for at partene skal bli ansvarliggjort.

Ola T Lånke (KrF) : Jeg har ikke så veldig mye å svare til det.

       Det representanten Hagen sier, er jo riktig formelt sett. Men samtidig vet vi at i denne saken handler det om et vedtak som er fattet forut for behandlingen i Stortinget, og av den grunn stilles man på en måte overfor et fait accompli. I ettertid å gi uttrykk for at man er i tvil om det var en riktig beslutning, må da være tillatt, selv om det naturligvis burde ha stått i innstillingen.

       Det er tolvte gangen på 17 år at det brukes tvungen lønnsnemnd i Norge. Norge er et av de få landene som bruker dette tiltaket, og vi har blitt skarpt kritisert av ILO for å gjøre det. ILO har uttalt at Norges praksis ikke er i samsvar med prinsippene for organisasjonsfrihet.

       Det er ingen som reiser tvil om at det er mulig for land som har ratifisert avtalen, å bruke tvungen lønnsnemnd. Det er hjemlet i artikkel 31. Spørsmålet er om de krav som blir stilt, er oppfylt. SV mener nei. Nå som før blir tvungen lønnsnemnd brukt nesten rutinemessig, og nå kan det heller ikke sies å foreligge stor fare for samfunnsmessig økonomiske tap eller fare for liv og helse, slik at det kan være grunn til å bruke dette virkemidlet. I hvert fall har verken den forrige eller den nåværende regjering dokumentert i forslaget at det er slik. Det argumenteres med at denne streiken har hatt eller vil få følger for Norges troverdighet som oljenasjon, uten at det er begrunnet på noen annen måte enn at det blir lagt merke til internasjonalt.

       Streikens faktiske påvirkning på nåværende og kommende oljeproduksjon har vært marginal og det er derfor ikke noen grunn til å ta i bruk et så alvorlig virkemiddel som tvungen lønnsnemnd. Det er også delte meninger om om litt mindre fart i oljeutvinningstempoet er en ren ulykke for landet. Regjeringa Bondevik har jo faktisk sjøl signalisert at det er dette de ønsker, og at det ville være et gode både for økonomien og for miljøet. Det er SV enig i. Derfor blir begrunnelsen fra regjeringa Bondevik enda vanskeligere å forstå enn regjeringa Jaglands begrunnelse.

       Årsaken til at en er så rask til å bruke tvungen lønnsnemnd, er nok mer knyttet til framveksten av konkurrerende organisasjoner på arbeidstakersida, at lønnsnemnd blir brukt som et slags lønnspoliti mot organisasjoner som ikke vil respektere den inntektspolitikken som de store og tunge organisasjonene har blitt enige om. Her kan både arbeidsgiversida og konkurrerende organisasjoner ha felles interesser. Det er imidlertid ikke det myndighetene skal ta stilling til.

       Politisk burde en så rask inngripen være et problem fordi bruken av tvungen lønnsnemnd mellom partene i arbeidslivet fratar dem ansvaret for sjøl å løse konfliktene. Motet til å sette i gang konflikter eller til å trappe dem opp ville bli atskillig mindre hvis partene visste at de måtte føre dem fram til seier eller tap. En slik praktisering ville også få fram hvilken støtte ulike konflikter har i samfunnet og blant folk flest. Det er slett ikke sikkert at dette ville øke antall konflikter - snarere tvert imot, tror jeg - for det er ikke stor aksept blant folk for at noen skal få svært mye mer enn andre, eller at noen arbeidsgivere kan tillate seg å behandle folk svært ulikt. Slike holdninger i befolkningen er det viktig å ta vare på og styrke.

       Organisasjonsfriheten er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det er retten til å organisere seg og kjempe for det en mener er rett - om nødvendig med kampmidler. Det må vi holde fast ved. At det kan være problemer knyttet til at noen grupper får uforholdsmessig stor makt og kan true hele samfunnet, er et faktum, og det er bare da en skal bruke virkemidlet. Noen spesielle arbeidstakergrupper er definert som så viktige at de ikke har alminnelig streikerett, fordi de ivaretar en funksjon som ikke kan stoppe opp. Hvem det skal omfatte, vil det være uenighet om over tid, men det er mer redelig åpent å ta en diskusjon om det enn til stadighet gjennom bruk av tvungen lønnsnemnd å frata noen streikeretten.

       SV har ikke tatt noe standpunkt når det gjelder streikens innhold eller berettigelse eller når det gjelder interessekampen mellom organisasjonene, men forholder seg til de prinsipielle sidene av saken og til det faktum at Regjeringa på ingen måte har dokumentert grunner som er så tunge at det godtgjør bruk av tvungen lønnsnemnd. Derfor vil SV stemme mot innstillinga.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Som det tidligere har blitt sagt i debatten, var forslaget om lønnsnemndbehandling av tvisten mellom Norges Rederiforbund og Oljearbeidernes Fellessammenslutning fremmet av regjeringen Jagland.

       Som kommunalminister overtok jeg ansvaret for saken og måtte vurdere hvorvidt forslaget skulle trekkes tilbake eller ikke. Fredag den 24. oktober tok jeg derfor imot Oljearbeidernes Fellessammenslutning i et møte, der jeg også innkalte deres hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. For å oppklare en del uavklarte spørsmål ble også Norges Rederiforbund innkalt til et møte senere samme dag. På bakgrunn av møtene framstod det for meg som at konflikten var helt fastlåst. Riksmeklingsmannen har også gitt tilsvarende tilbakemelding om sitt syn på konflikten på bakgrunn av sine meklingsforsøk.

       Da regjeringen Jagland fremmet sitt lovforslag den 3. oktober, hadde streiken vart i seks uker, uten at dette hadde brakt partene nærmere en løsning. Det er grunn til å legge merke til at Oljearbeidernes Fellessammenslutning gikk tilbake til arbeidet etter at de hadde fått beskjed om at regjeringen Jagland hadde fremmet lovforslag som ville forby streiken - riktig nok etter press fra deres hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Norges Rederiforbund på sin side iverksatte ikke den varslede lockout.

       Spørsmål om og eventuelt når det skal kunne gripes inn i en arbeidskonflikt, vil alltid være vanskelig og vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet og i den enkelte konflikt. I vurderingen må det legges vekt på konsekvensene av konflikten - også de påregnelige konsekvenser dersom konflikten synes å bli langvarig. Er en konflikt helt fastlåst, vil det i seg selv kunne gi grunnlag for å gripe inn. Jeg tror det er enighet om at ingen er tjent med at konflikter hvor partene selv ikke evner å finne en løsning, skal kunne pågå uten at man samtidig også foretar en vurdering av de langsiktige og eventuelt samfunnsmessige skadevirkningene som kan påregnes.

       Oljearbeidernes Fellessammenslutning hadde da arbeidet ble gjenopptatt den 3. oktober, 456 medlemmer i streik, 250 arbeidstakere var permittert som en følge av streiken. Norges Rederiforbund hadde varslet at ytterligere 270 arbeidstakere skulle tas ut i lockout den 8. oktober. Hvor mange som ville blitt permittert som en følge av lockouten, er vanskelig å forutsi. Til sammen ville iallfall 21 innretninger i Nordsjøen blitt berørt av arbeidskonflikten.

       Jeg skal innrømme at jeg syns saken har vært vanskelig, særlig fordi det er en sak jeg har overtatt ansvaret for midt i prosessen. Men etter grundig overveielse framstod det for meg som at den eneste løsningen var å få brakt konflikten til en løsning.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet.