Thore Aksel Nistad (Frp) (ordfører for saken):

       Regjeringen har funnet behov for å regulere bruken av piggdekk ut fra helse- og trivselsulemper. Ønsket er å redusere bruken av piggdekk ved innføring av en ny avgift dersom reduksjonen ikke nås ved frivillig overgang.

       En samlet komite vil understreke at bedret vintervedlikehold er en nødvendig forutsetning.

       Så deles komiteen. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV er tilfreds med lovforslaget om innføring av oblatordninger. Flertallet er også enig i at bilistene først skal få en sjanse til frivillig å gå over til piggfrie dekk. Det er trolig nødvendig at om lag 80 % av brukerne bruker piggfrie dekk i byområdene i år 2002.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at det bør være samsvar mellom det det offentlige tar inn i skatter og avgifter fra bilbruk, og det som blir bevilget til veibygging og veivedlikehold. I dag er det ikke samsvar, da det tas inn betraktelig mer enn det bevilges på området. 31 milliarder kr tas i dag inn fra bilistene i form av avgifter, mens kun 9,4 milliarder kr brukes på denne sektoren. I utgangspunktet vil enhver innføring av nye avgifter ytterligere forverre denne skjevheten. I tillegg kan det i denne saken anføres en rekke praktiske motforestillinger, som f.eks.:

       Fremskrittspartiet har også merket seg at trafikksikkerhetsaspektet ikke er berørt av forslaget. Det er en kjensgjerning at piggdekk er tryggere under visse forhold, og at de fort sliter vekk ishinner på veiene.

       Det er heller ikke tatt hensyn til kryssing av kommunegrenser. Dette vil gjelde pendlere, reisende, kollektivtransport, langtransport og alle som ved enkelte anledninger eller jevnlig krysser kommunegrenser.

       Fremskrittspartiet er særdeles skeptisk til at staten får anledning til å « pålegge » kommunene en slik avgift, sett i relasjon til det kommunale selvstyre.

       Fremskrittspartiet vil ut fra disse vurderinger gå imot lovforslaget.

       Morten Lund hadde her overtatt presidentplassen.

Sverre Myrli (A) : En av de virkelig store debattene forrige vinter var debatten om piggdekk og piggdekkbruk. Det var vel knapt et debattprogram verken i fjernsyn eller radio som ikke hadde temaet til diskusjon. Debattene dreide seg om hvorvidt vi skulle ha nedgang i piggdekkbruken, og hvordan vi i så fall skulle få til dette. Skulle piggdekk forbys, eller skulle de avgiftsbelegges? Og skulle restriksjonene i så fall gjelde hele landet eller bare visse områder?

       Arbeiderpartiet har for lenge siden erkjent at bruken av piggdekk er et betydelig - ja kanskje vi også kan si stort - miljø- og helseproblem. Men, som det som regel

       er når vi diskuterer samferdsel i en eller annen form i dette landet: bruk av piggdekk er et problem i de store byområdene, der det er stor trafikk samtidig som det bor mye folk. Folk skal fortsatt få lov til å bruke piggdekk så mye de vil både i Hurdal, i Hallingdalen og i Nordreisa. Men i og rundt de store byene i dette landet må bruken ned.

       Det er bekymringsfullt at antall unger med astmaproblemer i Oslo har økt voldsomt de siste tiåra. En av grunnene til dette er at vi alle sammen puster inn store mengder såkalt svevestøv med små, små partikler som vi drar ned i lungene våre. At piggdekk virvler opp store mengder av slikt støv i vinterhalvåret, er udiskutabelt. Vi har alle sett og erfart til dels store, djupe spor i asfalten på de store innfartsårene når våren nærmer seg. Det sier seg sjøl at asfalten som virvles opp, ikke bare forsvinner ut i intet. Den blir til støv, som vi alle puster vår del av ned i lungene våre.

       De som hørte på Østlandssendinga i dag tidlig, kunne høre at det gang etter gang ble gjentatt at partikkelforurensninga i Oslo i dag var over de anbefalte grenseverdiene. Dette må vi ta på alvor, og vi må alle bidra - hver og en - på de områdene vi kan bidra. Å skifte fra piggdekk til piggfrie dekk er et viktig bidrag i så måte.

       I Norsk veg- og vegtrafikkplan som regjeringa Jagland la fram i april, ble regjeringas politikk for nedgang i piggdekkbruk skissert. Det store spørsmålet var også denne gangen om en ville foreslå forbud mot bruk av piggdekk for å nå målsettinga om at 80 % skal kjøre piggfritt i storbyene i år 2002.

       Jeg er glad for at den daværende regjeringa ikke gikk inn for forbud, og at den la opp til at bilistene i første omgang sjøl skulle få lov til å gå over til piggfrie dekk uten inngripen fra myndighetene. Jeg er overbevist om at den gledelige frivillige overgangen vi nå ser til piggfrie dekk, vil fortsette og antakelig forsterke seg, slik at vi når 80-20-målsettinga. Hvis det skulle vise seg at dette ikke skjer, vil lovhjemmelen Odelstinget i dag er invitert til å vedta, bli tatt i bruk. Vi kan kanskje si at vi i dag er invitert til å vedta et slags « ris bak speilet » for å vise at myndighetene mener alvor med sine piggdekkmålsettinger.

       Jeg må nok innrømme at det er litt spesielt å anbefale Odelstinget å vedta et tillegg i vegtrafikkloven som jeg håper og trur aldri vil bli brukt! Jeg har nemlig tru på at landets bilister sjøl ordner opp i dette, og at myndighetene ikke trenger å blande seg inn i det.

       Det viktigste som må til for å få folk til å velge piggfrie dekk, er at mange av oss sjøl endrer holdninger til piggdekkbruk. Jeg vil derfor benytte anledningen til å berømme Statens vegvesen, Norges Automobil-Forbund - NAF - Storbygruppe Vegstøv og alle andre som har lagt og fortsatt legger ned mye arbeid for å oppmuntre folk til å kjøpe piggfrie dekk. Ja, NAF har til og med sendt skriftlig informasjon om piggdekk og piggdekkbruk til alle sine medlemmer i kongeriket. Slik skal det gjøres, og dette er en av grunnene til at jeg ikke trur det vil bli nødvendig å ta lovhjemmelen i bruk.

       Det er hevet over enhver tvil at de nye, piggfrie dekkene er svært, svært gode - ja, faktisk i mange tilfeller mye bedre enn dekk med pigger. Ofte er kjøring med piggdekk falsk trygghet, fordi dekkene ikke er særlig sikre på det føret de blir brukt på. Men det er klart at for mange av oss føles det tryggere å ha dekk med pigger, sjøl om det i realiteten ikke har noe å si. Og følelser, det skal vi ta på alvor. Derfor er det så viktig at folk sjøl tar initiativet og frivillig skifter til piggfrie dekk, uten at myndighetene pålegger en dette.

       For Arbeiderpartiet er det viktig å slå fast at overgang til piggfrie dekk ikke skal gå ut over trafikksikkerheten. Både i vegplanen, i proposisjonen og i innstillinga fra komiteen er derfor vintervedlikeholdet av norske veger tatt opp. En større andel piggfrie dekk vil kreve et annet vintervedlikehold enn det vi har i dag. Dette må vi ta på alvor, og det gjelder både det kommunale vegnettet, fylkesvegnettet og riksvegene våre. Flertallet i komiteen ber derfor Samferdselsdepartementet ta dette opp med de største bykommunene. Det er nemlig behov for ei samordning ettersom vi har denne tredelinga av det norske vegnettet.

       Det er et stort flertall i komiteen som står bak dagens innstilling. Det er faktisk bare Høyre og Fremskrittspartiet som er imot. At Fremskrittspartiet er imot, overrasker vel ikke så særlig mange. Vi veit jo at det ikke er helt lett å få forståelse for miljøproblemer fra det holdet. Men at Høyre også er imot, er noe mer overraskende. I innstillinga skriver Høyre at de ikke vil ta i bruk slik « straff ». Dette er et underlig synspunkt, særlig når vi veit at det politiske, høyrestyrte lederskapet både i Oslo og i Trondheim vil gå lenger og faktisk vil innføre forbud mot piggdekk. Jeg registrerer at det er stor forskjell på hva Høyre mener i landets storbyer, og hva partiet mener her i huset.

       Jeg rår både Arbeiderpartiets representanter så vel som de andre representantene i Odelstinget til å slutte seg til innstillinga fra komiteen. Nå skaffer vi oss nødvendig lovhjemmel. Men som tidligere sagt: Jeg trur ikke det vil bli nødvendig å ta den i bruk. Dette ordner landets bilister sjøl.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : 'Forskning i mange land dokumenterer helsefaren ved å puste inn støvpartikler. Det er funnet klare indikasjoner på at det er sammenheng mellom flere lunge- og luftveissykdommer og luftens innhold av disse partiklene. Spesielt er dette problemet knyttet til de største byene, hvor konsentrasjonen av partikler skapt av veitrafikk, bl.a av oppmalt veidekke som følge av piggdekkbruk, i gjennomsnitt bidrar med ca 5 - 35 % av partikkelkonsentrasjonen. Det er jo ganske mye.

       I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 ble søkelyset rettet mot forskjellige sider ved piggdekkbruken, bl.a med temaer som helse- og trivselsproblem, helse og miljø - det er jo utgangspunktet for denne debatten - trafikksikkerhet og veggrep, virkemidler som forbud og avgifter og samfunnsøkonomiske kostnader ved endringer i piggdekkbruken.

       Det er verdt å merke seg det Norsk veg- og vegtrafikkplan sier, at samfunnsøkonomiske beregninger tyder på at det vil være lønnsomt å redusere piggdekkbruk i de fire største byområdene vesentlig, og at gevinstene synes å overstige ulempene knyttet til trafikksikkerhet og framkommelighet i disse områdene. Men Norsk veg- og vegtrafikkplan sier også at det er store trafikksikkerhetsgevinster ved piggdekkbruk utenfor tettbygde strøk, og at piggdekkbruken der ikke synes å bidra nevneverdig til miljø- og helseproblemer.

       For Kristelig Folkeparti er det viktig at en endring i piggdekkbruken følges opp med vurdering av eventuelle konsekvenser for trafikksikkerheten ved redusert piggdekkbruk, for her er det jo også en sammenheng. Kristelig Folkeparti vil også vise til behovet for og nødvendigheten av økt vintervedlikehold i forbindelse med økt bruk av piggfrie dekk.

       Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget til lov om endring i vegtrafikkloven, og støtter dermed forslaget om at en kommune får adgang til, med samtykke fra Samferdselsdepartementet, å innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt område - en slags ris bak speilet-ordning, som også foregående taler var inne på. Kristelig Folkeparti vil likevel peke på at piggdekkbruken i storbyområdene i utgangspunktet forsøkes redusert ved frivillighet.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder):

       Samferdselsdepartementet legger i Ot.prp.nr.13 opp til at kommunene gis adgang til, med samtykke fra departementet, å innføre gebyr for bruk av piggdekk. Men forslaget åpner også for at departementet kan pålegge kommunene å gjennomføre en slik ordning.

       I mange år har det faktisk pågått en diskusjon knyttet til forbud mot piggdekk både i dette huset og utenfor. I begynnelsen var det piggdekkenes slitasje på vegdekket og utelukkende det, og derved høye vedlikeholdskostnader, som var hovedargumentet for et ønske om forbud. I de senere år er det først og fremst de lokale forurensningsproblemene som har vært den viktigste begrunnelsen for et ønske om forbud. Det er ikke tvil om at bruk av piggdekk gir store mengder partikkelstøv som representerer et helsemessig problem. Det er derfor ønskelig at bruken av slike piggdekk reduseres. Det er i så måte ingen uenighet om målet i denne saken, men om virkemidlene.

       De aller fleste mennesker er i utgangspunktet fornuftige og føler et eget ansvar for det miljøet de beveger seg i. Det kommer klart til uttrykk i den massive overgang som nå skjer fra piggdekk til piggfrie dekk. Bilistene er selv blitt oppmerksom på den forurensningen som piggdekk medfører, og tar selv et ansvar for å legge om til piggfrie dekk. Det er åpenbart at den omfattende informasjonskampanje som flere har bidratt til, har nådd fram, og at holdningene er i ferd med å endres. Sett fra Høyres side er denne frivillige overgangen som baserer seg på en endringsholdning hos den enkelte, langt bedre enn et lovforbud som tvinger folk til å legge om.

       Det er selvsagt også flere andre momenter som taler mot å innføre ny lov i dette tilfellet. Det er ikke tvil om at enkelte bilister, kanskje mange, føler en viss trygghet ved å bruke piggdekk. Og en kan ikke utelukke at disse bilførerne ved å kjøre uten pigger medfører en økt ulykkesrisiko. I det hele tatt kan en ikke utelukke at ulykkene vil øke som en konsekvens dersom dette blir gjennomført ved lov. Derfor gleder det meg stort å høre at Kristelig Folkeparti i denne sal sier de er villig til i etterkant å evaluere hva denne loven eventuelt fører til.

       Fagfolk hevder det er en fordel om noen kjører med piggdekk, fordi det river opp isen og snøen på veien. Det bedrer framkommeligheten for dem som kjører uten piggdekk. Det er hevdet at forholdet her minst bør være 20/80, altså at 20 % bør kjøre med pigger. Det er vanskelig, faktisk nesten umulig, å finne belegg for disse tallene. Når og hvor disse tallene har oppstått, vet jeg faktisk ikke, men de har etter hvert blitt en sannhet. Det er få steder jeg har funnet at det kan dokumenteres at dette er vitenskapelig bevist.

       Men alle er enige om at trafikksikkerheten og framkommeligheten øker dersom noen kjører med piggdekk. Da blir det litt underlig å straffe disse som øker trafikksikkerheten og framkommeligheten for deg og meg, gjennom et straffegebyr. Det er litt underlig.

       I odelstingsproposisjonen er det signalisert at konsekvensene av gebyr for bruk av piggdekk vil nødvendiggjøre større innsats på vintervedlikeholdet. Det er selvsagt ønskelig, men all erfaring tilsier faktisk noe annet. Enhver som har sittet i et kommunestyre, vet det er et faktum at det alltid vil være slik at det er større ønsker om ressurser enn det kommunen kan frambringe. Det er derfor aldri noen sammenheng mellom hvor pengene kommer fra og hva de går til. Det er ikke gitt at inntektene fra piggdekkgebyret vil gå til vintervedlikehold dersom skolen trenger nye bøker eller sykehjemmet flere sykepleiere. At en eventuell gebyrordning også vil medføre praktikable problemer, forsterke stillingen til sentre utenfor bykjernen og derved øke den totale kjørelengden og derved miljøbelastningen, er også en del av den totale begrunnelsen som gjør at Høyre vil gå imot denne loven.

Jorunn Ringstad (Sp) : I innstillinga frå samferdselskomiteen om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 stod Senterpartiet saman med Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti i eit fleirtal som sa seg tilfreds med at departementet i 1997 ville setje fram forslag om nødvendig lovheimel for å kunne innføre oblatorordningar for å få ned piggdekkbruken i dei største byområda. Det er i dei store byane at bruk av piggfrie dekk vil gje den største forbetringa for miljø og helse, medan det utanfor dei store byane kan vere gode grunnar til å kunne bruke piggdekk.

       Når no dette forslaget om høve til å innføre gebyrordning for bruk av piggdekk i nærare fastsette område og etter samtykke frå Samferdselsdepartementet er lagt fram, ser Senterpartiet positivt på det. Å redusere piggdekkbruken i dei store byane er eit viktig tiltak ut frå eit miljøsynspunkt. I Senterpartiet ser vi det som ynskeleg at piggdekkbruken fyrst og fremst blir redusert på frivillig basis. Erfaringar den seinare tida viser òg at mange frivillig legg om til piggfritt. Spørsmålet er om mange nok blir med på denne ordninga frivillig. Skal ein unngå å bruke lovheimelen for å innføre restriksjonar i bruk av piggdekk, bør om lag 80 % av bilane bruke piggfrie dekk i dei store byane innan år 2002, og skal ein oppnå denne målsetjinga, må overgangen til piggfritt i dei store byane auke i eit større tempo enn i dag. Det er difor nødvendig at utviklinga av bruk av piggfrie dekk blir følgd nøye. Mitt ynske og håp er at lovheimelen vi vedtek, ikkje skal vere nødvendig å ta i bruk.

       I denne saka er det òg viktig å streke under at bruk av piggfrie dekk set større krav til innsats i vintervedlikehaldet på store delar av vegnettet i dei aktuelle geografiske regionane. Samtidig vil eg òg streke under at auka bruk av piggfrie dekk vil føre til innsparingar i asfalteringa av dei same vegane.

       Ut frå det som eg har sagt, vil Senterpartiet røyste for forslaget.

Hallgeir H Langeland (SV) : Stortingsfleirtalet har tilrettelagt for og tilrettelegg for auka biltrafikk og auka utslepp av miljøgifter, spesielt i byane. Det fører sjølvsagt til meir svevestøv når ein har piggdekk. Men det beste tiltaket - og det er det få her som har nemnt - er å få ned biltrafikken i byane, og det finst det ein del tiltak for å gjera. Det som skjer, er at biltrafikken i byane aukar, og dermed får ein ein auke i støy, ein får ein auke i utslepp, og ein får ein auke av svevestøv, ikkje minst på grunn av piggdekkbruken. Og for å legge til nærmast ei saksopplysning: Eg vil sette store spørsmålsteikn ved om dei målestasjonane som eg har sett rundt omkring i byane, måler den reelle mengda svevestøv der folk går, for måleinstrumenta står 2,5 - 3 m over bakken, og så vidt eg veit, er det svært få som er så høge til og med i byane.

       SV har ein politikk som skal redusera biltrafikken, spesielt i byane. Ved satsing på kollektivtransport, f.eks skjenegåande transport, vil me sikra dette. Sentrumspartia har òg lært ein del av dette, men det var i opposisjon. I posisjon har pipa ein heilt annan lyd. I Stavanger-regionen har Senterpartiet og Kristelig Folkeparti her på Stortinget tidlegare sett av pengar til dobbeltspor og satsing på Jærbanen, delvis òg bybane, som ville vore eit viktig grep nettopp for å få ned biltrafikken og nettopp for å redusere svevestøv, men dessverre: Sentrumsregjeringa, som har kalla seg ei miljøregjering, har gløymt dette nå.

       Kor er miljøprofilen nå? Kor er satsinga på jernbane og på meir miljøvenleg transport som nettopp kunne gjort noko ikkje berre med piggdekkbruken, men med biltransporten generelt sett? Sitat frå Voksenåsen-erklæringa:

       « En sentrumsregjering vil prioritere kollektivtransporten fremfor privatbilismen i byer og tettsteder. »

       Ja, det ville vore noko det. Det ville vore noko mot svevestøvet. Men dessverre, det er ikkje det som skjer!

       SV har lagt fram eit 10-punkts handlingsprogram for å betre miljøet i storbyane. Av nyheitene i dag frå Bergen går det fram at det nærast er slik at ein åtvarar folk mot å gå ut i byen. Då kan ein gjerne riva piggane ut av dekka, men det er dessverre ikkje nok. Her må nok meir og sterkare lut til. Men for all del: Me håpar at sentrumspartia vil vera med og realisera dette handlingsprogrammet som SV har lagt fram. Eit av forslaga der går lenger enn forslaget i dag. Me vil nemleg ha eit piggdekkforbod i byområda. Det ville betra situasjonen.

       Me i SV vil likevel støtta det framlagde forslaget med utgangspunkt i at det er eit skritt i rett retning.

Statsråd Odd Einar Dørum : I Ot.prp.nr.13 har Regjeringen foreslått en lovhjemmel som kan gi kommunene adgang til å innføre gebyr for kjøring med piggdekk innenfor et nærmere bestemt område - i utgangspunktet de fire største byområdene - etter samtykke fra Samferdselsdepartementet. Bakgrunnen for forslaget er åpenbar. Det er for å forebygge helseskader. Vi vet at det er dokumentert at høye konsentrasjoner av svevestøv og partikler utløser negative helseeffekter i form av lunge- og luftveissykdommer. På dager med høy partikkelkonsentrasjon utgjør piggdekk den dominerende forurensningskilden. Vi har alle fått en påminnelse om situasjonen i denne byen som vi nå er i, og vi vet også hvilket trykk det er i engasjementet omkring disse spørsmålene. Det har vi, som andre talere har vært inne på, fått meldt bl.a fra Bergens bystyres behandling av disse spørsmålene i går.

       For å oppfylle grenseverdier for lokal forurensning og støy i forskrift til forurensningsloven vil redusert piggdekkbruk i de største byområdene være avgjørende. Det er trolig nødvendig at om lag 80 % av bilene her kjører piggfritt i år 2002.

       Departementet vil utforme nærmere forskrifter og retningslinjer for gjennomføringen av en gebyrordning, i nært samarbeid med de fire største bykommunene, slik at innføring av restriksjoner mot bruk av piggdekk om nødvendig kan tas i bruk fra høsten 1999, slik Stortinget har bedt om ved behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.

       I arbeidet med disse forskriftene må en rekke praktiske forhold knyttet til ordningen avklares, herunder avgrensning av virkeområde, tekniske og administrative spørsmål ved salg av oblater, håndheving osv. Jeg kan opplyse at det vil være et møte mellom departementet og de fire største bykommunene i morgen.

       I dag er det en overgang til piggfrie dekk, og flere talere har rost dem som har tatt initiativet til å fremme en slik utvikling. Blant annet har man berettiget gitt ros til NAF. Jeg slutter meg til dette.

       Det er Regjeringens utgangspunkt at frivilligheten bør være det som får folk til å tenke seg om, men det er helt klart at lovhjemmelen gir et ris bak speilet. Vi vil følge utviklingen nøye i tiden framover både når det gjelder forurensning og ulykker. Som statsråd har jeg merket meg at det sittende byråd i Oslo for sin del faktisk ønsker å innføre denne avgiften allerede om ett år, fordi de er dypt bekymret for miljøproblemene i den byen som vi nå er i.

       Når det gjelder de merknader som er gjort om vintervedlikehold, slutter jeg meg til dem. Jeg håper bare - for å si det på den måten - at når de nødvendige budsjetter kommer til behandling, salderer man ikke gode investeringsformål mot vedlikehold. Det har ofte vært en tendens til det. Jeg kjenner godt til det fra min lokalpolitiske praksis før jeg kom hit til denne talerstol. Men da jeg kom dit jeg nå er, reagerte jeg øyeblikkelig. Derfor har vi i de budsjetter som senere skal behandles, som ikke er sak her i dag, gjort noe med vedlikeholdet både på vei og bane. Det er nemlig livsnødvendig å gjøre noe med de spørsmålene.

       Når det gjelder de utfordringer som representanten Langeland fremmer, vil det bli rikelig anledning til å komme tilbake til dem. Men jeg tror at både han og alle andre skal være trygg på at denne regjeringen vil sørge for at miljøspørsmålene får trykk, og at det blir framdrift ved en rekke naturlige anledninger og i saker som kommer senere.

Eirin Faldet (A) : I den senere tid har debatten om bruk av piggdekk gått heftig mellom brukere og såkalte eksperter. Her vil jeg tilføye at jeg selvfølgelig ikke snakker om de ekspertene som uttaler seg om helsesituasjonen. Jeg uttaler meg om de « ekspertene » som snakker om trafikksikkerhet. Jeg tror faktisk at den beste eksperten er den enkelte bilfører. Her er trygghet stikkordet. Det er nemlig den enkelte bilfører som best kan vite hva som gir de beste kjøreforhold.

       Jeg skal være den første til å innrømme at mange av oss som har kjørt med pigger og vent oss til det, kvier oss for å prøve noe nytt som vi ikke kjenner konsekvensen av. Det er riktig å legge inn noen føringer som får folk til å prøve dekk uten pigger når de skal gå til anskaffelse av nye vinterdekk. Tiden vil vise om folk faktisk får lyst til å prøve å kjøre piggfritt, men det må være etter hva bilføreren føler er riktig ut fra vær- og føreforhold der en bor. Ikke minst er psykologien viktig i denne sammenheng. En utrygg person er en dårlig bilfører.

       Jeg representerer et fylke som har så varierte føreforhold at det faktisk ikke går an å innføre én regel for alle bilister i hele fylket. Når det nå åpnes for at kommunene selv skal få frihet til å innføre gebyr for bruk av piggdekk, ser jeg også enkelte betenkeligheter ved det, for også innenfor én kommune kan føreforholdene variere sterkt.

       Jeg har fått delvis svar på det gjennom statsrådens innlegg, men det første som slo en del av oss fra distriktene, var hva som ville skje med biler som kom fra Hedmark, der det ikke var innført gebyr for bruk av piggdekk, og inn til Oslo, som stikk imot Høyre her på Stortinget altså går inn for å innføre forbud? Vil det bli slik at jeg må kjøpe oblater og betale for turen inn til Oslo? Eller må jeg skifte dekk ved Grorud? Det var noen spørsmål som vi stilte oss på et visst tidspunkt. Men det har vi da fått svar på.

       Jeg er meget glad for at forslaget om forbud er totalt skrinlagt. Det som ligger i odelstingsproposisjonen, kan gi et signal til folk som skal kjøpe dekk, om at selv de mest ihuga piggdekktilhengere bør prøve en vinter med piggfrie vinterdekk.

       Salget av piggfrie dekk har økt betraktelig, og jeg har den tillit til norske bilførere at de ønsker å ta miljøhensyn og dermed kjøper piggfritt. Men jeg er skeptisk til innføring av restriksjoner allerede fra 1999. For at denne målsettingen skal nås, må alle som kjøper nye vinterdekk, kjøpe piggfritt fra nå av, og det er vel å håpe for mye når vi vet at av årets samlede vinterdekksalg kommer de piggfrie dekkene til å utgjøre ca 45 %, mens andelen i fjor lå på 30 %

       Jeg er glad for at statsråden bekrefter i sitt innlegg at han vil følge utviklingen nøye. Jeg vil henstille til ham også å vurdere eventuell utvidelse av prøveperioden. Men som mange talere før meg forutsetter jeg at bestemmelsen om gebyr for bruk av piggdekk ikke blir nødvendig. I så fall vil det være helt i tråd med intensjonen i proposisjonen.

Steinar Bastesen (TF) : Som en representant for fiskerinæringen burde jeg vel kanskje ikke ta ordet i denne debatten. Men saken er jo den at mesteparten av fisken som transporteres ut av dette landet, transporteres på hjul. Derfor syns jeg det er betimelig at jeg også sier litt om det som foregår på landjorda.

       Vegtrafikkloven stiller jo klinkende klare krav til en bilfører. Han skal avpasse farten etter føre og forhold. Men han har også et ansvar for å ha bilen skodd for de forholdene han skal kjøre under. Da blir dette forslaget om lov som ligger på bordet, et lite paradoks. Er det kommunestyret eller er det rådmannen i en kommune som skal bestemme hva som er forsvarlig kjøring eller ikke? Det er - syns jeg - å gå litt utover det ansvaret en bilfører har.

       Jeg vokste opp i tiden før piggdekkene var oppfunnet. Da måtte man bruke kjettinger på piggfrie dekk. Er det den veien vi skal gå nå, skal vi begynne å bruke kjettinger i stedet for piggdekk? For man er nødt til å sko bilene etter de forholdene som er. Dette er et typisk lovforslag som gjelder for Oslo-området. Det er en navlebeskuende lov som gjelder akkurat dette sentrale strøket, her hvor det nesten ikke snør. Denne loven er overhodet ikke tilpasset de forholdene som rår i Finnmark, i Troms og store deler av Nordland og Trøndelag. Det går jeg ut fra at samferdselsministeren kan bekrefte.

       Så jeg er ikke enig i denne innstillingen, og kan ikke gå inn for den. Den kommer vi til å stemme imot - hele vår gruppe. (Munterhet i salen)

Oddvard Nilsen (H) (fra salen): Samlet!

Steinar Bastesen (TF) : Samlet, ja.

       Jeg syntes jeg måtte opp på talerstolen og si såpass, for dette går langt utover det som den menige mann i Norges land forstår. Dette er helt i utakt med det norske folk. Det er greit nok at det kan være noen som er plaget med astma i sentrale strøk, jeg vil gjerne innrømme det. Men når det gjelder den praktiske gjennomføringen av det, når folk skal inn til sentra for å gjøre et nødvendig ærend, skal de da stå med hjertet i halsen? Skal de møte en ny bymur? Den moderne bymuren er bomstasjonen. Skal det være en ny bymur - en ytre ring, en piggdekkbymur? Hele denne debatten om piggfritt eller ikke piggfritt er en helt uvirkelig debatt for folket som bor ute i distriktene. Men hvis meningen er at det ikke skal bo folk i distriktene, at alle skal bo rundt Oslo, i piggfrie strøk, er det en grei debatt.

       Jeg skal ikke si stort mer, jeg syns jeg har fått sagt det jeg skulle. Jeg vet hva det norske folk har på hjertet.

       Det er én ting til jeg vil trekke fram. Med en avgift som nå er foreslått innført: Hvem skal gjøre opp med miljøet? Av alle de miljøavgifter som blir pålagt det norske folk, og som kommer til å bli pålagt det norske folk i framtiden, er det ikke en krone som går til miljøet, for det går nemlig ikke an å gjøre opp med Vårherre. Det tviler jeg på. Pengene går som en ekstra skatt, enten til staten eller, i dette tilfellet, til kommunekassen. Det kommer ikke miljøet til gode. For folk kommer til å sko bilene sine, og de kommer til å bruke de dekkene de finner nødvendig for å ta seg fram etter vær og føre.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Jørn L Stang (Frp) : Hvis man er overbevist om at målsetningen om mindre bruk av piggdekk lar seg gjennomføre - og det virker det som om de som ønsker denne loven, er - er det for meg ubegripelig hvorfor man skal innføre en ris bak speilet-lov. Hvis resultatet blir at flertallet blant bilistene fortsatt ønsker å bruke piggdekk, og dermed ikke fastsatt målsetning oppnås, er det min påstand at trafikksikkerheten faktisk settes i fare. Det er slik at noen har en større trygghetsfølelse når de bruker piggdekk - spesielt eldre mennesker som ferdes på veiene. I et land med så store værforandringer på relativt kort tid, burde man ha en mulighet til å velge å kunne kjøre med piggdekk eller ikke kjøre med piggdekk. Et forbud mot piggdekk vil forringe valgfriheten nettopp på dette området. Å begynne å snakke om piggfrie soner i tettbebygde strøk må vel nesten kunne karakteriseres som en avsporing. Jeg tør minne om at bruk av bil også foregår utenfor bykjernene, og da med den samme bilen. Det mest sannsynlige er at man nå faktisk ser enda en ny mulighet til å innføre nye gebyrer og avgifter. Og akkurat på dette området er jo flertallet i stortingssalen uslåelig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 62)