Anita Apelthun Sæle (KrF)
(ordførar for saka):

       Denne saka har vore i Stortinget lenge utan at ein fann ei løysing, og det betyr at saka har vore vanskeleg.

       Både Rettleiingstenesta og Kontrollverket har vore ganske kritiske til dei løysingane som både Jagland-regjeringa og no Bondevik-regjeringa har lagt fram. Regjeringa har likevel teke på alvor nokre av innvendingane og seier i tilleggsproposisjonen til budsjettet at ressursane framleis skal vera i ytre etat. Fleirtalet meiner på dette grunnlaget at det er fornuftig at Rettleiingstenesta og Kontrollverket vert slått saman til ein felles ytre fiskerietat.

       Fleirtalet ser det ikkje føremålstenleg med ei eiga lov for Rettleiingstenesta slik som ho fungerer i dag, og slik som ho har forandra seg over tid. Derfor opphevar vi denne lova i dag.

       Fiskeri og oppdrett er svært viktige næringar for landet og særleg for kystkommunane. Det vert sagt at fiskeristyra og nemndene lever mykje sitt eige liv, og det er vel forskjellige meiningar om det. Men fleirtalet meiner det er viktig at dei regionale og lokale næringsorganisasjonane tek del i denne næringa. Derfor opnar vi for at kommunane eller fylkeskommunane kan oppretta fiskerifaglege utval, men då helst knytte opp til hovudutvala som har ansvar for den totale næringsutviklinga. Vi meiner at dette er betre enn å halda fiskerinemndene i si noverande form ved lag. Dette betyr altså ikkje at ein skal vera mindre merksam overfor næringa, kanskje tvert imot.

       Primærnæringane, her fiskeri og havbruk, hentar sine ressursar i Distrikts-Noreg. Desse næringane er faktisk ein basis for busetjinga og dermed for all anna verksemd i mange kommunar. For fleirtalet er det viktig at kommunane gjennom regionale næringsplanar og utviklingsprogram legg til rette for primærnæringane. Heilskapstenking må vera til stades for at ein kan få eit samspel mellom næringslivet på lokalplan, slik at ein veit om kvarandre og kan profittera på den lokale kunnskapen som finst i nabobedrifta.

       Fordi vi er opptekne av at Rettleiingstenesta skal fungera overfor brukarane lokalt, har komitefleirtalet også uttalt at det vil vera positivt å setja i gang forsøk på å oppretta Rettleiingstenesta som kommunal teneste, men vi går ikkje inn for ei slik løysing no.

       Ein absolutt føresetnad for at sentrum har gått inn for denne endringa, er forsikringa frå Regjeringa om at dei lokale personressursane i ytre fiskerietat ikkje skal svekkjast som fylgje av den nye organisasjonsmodellen. Tenestetilbodet til fiskarane lokalt skal haldast ved lag, og etaten skal vera serviceorientert overfor næringa. Skal servicenivået vera akseptabelt, betyr det geografisk nærleik til fiskerimiljøa og dermed lett tilkomst for brukarane.

       Eg vil konkludera med at denne samanslåinga derfor ikkje kan verta den sentraliseringa som mange er urolege for.

       Ei innvending mot samanslåinga av Kontrollverket og Rettleiingstenesta er habilitetsspørsmålet. Fiskeridirektøren har i dag hovudansvaret både for forvalting, fagleg rådgjeving og tilsynsoppgåver. Ei samanslåing av dei to etatane inneber altså ikkje noko kvalitativt nytt. Sjølvsagt vil det også verta ei arbeidsdeling innanfor den nye organisasjonen, i alle fall der organisasjonen er relativt stor, slik at det ikkje berre er ein person som byter hatt når han har forskjellige oppgåver. Det vert i alle fall unnataket. Men samtidig må det understrekast at Rettleiingstenesta ikkje tek avgjerder om økonomisk støtte, og vi meiner derfor at vanlege habilitetsreglar er tilstrekkelege på dette området. Eg vil derfor tilrå tilrådinga frå komiteen.

Bjarne Håkon Hanssen (A) : Den proposisjonen som Odelstinget i dag behandler, ble våren 1997 lagt fram av regjeringen Jagland. Proposisjonen ble ikke behandlet av Odelstinget i vårsesjonen 1997, men er fremmet på nytt av regjeringen Bondevik.

       I sin innstilling til Odelstinget slutter komiteens flertall i all hovedsak opp om de vurderinger departementet har gjort i saken. Etter Arbeiderpartiets mening er hovedpoenget i proposisjonen at en ønsker å fjerne de lovformuleringer som regulerer Rettledningstjenesten i fiskerinæringen, dette fordi det ikke er naturlig at et felles ytre forvaltningssystem under Fiskeridirektoratet reguleres i en egen lov. For oss i Arbeiderpartiet handler dette ikke minst om at statlige virksomheter må gis anledning til å etablere fleksible organisasjoner som kan endres i takt med samfunnsutviklingen.

       Men samtidig er det også viktig for Arbeiderpartiet å understreke at en opphevelse av lov om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen ikke betyr at servicenivået overfor den enkelte bruker av tjenesten skal reduseres. Tvert imot bør ambisjonene for den nye sammenslåtte virksomheten være at servicenivået kan økes, ikke minst

       som følge av større faglige miljøer. Av den grunn har også komiteens flertall understreket at en i forbindelse med omleggingen av den ytre etat må legge stor vekt på geografisk nærhet til fiskerimiljøene og tilgjengelighet for brukerne.

       En av hovedinnvendingene mot en sammenslåing av Rettledningstjenesten og Kontrollverket har vært hensynet til Kontrollverkets behov for uavhengighet. Denne problemstillingen er imidlertid ikke spesiell for Kontrollverket. På en rekke områder ser vi at statlige organer både har rådgivings- og kontrolloppgaver. Denne dualismen preger f.eks fylkesmannsembetenes hverdag. Arbeiderpartiet mener at dette problemområdet er godt nok ivaretatt i planene for omleggingen og gjennom det eksisterende regelverket for habilitet.

       I Arbeiderpartiet har vi i tilknytning til denne saken hatt en ganske bred debatt om hvorvidt fiskerisjefene og Rettledningstjenesten heller burde overføres til fylkeskommunene og kommunene, altså at fiskerisjefene ble en del av fylkeskommunens næringspolitiske team, og at Rettledningstjenesten ble en del av det kommunale næringsapparatet. Mye taler for en slik organisering, først og fremst fordi fiskerinæringen i så fall ville blitt integrert i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med kommunale næringsplaner og regionale utviklingsprogrammer. I dag kan en finne eksempler på at primærnæringene i for liten grad tas med i dette arbeidet.

       Jeg tror det skyldes at både landbruk og fiskeri har forvaltningssystemer på siden av det ordinære. Både det administrative apparat og det politiske system i kommuner og fylkeskommuner har for liten kontakt med og kjennskap til fiskeri- og landbrukssektoren.

       Det viktigste argumentet imot en slik overføring av myndighet fra statlig nivå til kommuner og fylkeskommuner er det faktum at fiskerisektoren i stor grad er preget av at fiskeriressursene er nasjonale ressurser. Staten har dermed ansvar for at ressursene blir ivaretatt i henhold til samfunnspolitiske mål. I tillegg må det selvsagt tillegges vekt at fiskeriressursene ikke er knyttet til et bestemt sted, men er å finne på ulike steder til ulike tider.

       Arbeiderpartiet har valgt å støtte proposisjonens forslag om at de ytre virksomheter i fiskeriforvaltningen nå videreføres som statlige. Men jeg vil understreke det komiteen sier om forsøksvirksomhet på dette området. Komiteens flertall mener at slik forsøksvirksomhet vil være interessant, og viser helt konkret til planer i Nord-Trøndelag i så måte. Komiteens flertall går så langt at man sier at det bør åpnes for at kommuner og fylkeskommuner som ønsker å gjennomføre forsøk på dette området, får muligheten til det.

       Arbeiderpartiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Fremskrittspartiet erkjenner at Norge trenger en nasjonal fiskeriforvaltning for å sikre en fornuftig og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Det offentliges engasjement bør imidlertid avgrenses til ressursforvaltning med tilhørende kontrollfunksjoner. Offentlig støtte til Rettledningstjenesten bør reduseres og på sikt fjernes, mener vi.

       Fremskrittspartiet mener også generelt at rettledning i rene næringsspørsmål i større grad bør overlates til private, så også i fiskerinæringen. Fremskrittspartiets nærings- og fiskeripolitikk vil gi næringen bedre rammevilkår. Det betyr lavere skatter og avgifter og fjerning av konkurransehemmende lovverk, noe som vil gi bedre lønnsomhet i fiskerinæringen slik at den enkelte næringsutøver blir i stand til å kjøpe nødvendige rettledningstjenester i det private marked. Oppheving av råfiskloven og forenkling av lover og regelverk, herunder konsesjonsordninger, vil videre redusere behovet for en stor statlig fiskeriadministrasjon.

       Gjennom de siste ti - femten år har fiskerinæringen endret seg dramatisk. Fra å være en subsidienæring med en rekke ulike offentlige tilskuddsordninger står næringen i dag i all hovedsak på egne ben. I tillegg til den tradisjonelle fiskerinæringen har vi også fått etablert en omfattende havbruksnæring som stadig er i vekst. Disse forholdene har i betydelig grad endret arbeidsoppgavene til Rettledningstjenesten. Som eksempel kan nevnes at tjenesten i dag står for oppfølging og kontroll av den omfattende fôrkvoteordningen i havbruksnæringen. Skillelinjene mellom forvaltning, kontroll og rettledning blir således stadig svakere. Vi mener derfor det er riktig å slå sammen Rettledningstjenesten og Kontrollverket til én ytre fiskerietat. Det vil skape mer fleksibel utnyttelse av personalet i de to etater, samtidig som den administrative ressursbruken kan reduseres.

       Fiskeriforvaltningen skal forvalte mobile ressurser som ikke kjenner fylkes- og kommunegrenser. Fremskrittspartiet mener dette klart taler for en felles nasjonal forvaltning av ressursene, organisert i en frittstående statlig etat. Skal fylkeskommunene og kommunene få ansvaret, vil dette også bidra til å splitte opp allerede små fagmiljøer. Særlig synlig blir dette i kommuner der fiskeri er en mindre del av næringsgrunnlaget. I disse kommunene kan det skje at det ikke vil være grunnlag for heltidsstillinger som utelukkende skal jobbe med fiskerifaglige spørsmål. Deltidsstillinger blir lite attraktivt for kompetente fagfolk, med det resultat at fiskere i mindre kommuner får et dårligere tilbud.

       Økt kompleksitet i næringen taler snarere for en viss sammenslåing i større enheter som kan sikre et bredt fagmiljø. Bedre kommunikasjonsmuligheter i distriktene, ikke minst ved hjelp av IT, taler også i denne retningen.

       Som en følge av at lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen oppheves, vil de henholdsvis kommunale og regionale fiskerinemnder og fiskeristyrer bli avviklet. Fiskeristyrene og -nemndene har i henhold til nåværende lov kun uttalerett i enkeltsaker og ikke beslutningsmyndighet i noen form. I regionale og lokale fiskerispørsmål vil det være naturlig at lokale folkevalgte organ utøver skjønn og foretar vurderinger på lik linje med skjønn og vurderinger i andre næringspolitiske spørsmål. Det er ingen grunn til at fiskerinæringen skal ha egne særorgan, og Fremskrittspartiet mener at fiskerinæringen i likhet med landbruksnæringen i størst mulig grad må likestilles med andre næringer.

       Fiskeri- og havbruksorganisasjonene kan etter vårt syn sikres uttalerett og medinnflytelse gjennom høringsuttalelser og påvirkning av offentlige myndigheter på lik linje med andre næringsorganisasjoner. Alt i alt mener vi at fiskernes servicetilbud blir godt ivaretatt gjennom de omlegginger av den ytre fiskerietat som skisseres i denne saken. Det er viktig at Stortinget nå fatter en endelig avgjørelse i en sak som dessverre har tatt lang tid. Dette har vært uheldig, både for den enkelte fisker, for næringen og for fagmiljøene i henholdsvis Kontrollverket og Rettledningstjenesten. Fremskrittspartiet slutter seg på denne bakgrunn til flertallsinnstillingen.

       Når saksordføreren korrekt nok startet med å si at dette er en sak som man lenge har ventet på en løsning på, tror jeg at næringen med betydelig skuffelse vil registrere at det som nå skaper denne såkalte løsningen, er at mellompartiene har havnet i Regjeringskvartalet og dermed gjør det mulig å fatte vedtaket som flertallet ser ut til å gjøre i dag.

       Jeg synes heller ikke at det bør stå uimotsagt når Arbeiderpartiet viser til ordningen med sammenslåing av forvaltningsoppgaver via fylkesmannen som et godt mønster. Personlig synes jeg det er det stikk motsatte, når vi i dag ser hvordan forvaltningen håndteres, det gjelder både kystsoneforvaltningen, kystvernforvaltningen og miljøforvaltningen, og ikke minst rovviltforvaltningen, som fylkesmannen sitter med ansvaret for.

       Jeg har prøvd nokså lenge å lete etter dem i fiskerinæringen som ønsker å oppheve loven. Men de finnes knapt. Dette er en typisk sak hvor forvaltning og byråkrati tar initiativ og trer organisatoriske endringer over hodet på en næring som ikke etterspør denne type endringer.

       Høyre utgjør mindretallet i komiteen og går imot å oppheve loven, som innebærer en sammenslåing av Rettledningstjenesten i fiskerinæringen og Kontrollverket. I seg selv er dette prinsipielt sett en gal sammenslåing. Det foreslås her å slå sammen funksjoner som også i fremtiden bør fortsette i sin rendyrkede funksjon.

       Kontrollverket med sine helt spesielle oppgaver må videre få beholde sin frie og uavhengige funksjon. I denne sammenheng er det etter Høyres oppfatning et steg tilbake for Kontrollverket at departementet ikke har valgt å lytte til de råd de har fått, og til uttalelsene fra Kontrollverket. Jeg tror det er all grunn til å merke seg at kontroll- og ressursforvaltningen i dag fungerer godt i Norge. Skulle noen samarbeide med Kontrollverket, måtte det være veterinærtjenesten « på landjorda », som nå får nye oppgaver ikke minst overfor en oppdrettsnæring i kolossal vekst og etter hvert også i større grad overfor eksportnæringen, når man forhåpentligvis nokså raskt får veterinærdirektivet sluttbehandlet i Stortinget - og da tenker jeg spesielt på den servicen man der skal ha overfor eksportnæringen.

       For Rettledningstjenesten vil omorganiseringen i verste fall medføre en sentralisering og et dårligere tilbud. Jeg har merket meg at det ikke er noen som i argumentasjonen for å oppheve loven viser til noen form for effektivisering, forbedring eller økonomisk gevinst. Jeg tror det blir et dårligere tilbud, ikke minst for kystflåten. Denne næringens betydning for bosettingen bør vi la synke innover oss i denne debatten. Forslaget om sammenslåing og sentralisering bærer kraftig preg av nevnte skrivebordstenkning og tar ikke hensyn til de funksjoner som Rettledningstjenesten og flåten har.

       Størstedelen av fiskeflåten består av mindre driftsenheter uten egen administrasjon. Nedprioritering av den klientrettede delen av Rettledningstjenesten vil gi betydelige negative utslag for denne delen av fiskeflåten i et stadig mer komplisert samfunn med et økende skjemavelde. Det er da for meg et paradoks at stortingsflertallet i en næringspolitisk sammenheng på denne måten foretar en organisasjonsmessig endring i veiledningsapparatet som, som nevnt, er totalt « uetterspurt ».

       Dette er en næring som har et enormt potensial for fremtiden, og det er en næring som ikke bærer preg av understøttelse, som man kan få inntrykk av ved å høre på et par av innleggene. Det er en næring som på åtte - ni år har fordoblet sin eksportverdi, og som er en særdeles viktig bidragsyter til nasjonens eksportinntekter. Dessverre er næringen fortsatt preget av delvis lav lønnsomhet, lav egenkapital, og vi ser en sterkt foreldet flåte og delvis slitte landanlegg.

       Etter Høyres oppfatning griper flertallet i denne saken - og Regjeringen - behovet for endringer i fiskeripolitikken fullstendig galt an. Næringen etterspør først og fremst kapital, og vi er faktisk i en situasjon her i landet hvor kapitalen ønsker å få slippe til i næringen. Men et foreldet lovverk hindrer nytenkning som kan hjelpe næringen fremover. Jeg tenker ikke minst på behovet for endringer i råfiskloven og behovet for å redusere salgslagenes makt over næringen. Deltakerloven har også behov for revisjon.

       Når Regjeringen nå etter min oppfatning har startet med å svekke Rettledningstjenesten, reduseres servicen også overfor utøvere som har behov for rettledning i spørsmål av betydning for å kunne utvikle næringen. Dette være seg innenfor forvaltning, planarbeid, kystsone, kystverneplan osv. Vi ser i dag i kystnære områder at petroleumsloven begynner å bli mer og mer aktuell sammen med gjeldende plan- og bygningslov. Det finnes fortsatt en rekke veiledningsoppgaver rettet mot fangst og fiskemottak som har behov for å bli forsterket. Omlegging vil kunne føre til en nedprioritering av arbeidsoppgaver i forbindelse med veiledning, informasjon og dermed næringsutvikling.

       I denne saken er det også fristende å stille flertallet spørsmål om en slik omorganisering som foreslås, og som næringen går imot, ville vært mulig å gjennomføre i landbruket. Jeg tviler på det. Samtidig må spørsmålet stilles om hvorfor regjeringspartiene nå tilsynelatende har skiftet standpunkt etter at de er kommet inn i regjeringskontorene.

       Resultatet blir også mer forvaltning og byråkratisering, med sentralisering som sluttresultat.

       Forvaltningens skrivebordsteorier medførte eksempelvis i Nordland for et par år tilbake at fylkesskogsjefen måtte flytte fra Mosjøen til Bodø, ikke fordi det er så veldig mye skog i Bodø, men fordi det er der forvaltning og byråkrati sitter. Nå vil vi kanskje i landets største fiskerifylke i verste fall komme til å oppleve at Kontrollverkets ledelse flyttes fra Svolvær til Bodø, og det begrunnes heller ikke med at fiskeriaktivitetene i Bodø er større enn i Lofoten. En slik utvikling, som flertallet ser ut til å gå inn for, kommer i verste fall også til å svekke nærheten mellom utøver og forvaltning - en omorganisering som Høyre går sterkt imot.

       Det er også et paradoks at fiskerinæringens serviceapparat selv i typiske fiskerikommuner er dårligere utbygd enn landbrukets serviceapparat. Derfor bør kommunene - som antydet i Høyres forslag - få en større grad av oppmerksomhet og et større ansvar for å komme tyngre på banen i disse spørsmål. Dette kan medføre at de lokale fiskerinemndene erstattes med kommunale styrer under folkevalgt kontroll.

       Jeg viser til vårt forslag, som herved tas opp.

       En fusjon med Kontrollverket vil forsterke denne utviklinga, nær sagt avslutte funksjonen som servicetilbud og sementere kontrollfunksjonen - med andre ord ikke være et tilbud til fiskerne, men et oppsyn med dem. Det trenger vi også, men ikke fusjonert. Dette er oppgaver som vi mener bør være delt.

       Vi frykter også et underliggende ønske om sentralisering, regionalisering av tilbudet, sjøl om det i proposisjonen og innstillinga sies at tilbudet lokalt skal opprettholdes. Det ville ikke overraske oss mye om vi sitter igjen med Kontrollverkets geografiske struktur om noen år.

       Vi ser det som en fordel med en desentralisert lokal rettledningstjeneste som ikke er fusjonert med den etat som har kontrollfunksjonene, et desentralisert nett som brukerne kan oppsøke uten å ta av seg kjeldressen, uten å oppsøke den etat som er kontrolletaten.

       Vi har vurdert Høyres forslag om å kommunalisere tjenestene. Desentralisert folkevalgt politisk kontroll er bra, men vi er ikke klar til å gå på det punktet ennå. Men vi støtter forsøksvirksomhet, slik som det framgår av merknadene i innstillingen. Det vi frykter, er at Rettledningstjenesten i dagens situasjon i så fall raskt vil bli en salderingspost, og at tilbudet kan bli svært ulikt. Vi ville sjølsagt også ønske oss en utredning som kunne si noe om erfaringene med desentraliseringen på landbrukssida, der det nå er en litt blandet modell, delt mellom fylkesmannen og de lokale folkevalgte organene, som etter manges mening ikke er heldig, og som svekker den folkevalgte lokale funksjonen i systemet.

       Om fiskeristyrene og fiskerinemndene kan det sies at det er lokale variasjoner med hensyn til hvordan de har fungert. Men et trekk er at ressurstilgangen, altså økonomien, har vært slik at de har hatt begrensede muligheter til å fungere, og vi har fått en slags sjøloppfyllende profeti. De har hatt dårlig økonomi, noe som har gjort at de har hatt problemer med å ha møter, og da kan man raskt konkludere med at de heller ikke har noen vesentlig funksjon.

       SV vil derfor stemme imot I i innstillinga, om oppheving av lov om Rettledningstjenesten i fiskerinæringa. Men hvis I blir vedtatt, noe det er grunn til å regne med, vil vi for å fange opp nødvendige endringer stemme for de øvrige romertall. Vi vil også ut fra begrunnelsen i dette innlegget stemme mot II i Høyres forslag.

Leif Helge Kongshaug (V) : Venstre hører til flertallet i næringskomiteen som går inn for sammenslåing av de to ytre etatene i fiskeriforvaltningen. Men allerede innledningsvis skal jeg innrømme at for Venstre har dette standpunktet sittet langt inne, og det har som en klar forutsetning at en del vesentlige flertallsmerknader i innstillingen blir tatt til følge og fulgt opp. Jeg viser her særlig til det som står på side 2, om at det blir lagt til grunn at personalressursene i ytre fiskeriadministrasjon blir videreført på om lag nåværende nivå. Det er helt avgjørende for Venstre at det fortsatt skal være en samfunnsoppgave å ha god tjenesteyting i Rettledningstjenesten for fiskere, og at denne ikke skal bygges ned - heller forbedres.

       Rettledningstjenesten for fiskere er en viktig del av samfunnsplanlegging og næringsutvikling, selv om enkelte oppgaver som finansieringssaker og bedriftsrådgivning er redusert. Tilbudet må være til stede i de aktive fiskerimiljøene og må ikke trekkes ut av fiskerimiljøet i en sentraliseringsprosess.

       Venstre vil understreke den viktige rolle som rettlederne har hatt i fiskerikommuner som et kontaktpunkt inn mot byråkratiet. Mange samtaler har funnet sted, spirer og ideer har grodd ut fra en god kommunikasjon mellom aktive fiskere og fiskerirettlederen. Fiskerinemndene og spesielt fiskeristyrene har fungert som diskusjonsorgan, korrektiv til embetsverket og kanskje aller viktigst: satt på dagsordenen fiskeriaktuelle lokale og regionale saker. De har fungert som talerør for lokalmiljø og regioner i fiskerisaker. Venstre mener det er rett å se denne tjenesten i sammenheng med annet næringsliv og annen næringslivsutvikling, og ser det som positivt at den kan bli en del av det kommunale apparatet - nå foreløpig gjennom en forsøksordning. Jeg vil understreke at hvis slike initiativ og søknader kommer fra kommuner, må de imøtekommes. Det er uttrykk for at kommunen ser på fiskeriinteressene og næringen som viktig, og at den har et bevisst forhold til Rettledningstjenesten i sin næringsplanlegging.

       Derfor vil Venstre peke på det som står på side 5 i innstillingen:

« Flertallet vil imidlertid understreke at det bør åpnes for at kommuner og fylkeskommuner som ønsker å gjennomføre forsøk på dette området, får muligheten til det. »

       Dette må innebære at de ressursene som i dag finnes i kommunene tilknyttet Rettledningstjenesten, nå overføres til kommunene hvis kommunene tar på seg den oppgaven gjennom en foreløpig forsøksordning.

       Det er Venstres forutsetning at Rettledningstjenesten fortsatt skal være til stede der det er behov for den. Tjenesten må ikke tas bort fra aktive fiskerimiljø der det fortsatt er behov for tjenestene. Rasjonaliseringsgevinsten ved sammenslåingen må tas ut i form av administrative fordeler, ikke i svekket service. Nærhet til brukerne er en viktig del av en god service. Derfor vil jeg også understreke det som står nederst på side 5:

« Fleirtalet strekar under at ein i omlegginga derfor må leggje stor vekt på geografisk nærhet til fiskerimiljøa og tilgjengelighet for brukarane. »

       Det er utrolig viktig at Rettledningstjenesten ligger der fiskerimiljøene er, og at en for å komme i kontakt med fiskerirettlederen slipper å reise eventuelt til en by der det kanskje ikke er noe fiskerimiljø. Da får vi en utvanning av tjenesten.

       Med disse klare presiseringene vil Venstre gå inn for flertallstilrådingen.

Steinar Bastesen (TF) : Jeg ber om ordet i denne saken, for jeg er jo den eneste fiskeren i denne salen utenom fiskeriministeren. Jeg mener derfor at jeg absolutt er meningsberettiget.

       Når det gjelder Rettledningstjenesten, har den for oss fiskere på lokalt nivå vært særdeles viktig, og den er den viktigste årsaken til den utviklingen vi har hatt i fiskerinæringen, slik jeg ser det fra mitt ståsted.

       Stortinget har jo gjennom mange debatter vedtatt det bosettingsmønsteret vi skal ha i dette landet, og Rettledningstjenesten har vært med på å opprettholde dette bosettingsmønsteret. Jeg vil påstå at det er fiskerne og fiskerinæringen som er garantistene for at vi kan ha en spredt bosetting i dette landet. De er garantistene for at vi har folk utover landet. Og vi sparer samfunnet for mange investeringer som en måtte ha gjort hvis en hadde klart å sentralisere alle inn til Oslo eller de store byene - det har mange bedriftsøkonomer som i dag er rådgivere i departementene, regnet ut. En svekkelse av det servicetilbudet som staten tross alt yter til fiskerinæringen, Norges største eksportnæring etter olje - den er større enn gass - det lille bidraget som ytes i dag til den næringen via Rettledningstjenesten, vil være nesten skammelig. Jeg kan ikke dy meg for å si det, hvis vi sammenlikner med det som ytes til landbruksnæringen når det gjelder rettledning. Jeg må nevne det bare for å gjøre rede for viktigheten av Rettledningstjenesten.

       Jeg har dessverre ikke fått være med i næringskomiteen og behandle dette. Vi har prøvd ordninger med kommunale fiskerirettledere. Vi vet alle som bor ute i distriktene hvordan de kommunale budsjettene blir behandlet. De barberer der de kan barbere, og aller helst går de løs på sykehjemsplasser og hjemmehjelpstjenester. Jeg tror ikke at fiskerirettlederne vil bli fredet - langt ifra. De vil nok ikke få samme behandling som enkelte rovdyr får. Det vil helt sikkert bli reduksjoner hvis det skal bli en kommunal tjeneste, så det har jeg ikke tro på vil fungere.

       Jeg blir betenkt når det på side 3 i innstillingen er vist til hva departementet sier:

« - Omorganiseringa skal gjennomførast innafor dei økonomiske rammene dei ytre fiskerietatane i dag har til rådvelde. »

       Da blir jeg i grunnen litt skremt, for det vi trenger i Rettledningstjenesten, er mer penger, oppbemanning av enmannsbetjente kontorer rundt om i distriktene. Når det samtidig sies fra denne talerstolen at servicenivået ikke skal bli kleinere, hvordan skal Regjeringen få det til uten at det bevilges mer penger? Jeg ser klart for meg at her er det en sentralisering det legges opp til. Det blir nedlegging av en god del kontorer, det blir sentralisering til større enheter, og på den måten henger frasen om bedre og desentralisert tilbud ikke sammen.

       Jeg er lettlurt og vil gjerne tro på julenissen. Jeg får i alle fall ungene til å tro på julenissen hver jul. Jeg begynner å bli gammel, og jeg tror ikke på alt selv. Jeg har samtalt med fiskeriministeren, og han er like kjent med dette som meg, han kjenner problemet på kroppen. Han har sagt at vi skal få opprettholdt stillingene. Jeg håper han nå i det etterfølgende kan bekrefte at den proposisjonen de kommer til å legge fram, ikke vil inneholde noen svekkelse av denne tjenesten.

       Når det gjelder sammenslåingen av Kontrollverket og Rettledningstjenesten, ser ikke jeg på akkurat det som noe veldig stort problem. Det foregår jo i dag et samarbeid med fiskerirettlederne når det gjelder kontrollvirksomheten, de gjør i stor grad oppgaver for oppdrettsnæringen. Så det må vel kunne aksepteres. Det kan også godt hende at det ville være en fordel å få en regionsjef med to atskilte avdelinger, en avdeling med Kontrollverket og en avdeling som rettlederne utgjør. Det kan jeg også være enig i. Men igjen er det snakk om penger. Er dere klar over det, forsamling - jeg er jo klar over at jeg gjør en feil når jeg snakker til forsamlingen, for en skal jo snakke til presidenten - at en fiskerisjef har dårligere betaling enn en sosialsjef i en kommune. Det er uverdig! Hele Rettledningstjenesten venter på en oppgradering og en statusheving. Å legge ned fiskerinemndene og fiskeristyrene er ikke akkurat den store saken. Jeg kan betro presidenten at i kommunen vår er fiskerinemnda nedlagt for lenge siden. Den er lagt inn under næringsstyret i kommunen.

       Vi har også opplevd at Stortinget har lagt ned fiskerikomiteen, så vi opplever jo en stadig svekkelse av landets viktigste verdiskaper. Fiskerinæringen er landets viktigste verdiskaper, basert på høsting av fornybare ressurser. Stadig opplever vi at den svekkes, at den er ubetydelig, og alle snakker om at den skal være subsidiefri. Hver dag vi går inn i Stortingsrestauranten, får vi subsidier på kaffen vi drikker. Det er ingenting i dette samfunnet som er subsidiefritt. Jeg vil påstå at fiskerinæringen er den næringen som er minst subsidiert - desidert minst subsidiert.

       Det blir litt rart når Fremskrittspartiet sier at de vil ha bort all næringsstøtte. Jeg var selv med og behandlet statsbudsjettet. 200  mill. kr var bevilget til refusjonsordningen i skipsfarten. Det var subsidiering av skipsfarten. Vi får ikke noe til subsidiering av lønningene i fiskeflåten. Jeg kan betro representanten Hedstrøm det! Min påstand blir at det ikke er noen del av samfunnet som er subsidiefri. Det er all right å ha slike målsettinger som Fremskrittspartiet har, at vi skal fjerne avgifter og skjære ned på skatter, men da må det bli en nøye gjennomgang av hele samfunnet. Jeg tror ikke akkurat vi skal angripe fiskerinæringen først. Der er det stort sett helt fritt for subsidier, slik det er i dag.

       Det vi får over fiskeriavtalen, går stort sett til å opprettholde de samme sosiale goder som de øvrige borgere i dette landet har fordi de betaler skatt. Fiskerne betaler også skatt, de betaler skatt på lik linje med andre borgere. Gjennom skatten må vi betale våre trygdeavgifter og alt annet, men i tillegg betaler vi en ekstraavgift - så det er ikke subsidier vi får. Vi får ikke noe fra staten. Vi har betalt det inn på forhånd i form av avgifter som blir trukket over sluttseddelen ved salg av fisk.

       Så er man for øvrig opptatt av å oppheve lover og reguleringer. Jeg vil se den dagen vi opphever alle lover, reguleringer og konsesjonsbestemmelser i fiskeriene. Da får vi en flukt fra ytre strøk i Norge - ja, har vi ikke hatt den før, så får vi den i alle fall da! De lover og reguleringer vi har i dag, tror jeg i stor grad trengs. Den utviklingen vi har hatt i verdiskaping og eksportøkning, har jo skjedd på tross av de lovene og reglene vi har i dag.

       Jeg må si at jeg er meget skeptisk til å stemme for denne flertallsinnstillingen, nettopp fordi vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får. Det er helt klart at Rettledningstjenesten har behov for en oppgradering, en statusheving og å være et utbygd, ikke sentralisert verktøy. Jeg er veldig spent på hva slags løfter fiskeriministeren kommer til å gi når han kommer på talerstolen etter meg. Men jeg er ikke sikker på at jeg vil stemme for flertallsinnstillingen.

       Det andre jeg vil si, er at jeg tror det må være en stor misforståelse fra statsrådens side når han har det inntrykk at Høyre i 1998-budsjettet var med og foreslo mindre penger til drift av den ytre forvaltning. Det kan jeg ikke si medfører riktighet.

       Det som er mer interessant, er at statsråden adviserer ønske om mer penger til den ytre forvaltning. Hvorfor har da ikke statsråden fremmet forslag om mer penger, heller enn bare å ytre seg her fra Stortingets talerstol med ønske om mer penger? Jeg tror også at når statsråden med så liten entusiasme taler så mye om denne saken, kan det ikke ha bakgrunn i noe annet forhold enn at statsråden tidligere har innehatt det samme standpunktet som Høyre står for i dag.

       Det er noe annet jeg også synes er veldig merkelig når vi hører på statsrådens innlegg i denne saken. Hva kommer det av at hele fiskerinæringen må ha misforstått alt det de har holdt på med, når de i samtlige av sine uttalelser går for det stikk motsatte av det som departementet foreslår?

Statsråd Peter Angelsen : Jeg har ikke nevnt at Høyre i årets budsjett har foreslått et kutt på Rettledningstjenesten. Hvis vi går tilbake til budsjettet for 1997 - altså høsten 1996 - la Høyre inn et kutt på 9 mill. kr til Rettledningstjenesten utover den innstramming som lå der fra før av. Det er en utvikling over tid som har ført til innstramming for Fiskeridepartementet, og som har gjort at stillingene ikke har kunnet opprettholdes innenfor de økonomiske rammene man har til rådighet. Det er den situasjonen man står overfor. For 1997 har man ikke fått større rammer å arbeide innenfor enn det som er, og vi ser det derfor som viktig at man får gjennomført denne sammenslåingen, så man kan begynne på toppen og rasjonalisere når det gjelder stillinger, for å videreføre et godt servicearbeid for hele næringen.

       La meg bare nevne ett eksempel på det som virker helt urimelig og urasjonelt når det gjelder de to etatene. I mange kommuner og regioner har vi folk ansatt fra Kontrollverket som jobber i hjemmekontor, mens det finnes rettledningskontor i samme kommunen. Jeg går ut fra at representanten Ivar Kristiansen ser det rasjonelle i at man får en sammenslåing, slik at de to personene som egentlig jobber med liknende arbeidsoppgaver, kan sitte på samme kontor og jobbe sammen, og kan dele på arbeidsoppgavene, slik at hver dag fylles med interessante og meningsfylte oppgaver.

       Jeg må si det er merkelig når et parti som nå om dagen er på desperat jakt etter saker å profilere seg på, forlater ting som man kunne klart å profilere seg på, nemlig det å redusere antall lover og forskrifter. Å fjerne unødvendig byråkrati har vært en av Høyres merkesaker. Det er en sak som andre partier dessverre ikke i tilstrekkelig grad har tatt tak i ennå. Men så snart Høyre får en sjanse til selv å være med og medvirke til at det går i riktig retning på det området, forlater man sine egne prinsipper.

       Det er lagt inn svært kraftige føringer i komiteens merknader i forhold til hvordan denne sektoren skal utvikle seg. For det første er det sagt av komiteens flertall at den nye organiseringen ikke skal svekke faglig spe

       sialisering. Det er sagt at man ønsker en best mulig samordning av næringspolitikken på ulike nivåer. Det er sagt at samordningen av de lokale kontorene ikke skal medføre svekkelse av de lokale personalressursene i ytre fiskerietat. Det er sagt at omleggingen skal medføre en bedre utnyttelse av personalressursene for å oppnå best mulig servicenivå. Jeg ville tro at disse målsettingene ville være aktuelle også for Høyre. Det er videre sagt at det må legges stor vekt på geografisk nærhet til fiskerimiljøene og tilgjengelighet for brukerne. Jeg har den tiltro til statsråden at dette er forhold som han vil komme til å legge stor vekt på i utformingen av fiskerirettledningstjenesten i det arbeidet som skal gjennomføres i departementet.

       Så er det sånn at denne tjenesten ikke skal overføres til kommunene - Steinar Bastesen tok det opp i sitt innlegg - slik enkelte fylkeskommuner har bedt om. Nord-Trøndelag har bedt om forsøksordninger for å få til en sterkere tilknytning mellom kommuner, fylkeskommuner og næringen. Jeg ser det som positivt at det blir gjennomført forsøksordninger, for de kommuner som tar denne næringen på alvor og ser det potensialet som ligger der, har muligheter til å styrke tjenesten kommunalt hvis man får til sånne forsøksordninger. Det behøver slett ikke være bare negativt. Jeg vil minne Steinar Bastesen om at nettopp landbruksrettledningen - han framholdt som et eksempel at man har en sterk og godt utbygd rettledningstjeneste innenfor landbruket - er kommunal. Den har vært kommunal i flere år nå, uten at det har medført en vesentlig svekkelse. Så dette vil gi kommunene mulighet til å prioritere næringsutvikling og prioritere en positiv utvikling på denne sektoren.

       Til det Enoksen sier, at Høyre er pådriver for å redusere antall unødvendige lover og forskrifter: Jeg kan forsikre at Høyre på dette feltet vil være en stor pådriver, og vi ser med forventning fram til de ting som vil dukke opp i forbindelse med behandlingen av næringsmeldingen i løpet av vårsesjonen, som representanten Enoksen nok vil få atskillig anledning til å dra igjennom.

       Men her fins grenser. Som representanter for et parti som tar små og mellomstore bedrifter på alvor, velger vi å lytte til dem. I dette tilfellet tror jeg det er svært vanskelig for representanten Enoksen å kunne vise til noe hold i denne næringen som har gått høyt på banen, og som ønsker å støtte Senterpartiets og Regjeringens syn. Jeg ser ikke noe annet enn at hele fiskerinæringen står på parti med Høyre i denne saken. Og det er en situasjon vi følger oss relativt komfortable med - selv om det måtte være at en av nærmest hundretusener av lover får lov å leve videre.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Det gjenstår jo å se om Høyre har vært i stand til å utnytte de muligheter som har bydd seg det siste døgn.

       Jeg kan forstå den skepsis som man ser innenfor fiskerinæringen med hensyn til omlegging på denne sektoren. For det vi tradisjonelt har sett, er at alle omlegginger har gått i negativ retning. Det har medført sentralisering, det har medført nedlegging av tjenestetilbud. Det har vært trenden de siste år. Men de føringer som er lagt fra komiteens side her, er klare, de forsikringer som er gitt av statsråden, er klare - dette skal ikke innebære et redusert servicenivå, tvert imot, det skal innebære samordning, det skal innebære muligheter for å utnytte personalressursene på en bedre måte og derigjennom få et bedre servicenivå for fiskerinæringen. Så får historien vise hvem som får rett. Jeg føler meg ganske overbevist om at det blir ikke representanten Ivar Kristiansen i dette tilfellet. Men ønsker man å beholde et stivbeint regelverk som har overlevd seg selv, er det greit for meg.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

       Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 1.