Sak nr. 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om Etterretningstjenesten (Innst.O.nr.19 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.11 (1997-1998) og Ot.prp.nr.50 (1996-1997))

TALERE:

       Gunnar Halvorsen (A) : Jeg er varasaksordfører for saksordføreren, som ikke er medlem av Odelstinget.

       Jeg skal begrense meg til noen få kommentarer siden innstillingen er enstemmig.

       Dagens to innstillinger til Odelstinget har som kjent sin bakgrunn i et utbredt ønske om å få de hemmelige tjenester inn i lovregulerte former, både ut fra allmenne hensyn og ut fra hensynet til rettssikkerheten for dem som arbeider i tjenestene. Jeg ser ingen fornuftig hensikt i å gjennomgå Stortingets tidligere drøftinger av disse spørsmål, ikke minst i forbindelse med Lund-kommisjonens innstilling.

       Det faktum at regjeringen Bondevik har sluttet seg til opplegget fra regjeringen Jagland, har selvsagt forenklet behandlingen i komiteen.

       Innstillingen i denne saken viser bred tilslutning til departementets syn på lovens formål for Etterretningstjenestens organisasjon og oppgaver. Det samme gjelder tjenestens forhold til norske fysiske og juridiske personer, arkivspørsmål, kontroll m.v. Jeg viser her til innstillingen.

       Spørsmålet om de juridiske og etiske sider ved politisk virke for tilsatte i E-tjenesten er særskilt berørt i innstillingen. Jeg vil understreke at høyere tjenestemenns adgang til å engasjere seg partipolitisk, er et generelt spørsmål og bør behandles som sådant. Arbeiderpartiet har derfor funnet det riktig at disse spørsmål vurderes samlet i tilknytning til den generelle gjennomgang Stortinget bad om under behandlingen av Dok.nr.8:22 i fjor.

Dagrun Pedersen (KrF) : Jeg skal ikke bruke så mye tid i denne saken, men Kristelig Folkeparti vil gjerne understreke viktigheten av at vi nå har fått på plass et regelverk innenfor Etterretningstjenestens område. Tjenestens oppgave er rettet mot ytre trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og andre viktige nasjonale interesser.

       Når det gjelder kommentarene under § 6, med overskriften « Kontroll », ser vi i Kristelig Folkeparti ikke noen grunn, som Arbeiderpartiet, til å sette noen avgrensing for politisk aktivitet for ledende personer i de hemmelige tjenester. En generell gjennomgang når det gjelder disse problemstillingene vil, som før sagt, komme på bakgrunn av Dok.nr.8:22 (1996-1997), som et samlet storting vedtok i juni 1997.

       Til slutt vil jeg si at det å få et lovverk for Etterretningstjenesten og kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg er et skritt på vei til å avmystifisere funderinger og rykter som det norske folk har om disse tjenestene.

Ingvald Godal (H) : Under handsaminga av Ot.prp.nr.83 (1993-1994) vedtok Stortinget at det skulle utarbeidast ei eiga lov for Etterretningstenesta. Føremålet med lova er å legge forholda til rette for at Etterretningstenesta effektivt kan medverke til å kartlegge og motverke ytre trugsmål mot rikets sjølvstende og tryggleik og andre viktige nasjonale interesser, vidare å trygge tilliten til og å sikre grunnlaget for kontroll med E-tenestas verksemd.

       Høgre vil understreke kor viktig det er at me har ei fyrsteklasses etterretningsteneste. Med vår plassering i den strategiske geografien vil interessa for vårt territorium straks melde seg dersom det atter ein gong skulle brygge opp til ein storkonflikt i Europa. For oss er difor tidleg varsel og god innsikt i tilhøva i aktuelle land grunnleggande viktig. Av reint geografiske grunnar er det òg slik at dersom små konfliktar får vekse seg store og får eit aust-vest-perspektiv, vil norsk territorium umiddelbart koma i fokus, same kvar konfliktane oppstår. Difor er det i særleg grad i norsk interesse at slike konfliktar blir sløkte medan dei enno er små. Dette tilseier at Noreg tek aktivt del i slikt sløkkingsarbeid. For å auke sjansen for suksess og redusere faren for tap av norske liv i slike operasjonar er det heilt naudsynt med god etterretning. God etterretning er sjølvsagt òg viktig i eit breiare perspektiv, for utforminga av norsk utanriks-, forsvars- og tryggingspolitikk, informasjon om ulike former for spreiing av masseøydeleggingsvåpen, nedrustings- og rustingskontrolltiltak m.m.

       Same kor god norsk etterretningsteneste blir, er me eit lite land med avgrensa ressursar. Eit godt og tillitsfullt samarbeid med andre lands tilsvarande tenester er difor også svært viktig. Av historisk erfaring veit me òg kor viktig det er å kunna innhente informasjon frå eit heilt eller delvis okkupert Noreg, og at evna til dette bør førebuast i fredstid. Dette er òg ei naturleg og viktig oppgåve for E-tenesta. Etter Høgre sitt syn dekker lovframlegget desse omsyna på ein tilfredsstillande måte.

       Det er viktig med ei klår oppgåvefordeling mellom dei forskjellige hemmelege tenestene. Etterretningstenesta skal innhente, arbeide med og analysere informasjon som kan sikre viktige norske nasjonale interesser sett i forhold til framande statar, organisasjonar eller individ. Ho skal ikkje på norsk territorium overvaka eller på annan fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personar. Dette er oppgåva til Politiets overvakingsteneste.

       Enkelte har vore uroa for kompetanseavgrensingsproblem mellom E-tenesta og POT når det gjeld informasjon om terrorisme, spreiing av masseøydeleggingsvåpen og internasjonal kriminalitet generelt. Etter Høgre sitt syn er det naturleg at POT får hovudansvaret på desse områda.

       Etterretningstenesta er underlagd kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste i samsvar med lov av 3. februar 1995. Eg vil understreke at det er viktig at denne kontrollen blir utført på ein slik måte at me ikkje hemmar E-tenesta i dei lovpålagde oppgåvene. Eg vil i denne samanhengen særleg understreke kor viktig kjeldevernet og eit tillitsfullt samarbeid med andre lands tilsvarande tenester er. Det er fundamentalt for oss at me får best mogleg tilgang på informasjon som er viktig for Noreg, og for norske liv.

       Spørsmålet om forholdet til partipolitisk aktivitet for sentrale tenestemenn i dei hemmelege tenester har vore reist. Eg er glad for at ein samla komite understrekar kor viktig det er at dei hemmelege tenestene framstår som heile nasjonens tenester, utan spesielle band til noko politisk parti.

       Komiteen peikar på at spørsmålet om høgare tenestemenn sitt høve til å engasjere seg partipolitisk, er eit generelt spørsmål innan forvaltninga og ikkje spesielt for dei hemmelege tenestene, sjølv om det er særleg viktig med ryddige forhold på dette området innanfor desse tenestene, slik også departementsråd Dag Berggrav peika på i si utgreiing om dette. Det er difor naturleg at desse spørsmåla blir vurderte samla i den generelle gjennomgangen som Stortinget bad om under handsaminga av Dok.nr.8:22 (1996-1997), slik at ein, så langt råd er, kan få generelle reglar på dette området.

       For ein del år sidan vart det sett fram ei rekkje negative skuldingar mot Etterretningstenesta. Ei uavhengig gransking vart nødvendig for å reinske lufta, både av omsyn til tilliten til tenesta og ikkje minst av omsyn til dei tilsette i tenesta, som gjer ein viktig jobb, ofte under vanskelege forhold. Eg er glad for at lufta no er reinska, at E-tenesta kom så godt gjennom denne prosessen, og at me i dag har ei E-teneste som det ikkje heftar noko negativt ved.

Øystein Djupedal (SV) : Siden SV ikke er representert i komiteen, har vi levert inn et forslag som er omdelt på representantenes plasser, som jeg herved ønsker å ta opp, og jeg vil derfor bruke noe tid på å begrunne de ulike forslag.

       Gjennom hele etterkrigstiden svirret det et utall av rykter med mer eller mindre begrunnede påstander om de hemmelige tjenester. Det var derfor en stor dag og en glede for mange da Stortinget på begynnelsen av 1990-tallet satte ned Lund-kommisjonen. Den hadde som målsetting å undersøke påstandene om de hemmelige tjenestene var involvert i noen form for irregulær eller ulovlig overvåking av norske borgere. Da Lund-kommisjonen leverte sin rapport i 1996, bekreftet den mange av de verste antakelsene, nemlig at de hemmelige tjenester i Norge gjennom mange år hadde drevet irregulær overvåking av uskyldige norske borgere.

       I forbindelse med Lund-kommisjonen og den uro som var omkring de hemmelige tjenester, var det tvingende nødvendig med en opprydding. Det er det Stortinget i dag behandler en del av. Både denne innstillingen og den som skal behandles etterpå, er del av oppryddingsarbeidet i forbindelse med de hemmelige tjenestene, et arbeid som vil sluttføres når Danielsen-utvalget kommer med sin innstilling, og senere med omorganiseringen av Overvåkingspolitiet.

       Lund-kommisjonens mandat var å avdekke ulovligheter i perioden fra 1945 og fram til avslutningen av kommisjonens arbeid i 1996. Det såkalte trusselbilde er helt avgjørende når man skal legge grunnlaget for de hemmelig tjenester. Formålet med de hemmelige tjenester er jo nettopp at de skal operere innenfor et mest mulig riktig trusselbilde hvis de skal være i stand til å løse sine primæroppgaver, nemlig å ivareta rikets sikkerhet.

       Det var i Etterkrigs-Norge stor enighet om trusselbildet om en ser bort fra den sikkerhetspolitiske opposisjon på venstresiden. Offisiell norsk sikkerhetspolitikk har i alle år i stor grad fulgt USAs holdning, først til Sovjetunionen og senere til andre land. Kommunistfrykten var den sterkt dominerende holdning i norsk trusselbilde. Sett i ettertid kan det ikke være noen tvil om at frykten for kommunismen og en eventuell kommunistisk invasjon i Norge var sterkt overdrevet. At kommunistene i Norge skulle være så sterke at de kunne overta makten i Norge ved et kupp eller lignende, var også en propagandatrussel brukt av høyrekreftene og Arbeiderpartiet i den politiske kampen. Allerede rett etter krigen var det åpenbart at NKP var så svekket at de ikke hadde noen spesielt sterk posisjon. Det er også viktig å legge til at de fleste velgere som var medlemmer av dette partiet, var sanne demokrater som ville ha motsatt seg en sånn utvikling.

       Som konklusjon kan man derfor si at den overvåkingen av folk på venstresiden i politikken som hadde skjedd gjennom hele etterkrigstiden, var sterkt overdrevet ut fra frykten for rikets sikkerhet. Overvåkingen var i hovedsak en del av den politiske kampen, der den ene siden tok i bruk landets politi og også det militære etterretningsapparat. Lund-kommisjonen har derfor helt rett når den på side 574 i sin rapport skriver at kommunisttrusselen

« ikke på noe tidspunkt var slik at den kunne berettige bruk av forbudte eller klart ulovlige tiltak ut fra nødrettsbetraktninger ».

       Når vi nå i Norge skal bygge opp våre hemmelige tjenester på nytt etter at de har ødelagt seg selv, er det nødvendig at man gjennom en politisk og demokratisk prosess gir tjenesten klare ordre om hva den skal prioritere, og hva tjenesten ikke skal konsentrere sine krefter om.

       Jeg vil derfor kort gjøre rede for de ulike forslag fra SV til de ulike lovparagrafer.

       I § 3 i lovutkastet skisseres tjenestens oppgaver i ti punkt. De fleste av de punktene er SV uten videre enig i. De er uproblematiske og summerer etter SVs mening på en grei måte opp hva tjenesten skal konsentrere seg om. Jeg skal likevel knytte kommentarer til to punkt.

       Gjennom det foreliggende forslag skal E-tjenesten også utføre oppdrag som naturlig ligger under sivile organer. Dette gjelder § 3 g om « tilveiebringelse av informasjon om internasjonal terrorisme » og § 3 h om « tilveiebringelse av informasjon om overnasjonale miljøproblemer ». SV oppfatter dette som en utvidelse av Etterretningstjenestens oppgaver og er skeptisk til å legge det som må kunne oppfattes som sivile oppgaver, til en tjeneste som tross alt er så lukket som den militære Etterretningstjenesten er. At Etterretningstjenesten nå får dette som en del av sin portefølje, må ikke bidra til at de sivile organers arbeid med disse sakene forringes. Når det gjelder overnasjonale miljøproblemer, er dette først og fremst en oppgave for sivile miljøorganer. Internasjonal terrorisme er i stor utstrekning en politioppgave, også internasjonalt gjennom Interpol. At E-tjenesten er oppmerksom på disse forholdene og har det som en del av sine oppgaver, er greit, men det må likevel ikke herske tvil om at det er de sivile organ som har hovedansvaret på disse felt. SV har her ikke fremmet avvikende forslag, men finner det riktig å poengtere vårt syn.

       I lovutkastets § 3 heter det videre:

       « Etterretningstjenesten kan etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land. »

       Dette er også et viktig punkt sett med SVs øyne. Men samtidig må ikke denne formuleringen forstås dit hen at norsk E-tjeneste skal kunne utføre oppdrag på norsk jord på vegne av andre lands etterretningstjenester som ikke isolert sett tjener norske nasjonale interesser. Det er også viktig at norsk E-tjeneste ikke gis mulighet til å kunne engasjere annen fremmed e-tjeneste, og som en del av sin kjøp/salg-holdning få denne til å utføre oppdrag på norsk jord som norsk E-tjeneste selv er avskåret fra på grunn av strenge begrensninger gjennom lov og kontrollordninger. Den nære historie, både i Norge og andre land, har mange eksempler på uheldige episoder der forskjellige lands etterretningsorganisasjoner opptrer på en uheldig måte i andre land.

       I lovens § 4 heter det at E-tjenesten

« skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer ».

       Med dette sier loven noe om hvilke metoder E-tjenesten skal bruke i sitt arbeid, ved at overvåking eller fordekt innhenting av informasjon ikke skal skje. Det er imidlertid etter SVs mening svært uklart, og det kan synes som om lovutkastet her ikke tar høyde for det Lund-kommisjonen påpekte, nemlig at det har skjedd en irregulær overvåking av flere tusen uskyldige norske borgere. SVs hovedpoeng i debatten om de hemmelige tjenester de siste år har alltid vært at E-tjenesten ikke på noen måte skal innhente og arkivere opplysninger om norske borgere. Det er det sivile overvåkingspolitiet som har ansvaret for slik virksomhet som retter seg mot norske borgere, og ikke den militære myndigheten. Vi kan ikke se noe behov for at Etterretningstjenesten skal innhente opplysninger og dermed også føre arkiver over norske borgere. SV foreslår derfor å stryke ordene « overvåke eller på annen fordekt måte », slik at lovens ordlyd blir:

       « Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer. »

       I proposisjonens tekst heter det videre:

       « Frivillig samkvem mellom tjenesten og norske borgere vil heller ikke være forbudt, fordi bestemmelsen bare rammer fordekt innhenting av informasjon. »

       Etter SVs mening kan en slik formulering tyde på at den okkupasjonsberedskap som har ligget i en gråsone mellom den offisielle E-tjeneste og de mer eller mindre frivillige gruppene, de såkalte Stay Behind-gruppene, og som Lund-kommisjonen mener har drevet en viss innsamling av informasjon om norske borgere, ikke rammes av loven. SV har konsekvent tatt avstand fra at frivillige Stay Behind-grupper skal kunne fôre tjenesten med informasjon tjenesten ellers etter lov og instruks er avskåret fra å hente inn.

       Et siste moment angående § 4 som jeg bare vil nevne kort her, men som SV ikke vil foreslå noen endring til, er begrepet « norske borgere ». Både i proposisjonen og i teksten i selve loven bruker en konsekvent begrepet « norske borgere ». Det er etter det jeg kan se, ikke avklart hvordan E-tjenesten skal forholde seg til innvandrere som oppholder seg i landet, men som ikke er blitt norske borgere. Etter min mening er det opplagt at E-tjenesten bør forholde seg på samme måte overfor innvandrere med oppholdstillatelse i Norge, som de ville gjort mot norske borgere. SV ser imidlertid ikke noen grunn til å endre loven på det punkt, men forventer at loven tolkes innskrenkende på dette punkt.

       Flere episoder de siste årene har understreket hvor viktig det er at den nye loven om E-tjenesten regulerer E-tjenestens regnskap og måten bevilgningen til E-tjenesten faktisk skjer på, samt måten E-tjenestens arkiver behandles på. Dette er ikke minst viktig for å kontrollere at E-tjenesten her opererer i tråd med de retningslinjer som landets politiske ledelse har bestemt. En av de viktige kilder for etterprøving og kontroll av et organs handlinger er regnskapene og arkivene. Det kan synes som en detalj i dagens debatt, men ettersom SV ikke sitter i forsvarskomiteen, vil vi gjerne ta dette opp. Den nye loven om E-tjenesten bør fastlegge hvordan tjenestens regnskaper skal føres og oppbevares. SV foreslår derfor at overskriften i § 5 endres til « Etterretningstjenestens arkiver og regnskaper ».

       Videre foreslår vi at § 5 gis følgende tillegg: « Dette gjelder også tjenestens regnskaper. »

       Det er Grunnloven § 75d som slår fast at det er Stortinget som gjør bevilgninger til de statlige organer. SV mener at det er viktig at en, til tross for denne tjenestens meget særegne karakter, holder fast ved at bevilgningene til den militære etterretningstjeneste skal gjøres av Stortinget innenfor de rammene som Grunnloven setter. Bevilgningene må kunne gjøres uten at det skader tjenestens særlige karakter. Kontroll med bevilgningene til E-tjenesten er nødvendig for å kunne ha politisk kontroll med tjenesten. Det er bakgrunnen for at SV foreslår at paragrafen får et tillegg som lyder: « Stortinget vedtar tjenestens budsjett. »

       Forbud mot å inneha politiske verv for ansatte i E-tjenesten har også vært diskutert i proposisjonen, og Regjeringen konkluderer med at noe generelt forbud mot dette ikke bør inn i loven for noen typer av ansatte. SV støtter dette synspunktet, men jeg finner likevel grunn til å knytte noen kommentarer til det.

       Det har i de siste årene blitt reist betydelig mistanke om at ledende offiserer eller ansatte på høyt nivå i tjenesten har gitt mer eller mindre hemmelig informasjon til partier de selv har vært medlem av og arbeidet aktivt for. På den bakgrunn har det vært diskutert hvorvidt det bør overveies å instruksfeste eller lovfeste at ledersjiktet i E-tjenesten ikke kan/bør engasjere seg i partipolitisk arbeid. Etter SVs mening er det en demokratisk rett for alle i samfunnet å kunne engasjere seg i partipolitisk arbeid, og det skal være tungtveiende grunner for å frata en borger denne retten. Ut fra en slik demokratitankegang mener SV det ikke ville være riktig å innføre noe generelt forbud. Videre kan det ses som positivt at folk innenfor Forsvaret og E-tjenesten også har kontakt med det politiske miljø for derigjennom lettere å kunne forstå og « lese » politiske signaler.

       Jeg startet innlegget mitt med å ta opp mine forslag, men gjør det igjen for sikkerhets skyld.

       Loven omfatter etterretning på strategisk nivå og har som oppgave å yte viktige bidrag til utformingen av landets utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tjenesten er direkte underlagt forsvarssjefen. Dette prinsipp er vi enig i. Senterpartiet ser det som viktig at tjenesten har tillit i det norske folk, ved at det er etablert troverdige kontrollordninger med tjenesten. Kontrollen er tillagt Stortingets kontrollkomite. Det er innarbeidet en egen bestemmelse i loven om at tjenesten skal etablere egne arkiver, og at kontrollorganet skal ha innsyn i disse arkivene. Dette ser Senterpartiet meget positivt på.

       Et sentralt tema i diskusjonen rundt loven har vært om høyerestående tjenestemenn i Etterretningstjenesten skal ha anledning til å engasjere seg i partipolitisk virksomhet i Norge. Dette er et generelt spørsmål i statsforvaltningen, men er spesielt viktig i forhold til slik virksomhet som denne lov regulerer. Det er viktig at tjenesten har tillit i befolkningen, og at den oppfattes som hele nasjonens etterretningstjeneste, uten binding til noe politisk miljø, og at sikkerhet for at informasjon tjenesten samler inn, ikke kan brukes i den partipolitiske debatten i Norge.

       Vi i Senterpartiet er også godt kjent med det Dok.nr.8-forslag som det er referert til flere ganger - Dok.nr.8:22 (1996-1997) - der Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake med generelle retningslinjer på dette området. Spørsmålet om eventuell regulering av adgangen for høyere tjenestemenn i Etterretningstjenesten til å drive partipolitisk virksomhet har vi valgt ikke å gå nærmere inn på i denne forbindelse, men vi avventer en eventuell diskusjon rundt det til Regjeringen kommer tilbake med Dok.nr.8:22.

       På denne bakgrunn vil Senterpartiet anbefale den foreslåtte lovtekst, som jo var enstemmig fra komiteen. Komiteen har jobbet seg fram til en felles forståelse om de enkelte paragrafer.

       Forrige taler fremmet fire avvikende forslag. Behovet for disse, som han nevnte i den begrunnelse han gav for dem, er vel i grove trekk dekket i lovforslaget. I endringsforslaget til § 4 virker nyansene ganske små.

       Så til dette med regnskap og budsjett: Det er ikke lenge siden vi vedtok Etterretningstjenestens budsjett her i denne salen, på samme måten som vi vedtok Hærens og Luftforsvarets budsjett. Etterretningstjenestens budsjett behandles på samme nivå. Regnskapsføringen er regulert på samme måten som annen regnskapsføring og underlagt Stortingets organer, om det ikke behandles i plenum. Jeg vil derfor råde sentrumspartienes representanter til å stemme mot SVs forslag og for innstillingen som den foreligger.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Den strategiske militære etterretningstjeneste er rettet mot ytre trusler fra fremmede stater og organisasjoner mot Norges sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, slik mange før meg i kveld har understreket. Den kalde krigens slutt har forandret rammebetingelsene, også for etterretningsorganisasjonene. Etterretningsaktivitetene har endret seg både i omfang og karakter.

       Dette innebærer ikke at behovet for Etterretningstjenestens virksomhet er blitt mindre, snarere tvert imot. I perioder med lav spenning uten noen militære trusler på kort sikt, er etterretningsvirksomheten en nasjonal forsikringspremie som må holdes ved like for å møte en uviss fremtid. Redusert beredskap i Forsvaret krever ev-

       ne til tidlig varsling dersom situasjonen skulle endre seg. Gjensidig oversikt over bl.a militære forhold vil dessuten ofte kunne ha en stabilitetsfremmende virkning.

       Etterretningstjenestens oppgaver og øvrige rammebetingelser vil nå bli nedfelt i lov. Loven følger opp Stortingets uttalelse i 1995 om behovet for å lovfeste sider ved tjenestens virksomhet. Lovforslaget må også ses i sammenheng med de senere års debatt om de hemmelige tjenester.

       Etter Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport i fjor sommer, er det nå nødvendig å se framover. Loven vil være et bidrag til å gi Etterretningstjenesten rammebetingelser som er egnet til å gi tjenesten handlingsrom for å møte morgendagens sikkerhetstrusler, samtidig som den sikrer grunnlaget for demokratisk, politisk kontroll med tjenesten. Loven slår også fast prinsippet om at tjenesten skal fokusere på ytre trusler, ikke på norske borgere og innenlandske forhold.

       Tjenestens virksomhet er i dag regulert i instrukser og direktiver. Grensene for tjenestens oppdrag vil bli klarere gjennom de formelle rammer som Stortinget nå vil fastsette.

       Jeg er tilfreds med at en enstemmig komite er enig i de prinsipper som loven oppstiller, og konstaterer at det er bred enighet om de viktige oppgaver som tjenesten utfører for landet. Spesielt finner jeg grunn til å fremheve tjenestens viktige arbeid for å trygge sikkerheten til norske militære styrker som deltar i stabilisasjonsstyrken i det tidligere Jugoslavia. Også på andre områder vil Etterretningstjenesten kunne spille en viktigere rolle enn tidligere, bl.a ved - i samarbeid med Politiets overvåkingstjeneste - å bidra med informasjon for å motvirke internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

       Jeg er også tilfreds med at spørsmålet om å innføre et formelt forbud mot partipolitisk engasjement for ledersjiktet og ansatte i Etterretningstjenesten vil bli vurdert i en bredere sammenheng, slik flere talere har påpekt. Regjeringen vil foreta en generell gjennomgåelse av høyere tjenestemenns adgang til å engasjere seg partipolitisk, som oppfølging av Stortingets vedtak i juni 1997 under behandlingen av Dok.nr.8:22 (1996-1997). Gjennomgåelsen vil bli presentert for Stortinget. Det vil i den anledning være aktuelt å komme tilbake til spørsmålet om det bør gjelde spesielle regler for de hemmelige tjenester.

       Gjennom tidligere stortingsvedtak ble grunnlaget for Etterretningstjenestens organisasjonsmessige og faglige omstilling fastlagt. Det må fortsatt fokuseres på ytterligere å utvikle E-tjenesten som en profesjonell og moderne etterretningstjeneste.

       Tjenesten yter meget viktige bidrag til norsk forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. For å kunne gjennomføre sine oppgaver må Etterretningstjenesten være i besittelse av nødvendig innsamlingskapasitet og tilstrekkelig analysekapasitet på så vel det sikkerhetspolitiske som det fagmilitære felt.

       Etterretningstjenesten har ikke ressurser til alene å kunne frembringe all den informasjon som kan ha innvirkning på viktige nasjonale interesser. En forutsetning for at tjenesten skal kunne løse sine oppgaver, er derfor at de nære relasjonene med samarbeidende tjenester i andre land opprettholdes og videreutvikles. Samarbeidet skjer i Norges interesse, og jeg er svært tilfreds med at en enstemmig komite understreker at tjenestene i fremtiden skal gis mulighet til et tillitsfullt samarbeid med tilsvarende tjenester i andre land. Jeg anser det også som viktig at det fremgår direkte av loven at Etterretningstjenesten « kan etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land ».

       Fremtidige rammebetingelser må sørge for at dette viktige internasjonale samarbeidet ikke blir skadelidende. Jeg er derfor glad for komiteens enstemmige uttalelse om viktigheten av samarbeidet og nødvendigheten av å hindre innsyn i spesielt sensitive opplysninger som berører eller fremkommer av dette samarbeidet. Sistnevnte vil også gjelde i forhold til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, som i henhold til sitt rettslige grunnlag ikke skal søke mer omfattende innsyn enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og opplysninger mottatt fra utlandet. For øvrig har tidligere talere understreket EOS-utvalgets rolle i denne sammenheng.

       Det vil bli lagt større vekt på å undersøke om informasjoner fremskaffet av Etterretningstjenesten kan imøtekomme andre viktige samfunnsmessige behov. Noen av disse er nevnt i innlegg tidligere. Loven om Etterretningstjenesten tar høyde for dette. Jeg vil på bakgrunn av loven gi instrukser til forsvarssjefen om utførelsen av etterretningsoppgavene og hvordan rapportering skal skje.

Presidenten:

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 106 f.)