| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det
ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.
Are Næss (KrF)
(ordfører for
saken):
Sosialkomiteen legger i dag fram sin innstilling om lov om endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi - forbud mot framstilling av arvemessig like individer. Lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen fremme forslag om lovendringer for å forby kloning av dyr og høyerestående organismer. Det er en slik lovendring som nå foreslås med hensyn til kloning av mennesker, i form av et tillegg til lov om medisinsk bruk av bioteknologi.
I komiteen fremmer Fremskrittspartiet et avvikende forslag som tar sikte på å tillate deling av befruktede egg, for øvrig støtter komiteen proposisjonen enstemmig.
Kloning eller framstilling av arvemessig like individer forekommer bl.a hos planter og mikroorganismer. Dette kaller vi gjerne celledeling eller ukjønnet formering. Kjønnet formering har imidlertid fordeler framfor ukjønnet formering, og jeg tenker i denne sammenheng først og fremst på det forhold at avkommet får tilført genetisk materiale fra begge foreldrene, noe som øker det genetiske mangfold.
Proposisjonen skiller mellom tre anvendelsesmetoder. Den ene, nemlig kloning av gener eller celler, er etisk uproblematisk. Det dreier seg om etablering av cellelinjer og ikke framstilling av individer, slik at denne anvendelse faller utenom lovforslagets ramme. Derimot vil den foreslåtte lovendring føre til at det blir forbud mot kloning ved deling av befruktede egg og ved hjelp av cellekjerneoverføring til et kjerneløst ubefruktet egg og produksjon av et individ fra denne.
Når det gjelder deling av befruktede egg, vil komiteens flertall, med støtte i flertallet av høringsuttalelsene, mene at det ikke foreligger tungtveiende nok grunner til å tillate dette. Flertallet legger spesielt vekt på at det i Norge er forbud mot forskning på befruktede egg, og at behovet for deling av slike egg må anses som lite. Dessuten vil det være en risiko for å skade befruktede egg ved delingsprosessen. Det er én høringsinstans som har et avvikende syn på dette, og jeg regner med at Fremskrittspartiet vil begrunne sitt forslag, som bygger på denne høringsuttalelsen.
Komiteen er enstemmig når det gjelder forbud mot kloning ved hjelp av cellekjerneoverføring til et kjerneløst ubefruktet egg og produksjon av et individ fra denne. Komiteen er så vidt jeg vet på linje med alle politiske instanser som har fattet vedtak på dette området.
For Norges vedkommende bygger som sagt proposisjonen på Stortingets vedtak av 7. mars 1997. I den forbindelse har Fremskrittspartiets medlemmer en merknad i innstillingen der det påstås at det forslag Stortinget vedtok, « er motivert ut fra rene følelser og skrekkvisjoner ». Enten har Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen en uovertruffen innsikt i andre stortingsrepresentanters psykologi og motivasjon, eller så er denne påstanden en ren insinuasjon. Jeg tror mest på det siste, og jeg vil ta avstand fra at man tillegger andre representanter usaklige motiver på denne måten. Jeg stemte selv for det aktuelle forslaget, og jeg tillater meg å regne meg som like kompetent som Fremskrittspartiets representanter til å ta saklige standpunkt på dette området.
En liste over mulige formål for fremstilling av arvemessig like individer, i dette tilfellet mennesker, er satt opp av det nasjonale rådgivningsorgan for reproduksjonsetikk i USA. Disse formålene kan deles i to grupper: for det første forbedringer av teknikker for in vitro-fertilisering eller prøverørsbefruktning, for det andre produksjon av « reservemennesker » eller « reservedelsmennesker ». Eksempelvis kan et genetisk identisk befruktet egg oppbevares som « sikkerhet » dersom et barn skulle dø, eller benyttes som en mulig kilde til vev og organer ved eventuell sykdom. Dessuten kunne en voksen person skaffe en kopi av seg selv som vedkommende kan oppdra som sitt eget barn. Dette er altså vurderinger som er foretatt i fagmiljøer, og ikke skrekkvisjoner, og det viser at vi som lovgivere må komme i forkant av den medisinsk-tekniske utvikling. Det er vi, som folkets representanter, som må sette grensene for hva som skal være tillatt. Kloning av mennesker er en tanke som dypest sett innebærer å skape eller framstille et menneske for å tilfredsstille et annet menneskes behov eller ønske. Dette er i grunnleggende strid med kristen og humanistisk etikk, som ser på mennesket som verdifullt i seg selv, som et mål i seg selv, og ikke som et middel for å tilfredsstille andres ønsker eller behov.
Til slutt en kort kommentar til Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets merknad om de norske forskningsmiljøer innen bio- og genteknologi. Jeg har ingen problemer med å yte disse miljøer anerkjennelse for etiske holdninger, men ser heller ikke noe behov for å dele ut karakterer på dette området. Men det er jo litt merkelig at Fremskrittspartiet først berømmer forskningsmiljøene for høyverdig etikk, for deretter å fremme et forslag i strid med høringsuttalelser fra nettopp de nevnte forskningsmiljøene.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er over, og
presidenten foreslår at møtet nå avbrytes, og at nytt møte settes kl. 18 for
fortsatt behandling av dagens kart. - Det anses bifalt.
