Sak nr. 2
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i petroleumsbeskatningen (Innst.O.nr.36 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.36 (1997-1998))

TALERE:

       Tore Nordtun (A) (ordfører for saken):

       Vi har i kveld til behandling Innst.O.nr.36 (1997-1998), som gjelder endringer i petroleumsskatteloven, og som har med eie- og leierelasjoner for flyttbare produksjonsinnretninger på norsk sokkel å gjøre.

       I finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjettet og salderingen av statsbudsjettet for 1997 bad et flertall om at en måtte komme tilbake til spørsmålet om å likestille eie og leie. I flertallet var også Arbeiderpartiet med, og man fremmet den gangen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som tar sikte på å motvirke skattemessig forskjellsbehandling mellom eide og leide produksjonsinnretninger på sokkelen. »

       Spørsmålet om hvorvidt petroleumsskattesystemet som sådant gir incentiver til at oljeselskapene velger å eie fremfor å leie flyttbare eller flytende produksjonsinnretninger, har vært gjenstand for en rekke mindre debatter i finanskomiteen. Petroleumsbeskatningen ble som kjent endret i 1992 som følge av nødvendige tilpasninger til skattereformen, som den gang var til behandling. I likhet med det som gjaldt for den alminnelige selskapsbeskatningen, var det et siktemål å få et nøytralt petroleumsskattesystem som i minst mulig grad påvirket oljeselskapenes økonomiske disposisjoner. Avskrivnings- og friinntektsreglene ble bl.a fastlagt slik at skattereglene ikke skulle påvirke oljeselskapenes valg mellom å pådra seg økte driftskostnader eller å foreta investeringer. Som følge av at oljeselskapene nå kan operere med høyere gjeldsgrad enn det som var lagt til grunn ved endringen i 1992, kan det imidlertid etter gjeldende regler, slik loven har vært til nå, være mer lønnsomt skattemessig for oljeselskapene å eie enn å leie produksjonsinnretninger.

       Med andre ord: Formålet med reglene om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen er å motvirke skattemessig forskjellsbehandling mellom eide og leide innretninger.

       Stortinget har med dette siktemålet bedt Regjeringen utforme forslag til en ordning der selskapene ved innleie av produksjonsinnretninger får fradrag tilsvarende avskrivning, friinntekt og rentekostnader som ved å eie. Regjeringen har etter min oppfatning kommet med et meget godt stykke arbeid, med løsninger for å imøtekomme Stortingets anmodning om å få til regelverk som ikke bryter opp petroleumsbeskatningen. En har nå i samarbeid funnet en farbar vei hvor en kan lage forskrifter og en liten lovendring som gjør at leiealternativet stiller sterkere i konkurransen enn eieralternativet. Det var også hensikten.

       Komiteen har i sitt arbeid hatt høringer med de berørte parter og fått synspunkter skriftlig og også fått dem utdypet i høringer i komiteen. Likeså har vi hatt møter med Finansdepartementet. Det var tre spørsmål som stod sentralt i høringene, og som vi bad om en utdyping av fra Regjeringens side. Det ene var dette med å kreve en forhåndsavgjørelse vedrørende verdsetting av produksjonsinnretningen. Videre var det fastsettelsen av skattemessig fradrag for beregning av rentekostnader, hvilket utgangspunkt de skulle ta, enten i normrentesats eller NIBOR/LIBOR-rentesats. Det tredje var hvordan man skulle forholde seg til det antall prosjekter hvor det allerede var truffet vedtak om plan for utbygging og drift basert på gjeldende regelverk, med andre ord forslag til overgangsregler.

       Finansdepartementet kom tilbake med meget konstruktive forslag på disse punktene som vi hadde bedt om mer inngående omtale av, og flertallet bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har da foretatt justeringer på de nevnte punktene i retning av de synspunkter som fremkom i høringene.

       Til punkt om skattemessig fradrag for avskrivning og friinntekt vedrørende forhåndsavgjørelse vedrørende verdsetting av produksjonsinnretningen: Fra flertallets synspunkt er det helt klart at en eventuell ordning med bindende forhåndsuttalelse ikke skal omfatte de situasjoner hvor selskapet ønsker å gardere seg mot at ligningsmyndighetene skal ta opp spørsmålet om leieobjektets markedsverdi er lavere enn sjablongverdien. En forhåndsuttalelse om verdsettelse av innretningen i prinsippet bør gjelde innretningens markedsverdi på avgjørelsestidspunktet.

       I motsatt fall vil nemnda bli tvunget til å foreta usikre, men meget avgjørende anslag om hvordan verdiutviklingen på den enkelte innretningen vil bli. Videre mener vi som representerer flertallet, at en forhåndsuttalelse bør være bindende i to måneder etter at avgjørelsen er truffet, dvs. at leieavtalen må være inngått innen denne fristen. Da kan det også være akseptabelt at en ikke korrigerer endelig verdsettelse på grunn av tidsrommet mellom forhåndsuttalelsen og leieavtalen. Flertallet har påpekt dette forholdet med forhåndsuttalelse, og i forhold til Regjeringens odelstingsproposisjon har vi presisert dette i vår innstilling, og vi vil også gjøre oppmerksom på at det er en forskrift og ikke en lov som vi her omtaler.

       Når det så gjelder skattemessige fradrag for beregnede rentekostnader, har vi fra flertallets side ment at det vil gi vesentlig bedre forutsigbarhet å fastsette normrenten på samme måte som i kraftverksbeskatningen. Ved at renten fastsettes som et gjennomsnitt av tre år vil en allerede inneværende inntektsår kjenne to tredjedeler av grunnlaget for fastsettelsen av normrenten. Når det så gjelder spørsmålet om hvilke driftsmidler som faller innenfor petroleumslovgivningen § 3 b, har det med overgangsreglene å gjøre. Vi mener fra komiteens side at det er nødvendig med overgangsbestemmelser om at gjeldende regler kan få en anvendelse første gang hvis driftsmidler realiseres eller tas ut etter 1. januar 1998.

       Komiteen har merket seg at det har kommet inn innspill i vårt arbeid med uttaks- og realisasjonsreglene fra ulike hold i de berørte bransjeorganisasjonene. Hvis man skulle justere teknikkene rundt uttak og realisasjonsbeskatningen, burde man gått mer prinsipielt til verks når det gjelder friinntekt. Etter vår oppfatning er det ikke grunn til å gå noe lenger nå enn det innstillingen gjør. Flertallet i komiteen har bedt om at Regjeringen kommer tilbake med gjennomgang av gevinstbeskatningsreglene i et dertil egnet dokument dersom det skulle vise seg at endringene gir uheldige utslag. Jeg må si at det er bekymringsfullt hvis det er en utbredt oppfatning blant oljeselskapene at det ikke vil bli en brukbar ordning. Jeg finner det derfor rimelig å minne om at formålet med reglene om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger, er å motvirke skattemessig forskjellsbehandling mellom eide og leide innretninger.

       Det vil være svært uheldig dersom det oppstår ligningsmessig usikkerhet med hensyn til grunnlag for avskrivninger, hvor friinntekt og rentefradrag kan bli avgjørende for at skattyteren kan forkaste et leiealternativ. Av den grunn har også flertallet i finanskomiteen foreslått en utvidet adgang til en ordning med bindende forhåndsuttalelse dersom Oljeskattenemnda anser at det kan godtgjøres at markedsverdien utvilsomt overstiger grunnlaget fastsatt etter sjablongregel. I et slikt tilfelle vil en forhåndsuttalelse angi hvilken markedsverdi som skal legges til grunn.

       Skulle erfaringen i praksis vise at usikkerhet omkring verdifastsettelsen blir avgjørende for valget mellom eie og leie, må det kunne sies at utformingen av regelverket på dette punktet ikke er i tråd med formålet med omleggingen. Som jeg tidligere har redegjort for, er hensikten med omleggingen at driftsmessige og kommersielle verdier skal være avgjørende for valget, ikke de skattemessige konsekvenser.

       Etter vår oppfatning vil de nye leiereglene som vi behandler i kveld, resultere i at små felt kan komme bedre ut enn tidligere. Dermed øker sjansene for en bedre utvikling av marginalfeltene.

       Arbeiderpartiet vil gå inn for å ta saken opp til fornyet behandling dersom erfaringene med det regelverket vi nå skal vedta, viser at det ikke har de tilsiktede virkninger.

Kenneth Svendsen (Frp) : Denne saken er fremmet basert på merknader fra finanskomiteens flertall i forbindelse med behandlingen av hovedprinsippene for den nye rederibeskatningen. Komiteen var den gang opptatt av det uheldige ved at skattereglene favoriserer at oljeutvinningsselskapene eier produksjonsutstyret selv, hvis rederiene kan drive mer effektivt.

       I nasjonalbudsjettet for 1997 uttalte departementet følgende:

« Ved omleggingen av petroleumsbeskatningen i 1992, og ved innføringen av regelen for tynn kapitalisering i 1994, var det en målsetning å oppnå et mest mulig nøytralt skattesystem. Det kan likevel hevdes at petroleumsbeskatningen i enkelte situasjoner ikke er nøytral. Fradraget for friinntekt, de gunstige avskrivningsreglene samt reglene for uttaks- og realisasjonsbeskatning fører til at petroleumsskattesystemet kan gjøre det mer lønnsomt for utvinningsselskapene å eie driftsmidler selv framfor å leie dem. »

       Departementet sa seg videre enig med finanskomiteen i at årsakene til den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie er å finne i petroleumsskattesystemet, og følger bl.a av at oljeselskapene betaler en særskatt på 50 %

       I forbindelse med finanskomiteens behandling av nasjonalbudsjettet og saldering av statsbudsjettet for 1997, uttalte flertallet at det nå er nødvendig å foreta regelendringer med sikte på ikke-diskriminerende forhold mellom eie og leie. Dette har Fremskrittspartiet tatt på alvor, selv om vi ikke var representert i finanskomiteen på dette tidspunkt.

       Det oppsiktsvekkende er at partier som Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som inngikk i flertallet den gang, ikke lenger ser ut til å mene det samme. Det blir ingen skattemessig likestilling mellom det å eie og det å leie flytende produksjonsutstyr hvis flertallets innstilling går igjennom i Odelstinget i kveld.

       Tilbakemeldingene som er kommet på flertallets innstilling, er at de har utformet detaljene i reglene slik at oljeselskapene nå sier at de ikke vil bruke ordningen, og da er vi altså like langt. En av hovedinnvendingene er at oljeselskapene ikke vil kunne vite hvilke skattemessige konsekvenser en leieavtale får, fordi flertallet ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om en mer varig bindende uttalelse fra oljeskattemyndighetene. Formålet med reglene om skattemessig likebehandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger er å motvirke skattemessig forskjellsbehandling mellom eide og leide innretninger.

       Når grunnlaget for avskrivninger og friinntekt er blant de forhold som særlig trekkes frem, og som vil være kjernepunktet i ordningen, er det nettopp fordi dette grunnlaget er helt avgjørende for hvilke skattemessige fradrag oljeselskapene vil ha krav på i et leiealternativ sammenlignet med eie. Fremskrittspartiet finner det rimelig og forretningsmessig at selskapene gjør kalkulasjoner og forutsetninger med hensyn til skattemessige fradrag for avskrivninger, friinntekter og finanskostnader i sine prosjektvurderinger. De skattemessige faktorene har således betydning i en lønnsomhetskalkyle og kan derfor være avgjørende for valg av kontraheringsform. Skal man oppnå formålet med reglene, og forutsatt at det fastholdes at ligningsmyndighetene skal ha adgang til å fravike den sjablonmessige verdi ved ligningen, så bør den potensielle leietaker gis en rett til å få bindende avgjort grunnlaget for avskrivninger og friinntekt forut for inngåelsen av en leieavtale.

       Det er også knyttet usikkerhet til rentefastsettelsen. Igjen er det likebehandling som bør stå i fokus, og virkemidlene som tas i bruk, må stå i samsvar med målsettingen. Denne usikkerheten har Fremskrittspartiet også forsøkt å eliminere ved å gjøre rentefastsettelsen mer forutsigbar. Usikkerhet kan føre til at aktørene velger eie fremfor leie, og igjen er formålet med saken betydelig svekket.

       De nye reglene kan også føre til en skatteskjerpelse, noe Fremskrittspartiet på det sterkeste vil advare mot. Her konstaterer vi imidlertid at komiteens flertall i hvert fall har antydet at Regjeringen bør komme tilbake med en gjennomgang av gevinstbeskatningsreglene dersom det skulle vise seg at endringene gir uheldige utslag, og Fremskrittspartiet vil derfor subsidiært slutte seg til dette.

       Nå i tolvte time vil Fremskrittspartiet nok en gang anmode både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene om å revurdere sine standpunkter i denne saken ved å minne dem om de intensjoner Stortinget hadde bare for kort tid siden, som initierte den saken vi nå behandler.

       Så tar jeg opp vårt forslag.

       Dei endringane i petroleumsskattlegginga ein her snakkar om, gjeld flyttbare produksjonsinnretningar på norsk sokkel. Meir konkret er det tale om riggar og fleirfunksjonsskip. Storparten av produksjonsinnretningane som i dag opererer på norsk sokkel, er ikkje flyttbare, og me snakkar difor i vesentleg grad om ein framtidig situasjon.

       Når det gjeld dei meir konkrete endringane, går dei først og fremst ut på at eige- eller leigevalet ikkje skal verta avgjort av skattemotiv. Dette inneber at leigetakar skal få same skatteresultat som om han åtte innretninga.

       Konsekvensane av omlegginga vert at ein må handsama eit leigeforhold som om det skjer eit kjøp ved byrjinga av leigeperioden, og som om det skjer eit sal ved slutten leigeperioden.

       Når det gjeld fastsetjing av rentesats, er det viktig at den både er « forutsigbar », og at den i størst mogleg grad er realistisk samanlikna med om det hadde funne stad eit verkeleg låneforhold.

       Fleirtalet i komiteen går inn for at departementet fastset ei normrente i januar året etter inntektsåret, og at denne normrenta utgjer eit gjennomsnitt av renta på statsobligasjonar med tre års løpetid for inntektsåret og for dei to føregåande år, på same måten som det vert gjort ved kraftverkskattlegginga. Ved ei slik ordning vil to tredjedelar av grunnlaget for fastsetjing av renta vera kjent allereie ved inngangen til inntektsåret. Fleirtalet meiner at dette vil gje ei vesentleg betre « forutsigbarhet » enn å knytta normrenta til f.eks. NIBOR eller LIBOR.

       I lag med dei andre medlemene i komiteen sluttar Kristeleg Folkeparti opp om dei forslaga til endringar i reglane om skattlegging ved realisasjon og uttak m.v. som departementet har kome med.

       Departementet har peika på at utviklinga på sokkelen går i retning av auka bruk av flyttbare produksjonsinnretningar, og under dette fleirbruksskip som f.eks kan veksla mellom produksjon og transport. Departementet melder at dette kan utløysa trong for nærare avklaring av petroleumslova § 3b og virkeområdet for den. Førebels har ikkje departementet funne tida inne til å føreslå eventuelle retningslinjer, men følgjer utviklinga nøye. Kristeleg Folkeparti har, i lag med resten av komiteen, funne dette fullt ut tilfredsstillande.

       Heile føremålet med denne saka er å likestilla eige og leige av flyttbare produksjonsinnretningar på norsk sokkel, slik at det ikkje skal vera skattemotiv, men praktiske motiv når det gjeld drifta, som skal liggja til grunn for selskapa sine val.

       I tillegg har me så langt som mogleg prøvd å leggja opp til å gje operatørane både « forutsigbare » og trygge rammevilkår.

       Eg innrømmer gjerne at denne saka ikkje er spesielt lett stoff, og at det såleis ikkje er så enkelt her og no å ha fullt oversyn over om verknadene på alle område vert slik som me ønskjer. Men ein ting kan eg iallfall seia: Me har gjort vårt beste!

Børge Brende (H) : Formålet med den operasjonen vi foretar i dag, er å få til en større grad av likestilling mellom det å leie og det å eie. Det som er litt synd, er at man etter å ha behandlet dette i komiteen en god stund, har endt opp med det resultat at oljeindustrien fortsatt er av den oppfatning at de endringene vi går inn for, ikke vil medføre en reell likestilling og nøytralitet i systemet. Da er vi faktisk like langt.

       Jeg hørte på saksordfører Nordtuns innlegg, og han håpte at dette skulle bidra til at industrien oppfattet det som en likestilling, men var åpen for å komme tilbake til dette hvis det skulle vise seg ikke å fungere i praksis. Da vil jeg si, i likhet med representanten fra Fremskrittspartiet, at vi burde brukt noe mer tid for å finne frem til en løsning her som alle parter hadde vært fornøyd med. Det er derfor vi har foretatt den operasjonen, at vi skulle få til en løsning som alle kunne leve med. Jeg tar oljeindustrien på alvor når de går ut og sier i et svært oppslag i en avis at dette systemet vil vi i utgangspunktet ikke benytte oss av, for det er altfor stor usikkerhet knyttet til hvordan ligningskontorene vil forholde seg til avskrivningsreglene o.l.

       Derfor vil jeg anmode om at man ser nærmere på dette ganske raskt, så det ikke skal skapes usikkerhet knyttet til det å leie, og at man får en altfor stor grad av eie, som ikke er en fornuftig ressursutnyttelse samfunnsøkonomisk. Når grunnlaget for avskrivninger og friinntekt er blant de forhold som særlig trekkes frem, og som vil være kjernepunktet i ordningen, er det nettopp fordi dette grunnlaget er helt avgjørende for hvilke skattemessige fradrag oljeselskapene vil ha krav på i et leiealternativ sammenlignet med det å eie.

       Som det også er redegjort for, mener mindretallet, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, at hvis disse reglene skal tjene sitt formål, er man avhengig av at ligningsmyndighetene har adgang til å fravike de sjablongmessige verdier ved ligning når det fins grunnlag for det. Det forutsetter igjen at den potensielle leietaker skal kunne få en bindende avgjørelse i forkant, slik at man med sikkerhet kan vite hva man har å forholde seg til. Det er kjernepunktet. Det er også fremmet forslag fra Fremskrittspartiets og Høyres side som vil ivareta de interessene.

Øystein Djupedal (SV) : Spørsmålet om den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen er en sak som har versert i forhold til Stortinget og finanskomiteen over lengre tid. Resultatet har i nok en skattesak blitt at enkelte næringsgrupperinger får fullt gjennomslag for sitt syn. Det utformes med andre ord nok et sett med særskatteregler - regler som også denne gang først og fremst kommer rederinæringen til gode.

       Det er grunn til å minne om hva en samlet finanskomite uttalte om dette spørsmålet for kort tid tilbake i Innst.O.nr.81 (1995-1996):

« Komiteen viser til at Stortingets flertall i denne innstillingen går inn for å gi rederiene fritak for selskapsskatt. Komiteen mener dette vil bidra til å redusere noen av de vridningseffektene som kan oppstå. »

       Dette leder meg til den konklusjon at nok er nok. Vi kan ikke fortsette å gi særskatteregler til alle som banker på Stortingets dør. En slik politikk bidrar til å undergrave skattemoralen og får folk til å sette spørsmålstegn ved hvorfor de skal yte viktige bidrag til fellesskapet, når andre grupperinger slipper unna med særskatteregler.

       SVs utgangspunkt er at skattereglene for oljeselskapene må utformes slik at grunnrenten for denne virksomheten i større grad kommer fellesskapet til gode. Derfor synes vi det var et fornuftig forslag som opprinnelig lå i høringsutkastet fra departementet til denne saken, om å skjerpe beskatningen noe gjennom å endre avskrivningsreglene. Det ville vært mer i tråd med SVs forslag fra budsjettbehandlingen sist om å øke avskrivningstiden på installasjoner og anlegg i oljevirksomheten. Dessverre registrerer vi at dette forslaget ikke engang overlevde lenge nok til at det kom til finanskomiteen til behandling.

       SV er ikke blind for at dagens regler kan gi en viss vridningseffekt som favoriserer eie framfor leie av produksjonsutstyr. I tråd med det jeg har sagt om skattelettelser for rederinæringen, og en bit for bit-ettergivelse av viktige skatteprinsipper, mener vi likevel at det ikke er sterke nok argumenter for å endre dagens lov. SV vil derfor gå imot forslaget til ny § 3 i denne innstillingen.

       Statsråd Gudmund Restad frafalt ordet.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 158 f.)