| |
TALERE:
Trond Helleland (H) : Denne saken dreier seg om hvorvidt NRK skal ha adgang til å benytte seg av Statens Innkrevingssentral når de skal kreve inn lisensen. Høyre mener at NRK fortsatt skal være et lisensfinansiert allmennkringkastingsselskap. Vi ønsker også at NRK har et effektivt system for innkreving av kringkastingsavgiften. Forslaget om innkreving gjennom Innkrevingssentralen vil etter alt å dømme bidra til en effektivisering av innkrevingen.
Når Høyre allikevel vil gå imot dette forslaget, er det fordi vi ikke vil sette lisensavgiften i en særstilling i forhold til andre inkassokrav. Det er viktig å påpeke i denne saken at NRK er omgjort til et aksjeselskap. Da er det også naturlig at selskapet blir henvist til de samme innkrevingsmetoder som andre aksjeselskap og næringsdrivende. En adgang for Statens Innkrevingssentral til å kreve inn lisensen vil faktisk medføre adgang til å trekke folk som ikke har betalt lisensen, i lønn, trygd og lignende. Vi synes det er å gå for langt når NRK gjennom Innkrevingssentralen kan kreve innsyn i folks bankkonti. Personvernhensyn tilsier at en bør forsøke å unngå så drastiske tiltak når det gjelder innkreving av en avgift av denne typen. Høyre vil derfor gå imot forslaget til § 8-4 nytt fjerde ledd.
Vi ønsker at folk skal betale lisensen sin, men Statens Innkrevingssentral bør ikke få denne muligheten til innsyn i private bankkonti. Vi snakker ikke her om innkreving av bøter og barnebidrag, som Statens Innkrevingssentral skal ta seg av, men om NRK-lisensen.
Per Roar Bredvold (Frp) : En slik ordning som det legges opp til her, vil gi NRK fordeler som andre fjernsynsstasjoner og kreditorer for øvrig ikke har. Fremskrittspartiet kan ikke se noen grunn til at NRK skal innrømmes en slik fordel overfor sine debitorer i forhold til andre leverandører av tilsvarende produkter. De er alle like avhengige av sine inntekter. Om debitoren er kjøper av fjernsynsstasjonens produkt eller dens reklametid, er uvesentlig. NRK bør ikke settes i noen særstilling på dette området.
Ved en slik ordning med innkreving gjennom SI vil enhver eier av et TV-apparat når som helst kunne risikere trekk i lønn dersom han eller hun glemmer/ikke betaler/oversitter betalingsfristen for sin fjernsynsavgift, uten at en rettsinstans har tatt stilling til dette, noe som ikke er vanlig for andre oppdrag SI har.
Det er i proposisjonen lagt vekt på de besparelser NRK vil kunne oppnå ved at SI foretar innkreving av utestående avgift. En slik praksis ville ha vært en fordel for enhver kreditor.
Man kan ikke se bort fra at det store omfang av misligholdt kringkastingsavgift kan ha sammenheng med
avgiftens beskaffenhet og bakgrunn. Det at det ikke foreligger noen valgfrihet i forhold til NRK-lisensen, og at mange velger andre TV-kanalers programtilbud, kan etter min og Fremskrittspartiets mening ha sammenheng med dette.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å selge deler av eller hele NRK. Fremskrittspartiet ønsker ingen regulering for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven, og dermed kunne fjerne den lisensen NRK tar inn.
Fremskrittspartiet innser imidlertid at et av de landsdekkende kringkastingsselskap må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette skal gjøres ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapene ved en krisesituasjon.
På grunnlag av dette vil Fremskrittspartiet ikke være med på å gi NRK en særfordel framfor andre aksjeselskap og næringsdrivende. Derfor vil Fremskrittspartiet stemme mot forslaget.
Statsråd Jon Lilletun : Eg er glad for at komiteens fleirtal gjev si tilslutning til Regjeringas forslag til endring i kringkastingslova.
Bakgrunnen for forslaget som vert lagt fram i proposisjonen, er at Norsk rikskringkasting kvart år går glipp av inntekter fordi dei ikkje klarer å drive inn kringkastingsavgifta i så stor grad som føresett. Kringkastingsavgifta utgjer ca 95 % av NRK sine inntekter. Difor er dette eit alvorleg problem.
Dei tapte lisensinntektene har sin bakgrunn i to forhold: For det fyrste at ein del registrerte lisensinnehavarar mislegheld betalinga av kringkastingsavgifta. For det andre er ein del personar ikkje registrerte som eigarar av fjernsynsmottakarar, og dei får såleis heller ikkje krav om betaling av kringkastingsavgift. Lovendringsforslaget som vert handsama i dag, gjeld då dei som er registrerte med lisens, men som ikkje betaler.
NRK står overfor utfordringar som krev store investeringar. NRKs konkurransesituasjon er vesentleg forandra dei seinare åra. Ei viktig målsetjing for Regjeringa er at NRK skal behalde si stilling som eit breitt allmennkringkastingstilbod til alle grupper av befolkninga. Den tekniske utviklinga, særleg i form av digitalisering, vil òg krevje store investeringar. Ei meir effektiv innkrevjing av lisensen er eitt av fleire tiltak som kan gjere NRK i stand til å møte utfordringane.
I samband med merknadene frå Framstegspartiet og Høgre vil eg peike på at kringkastingsavgifta er av ein annan karakter enn dei andre inntektene NRK eller andre kringkastingsselskap har. Den er ei lovpålagd, offentleg avgift som alle som har fjernsynsmottakar, skal betale, og som NRK er pålagd å drive inn. I forhold til denne delen av NRKs verksemd opptrer NRK i eigenskap av eit statleg forvaltingsorgan. Innkrevjing av kringkastingsavgifta kan difor ikkje samanliknast med innkrevjing av andre typar inntekter fjernsynsselskapa har, inkludert NRK.
Vidare vil eg seie til Framstegspartiets representantar at det ikkje er korrekt at alle som sit over betalingsfristen for kringkastingsavgifta, kan risikere innkrevjing gjennom Statens Innkrevingssentral. Rutinene inneber at den lisenshaver det gjeld, vil motta tre varselkort frå NRK før saka vert oversend til inkasso. Det vil då normalt ha gått ca eit halvt år etter ordinært forfallstidspunkt. Eg kan difor ikkje sjå at nyordninga kan verke hardhendt overfor dei som ikkje betaler trass i purring.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 197)