Sak nr. 5
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud (Innst.O.nr.29 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.5 (1997-1998))

TALERE:

       Per Sandberg (Frp) (ordfører for saken):

       I proposisjonen er det lagt fram et forslag til lov om endringer i lov om barneombud som for så vidt kan sies å være enkelt. Forslaget er lagt fram med bakgrunn i St.prp.nr.1 (1993-1994), hvor Stortinget bad om en evaluering av Barneombudets rolle. Barneombudet hadde da eksistert i tolv år uten noen formåls- eller konsekvensutredninger.

       Endringene kan i korte trekk summeres opp slik:

       Det første forslaget gjelder nedleggelse av Barneombudets råd - lovens § 2 pluss overskriften til lovens § 6. I praksis har det vist seg å ikke være noe behov for et rådgivende organ for Barneombudet. Dette har en enstemmig komite sluttet seg til.

       I det andre forslaget foreslås det at det tas inn en bestemmelse om at Barneombudet også skal påse hvorvidt norsk rett er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter - lovens § 3.

       Her er det heller ingen dissens i komiteen, og alle parter slutter seg til forslaget.

       Når det gjelder det tredje forslaget, om at det i lovens § 5 skal tas inn en generell henvisning til instruksen, var det forskjellige - og mange - oppfatninger i komiteen, særlig om hva en slik endring ville ha å si i forhold til Barneombudets uavhengighet. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at uavhengigheten er ivaretatt godt nok og slutter seg til forslaget og innstillingen. Et mindretall bestående av Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener derimot at det her foreligger en form for avgrensning av uavhengigheten, og har derfor et eget forslag om hvordan lovens § 5 skal lyde. Et annet mindretall, bestående av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er veldig viktig å sikre Barneombudets frie og uavhengige rolle, som alle egentlig ønsker og er veldig opptatt av, og foreslår at Barneombudet oppnevnes av Stortinget.

       I stedet for å ta ordet to ganger, går jeg nå fra å gi generelle betraktninger over til Fremskrittspartiets betraktninger.

       Fremskrittspartiet har alltid gitt uttrykk for å være skeptisk til Barneombudet, på grunn av at vi rett og slett mener at Barneombudet aldri har hatt noen klart definert oppgave og har fungert mer som et synseorgan enn det det egentlig skulle ha vært, et organ som skulle ha tatt avgjørelser og gjennomført saker til fordel for barn og unge.

       Det hadde i denne omgang vært fristende for Fremskrittspartiet å fremme et forslag om å nedlegge Barneombudet, med den begrunnelse at Barneombudets rolle er utspilt, og at det faktisk finnes andre institusjoner i samfunnet som kan ivareta de oppgavene man mener at Barneombudet skal ha. Særlig ble jeg fristet til å fremme et slikt forslag da jeg så de to siste utspillene fra Barneombudet, der Barneombudet faktisk konkluderer med at dess mer tid foreldrene får med barna sine, dess mer utsatt er de for vold. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at Barneombudet er blitt et kjent begrep i Norge, og at mange betrakter det som en garantist for barns rettssikkerhet på selvstendig grunnlag.

       Fremskrittspartiet slutter seg derfor til de to første lovendringene, men kan ikke være med på at departementet skal få større innflytelse på ombudets arbeid. Skal ombudet få betydning for barns sikkerhet, må uavhengigheten sikres. Vi stemmer derfor imot endringene i § 5 og subsidiært for Høyres og Sosialistisk Venstrepartis forslag.

       Proposisjonen er en følge av at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.1 (1993-1994) bad departementet ta initiativ til en evaluering av Barneombudets rolle og funksjon. Et eget evalueringsutvalg konkluderte med at Barneombudet burde opprettholdes som en nasjonal instans for å ivareta barns og unges interesser. Ifølge utvalget har Barneombudet, bl.a gjennom mediene, bidratt til å sette barn på den politiske dagsordenen. I proposisjonen slås det videre fast at man i den perioden Barneombudet har eksistert, har kunnet registrere en økt oppmerksomhet omkring barns og unges situasjon. Dette har igjen ført til en økt alminnelig aksept av at barn har krav på å bli hørt, at de har krav på egne rettigheter, og at de har et særlig behov for oppmerksomhet og beskyttelse. Jeg vil også vise til at samtlige 70 høringsinstanser er enig i at Barneombudet har hatt en viktig funksjon, og alle instansene er av den oppfatning at det fortsatt er behov for et barneombud. Det er også verdt å merke seg at en rekke andre land enten har etablert liknende ordninger eller har planer om å gjøre det. Det norske barneombudet har altså bidratt til å sette hensynet til barn på den internasjonale dagsordenen.

       For Arbeiderpartiet er det viktig at Barneombudet også i fortsettelsen skal ha en fri og uavhengig posisjon som barns talerør, og ikke minst som pådriver i arbeidet med å fremme barns interesser i alle deler av samfunnet. Barneombudet skal være selvstendig både i forhold til Stortinget og Regjeringen. Ombudets frie stilling må ikke svekkes. Med dette som en klar forutsetning støtter Arbeiderpartiet de forandringene som departementet ønsker å gjøre i instruksen. Barneombudets tilknytning til Barne- og familiedepartementet er av ren formell karakter. Det innebærer at departementet ikke på noen måte har noen instruksjonsmyndighet overfor ombudet i faglige spørsmål.

       Jeg vil i denne sammenheng spesielt trekke fram det komiteens flertall har sagt om at ombudet bl.a skal være aktivist, lobbyist, forslagsstiller og pådriver for barn. Gjennom sin rolle som pådriver, refser og aktivist vil Barneombudet kunne motivere, oppmuntre og påvirke opinionen til beste for barn. Flertallet har også pekt på behovet for personfokusering i media for dermed å gjøre ombudet kjent for barn.

       Norge utvikler seg mer og mer til et flerkulturelt samfunn. Jeg vil derfor understreke hvor viktig det er at ombudet også er tilgjengelig for barn og unge med etnisk eller fremmedkulturell bakgrunn. Komiteens flertall har pekt på betydningen av at Barneombudet oppsøker barn der de bor. Etter mitt syn er dette spesielt viktig i denne sammenhengen.

       Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for tilfredshet med at det i så stor grad er politisk enighet om Barneombudet, dets rolle og uavhengighet. Jeg tror det er viktig med tanke på ombudets arbeid og status i vårt samfunn.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF)
(komiteens leiar):

       Ot.prp.nr.40 (1996-1997) om lov om endringar i lov av 6. mars om barneombod, som Stortinget har til behandling i dag, inneheld både forslag til lovendringar, ei evaluering av Barneombodets rolle og funksjon samt ei orientering om departementets arbeid med endringar i ombodets instruks.

       Ombodet er eit forvaltningsorgan med særtrekk; det er sjølvstendig og uavhengig, og kan ikkje instruerast av departementet i faglege spørsmål. Det kan ikkje treffe bindande vedtak i dei einskilde saker det behandlar, slik f.eks. Forbrukarombodet og Likestillingsombodet kan, og utsegnene kan ikkje påklagast.

       Når det gjeld Barneombodets rolle og funksjon, er Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet einig med Regjeringa i at det er viktig at ombodet framleis står fritt og er uavhengig når det gjeld å utforme si eiga rolle.

       I forholdet mellom einskilde saker og generelle og prinsipielle saker er vi også einig i at Barneombodet bør konsentrere seg om generelle og prinsipielle saker.

       Det er viktig at Barneombodet er i kontakt med barna og kan formidle synspunkt vidare. Det er viktig at ombodet er tilgjengeleg for barn og unge med etnisk eller framandkulturell bakgrunn. Når det gjeld samarbeid med kommunane, er Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet einig med Barne- og familiedepartementet i at Barneombodet bør nytte dei ressursane som ligg i kommunen, og utvikle nye kanalar for å nå fram til barn.

       I innstillinga er det ulike merknader rundt det at ombodet etter § 5 har rett til å uttale seg om forhold som går inn under arbeidsområdet etter denne lova og etter Instruks for Barneombodet. Departementet har i brev til komiteen uttalt at tilvisinga til instruksen er « for fullstendighetens skyld, siden det er i instruksen barneombudets oppgaver er presisert. Denne tilføyelsen får derfor ingen reell betydning i forhold til barneombudets oppgaver ».

       Når det gjeld Barneombodets tilknytingsform, er Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet einig med Barne- og familiedepartementet i at det er naturleg at ombodet blir knytt til departementet, og at Barne- og familiedepartementet er det nærliggande alternativet. Det er viktig å understreke at dette er ei formell tilknyting som først og fremst gjeld økonomi og personalmessige konsekvensar, og at departementet på ingen måte har instruksjonsmynde over ombodet i faglege spørsmål.

Trond Helleland (H) : Høyre støtter i all hovedsak de lovendringer som blir gjort i lov om barneombud. Vi mener det er viktig at Barneombudet ivaretar en rolle som talerør, og at ombudet har blitt en kjent institusjon som både barn og institusjoner henvender seg til i vanskelige situasjoner. Det er viktig at Barneombudet har en fri stilling i forhold til departementet, slik at Barneombudet kan opptre selvstendig og uavhengig når det gjelder å være en pådriver for barns interesser i alle deler av samfunnet. Selv om Barneombudet av og til kommer med uttalelser som står fjernt fra våre synspunkt, er det allikevel viktig at Barneombudet har retten og muligheten til fritt å kunne uttale seg. Høyre vil derfor fremme et alternativt forslag til § 5 første punktum. Vi mener at Barneombudet selv må stå fritt til å vurdere hva man skal uttale seg om og hvem uttalelsene skal rettes mot. Av den grunn ønsker ikke vi å ha med en henvisning til Instruks om Barneombudet i lovteksten. Jeg tar derfor opp fellesforslaget med SV om alternativ til § 5 første punktum. Dersom dette skulle falle, vil Høyre i likhet med det Fremskrittspartiet signaliserte, stemme mot innstillingen til § 5 første punktum.

       Befring-utvalget påpekte i sin innstilling om barn og barndom i Norge at det er verdifullt at Barneombudet bruker barne- og ungdomskanaler i radio og fjernsyn for å få fram aktuelle problemstillinger og ideer. Utvalget pekte samtidig på at ombudet bør utvikle en mer direkte kommunikasjonsform i forhold til barn, f.eks ved å oppsøke barn der de bor. Slik kontakt utgjør viktig bakgrunnsmateriale for å få innsikt i enkeltsaker og i prinsipielle spørsmål.

       SV mener at Barneombudet har en viktig rolle i forhold til barn og unge med etnisk eller fremmedkulturell bakgrunn, slik også Karita Bekkemellem Orheim tok til orde for. Dette er en rolle som innebærer å påpeke manglende tilbud, manglende oppfølging av mindreårige som ankommer Norge alene som asylsøkere, barn og unge som har behov for spesiell hjelp i forhold til integrering, og viktigheten av at barn og unge med etnisk og fremmedkulturell bakgrunn ikke stigmatiseres som gruppe.

       Videre mener SV at Barneombudets frie og uavhengige stilling innebærer at Barneombudet må tore å dra fram ubehagelige fakta som utfordrer establishmentet. Det innebærer at Barneombudet i større grad må ta på barnebrillene og uttale seg på vegne av de 20.000 barn og unge som lever i kronisk fattigdom, og se på hva økende klasseforskjeller og fattigdomsutvikling gjør for barns levekår. Men det er også Barneombudets rolle å synliggjøre barns kreativitet og bringe fram barns kompetanse.

       SV mener at det er av stor viktighet at Barneombudet har en helt fri og uavhengig rolle i forhold til Barne- og familiedepartementet, til forvaltningen og andre offentlige instanser og publikum. Barneombudet må på eget initiativ kunne ta opp både prinsippsaker og enkeltsaker. I tillegg må ombudet også være vaktbikkje og barns talsperson i forhold til både departement og underliggende etater. For å kunne ha en slik stilling mener SV at ombudet må oppnevnes av Stortinget - ikke av Regjeringen, slik dagens lov bestemmer. Dette er den beste måten å sikre den frie og uavhengige stillingen på. Vi mener at det kan innebære en fare for Barneombudets uavhengighet når det fagdepartementet som har ansvaret for barnepolitikken, også skal innstille overfor Kongen, som da skal utnevne. En oppnevning gjort av Stortinget, vil også understreke ombudets troverdighet i forhold til de mangeartede sakskomplekser ombudet engasjerer seg i. SV har i komiteen fått tilslutning fra Fremskrittspartiet til et forslag om stortingsoppnevning.

       SV har også sammen med Høyre fremmet forslag om at ombudet har rett til å uttale seg i forhold som går inn under ombudets arbeidsområde etter lov om barneombud. Ombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Det ses på fra oss som uheldig å innskrenke og avgrense ombudets arbeidsområde, slik lovendringsforslaget i § 5 innebærer. Uansett hva flertallet og departe-

       mentet måtte mene, vil det å ta inn henvisning til instruks i lova innebære en mulig innskrenking av den frie og uavhengige stillingen. En instruks kan forandres uten stortingsbehandling. Og jeg har lyst til å spørre, siden instruksen nå tas inn i lovs form: Betyr det at Barneombudet har tatt seg til rette? - Et lite, kjettersk spørsmål.

       Representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre har tatt opp de forslagene som SV står sammen med henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet om. I likhet med Høyre og Fremskrittspartiet vil vi også stemme mot endringene i § 5 dersom vårt forslag faller.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, sjå side 199 f.)