| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter for hver gruppe.
Videre blir det foreslått at det ikke
gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.
Ola T Lånke (KrF) (ordfører for saken): Det er en lang og tidkrevende prosess som i dag avsluttes med vedtaket om at de kunstnerisk ansatte ved Den Norske Opera, dvs. ballettdansere, sangsolister og korsangere, får en lovfestet pensjonsordning administrert gjennom Statens Pensjonskasse. Som saksordfører er jeg glad for at vi kan sette sluttstrek for dette arbeidet, og mitt inntrykk er at også de som berøres av denne pensjonsordningen, nemlig Den Norske Opera og kunstnerne ved Den Norske Opera, i stor grad er tilfreds med den nye loven. Jeg vil også gi ros til departementet ved statsråden, som har vist god samarbeidsvilje for å få dette prosjektet i mål.
I grove trekk betyr den nye loven at de nevnte kunstnergruppene ved Operaen beholder, med små unntak, den pensjonsordning de har i dag. Det innebærer en videreføring av de samme aldersgrenser og den samme pensjonsalder som i nåværende ordning. Det innebærer videre at de får en lovfestet ordning med oppsatte pensjonsrettigheter i tråd med den praksis som er innarbeidet ved Den Norske Opera i dag, men som vel å merke ikke er nedfelt i selve ordningen. Hovedregelen vil være at kunstnerne ved Operaen skal følge de samme regler som andre medlemmer i Statens Pensjonskasse, dvs. at en oppsatt alderspensjon pr. definisjon kommer til utbetaling ved fylte 65 år. Det som imidlertid er fast praksis ved Den Norske Opera, er at det blir gitt pensjon fra oppnådd aldersgrense, selv om personalet ikke står i stilling helt til oppnådd pensjonsalder. Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere med kort tid igjen til aldersgrensen kan være utslitt og derfor ha vanskelig med å oppfylle de krav som stillingen setter. Den nye loven åpner derfor for at Kongen kan utarbeide forskrifter om utbetalingstidspunktet for en slik oppsatt pensjon, som da avviker fra bestemmelsene i pensjonsloven, slik at kunstnere som måtte ha et særskilt behov for det, kan få utbetalt pensjon fra den aldersgrense som er satt for stillingen.
Det punktet som imidlertid har vært vanskeligst, og som har skapt mest diskusjon i komiteen, gjelder den såkalte inntektsprøvingsregelen. Denne regelen avgjør på hvilken måte alderspensjonen skal avkortes dersom og når pensjonerte kunstnere ved Operaen påtar seg nye arbeidsoppdrag etter oppnådd pensjonsalder. Regjeringens forslag i proposisjonen vil innebære en innstramming av denne regelen. Denne innstrammingen ble av de ansattes fagorganisasjon, Norsk Musikerforbund, oppfattet som et inngrep i de tariffestede rettigheter. Og fra Operaens side ble det hevdet at den foreslåtte ordning også kunne svekke incitamentet til å påta seg nye arbeidsoppdrag etter oppnådd pensjonsalder og derved hindre at den kompetanse som kunstnerne representerer, kunne komme til nytte, f.eks i utdanningen av nye kunstnere. Dette førte til flere spørsmålsrunder til departementet og innhenting av en juridisk utredning fra Justisdepartementets lovavdeling. For komiteen var dette en nødvendig avklaringsprosess. Jeg viser i denne sammenheng til innstillingen og den korrespondanse som har vært i sakens anledning.
Når det gjelder inntektsprøvingsregelen, valgte komiteens flertall å falle ned på en ordning som er i pakt med pensjonslovens bestemmelser, og som går ut på at alderspensjonen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet som er medlem i Statens Pensjonskasse, eller fra en annen pensjonsordning som er med i overføringsavtalen. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at det nok har blitt en språklig unøyaktighet i innstillingen i nest siste avsnitt på side 3, der det står at « inntektsprøvingsregelen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet ». Det er naturligvis ment at « alderspensjonen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet ».
For de kunstnergrupper ved Den Norske Opera som er alderspensjonert allerede før loven trer i kraft, gjelder de inntektsprøvingsregler de hadde før lovens ikrafttredelse. Når det derimot gjelder de kunstnere som allerede er ansatt ved Operaen, og som vil bli pensjonert etter at loven trer i kraft, understreker den nye loven i § 6 at den ikke griper inn i rettigheter opptjent før loven trer i kraft.
Når det gjelder hva som er å betrakte som en opptjent rettighet, har komiteen valgt å legge til grunn den grensedragningen som er foretatt i utredningen fra Justisdepartementets lovavdeling, datert 20. april 1998, og som er oversendt til komiteen. Denne utredningen er ikke vedlagt den omdelte versjon av innstillingen, men er omdelt separat og vil komme som vedlegg 2 i en nyopptrykt versjon av innstillingen.
Jeg er tilfreds med at det er et bredt flertall som står bak denne innstillingen, og som utgjøres av samtlige partier i komiteen, med unntak av Sosialistisk Venstreparti, som har egne forslag. Jeg går ut fra at representanten fra Sosialistisk Venstreparti selv vil redegjøre for disse og det syn som ligger bak.
Jeg vil til slutt bare takke for det samarbeid som har vært med de ansattes fagforening, Norsk Musikerforbund og ledelsen ved Den Norske Opera. Jeg viser for øvrig til merknadene i innstillingen, og vil anbefale lovforslaget.
Karita Bekkemellem Orheim (A) : Saksordføreren gjorde veldig grundig rede for denne saken, og jeg er også, slik som saksordfører, tilfreds med at vi nå får behandlet forslag om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera. En får nå en lovfesting av dagens pensjonsordning, og administrasjonen overføres til Statens Pensjonskasse.
Det vil i de nærmeste årene forventes en økning i antall pensjoner for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera.
Et flertall i komiteen, med unntak av SV, er enig i at det vil være behov for å stramme inn på den ordningen som i dag gjelder for det kunstneriske personalet ved Operaen, og er samtidig enig i at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet beholdes.
En samlet komite har merket seg de innvendinger som er kommet fra de ansattes fagorganisasjon, Norsk Musikerforbund og ledelsen ved Den Norske Opera mot de foreslåtte endringene.
Et flertall i komiteen mener at alderspensjonen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet som er medlem i Statens Pensjonskasse, eller fra en annen pensjonsordning som er med i overføringsavtalen. De utøvere som er alderspensjonert før loven trer i kraft, beholder de inntektsprøvingsregler de hadde før lovens ikrafttredelse. Dette samsvarer med reglene for inntektsprøving i lov om Statens Pensjonskasse.
Når det gjelder oppsatte pensjonsrettigheter, vil det gjennom forskrift fra Regjeringen gis utbetaling av en oppsatt pensjon fra stillingens aldersgrense i tilfeller der kunstnere har kort tid igjen til aldersgrensen og derfor har vanskeligheter med å oppfylle de kunstneriske kravene, uten at vedkommende er ufør.
Helt til slutt: Jeg synes det er grunn til å presisere at det ikke har vært Stortingets mening å gripe inn i etablerte rettigheter fra før loven trer i kraft.
Ågot Valle (SV) : Saksordfører har gjort godt reie for saka. Jeg vil også gi ham skryt for det arbeidet han har utført. I likhet med de andre er også vi i SV glad for at dette langvarige arbeidet for å få lovfestet pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera og overføring av administrasjonen til Statens Pensjonskasse nå føres i havn.
Blant de impliserte har det vært stort engasjement rundt forslaget. Kunstnere som fra før av jevnt over har et lavt inntektsnivå - det gjelder særlig danserne - har sjølsagt vært opptatt av og arbeidet for at de også etter pensjonsalderen skal ha en lønn å leve av. Det innebærer at de ikke må få svekket de opparbeidede rettighetene de har i dag når Odelstinget nå vedtar å overføre pensjonsordningen til Statens Pensjonskasse, det betyr igjen at dansere og sangere må få noen andre ordninger enn de som er vanlige for andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, simpelthen fordi deres yrkesløp ikke er et vanlig A4-løp.
Profesjonelle kulturarbeidere er også av stor viktighet for det norske kulturlivet, og etter vår mening er gode pensjonsordninger en måte å vise at kultur er viktig for det norske samfunnet på.
Hele komiteen har vært opptatt av å lytte til de ansatte og til operaledelsen og å få til anstendige ordninger. Men SV mener at det er noen svakheter i flertallsforslaget, i likhet med det kunstnerne sjøl mener.
Som saksordføreren sa, har debatten gått rundt inntektsprøving av alderspensjon og oppsatt pensjon. Når det gjelder inntektsprøving av alderspensjon, deler vi Operaens argumentasjon som går på at Sang- og Danse-Norge trenger den kompetansen som pensjonerte kunstnere innehar, og de skal ha incitament til å ta oppgaver også etter at de har gått av med pensjon. Det tjener faktisk Kultur-Norge på. Dertil er det et faktum at alle, men særlig danserne, har et kort yrkesløp, og ved fratreden har de i mange tilfeller ikke engang oppnådd full opptjeningstid i pensjonsordningen. Når de går av, er de i en alder hvor mange har familieforpliktelser, ja endatil små barn med derpå følgende store økonomiske forpliktelser. Derfor oppleves inntektsprøving av en i utgangspunktet beskjeden pensjon som belastende og urimelig. Målet er at alle skal ha en anstendig lønn å leve av.
Så til oppsatt pensjon. Departementet opprettholder, sånn som vi kan lese det, sitt syn på at kunstnere ved Operaen følger reglene i Statens Pensjonskasse, dvs. at
oppsatt alderspensjon tidligst kan komme til utbetaling fra fylte 65 år. Nå har jo komiteens flertall modifisert det. Hvis Kongen ikke hører på kunstnerne her, vil det altså føre til at kunstnere som av helsemessige grunner burde ha gått av et par år før aldersgrensa, biter tennene sammen og holder ut. Det er uheldig, fordi det opplagt kan føre til større belastningsskader. Slitasjen på Operaens dansere er stor, og slitasjeskadene og operasjonene er hyppige. Den Norske Opera risikerer å ha mange utslitte dansere gående i karakterroller i flere år før pensjonsalder hvis det ikke blir mulig å slutte tidligere og likevel få den oppsatte pensjon ved fylte 41 år. Det er slett ikke ønskelig, verken for arbeidstakerne eller Operaen. Det er uheldig for dem som egentlig ønsker å gå av før aldersgrensa, for de sperrer for nye kunstnere som bør få nye oppgaver, bidra med nytt blod og få muligheter til fast jobb. Igjen snakker vi her om de kunstnere som har de laveste lønningene, og hvor jobbene ikke akkurat står i kø, og det gjelder særlig danserne.
På vegne av SV tar jeg opp vårt forslag til § 4. Det er et forslag om at oppsatt pensjon kommer til utbetaling på det tidspunkt vedkommende når stillingens pensjonsalder. Dernest tar jeg opp vårt forslag til ny § 5, som innebærer at § 5 og § 6 i komiteinnstillingen blir § 6 og § 7. Vårt forslag til § 5 innebærer at avkortinga skal skje i forhold til et nytt, fast tjenesteforhold ved Den Norske Opera.
Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 297 f.)