Odelstinget
Møte fredag den 21. november kl. 11.25 1997

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2

Lov

       om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløsning eller salg av rett til erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved ervervet av slik rett settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for retten og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av rettens verdi ved utstedelsen, om skattefritak for mindre beløp, samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd.

§ 42 fjortende ledd skal lyde:

       Beløp som er skattlagt ved ervervet etter foregående ledd fjerde punktum, jf. siste punktum (ervervsbeløpet), kan fradras i alminnelig inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her markedsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av fradrag etter dette ledd.

       Vidare var tilrådd:

§ 43 annet ledd bokstav c nytt annet punktum skal lyde:

       Skattefritaket i første punktum omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. Nåværende annet og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum.

       Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Venstreparti ynskjer å røyste imot.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 10, frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 43 annet ledd bokstav c nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Ved realisering av melkekvoter skal gevinsten beskattes etter de samme regler som gjelder for beskatning av gevinst ved realisering av gårdsbruk. Dette gjelder uavhengig av om melkekvotene realiseres sammen med gårdsbruket eller realiseres separat. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.08.08)

       Vidare var tilrådd:

§ 59 nr. 1 annet punktum skal lyde:

       Som nærstående regnes skattyters ektefelle, samboer og mindreårige barn.

       Vidare var tilrådd:

§ 61 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 134 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

       Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.08.54)

       Vidare var tilrådd:

§ 78 nr. 1 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

       Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområdet. Nåværende fjerde og femte punktum blir femte og sjette punktum.

§ 26 bokstav k annet avsnitt nytt siste punktum skal lyde:

       For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.

§ 42 tredje ledd bokstav p skal lyde:

       Fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsårene 1995-1999.

       Vidare var tilrådd:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 20 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter.

       Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 20, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »

       Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og dette forslaget.

       Vidare var tilrådd:

§ 44 første ledd g nr. 4 skal lyde:

       Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 7.000.

       Presidenten: Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde har varsla at dei vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.11.30)

       Vidare var tilrådd:

§ 44 første ledd bokstav g ny nr. 5 skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted og hva som skal anses som yrkesreise.

       Vidare var tilrådd:

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 40.000. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

       Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 7, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 30.000. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale. »

       Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti ynskjer å røyste mot både tilrådinga frå komiteen og forslaget. Det vert derfor votert først over forslaget og deretter over tilrådinga frå komiteen.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 13, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 fjerde ledd skal lyde:

       Fagforeningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.14.01)

       Vidare var tilrådd:

§ 44 sjette ledd skal lyde:

       Det gis foreldrefradrag i alminnelig inntekt for legitimerte utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn, og fradrag gis først i den høyeste inntekten dersom ektefellene eller samboerne ikke er enige om en annen fordeling. For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter dette ledd, også om barnet er 12 år eller eldre.

§ 44 syvende ledd skal lyde:

       Foreldrefradrag etter foregående ledd kan ikke fremføres som underskudd i senere års inntekt.

       Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

       Vidare var tilrådd:

§ 44 ellevte ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:

       Innbetalte sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 16 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 100.000. Fra og med det år skattyter disponerer over sparebeløp etter denne bestemmelse gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelse, og skattyter disponerer sparemidlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.

       Presidenten: Arbeidarpartiet har varsla at dei vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.14.50)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over følgjande forslag: Forslag nr. 12, frå Framstegspartiet og Høgre, forslaga nr. 6 og nr. 5 frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og til slutt over forslag nr. 15, frå Framstegspartiet.

       Forslag nr. 12, frå Framstegspartiet og Høgre, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

       (Voteringsutskrift kl. 15.15.38)

       Presidenten: Det skal voterast over forslaga nr. 6 og nr 5, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Presidenten reknar med at vi kan røyste over dei to forslaga samla.

       Forslag nr. 6 lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.

       § 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2.

       II.

       Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2001. »

       Forslag nr. 5 lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter §§ 57 og 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer, eller samboers foreldre.Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

       § 60 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med.

       Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum.

       § 61 nr. 2 skal lyde:

       Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). »

       (Voteringsutskrift kl. 15.16.16)

       Presidenten: Det skal så voterast over forslag nr. 15, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 nytt siste ledd skal lyde:

       Det gis et fradrag i utlignet skatt på kr 3.000 i klasse 1 og kr 6.000 i klasse 2. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.16.44)

       Vidare var tilrådd:

§ 72 første ledd skal lyde:

       Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 og ikke mindre enn kr 4 av hvert kr 1.000. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

       Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 9, frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 72 første ledd skal lyde:

       Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1.000. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.17.27)

       Vidare var tilrådd:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Stortinget fastsetter klassefradraget for det enkelte inntektsår.

       Vidare var tilrådd:

§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1.000 pr. påbegynt måned.

§ 77 nr. 2 skal lyde:

       Fra og med den måned skattyteren mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 gis det et særfradrag i inntekten på kr 1470 pr påbegynt måned.

§ 77 nr. 3 skal lyde:

       Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 2.

§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde:

       Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 2.

§ 77 nr. 5 skal lyde:

       Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag etter nr. 2 for et helt år. Hvis skattyteren tidligere har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum skal fradraget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen tilstås alderspensjon. Heller ikke hvis skattyteren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal fradragene settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.

       Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde har varsla at dei vil røyste mot tilrådinga frå komiteen når det gjeld § 77.

       (Voteringsutskrift kl. 15.18.36)

       Vidare var tilrådd:

§ 78 nr. 1 skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP). Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 % av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 % av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp på 200.000 kroner.

       Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 78 nr. 1 skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP).

       Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 % av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 % av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp tilsvarende beløpsgrensen for klasse 2 fastsatt i § 79. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.19.18)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over to forslag til § 79. Det skal først voterast over forslag nr. 9, frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde og deretter over forslag nr. 4, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 9, fra Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, lyder:

« § 79 skal lyde:

       Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.20.05)

       Presidenten: Forslag nr. 4, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 79 skal lyde:

       Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000 i klasse 1 og kr 200.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.20.34)

       Vidare var tilrådd:
III.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

       Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
B.

L o v

       om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 11 A første ledd skal lyde:

       Verdien av ikke børsnoterte aksjer settes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 2-2 nr. 2 første ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i det år rådigheten erverves.

       Endringen under I trer i kraft med virkning for arv og gaveoverføringer 1. januar 1998 eller senere.

       Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

       Vidare var tilrådd:
C.

L o v

       om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 28 første ledd annet punktum skal lyde:

       For veldedige og allmennyttige organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 140.000 i en periode på 12 måneder.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1998.

       Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

       Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lovene under B og C og lovene i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
D.

L o v

       om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-2 ny nr. 7 skal lyde:

       Departementet kan bestemme at grupper av skattytere i en eller flere kommuner skal bruke en forhåndsutfylt selvangivelse, og kan fastsette nærmere vilkår for anvendelsen. Departementet kan også fastsette skjema og gi særregler for saksbehandlingen og utlegging av skattelister. Etter at skattyter har gitt eventuelle korrigeringer og tilleggsopplysninger og bekreftet riktigheten av opplysningene for skattemyndighetene slik de foreligger etter dette, kan opplysningene anses gitt av skattyteren med sikte på ligningen. For øvrig gjelder ligningsloven tilsvarende for skattytere som anvender forhåndsutfylt selvangivelse.

       Vidare var tilrådd:

§ 6-6 første ledd ny bokstav f skal lyde:

       livsforsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond gi oppgave over rettighetshaver og de begunstigedes navn, fødselsnummer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi, betalt innskudd m.v. for individuelle pensjonsavtaler (IPA).

§ 6-7 nytt annet ledd skal lyde:

       Forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler (IPA) m.v. til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving i siste år.

§ 6-16 første ledd bokstav c skal lyde:

       i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) m.v., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter m.v. og betaling for pass og stell av barn m.v. etter § 6-6, utbetalinger m.v. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form.

       Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei vil røyste mot dei refererte paragrafane.

       Vidare var tilrådd:
II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       Presidenten: Det skal voterast over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
E.

L o v

       om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskaps deltakere (selskapsskatteloven) I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 ny nr. 3 skal lyde:

       Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer.

       Vidare var tilrådd:
II.

§ 2-2 nr. 1 skal lyde:

       Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 70 % av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien > pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.

§ 2-2 nr. 2 skal lyde:

       Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i nr. 1.Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.

       Til desse paragrafane ligg det føre to avvikande forslag. Det er forslaga nr. 2 og 3, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 nr. 1 skal lyde:

       Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 nr. 2 skal lyde:

       Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.

       Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.24.55)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over to forslag, nr. 18 og 19, frå Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 18 lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves.

§ 3-6 blir ny § 3-3. »

       Forslag nr. 19 lyder:

       « I lov av 20 juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-5 oppheves.

§ 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. »

       Vidare var tilrådd:
III.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998.

       Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

       Presidenten: Det skal voterast over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
F.

L o v

       om endringer av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går mot lovvedtaket.

       Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster.

       Vidare var tilrådd:
II.

§ 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 300.000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 30.000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første til tredje punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

       Nåværende syvende til ellevte ledd blir åttende til tolvte ledd.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 17, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

       I.

       § 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om avgiftsfritak for lønn og annen godtgjørelse for arbeid som utbetales for perioder arbeidstaker tar kompetansegivende etterutdanning.

       Nåværende syvende, åttende, niende og tiende ledd blir åttende, niende, tiende og ellevte ledd.

       II.

       Endringer under I. trer i kraft straks med virkning for avgiftsgrunnlag fra og med 1998. »

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 16, frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:

« I lov av 26. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

       I.

       § 23-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 27.000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 27.000 kroner.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Vidare var tilrådd:
III.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

       Presidenten: Det skal voterast over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
G.

L o v

       om endring i lov av 19. juni 1997 nr. 77 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov av 19. juni 1997 nr. 77 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II skal lyde:

       Denne lov trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       Presidenten: Det skal voterast over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

       Vidare var tilrådd:
H.

       Stortinget ber Regjeringa sørge for at det blir gitt reglar om å auke likningstakstane for bustader, fritidshus og forretningseigedomar m.v. med 5 % med heimel i likningslova § 7-1.

       Stortinget henstiller til Regjeringen å foreta en helhetlig vurdering av ansattes muligheter for å bli medeiere i egen bedrift, og eventuelt fremme forslag om tiltak som kan fremme dette, herunder lettelser i beskatningen av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs og beskatningen av rettigheter til slike kjøp.

       Presidenten: Desse avsnitta vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Det står då att å votere over forslag nr. 21, frå Sosialistisk Venstreparti, som gjeld petroleumsskattelova. Forslaget lyder:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 3 bokstav b annet punktum skal lyde:

       Utgifter til erverv av driftsmidler kan kreves avskrevet med inntil 12,5 % pr. år fra og med det året utgiftene er pådratt.

       II.

       Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdighandsama.