Odelstinget
Møte tirsdag den 16. desember kl. 12.10 1997

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4
• Sak nr. 5
• Sak nr. 6
• Sak nr. 7
• Sak nr. 8

lov

       om endringer i lov 29. november 1996 nr 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) og i enkelte andre lover:

       I følgende bestemmelser skal « Postverket » og « Postverkets » endres til henholdsvis « statens postselskap » og « statens postselskaps »:

       I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endring:

188 skal lyde:

       Naar en offentlig myndighet forlanger det, skal statens postselskap sørge for, at brev, som gjælder retssaker, blir bragt til adressaten, selv om brev ellers ikke bringes om til adressaterne paa vedkommende sted.

       I følgende bestemmelser skal uttrykkene « post », « post- », « posten », « postkontor » og « poststasjon » endres til « postoperatør » og uttrykket « postkontoret » endres til « postoperatøren »:

       I følgende bestemmelser skal uttrykkene «anbefalt brev» og «rekommandert post» endres til «rekommandert brev»:

       I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) gjøres følgende endring:

§ 3 skal lyde:

       Lovene om offentlige tjenestemenn, om betaling for offentlige forretninger, om mynt, mål og vekt, om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven), om telekommunikasjon, om arbeidervern og om arbeidstvister skal gjelde for Svalbard med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.

       I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods gjøres følgende endring:

§ 3 femte ledd skal lyde:

       Paragrafen gjeld ikkje postsendingar som det er gjeve serlege føresegner om i lov eller med heimel i lov.

       I lov 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing gjøres følgende endring:

§ 6 skal lyde:

       Er det slike tilstand som nemnt i § 1, kan Kongen gjeva føresegner om betalingsutsetjing, om kor stor pengesum folk i høgda kan få ut or bank og liknande pengestad og likeins om utsetjing med tvangsfullføring.

I lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp m.m. (angrefristloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

       Det er tilstrekkelig at kjøperen innen angrefristen sender et brev til selgeren hvor han opplyser om at han benytter angreretten, legger ved en sjekk eller giro med korrekt returporto, samtidig som han ber postoperatøren returnere varen til selgeren.

I lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper gjøres følgende endring:

§ 11-6 annet ledd nr. 1.1.1 skal lyde:

1.1.1 Kontanter og bankinnskudd

I lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 18 annet ledd nr. 1.1.1 skal lyde:

1.1.1 Kontanter og bankinnskudd

I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjøres følgende endring:

§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Kassebeholdning skal stå på bankkonto, bortsett fra midler som trengs til daglige utbetalinger.

I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endring:

§ 86 annet ledd første punktum skal lyde:

       Pengebeløp som tilhører boet, skal vanligvis innsettes på bankkonto.

I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet gjøres følgende endring:

§ 9 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er innlevert til bank innen fristens utløp.

       I lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (postbankloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-4 tredje ledd skal lyde:

       Til møtet innkalles de som etter § 7-1 annet ledd har rett til å være til stede på årsmøtet, samt Riksrevisjonen.

§ 7-4 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

       Årsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 7-1 annet ledd har rett til å være til stede samtykker i det.

§ 7-5 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Er noen av de som etter § 7-1 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i årsmøtets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

       Denne loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

       I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 5 b andre ledd skal lyde:

       For kjæremål eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For kjæremål mot en domstols avgjørelse av et kjæremål eller en klage etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.04.52)

       Videre var innstillet:

§ 7 skal lyde:

       For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret.

       Trekkes en forliksklage før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper ikke gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales.

       For behandling av en oppfriskningsbegjæring ved forliksrådet betales rettsgebyret.

       Blir en forliksklage eller begjæring om oppfrisking avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, påløper ikke gebyr.

       Gebyrene tilfaller kommunen.

§ 8 skal lyde:

       Det skal betales 6 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds- og byrett. Det samme gjelder behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds- og byrett i egenskap av skifterett eller namsrett. Det skal betales 6 ganger rettsgebyret for behandling av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 296 og for anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 25 ganger rettsgebyret. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt gebyr.

       For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge, betales også som for særskilt sak.

       Er en sak fra ankeinstansen hjemvist eller henvist til ny behandling, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.

       Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir søksmålet eller anken avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr.

       I de tilfeller saken trekkes eller forlik inngås senest 4 uker før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller uteblivelsesdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr. For beregning av 4-ukersfristen gjelder reglene i domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Femte ledd gjelder tilsvarende dersom dom blir avsagt på grunnlag av partenes enighet.

       For behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptagelse betales 6 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist på grunn av manglende gebyrbetaling betales ikke gebyr. For kjæremål til herreds- og byrett over avgjørelser tatt i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret.

§ 14 skal lyde:

       For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. I følgende tilfeller betales dessuten følgende tillegg:

       Gebyret etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis. Der tvangssalg gjennomføres, sørger namsmyndigheten eller medhjelperen for betaling av gebyret.

       For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. For gebyr som påløper ved kommunekassererens forretning for utleggspant kan departementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommunen.

§ 15 tredje ledd skal lyde:

       Det betales ikke gebyr for:

       Videre var innstillet:

§ 23 a skal lyde:

       For kjæremål mot tinglysings- og registreringsavgjørelser betales 6 ganger rettsgebyret.

§ 27 a skal lyde:

       For følgende særlige kjæremål betales 6 ganger rettsgebyret:

       Presidenten: Også her har Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.05.33)

       Videre var innstillet:
II

       Ikrafttredelsesbestemmelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.

       I lov av 17. desember 1982 nr. 86 gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 515.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.06.34)

       Videre var innstillet:

§ 5 a nr. 6 oppheves.

Nåværende § 5 a nr. 7 blir ny nr. 6.

       Endringene trer i kraft 1. januar 1998.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i straffeloven (heving av strafferammen for grovt skadeverk, særskilt med tanke på kirkebranner).

       I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

Lovens tittel skal lyde:

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).

§ 292 første ledd skal lyde:

       Grovt skadeverk straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringer i straffeprosessloven m.m. (oppholdsforbud).

       I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

§ 342 andre ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen innfinner seg på et sted der det er forbudt for vedkommende å oppholde seg, eller som krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller 222 b.

       I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 17 a skal lyde:

Besøksforbud, oppholdsforbud m.v.

§ 222 a annet ledd annet punktum skal lyde:

       §§ 174, 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ny § 222 b skal lyde:

       Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene, dersom det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet. Når særlige grunner taler for det, kan forbudet som nevnt i første punktum også gjelde for en annen bestemt eiendom.

       Når særlige grunner taler for det, kan et forbud etter første ledd rettes mot enhver som tilhører eller har tilknytning til grupper som nevnt i første ledd. Forbudet kunngjøres ved oppslag.

       Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst for ett år av gangen.

       Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest 3 dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§174 første ledd, 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

       Loven trer i kraft straks. Forbud som før ikrafttredelsen er nedlagt med hjemmel i provisorisk anordning 18 juli 1997 om oppholdsforbud, skal fortsette å gjelde i kraft av loven her. Blir et forbud som er nedlagt med hjemmel i den provisoriske anordning, overtrådt etter at loven her trer i kraft, skal overtredelsen straffes etter straffeloven § 342 annet ledd.

       Presidenten: Venstre har varslet at de vil stemme imot.

       Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov:

       om endring i lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (forlenget beskyttelsestid for plantefarmasøytiske produkter)

       I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

Overskriften i kapittel 9 a skal lyde:

Forlenget beskyttelsestid for enkelte produkter

I kapittel 9 a skal ny § 62 b lyde:

       EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

       § 62 a annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

       Loven trer i kraft 2. januar 1998. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 65 a lyde:

       Departementet kan gi forskrift om at det skal betales avgift av tjenester som innføres fra utlandet og som er avgiftspliktige ved innenlands omsetning. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om avgrensing, utfylling og gjennomføring av slik plikt til å betale avgift.

Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter innstillingen subsidiært.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om Stortingets granskningskommisjon for bankkrisen.

§ 1.

       Taushetsplikten etter følgende bestemmelser gjelder ikke overfor Stortingets granskningskommisjon for bankkrisen, som ble nedsatt av Stortinget 30. mai 1997:

§ 2.

       Kommisjonsmedlemmene og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for granskningskommisjonen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 13-13f.

§ 3.

Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.